Prosjekt LEBAB
- en aldersblandet gruppe med mye egenaktivitet og glede.
Rapport fra et prosjekt om norskopplæring av minoritetsspråklige elever.
I regi av NAFO (norsk senter for flerkulturell opplæring) og Fylkesmannen i Vest- Agder – utdanningskontoret.
Liknes skole, Kvinesdal 2007 - 2008
Edina Lalic, Raymond Olsen, Bjørg Grøtteland Omland og Aslak Kvinen Stene.
Forord.
Hvorfor navnet Lebab? I Bibelen i 1. Mosebok kap.11 kan vi lese at hele verden hadde et språk.
Menneskene i Babel satte seg fore å bygge et tårn som var så høyt at det nådde opp til himmelen.
Gud så med ublide øyne på dette arbeidet og spredte folkene og forvirret deres språk slik at de ikke kunne forstå hverandre. Slik forklarer Bibelen hvordan de ulike folk og språk ble til. På Liknes skole ønsker vi å gjøre det motsatte. Vi ønsker at barn med mange forskjellig språk skal forstå hverandre og lære seg et felles språk, nemlig norsk. Slik blir Babel til Lebab (leses bakvendt).
Liknes skole er den største barneskolen i Kvinesdal med ca. 200 elever fra første til og med sjuende trinn. Våren 2007 fikk skolen en henvendelse fra Aslak Kvinen Stene ved PPT Lister. Siden vi hadde mange elever med utenlandsk opprinnelse foreslo han at vi kunne være med i et prosjekt for å forbedre norskopplæringen av minoritetsspråklige elever. I mai 2007 deltok vi på fagdager i
Kristiansand i regi av NAFO; Aslak fra Lister PPT, Raymond Olsen fra skolens ledelse og Bjørg Grøtteland Omland, som er førskolelærer/spesialpedagog. Forberedelsesfasen begynte på samlingen i mai, der også framdriftsplanen ble satt opp (vedlegg 1). Mottoet vårt er:“Med glede til de «nye» – så lærer de mye”. Du finner mange opplysninger om prosjektet på vår hjemmeside
www.liknes.skole.no Klikk på elever og deretter på Lebab. Da prosjektet startet opp i august –07, ble prosjektgruppa utvidet med Edina Lalic, som er morsmålslærer/assistent. Prosjektet varte skoleåret 2007/2008.
De som arbeidet i Lebab-gruppa var Edina Lalic og Bjørg Grøtteland Omland. Edina, opprinnelig fra Bosnia, har jobbet som assistent og morsmålslærer både i barneskole, ungdomsskole og voksenopplæring siden 1994. Hun har også oversatt en del lærebøker fra norsk til bosnisk/
kroatisk/serbisk, og gått på flerkulturell pedagogikk. Bjørg er førskolelærer med diverse
videreutdanninger bl.a. med andre avdeling spesialpedagogikk med vekt på sosiale og emosjonelle vansker. Hun har jobbet som styrer/avdelingsleder i barnehager med barn fra 0-7 år og i skolen med elever på barnetrinnet, både som kontaktlærer og spesialpedagog. Hennes ansiennitet er fra 1982.
Denne rapporten er et samarbeid mellom medlemmene i prosjektgruppa, men er i hovedsak «ført i pennen av» Bjørg Grøtteland Omland. Det er også laget en film som viser eksempler på arbeidet i prosjektet. Lars Emanuel Egeland har filmet, og filmen er redigert av Bjørg, Aslak og Edina i samarbeid med Egeland. Ansvarlig for klipping og produksjon av DVD er Adrian Fåland.
Kvinesdal 8.september 2008
Edina Lalic Raymond Olsen Bjørg Grøtteland Omland Aslak Kvinen Stene
INNHOLD
KAP. 1: INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og hensikt med prosjektet s 4
1.2 Oppbygging av rapporten/sammendrag s 4
KAP. 2: HOVEDDEL s 5
2.1 Litt om Lebab-gruppa s 5
2.2 Anvendte metoder s 6
2.3 Eksempler på arbeid i Lebab s 7
2.3.1 Innledning s 7
2.3.2 Hvordan jobbe med eventyret Prinsessen på erten s 7
2.3.3 Arbeid med nøkkelord s 8
2.3.4 Arbeid med språkfokus s 9
A. Mønster s 9
B. Dobbelt-ord (ord med flere betydninger) s 10
2.3.5 Arbeid med språklig bevissthet s 11
2.4 Sluttevaluering av prosjektet s 12
2.4.1 Innledning s 12
2.4.2 Prosjektgruppas sluttevaluering (se vedlegg 3) s 12
2.4.3 Motbakker s 13
A. Hvorfor mener vi det er viktig å jobbe med det muntlige språket? s 13 B. Kan det være en utenlandsk ansatt i ei gruppe som skal lære
«korrekt» norsk uttale? s 13
KAP. 3: AVSLUTNING s 14
3.1 Prosjektet sett fra ledelsens synsvinkel s 14
3.2 Oppsummering og avslutning s 15
Litteraturliste s 17
VEDLEGG:
Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan Vedlegg 1
Midtveisevaluering. Vedlegg 2
Sluttevaluering. Vedlegg 3
Nøkkelord, fra «snakkepakken» Vedlegg 4
Resultater fra Bo Eges Språktest Vedlegg 5
KAP.1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og hensikt med prosjektet
Fra 1986 og fram til i dag har elevmassen på Liknes skole gått fra å være en homogen «norsk»
elevgruppe til å i høy grad å bli en flerkulturell skole. Vi har nå 10 - 15 % minoritetsspråklige elever ved skolen.
Kvinesdal kommune har tatt imot flyktninger siden 1986. Fra 2001 - 2003 hadde vi et asylmottak i kommunen. I denne perioden var det 30 - 40 minoritetsspråklige elever hos oss. Disse ble samlet i egne grupper og fikk både norskopplæring og annen opplæring i gruppa. Asylmottaket ble lagt ned, og mange av barna flyttet fra kommunen. I den seinere tid har Kvinesdal profilert seg mot
Nederland med ønske om tilflytning til kommunen. Det at kvoteflyktninger og innvandrere kommer til bygda førte til at vi fikk 3-8 nye elever hvert år. Disse ble plassert i ordinære klasser og ble tatt ut av klassen noen timer for å få særskilt norskopplæring. Situasjonen var vanskelig for de nye elevene og lærerne, og vi hadde et klart behov for å øke vår kompetanse på dette området. Vi trengte også et
«program» som kunne gi våre nye elever så mange norske ord og begreper som mulig på kortest mulig tid.
1.2 Oppbygging av rapporten/sammendrag.
For oss som jobber i Lebab-gruppa har det vært et lærerikt år, og det ble vanskelig å velge ut hva som ble viktig å ta med i rapporten. Vi har mye vi gjerne vil videreformidle og bestemte oss til slutt for at vi ønsket en praktisk rapport, med mange eksempler fra arbeidet vårt.
Vi starter med å fortelle litt om Lebab-gruppa og hvordan vi velger ut hvem som skal få gå der.
Deretter sier vi noe om metoder vi har brukt, om bl.a «Snakkepakken» og «Ord som gror – lek og lær». Videre forteller vi om årsplanen, siden den er utgangspunktet for arbeidet. Den angir bl.a.
planer for hver måned og sier hva vi skal fokusere på. Siden vi ønsker å formidle praktiske
erfaringer fra prosjektet har vi viet stor plass til eksempler fra arbeidet i gruppa. Hver måned har vi forskjellige eventyr. I denne rapporten vil vi fortelle hvordan vi jobbet med eventyret i mars; om prinsessen på erten.
Vi har valgt å ta med midtveisevalueringen som vedlegg (vedlegg 2), men i denne rapporten vil vi fokusere på sluttevalueringen som prosjektgruppa hadde i juni-08 (vedlegg 3). Vi anbefaler at du leser den siden vi anser den som en viktig del av arbeidet. Den er i hovedsak todelt. Først følger en evaluering ut fra prosjektbeskrivelsen (vedlegg1), og deretter ut fra årsplanen.1
1Se www.liknes.skole.no Klikk på elever, og deretter på Lebab.
I et prosjekt vil vi alltid oppleve noen motbakker. Som en del av sluttevalueringen vil vi fortelle om to av dem. I vårt prosjekt hadde vi valgt å ha hovedfokus på det muntlige språket, og det var nok uvant sett utifra mange læreres synsvinkel. Utpå høsten fikk vi henvendelser fra lærere om når vi hadde tenkt å begynne med lese- og skriveopplæring. Vi forteller om våre erfaringer om hvorfor vi mener det er viktig å jobbe med det muntlige språket.
I vår gruppe er det ansatt en morsmålslærer/assistent som opprinnelig kommer fra Bosnia. Hun snakker godt norsk, men har en utenlandsk aksent. Av og til får vi spørsmål om dette er uheldig.
Lærer barna feil uttale? Vi gjør oss noen tanker om spørsmålet: «Kan det være en utenlandsk ansatt i ei gruppe der barn skal lære «korrekt» norsk uttale?»
Avslutningsvis følger «prosjektet sett fra leders synsvinkel», og til sist følger en oppsummering og avslutning. I litteraturlista har vi også tatt med boka til Øyvind Dahl «Møter mellom mennesker»
siden den har vært til god hjelp for å øke vår forståelse for interkulturell kommunikasjon.
KAP 2. HOVEDDEL
2.1 Litt om Lebab-gruppa
Gruppa består at 5-8 elever og er aldersblandet, med elever fra 1.-7. klassetrinn. Elevenes morsmål er tamilsk, arabisk, bosnisk, burmesisk, thai og nederlandsk. De går i gruppa 8-10 timer ukentlig og er i klassene sine resten av tida. Når timeplanen ble lagt, ble det tatt hensyn til at elevene skal være sammen med egne klasser i fag som svømming, kroppsøving, kunst & håndverk, mat&helse og musikk. I Lebab-gruppa legges hovedvekten på innlæring av muntlig språk.
Onsdager har 1.-4. trinn fri, og vi har da et tilbud for seks-åtte elever på 6. og 7. trinn. NAFO var på besøk hos oss i oktober-07, og da var også barnehager og skoler invitert til et work-shop. I den anledning ble det innledet et samarbeid med en av barnehagene. Vårhalvåret besøkte Lebab og barnehagen hverandre. Lebab var med på utedager i skogen.
Når det kom nye elever til skolen som ikke kunne norsk, fikk de automatisk plass i gruppa. Ellers har vi vurdert fortløpende hvilke elever som skulle få gå i gruppa. Vi tok Bo Eges språktest og kartlegginga fra «Ord som gror, - lek og lær» tre ganger årlig og i tillegg ved behov. På bakgrunn av kartleggingene samt ei totalvurdering av enkeltelever og gruppesammensetningen, bestemte vi hvem som skulle gå over til Lebab 2 og om noen kunne gå helt over i sine ordinære klasser. Tidlig
på høsten viste det seg at det også ble behov for et viderekommende kurs for minoritetspråklige elever, og Lebab 2 ble et faktum.
2.2 Anvendte metoder
Da vi deltok på fagdagene i Kristiansand i april-07, ble vi kjent med et prosjektet fra Lørenskog kommune: «Ord som gror – lek og lær». Det virket interessant, og vi bestemte oss for å bruke deler av opplegget. Det var et greit bildemateriell for hjelp til systematisk innlæring av begrep innenfor aktuelle temaer. Dessuten inneholdt det et enkelt og oversiktlig kartleggingsmateriell til bruk når vi skulle vurdere barnas språkutvikling. Prosjektet i Lørenskog anbefalte også «Snakkepakken» (Lucie Fossum Ihlen og Lena Malinovsky). Vi syntes det hørtes spennende ut og gjorde oss også kjent med dette; et opplegg med mange ideer og mye konkretiseringsmateriell.
Da vi laget årsplanen for Lebab, tok vi utgangspunkt i «Snakkepakken» og tilhørende
veiledningshefte samt «Ord som gror – lek og lær», og supplerte med annet aktuelt materiell. 2 Nedenfor følger noen utdrag fra årsplanen, som forteller noe om metoder vi har brukt.
Årsplanen vår presiserer at samlingene skal være lystbetonte, og det er viktig
− at språket knyttes til handling
− å knytte ord til gjenstand og funksjon
− at barna skal få være aktive og gjøre erfaringer med språket gjennom kroppen, og oppleve språket gjennom flere sanser. Se, høre, bevege seg, ta på ting og gjøre noe med ting
− med sang og musikk, drama og leker. En lekende måte å lære på
− å samtale, lese, lytte og herme. Språklig samspill med andre barn og voksne
− å knytte læringen til dagliglivet
Årsplanen angir planer for hver måned. Ifølge månedplanens mal skal vi hver måned fokusere på:
− noen nøkkelord. Disse ordene gjenspeiler mye av det barna kommer i kontakt med hjemme og på skolen f.eks. om å bli kjent på skolen, klesplagg, årstider, mat o.l. Nøkkelordene kan også ha tilknytning til månedens eventyr.
− et eventyr. Vi forteller hvilket språkfokus vi har hver måned. Dette er ofte knyttet opp mot handlingen i månedens eventyr.
− et punkt om språklig bevissthet der vi forteller om vi vil øve på preposisjoner, lære om 2Du kan se hele årsplanen på www.liknes.skole.no, klikk på elever og deretter på Lebab.
motsetninger, entalls- flertallsord, spørreord, størrelser o.a.
Andre viktige punkt i arbeidet med prosjektet er:
− Elevene samler skrivebøker, tegninger, sanger o.a. i Lebab-mappa si.
− Boka «Mine første tusen ord» av Carthwright (2006) er flittig brukt.
− I august/september, januar og april/mai vil vi kartlegge alle elevene i prosjektet; både ved hjelp av Bo Eges språktest (en screeningundersøkelse) og Ord som gror – lek og lær, kartlegging av norsk språklig kompetanse. Testresultatene føres inn i «Samleskjema».
− To ganger i måneden vil vi foreta skriftlige evalueringer av undervisningen. Vi bruker evalueringsskjema i «Ord som gror».
2.3 Eksempler på arbeidet i Lebab
2.3.1 Innledning:
Nedenfor finner du et klipp fra årsplanen. Vi vil fortelle hvordan vi jobbet med eventyret
Prinsessen på erten. Deretter gir vi eksempler på arbeidet med månedens nøkkelord. Når det gjelder arbeid med språkfokus, har vi valgt eksempler om mønster og dobbelt-ord. Til slutt kan du lese om hvordan vi arbeidet med språklig bevissthet, eksemplifisert ved ordene ekte-uekte.
2.3.2 Hvordan jobbe med eventyret
«Prinsessen på erten».
Eventyret i mars var om prinsessen på erten. Vi brukte figurene fra «snakkepakken» for å illustrere handlingen. Ved å benytte figurer til fortellingen ser det ut til at elevene lettere får tak i betydningen av ordene. En visualisering av ordene gjør at de husker det bedre. At de får leke med figurene og «snakke gjennom dem» tror vi er med på å gjøre innlæringen lettere. Også at de får kopi av nøkkelordene (månedens ord) fra «snakkepakken», og at vi gjentar disse over en lengre periode, øker læringsutbyttet. Dette er også ord som de øver på hjemme. Se vedlegg 4.
Eventyr i mars: Prinsessen på erten.
Nøkkelord: natt, dag, sol, måne, klokke, kalender, lyn, regn, lommelykt, stripete, prikkete, rutete, blomstrete, slott, dronning, konge, prins, prinsesse, madrasser, dyne, pute og ert.
Språkfokus: Tid, himmel, vær, mønster og dobbeltord.
Språklig bevissthet: motsetninger: under-over, nederst-øverst, våt-tørr, hard-myk og ekte-uekte.
Samme eventyr ble fortalt mange ganger. For at barna lettere skal kjenne igjen ord og
formuleringer, bruker vi samme, enkle tekst hver gang. Vi ser at elevene oppfatter nye ord hver gang vi har fortalt eventyret. Etterhvert kan vi fokusere på hva flere og flere av ordene betyr. Hva er forskjell på madrass, dyne og pute? Hvilke mønster har de forskjellige madrassene? Er de stripete, prikkete, rutete, eller blomstrete? Hva slags mønster har elevene på sine klær? Hvilke mønster er det på genseren til dama i kleskatalogen, og på utstillingsdokka i butikkvinduet?
Etterhvert forstår de også familieforholdene mellom personene i fortellingen og kan overføre dette til egen situasjon. Dronninga og kongen er foreldrene til prinsen; altså er de mamma og pappa til gutten. Hva heter deres egen mamma og pappa? Er de enebarn slik som prinsen, eller har de søsken? Er det søster eller bror? De lærer også at gutter kalles brødre mens jenter er søstre. Har de selv en storesøster, eller er det en lillebror? Her får vi mange eksempler fra elevene selv.
2.3.3 Eksempel på arbeid med nøkkelord
Nøkkelordene er knyttet til månedens eventyr, og også til dagliglivet. Her viser vi et eksempel på hvordan vi arbeidet med ordet ert.
Da vi hadde eventyret om prinsessen på erten var det naturlig å fokusere på ordet ert. Hva er egentlig en ert, og hva kan den brukes til? Vi er opptatt av å dra inn erfaringer fra dagliglivet i undervisningen og kjøpte pakker med grønne og gule erter. De oppdaget at fargene var
forskjellige. Elevene fikk kjenne på de harde ertene. De kan da umulig spises? Vi leste deretter på pakken med grønne erter. Der stod det hvordan vi kan tilberede ertene: «Bløtlegg ertene i rikelig, kaldt vann natten over. Hell av bløtevannet. Kok ertene i vann. Ertene er møre etter 1-1 ½ time». Vi brukte flip-over-tavla vår og noterte ned framgangsmåten. Her var det mye å snakke om, og mye vi selv kunne prøve. Hva betyr bløtlegg og bløtevannet? Hva betyr rikelig, kaldt vann? Hva er forskjell på varmt og kaldt vann?
Kan kaldt vann bli varmt? Hvordan skjer det? Hva er harde, myke og møre erter?
Vi fulgte anvisningen på pakken. Nå skulle vi bløtlegge ertene, og vi hentet en stor bolle og la i ertene. Deretter fylte vi på rikelig med vann, og lot det stå til neste dag. Da elevene kom tilbake til skolen var de spente på hvordan det hadde gått med ertene. Nå hadde ertene ligget i vann natten over. Åh, så store og myke ertene var blitt. Slike hadde de smakt i hjemlandet. Nå gikk praten om myke, grønne erter som de gjenkjente fra egen kultur. Så
oppdaget plutselig en av elevene at mye av vannet som var i bollen i går var blitt borte. Flere av dem lurte på hvor det var blitt hen. Mye av vannet hadde trekt inn i ertene og nå fikk de selv helle av bløtevannet. Nå gjenstod bare å koke ertene til de var blitt møre.
2.3.4 Eksempel på arbeid med språkfokus:
Vi vil gi to eksempler. Et med fokus på mønster, og et om hvordan vi kan undre oss over betydningen av dobbelt-ord.
A. Mønster
Når vi fortalte eventyret om prinsessen på erten, brukte vi mange madrasser med forskjellige mønstre. For hver ny gang, fokuserte vi på hva mønstrene kalles. Kjenner de igjen begrepene fra andre sammenhenger? Hva med den stripete madrassen; har de sett striper andre steder? Et av barna nevner sebraen; figuren som vi brukte da vi fortalte eventyret om «Musa som fikk en nøtt i hodet». En annen elev henter billedkortene våre (ord som gror) der det er tegning av en sebra. Klart sebraen har striper. Vi ser at det å koble flere betydningen til ord gjør at de får en større forståelse for ord, og vi tror at de lettere klarer å huske dem.
Hvilke mønstre ser de på andre gjenstander og klær?
En annen elev ser seg rundt i rommet og peker på persiennene og sier: «striper». Jeg forteller dem at det kalles persienner. De prøver å si ordet, ler og rister på hodet. De synes ordet var vanskelig å uttale.
Vi ler litt sammen mens vi forsøker igjen: per-si-en- ner. Jeg minner dem om at det er like vanskelig for
meg når jeg skal prøve meg på arabisk og burmesisk. Og det vet de; for det har de hørt. Vi trøster hverandre og sier «Det lærer vi snart».
I arbeidet med konkretiseringen av «mønster-ord» tegnet vi et hus med flere etasjer. Vi henter fram forskjellige
reklamekataloger som vi hadde fått i posten. Ivrig blar de i katalogene. De finner mange forskjellige mønstre og benytter anledningen til å spørre hva det heter. Elevene fant både stripete, prikkete, rutete og blomstrete mønstre. Disse ble klippet ut slik at det passet som gardiner i huset vårt.
Det ble et mønsterrikt og fargerikt resultat, og et ypperlig utgangspunkt for samtale. I tillegg til å prate om mønstre, lekte vi at vi selv bodde i huset. Etter hvert kom samtalen inn på hvilken etasje vi bodde i. Så gav vi hverandre oppgaver: «Pek på vinduet i tredje etasje til høyre. Hvilke gardiner har de der?» Andre igjen beskrev gardinene i rommet som de tenkte på, og vi skulle prøve å forstå det utifra beskrivelsen. Av og til bad elevene om hjelp fra oss voksne, eller vi så at de trengte hjelp til å finne ordene som de var på leit etter.
F.eks. oppdaget de at de fikk bruk for å beskrive om stripene var loddrette eller vannrette.
B. Dobbeltord (ord med flere betydninger): slott
Kongen og dronninga i eventyret bodde i et slott. Hvor bor kongen og dronninga i landet vårt? Har de sett bilde av slottet i Oslo? Ute i sandkassen har de selv lekt med spader og spann. Har de noen gang bygget sandslott?
I Lebab-gruppa har vi også vært opptatt av å følge med i aviser om det er noe vi kan snakke om. Vi tar vare på avisutklipp og bruker disse som utgangspunkt for samtale. En dag var det bilde fra vår egen skole, fine sandfigurer var laget i sanden. Hva er så forskjellen på disse sandfigurene og et sandslott? Kan kongen bo i et sandslott? Er et sandslott et ekte slott? Det er mye vi kan undre oss over. Vi ser at når vi knytter
begrepsinnlæringen til barnas egen hverdag engasjerer det mer og vi tror at lærdommen «sitter bedre».
Ofte undres barna over ord som likner hverandre, og det er ikke alltid så lett for dem å høre forskjell på og uttale ord med o, u og å slik som norskreglene tilsier. Også det at dialekten i Kvinesdal er forskjellig fra bokmål rettskriving gjør det lett å bli forvirret: «SLOTT» (uttales med tydelig o), roper vi når vi mener SLUTT. Og det har da slett ikke noe å gjøre verken med kongens slott eller et sandslott. Så det er ikke lett for et minoritetsspråklig barn som skal lære seg norsk språk.
2.3.5 Arbeid med språklig bevissthet:
Vi vil komme med noen betraktninger rundt en samtale med tre av Lebab-elevene. Vi hadde nylig hatt eventyret om Prinsessen på erten, og språkfokuset var på motsetninger bl.a. om begrepene ekte og uekte.
En dag da vi satt sammen med tre av elevene, snakket vi om det vi så utenfor vinduet. Elevene som var sju og åtte år, hadde forskjellig morsmål. Samtalen foregikk på norsk. Vi så en klasse sammen med en lærer, en assistent og en som hadde praksisplass. Lebab-barna hadde forstått at de voksne på skolen hadde forskjellige titler, men de var ikke helt enige om hvem som ble kalt hva. Den unge gutten som stod der borte, ble benevnt som «hjelper»; det var de raskt enige om. Men «Jenny» som stod ved siden av; hva var hun? Det kjente de ikke til, og de ble fortalt at hun var assistent. De gjentok ordet assistent, og fortsatte praten om hva «Jens» egentlig var. Ikke var han assistent, og ikke var han hjelper. Det var de sikre på. Plutselig glimtet åtteåringen til. Det var tydelig at hun endelig kom på det: «Han er en ekte lærer».
Vi snakket en del om denne samtalen og undret oss over hvordan hun kom på ordet ekte. Så kom vi til å tenke på eventyret om «Prinsessen på erten». Hun var jo en ekte prinsesse. Dessuten hadde vi vist dem brudebilde av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn og forklart dem at
hun er en ekte prinsesse siden hun er datter til Kong Harald. Målet vårt i forhold til språklig bevissthet var å lære om motsetningene ekte-uekte, og det hadde eleven tydeligvis skjønt. Hun klarte å ta ordet i bruk i en annen sammenheng, og det fine var at hun også kunne fortelle de to andre i gruppa hva ordet ekte kan bety.
2.4 Sluttevaluering av prosjektet
2.4.1 Innledning.Som vedlegg til denne rapporten finner du prosjektgruppas sluttevaluering av prosjektet. Den er i
hovedsak todelt. Først har vi med en evaluering ut fra prosjektbeskrivelsen (vedlegg 1), og deretter evaluering ut fra årsplanen, se skolens hjemmeside. Nedenfor følger et sammendrag av innholdet i den evalueringen (punkt 2.4.2).
I et prosjekt vil vi alltid oppleve noen motbakker. Som en del av sluttevalueringen vil vi fortelle om to av dem (punkt 2.4.3). Vi vil si noe om våre erfaringer om hvorfor vi mener det er viktig å jobbe med det muntlige språket og også gjøre oss noen tanker om spørsmålet:«Kan det være en
utenlandsk ansatt i ei gruppe der barn skal lære «korrekt» norsk uttale?»
2.4.2 Om prosjektgruppas sluttevaluering av prosjektet.
Vi viser til vedlegg 3. I første del av evalueringen forteller vi om behovet for å sette i gang med en slik gruppe og om hvordan vi foretok utskiftninger i sammensetningen av gruppa. Videre sier vi noe om mål. Effektmålet var å intensivere undervisningen på tilegnelse av muntlig språk, og resultatet skulle måles ved hjelp av språktester. Så evaluerer vi organiseringen; både ressurser, rom, ansatte og penger til læremidler. Deretter forteller vi om arbeidsfasen og om hvordan vi evaluerte barnas framgang. Hvordan gikk det med rapporteringen og informasjonsspredningen? Før vi går over til å evaluere prosjektet utifra årsplanen, sier vi noe om våre tanker for «veien videre».
I andre del følger en evaluering av prosjektet utifra årsplanen, og vi kommer med noen ideer til hvordan vi kan skrive denne rapporten. Til slutt følger noen planer framover f.eks. at vi skal delta på «Nasjonal strategiplankonferanse: Likeverdig opplæring i praksis - språklig mangfold og
likeverd». Der skal vi fortelle om våre erfaringer fra arbeidet. Dessuten planlegger vi å invitere alle barna som har deltatt i dette prosjektet sammen med foreldre/familie til en samling. Vi vil vise film og slides. Også de som har jobbet i prosjektet vil bli invitert.
2.4.3 Motbakker:
A. Hvorfor mener vi at det er viktig å jobbe med det muntlige språket?
På et av de første kursene vi deltok på i regi av NAFO fikk vi forståelsen av at det var viktig å gi elevene et godt grunnlag i muntlig norsk språk. Å beherske muntlig språk var viktig når en senere skulle lære seg skriftspråket. Etter ei samling i prosjektgruppe bestemte vi oss for å satse på det muntlige språket i prosjektet vårt. Vi startet arbeidet i barnegruppene ved skolestart i august-07.
Utpå høsten fikk vi henvendelser fra lærere med spørsmål om når vi hadde tenkt å begynne med lese- og skriveopplæring. Inspektøren ved skolen støttet oss i vår prosjektbeskrivelse som sa at
fokus i Lebab skulle være muntlig norsk. Vi fortalte hva vi hadde lært på nettverksamlingene om viktigheten av å beherske muntlig språk, før en skulle starte med skriveopplæring. I gruppa fortsatte vi med å rime, dele ord i stavelser, visualisere ord, herme, øve uttale, synge, leke, spille, leke oss med dobbelt-ord og å forstå nyanser i språket.
Etter hvert begynte vi å skrive ned ord på tavla/flip-over samtidig som vi uttalte ordene, og vi laget ordkort (ord som gror) med det skrevne ord under bildet. Av tidligere erfaringer har vi sett at mange barn lærer seg ordbilder og etter hvert lærer seg lesekunsten, å stave seg fram til ord. Dette skjedde også i Lebab. I forbindelse med at det skulle holdes foreldresamtaler foretok vi kartlegging også av de tre yngste elevene i gruppa (2. og 3.trinn) Vi ville se om de klarte å lese enkle ord. De gjenkjente flere av ordene fra ordkortene, men klarte også å stave seg fram til små-ord der de ikke kjente ordbildet fra før. Vi brukte ord som vi visste de kjente betydningen av, men uten at de hadde øvd på forhånd. De smilte når de stavet seg fram til ordet og forstod hva det betydde. Ikke fullt så
interessant var det når de leste ord som de ikke skjønte betydningen av. Vi må legge til at de nå også har lært seg skrivekunsten.
Vi har gode erfaringer med å prioritere vektleggingen av å øke det muntlige ordforrådet til elevene, og har forstått det som Sunil Loona sa på NAFO`s nettverksamling i april (28.04.08): «Det er tidkrevende å lære å lese på norsk når du mangler ordforråd». Derfor mener vi det er viktig å fokusere på muntlig språk først.
B Kan det være en utenlandsk ansatt i ei gruppe der barn skal lære «korrekt» norsk uttale?
I vår gruppe er det ansatt en morsmålslærer/assistent som opprinnelig kommer fra Bosnia. Hun snakker godt norsk, men har en utenlandsk aksent. Av og til får vi spørsmål om dette er uheldig.
Lærer barna feil uttale?
I arbeidet med minoritetsspråklige barn er det mye som er viktig; ikke bare å lære riktig uttale av ord. Mange av disse barna har traumatiske opplevelser bak seg; opplevelser som kan være vanskelig for oss å forstå. Da ser vi klart fordelen med å ha en utenlandsk ansatt i gruppa; en som selv har vært flyktning. Hun er svært observant på barnas «dagsform», tar dem til side for å prate og trøste.
Psykolog Hildegunn Sarita Selle hadde forelesning på nettverksamlinga i april (28.04.08). Temaet var:«Barn med oppvekst i flere kulturer. Hvordan finne tilhørighet uten å miste seg selv?». Hun snakket bl.a. om psykososiale suksessfaktorer og nevnte at det gir tilhørighet når en kan kjenne seg
igjen i de andre, og at innsikt i egen erfaringsverden gir identitet. Det å ikke bli lyttet til eller bli misforstått, kan føre til sinne og depresjon. Selle påpekte at det er viktig med gode rollemodeller, at det også er utenlandske ansatte ved skolen. På bakgrunn av dette skjønner vi hvor viktig det er for utenlandske barn å ha en utenlandsk ansatt i gruppa.
Vår erfaring er at det viktigste er å ha ansatte som utfyller hverandre. Egne erfaringer fra en som selv har vært flyktning, er en svært viktig kompetanse. Hun forstår elevenes problemer før de selv har klart å sette ord på dem. Så får vi heller dele på arbeidet i gruppa. Hver av oss gjør det vi kan best, enten det gjelder formell norskopplæring med uttale av ord eller det å ta tak i og forstå barnas spesielle situasjon ved å ha flyttet til en fremmed kultur.
KAP. 3 AVSLUTNING
3.1 Prosjektet sett fra ledelsens synsvinkel.
Dette prosjektet startet fordi skolen hadde et helt klart behov for å øke kompetansen på
minoritetsspråklig opplæring og forbedre vårt tilbud til de 10-12% av elevene som kom til oss uten norsk språk. Motivasjonen på skolen var tilstede, vi hadde kvalifiserte folk som kunne gå inn i arbeidet, både som lærer og assistent. Likevel møtte vi noe motstand som jeg også skal utdype i dette avsnittet.
Gruppa kunne ikke være for stor, 5-6 elever hadde vi tenkt. Lebab krevde at disse 5-6 elevene, som var de svakeste på skolen, fikk en større del av minoritetsspråklig-ressursen. De som hadde språk over et visst nivå måtte klare seg med mindre hjelp. Dette ble akseptert av de andre lærerne, men det ble et «trøkk» på å få elever med i gruppa. Jeg hadde på forhånd plukket ut de seks som jeg mente var de svakeste i norsk. Vi måtte fortelle lærerne at det ikke var plass til flere.
Vi hadde også bestemt at de to første timene på dagen, når elevene var ute på Lebab, så skulle klassene unngå andre praktisk- estetiske fag. Vi mente at disse timene var gode for elevene å ha med seg. De finner glede der, kan delta på lik linje med andre barn og de lærer mye språk i disse timene der de ikke behøver å være så stille og ha arbeidsro. Dette ble også akseptert selv om det førte til en noe dårligere timeplan for enkelte.
Romsituasjonen hos oss er slik at de fleste rom på skolen er opptatt store deler av dagen. Lebab krevde mer plass enn et lite grupperom, og vi tok tegnesalen i bruk. Dette rommet er et
gjennomgangsrom, og det har vært forstyrrende for gruppa. På mandager måtte tegnesalen brukes
til Kunst og Håndverk, og Lebab-gruppa måtte ha sin undervisning i musikksalen.
Den største motstanden møtte vi nok blant lærere som mente at elevene i 1. og 2. klasse «går glipp av» mye norskundervisning når de er ute på Lebab samtidig som klassen hadde lyd-og
bokstavinnlæring. På et tidspunkt ønsket flere av lærerne å ta elevene inn igjen i klassene sine, og noen foreldre kom også med lignende bekymringer. Det ble også reist ønske om mer skriftlige øvelser, mer lesing og mindre muntlige øvelser. I denne tiden var det godt for oss som ledet
prosjektet å ha fagmiljøet rundt NAFO i ryggen. "Det er vanskelig å lære et barn å lese og skrive på et språk de ikke kan" var et sitat fra en forelesning og som vi har brukt for å motargumentere. Tidlig på høsten måtte vi ha et møte med klassene som har Lebab-elever for å avklare og slå fast at det disse elevene først og fremst trenger er muntlig trening og begrepsopplæring. En av guttene jeg hadde plukket til å være med i Lebab-gruppa, viste seg å være flinkere i norsk enn andre som ikke var med i gruppa. Dette viste også testresultater fra Boe Eges språktest. Vi tok ham derfor ut og gav plassen til en annen.
Diskusjonen om muntlig eller skriftlig trening og om elevene lærte mer i ordinære norsk-timer på 1.
og 2. trinn, pågikk hele skoleåret. Dette dukket også opp igjen når neste skoleår skulle planlegges.
Jeg tror det er viktig at ledelsen på skolen kjenner til forskning og råd på dette feltet. Det er også viktig at andre lærere viser respekt for denne forskningen og stoler den. Jeg er overbevist om at på sikt så inneholder Lebab muligheter for å lærer barn norsk på en rask, morsom og meningsfull måte.
3.2 Oppsummering og avslutning
Vi har hatt et lærerikt år med mange utfordringer. Å lage et undervisningsopplegg for en
aldersblandet gruppe med barn fra 1. til og med 7. trinn, har ført til stor kreativitet med hensyn til arbeidsmåter. Gruppa har vært delt i smågrupper, og elevene har hjulpet hverandre. Elevdeltakelsen og egenaktiviteten har vært stor. Gledesstundene sammen med barna har vært mange. Det beste av alt er at elevene har lyst til å fortsette i Lebab. Men: De fleste av elevene som var med i prosjektet, har blitt for flinke og må gi plassen videre til nye elever som trenger det mer. Resultatene fra kartlegginger viser at Lebab-elevene har hatt stor framgang (se vedlegg 5). Vi tror at mottoet vårt:
“Med glede til de «nye» – så lærer de mye”, har bidratt til høy trivsel og godt læringsutbytte.
Skolen har helt klart fått hevet sin kompetanse når det gjelder undervisning av minoritetsspråklige elever. Våre erfaringer fra dette arbeidet vil leve videre og være gjenstand for videreutvikling.
Kartleggingsverktøyene våre, Bo Eges språktest og Ord-som-gror vil være et godt redskap for oss
også kommende skoleår. Vi håper at andre vil kunne dra nytte av våre erfaringer fra prosjektet.
Derfor har vi arrangert et dagskurs for ansatte i barnehager og skoler i Kvinesdal.
Skolen har også fått større fokus på viktigheten med å ha gode rutiner for opplæringen av
minoritetsspråklige elever. Rektor har utarbeidet en plan for skolen: «Liknes skole. En god skole også for minoritetsspråklige elever. En oversikt over rutiner, tiltak, prosjekter, ressursbruk m.m.»
Se skolens Internettside.
Selv om prosjektet nå er avsluttet, har rektor ved skolen tro på denne arbeidsformen og bestemt at Lebab skal leve videre. Det er derfor planlagt Lebab-grupper også kommende skoleår. Vi har gjort oss mange erfaringer som vi kan dra nytte av når skoleåret starter opp igjen.
Litteratur/Kilder:
Øyvind Dahl: Møter mellom mennesker- interkulturell kommunikasjon. Gyldendal 2007.
Loona, Sunil:«Liten eller ingen skolegang – noen kognitive konsekvenser». Foredrag på NAFO`s nettverkssamling i Kristiansand 28.04.08
Selle, Hildegunn Sarita: «Barn med oppvekst i flere kulturer. Hvordan finne tilhørighet uten å miste seg selv?». Foredrag på NAFO`s nettverkssamling i Kristiansand 28.04.08.
Undervisningsmateriell vi har brukt:
Cartwright, Heather & Stephen: Mine første tusen ord. 2006. Fonna Forlag.
Lørenskog kommune. Skole- og oppveksttjenesten: Ord som gror – lek og lær. Målrettet språklæring i barnehage og småskole. 2004 (med prosjektrapport).
Kan bestilles hos Lørenskog kommune, skole og oppveksttjenesten. PPK ved leder Rolf E. Torbo tlf. 67 98 00 68
Snakkepakken
Et språkutviklingsverktøy for barnehage og småskole.
www.snakkepakken.no
Snakkepakken forhandles av a.s. riktige leker, tlf 22 01 78 53 ordre@riktigeleker.no
www.riktigeleker.no
Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelsen
Lebab prosjektet på Liknes skole, 2007/2008
1. Forberedelsesfasen A. Statusbeskrivelse
I de senere år har Liknes skole fått et antall 3-5 nye tospråklig elever hvert år.
Skolen mangler et godt program for å undervise disse barna norsk. Dette gjelder både elever som begynner i første klasse og elever som kommer direkte fra utlandet og blir plassert i høyere klassetrinn.
Mange utenlandske familier har barn som blir værende hjemme uten systematisk norskspråklig stimulering. Disse barna kommer ofte til 1. klasse uten et
funksjonelt språk. Vi ønsker å tilby dem et språklig stimulerende tilbud året før skolestart.
Kvinesdal kommune har også satset på å få en nettotilflytting av innbyggere fra Nederland.
Utviklings-/forbedringsbehov
Å lage et verktøy for å gi disse barna et tilstrekkelig grunnlag i norsk før de går fullt inn i vanlige klasser.
2. Mål Effektmål
Intensivere for å forkorte tiden barna trenger for å tilegne et dagligdags språk. Med tilegnelse mener vi her at barna har et funksjonelt dagligspråk.
Resultatmål
Kartlegging ved Bo Eges test for å finne hvem som er kandidater til programmet.
Vi vil benytte Bo Eges test for å finne ut når barnet har oppnådd tilstrekkelig kompetanse.
3. Organisering Ressurser
Skolen trenger et rom, en pedagog, en assistent og tilstrekkelig midler til læremidler for å gjennomføre dette prosjektet. Skolen vil søke gjennom flyktningkonsulenten midler til førskoledelen av dette prosjektet. Skolen vil også kunne søke midler fra kommunen gjennom nederlandsprosjektet. Skolen vil benytte fremmedspråklig timer og
integreringstilskuddet.
Skolen ønsker å tilby 10 timer/ukentlig til dette arbeidet.
Vi ønsker å benytte ”Ord som gror/Lek og lær” og ”Snakkepakken” blant annet.
Personell
En spesialpedagog og en assistent. Disse vil ha kontakt med spes.ped.teamet.
Økonomi
Total lønnskostnader vil være 225 000 kr. Driftskostnader er stipulert til kr. 10 000.
4. Arbeidsfasen
A. Framdriftsfasen med milepæler
2007 2008
Juni August Oktober Mai November
Søknad/møte med
flykningkons.
og rådmann om prosjektet Timeplanlegge lærerne
Oppstart med skolebarn og en kartlegging av aktuelle barn.
Informasjons- innhenting av barnegruppen.
Evaluering av programmet og
justeringer.
Besøk av kompetanse- personell.
Avslutning av programmet.
Rapport- Skriving.
Nasjonalt konferanse med fremlegg.
Evaluering
Vi satser på en midtveisevaluering i oktober/november. PPT og andre eksterne personell ønskes.
Vi vil evaluere alle elevers/barns fremgang ved hjelp av screening, intervju med kontakt og prosjektlærere, foreldre, og barnehage.
Rapportering 150 ords rapport Informasjonsspredning
Vi lager en egen hjemmeside. På denne vil vi legge ut planer, rapporter, oppgaver, prosjektbeskrivelser, evalueringer, bilder med mer.
Veien videre
Vi ser for oss at denne arbeidsformen kan bli en vanlig arbeidsform så lenge skolen mottar elever fra andre land.
ETTER MIDTVEISEVALUERINGA I OKTOBER, OPPDATERTE VI PROSJEKTBESKRIVELSEN:
Oppdatering av Lebab prosjektet høsten 2007
Vi har gjennomgått våre tanker og våre mål. Til våren 2008 ønsker vi å sette inn et støt på elever som er 5 år og som skal starte i 1.klasse hos oss neste skoleår.
I prosjektbeskrivelsen et det et punkt om å gi et godt tilbud for 5-åringer som ikke er i
barnehagen. Nå har alle barn i Kvinesdal barnehagetilbud. Fra Knerten barnehage vet vi om flere 5-åringer som skal være i 1.klasse 2008/2009. Vi ønsker å innlede et samarbeid med Knerten Barnehage for nå i vårhalvåret 2008. Vi skal ha 5-6 samlinger med barna der noen er på 5 åringene premisser på utetur til Jerdal og at de andre er på besøk i Lebab gruppa. På denne måten lærer vi en del om arbeidsmåte i barnehagen og 5 åringene blir kjent med
arbeidsmetoder. Vi har oppfordret Knerten til å bli med et eget prosjekt i barnehagen. Her ønsker vi å bidra med våre erfaringer og å lære av deres erfaringer.
Vedlegg 2
Evaluering, 17.10.07 Kl. 12.00-13.00
Til stede: Edina Lalic, Joseph Aa Thang, Raymond Olsen og Bjørg Grøtteland Omland
Dette tok vi opp:
Kort orientering om besøket 26.okt.
Lebab-gruppa får besøk av prosjektansvarlige for Vest-Agder fylke. Bl.a kommer Rolf Torbo og Hanne Gjessing Karlsen for å gi oss tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør i gruppa.
Vi er spente på besøket. Aslak Kvinen Stene fra PPT og Raymond Olsen (inspektør) kommer også. I tillegg inviteres ansatte i barnehager og skoler til å besøke oss denne dagen.
Arbeidet i Lebab
Som det står i prosjektbeskrivelsen, skal det legges hovedvekt på det muntlige språket.
Vårt utviklings- og forbedringsbehov er: «Å lage et verktøy for å gi disse barna et tilstrekkelig grunnlag i norsk før de går fullt inn i vanlige klasser».
Effektmålet vårt er: «Intensivere for å forkorte tiden barna trenger for å tilegne et dagligdags språk. Med tilegnelse mener vi har at barna får et funksjonelt dagligspråk».
Dette er overordnet for alt arbeidet i Lebab.
I årsplanen står det at vi skal ta utgangspunkt i «Snakkepakken» og tilhørende
veiledningshefte. Vi bruker også «Ord som gror – lek og lær». Vi har gode erfaringer med disse; en god hjelp i planleggingen av undervisningen.
Vi følger i hovedsak årsplanen, men forandrer litt underveis f.eks ser vi det som viktig å følge opp de forslagene barna selv kommer med. Noen ganger viser det seg at andre temaer blir mer aktuelle enn det vi hadde satt opp på forhånd.
Barna kommer til gruppa med glede. Det tror vi er viktig. Et godt læringsmiljø vil gi dem bedre motivasjon for arbeidet. Variert undervisning, utgangspunkt i hverdagslige ting.
Viktig i arbeidet vårt er: Å bevege seg, ta i bruk sansene, synge, dramatisere og kose oss.
Det går greit å ha store og små barn sammen (1.-7.trinn). Når vi er to voksne (+ tolk noen timer), har vi mulighet til å dele gruppa og dermed tilrettelegge undervisning til ulikt nivå.
Vi kan også dra nytte av at barna kan hjelpe og forklare hverandre når det er noe som er vanskelig.
Vi bruker tavla for å skrive ord slik at de skal bli vant til å se «det skrevne ord». Vi legger også vekt på å bruke samme bokstavtyper som de lærer i småskolen.
Lærerne ved skolen har svært mange og ulike meninger om hva Lebeb-gruppa skal arbeide med. Bjørg henviser da til prosjektbeskrivelsen. Det er også ulike meninger om hvilke barn som skal delta i prosjektet, noe som er Raymonds avgjørelse. Vi må være flinkere til å informere de andre lærerne om hva vi legger vekt på og arbeider med i gruppa.
Lekser: Elevene får individuelle lekser. Alle bøker som de bruker i Lebab er samlet i Lebab- mappa. Her ligger også boka der de har lekser. Leksene gjennomgås på forhånd slik at det blir lettere å gjøre leksa.
Bruk av tolk: Det har vært greit å ha med seg burmesisk tolk. Da får barna nødvendige forklaringer på sitt eget morsmål.
Planer videre framover:
Det skal holdes foreldremøte i kveld, med både engelsk og burmesisk tolk. På bakgrunn av at vi nylig gjennomførte Bo Eges test på alle minoritetsspråklige elever ved skolen, er nå en av elevene tatt ut av gruppa, og vi får to nye førsteklassinger inn mandager og tirsdager.
Nye tester tas i januar, så får vi igjen foreta en vurdering om hvem som skal gå videre i gruppa da. Så lenge det ikke kommer nye minoritetsspråklige elever til skolen vår - med større behov for norskopplæring, ser vi det som naturlig at de Lebab-barna vi har i gruppa nå fortsetter.
Mulig det også settes i gang et Lebab 2 kurs for «viderekomne» elever. Mer skriving, lesing osv.
Onsdagsgruppa bør utvides. Vi tar gjerne i mot flere elever fra mellomtrinnet og hever vanskelighetsgraden på undervisningen denne dagen. Raymond finner ut hvem som kan begynne.
Ref. Bjørg Grøtteland Omland
Vedlegg 3
Sluttevaluering av Prosjekt Lebab torsdag 12.06.08
Til stede: fra 14.00- 16.30 Bjørg Grøtteland Omland og Edina Lalic (jobber i prosjektet).
Deler av møtet: Aslak Kvinen Stene (Lister PPT) og Raymond Olsen (fungerende rektor)
Bjørg og Edina var samlet den første timen for å gjennomgå erfaringer fra arbeidet i gruppa. Hva har fungert bra, og hvilke endringer ønsker vi å gjøre med tanke på videre arbeid? Vi har også skrevet en god del på rapporten. Våre notater fra evalueringen av prosjektet samt utkastet til rapport ble videreformidlet til PPT og rektor, og gjenstand for videre evaluering/arbeid. Utgangspunktet for evalueringen er prosjektbeskrivelsen vår og årsplanen.
I tillegg til å evaluere prosjektet er vi i full gang med å planlegge framleggingen vi skal ha på
”Nasjonal strategiplankonferanse: Likeverdig opplæring i praksis - språklig mangfold og likeverd”, som finner sted i Kristiansand 17.sept.2008.
Evaluering ut fra prosjektbeskrivelsen Statusbeskrivelse:
Skolen manglet et godt undervisningsopplegg for å ta imot nye tospråklige elever. Dette gjaldt både de som skulle begynne i første klasse, og elever som kommer direkte fra utlandet og som ble plassert i høyere klassetrinn. Målgruppa var også barn som ble værende hjemme, uten norskspråklig stimulering. Vi ville gi dem et tilbud hos oss før de skulle starte på skolen.
Lebab startet i august opp med 6 elever fra 1. til og med 7. trinn. To av barna kom til Norge i midten av august, mens de andre hadde bodd i Norge mellom fem måneder og tre år. Vi har fortløpende vurdert hvem som skal få plass i Lebab, og på bakgrunn av kartlegginger og ei totalvurdering (bl.a. samtaler med kontaktlærere) har vi hatt utskiftninger i gruppa. Elever fra de ordinære klassene har begynt i Lebab, mens Lebab-elever har blitt overført til et viderekommende kurs, Lebab 2. Lebab 2 startet i november. I løpet av året har det kommet fire nye elever til skolen, som ikke kunne norsk språk. En av disse kom siste uka av skoleåret, og gikk bare i klassen. De andre, som kom tidligere, fikk automatisk plass i gruppa.
Endringer i gruppesammensetningen:
På bakgrunn av ei helhetsvurdering samt tester som vi tok i januar/februar, forandret vi på gruppa.
To elever fra Lebab 2 kom ned til Lebab 1, og en elev fra Lebab 1 gikk over i Lebab 2. Gruppa burde maksimalt bestå av 6 elever, men vi har nå 9 elever. Det har vært ei utfordring å få til et opplegg med ei aldersblanding fra 1 til og med 7 trinn, og med et veldig stort sprik i
norskkunnskapene. Dette har vi løst ved å gruppere elevene slik at de kan lære av hverandre f.eks.
ved å bruke spill, ordkort, bøker, lotto, sanger o a. Personalet frigjøres da til å kunne hjelpe elevene, noen få om gangen.
I år har alle utenlandske barn som skal begynne på Liknes skole til høsten 2008, gått i barnehage.
Derfor ble ideen om å tilby femåringer plass i Lebab, ikke aktuell. I stedet innledet vi i vår-halvåret et samarbeid med en av barnehagene der det går minoritetsspråklige elever, som skal begynne på Liknes skole i august. Vi fikk besøk i Lebab-gruppa, og var med på tur med minibussen deres til lavoen ute i skogen. Dette var et positivt tiltak, både for barnehagebarna og skoleelevene.
Vårt utviklings-/forbedringsbehov var å lage et verktøy for å gi nyinnflyttede elever et tilstrekkelig grunnlag i norsk før de går fullt inn i vanlige klasser. Vi har gode erfaringer med våre
undervisningsmetoder, noe vi får tilbakemelding om både fra foreldre og lærere ved skolen. Det er en god hjelp for elevene før de går fullt inn i vanlige klasser.
Mål
Effektmålet vårt var å intensivere undervisningen slik at elevene på kortest mulig tid tilegner seg et funksjonelt dagligdags språk.
Resultatmål. Vi skulle benytte Bo Eges språktest for å finne ut hvem som er kandidater til undervisningsprogrammet.
Tre ganger i året har vi tatt Bo Eges språktest når vi skulle vurdere hvem som har oppnådd tilstrekkelig kompetanse. Siste test ble tatt i juni. Da ble også de minoritetsspråklige elevene som går i barnehagene, kartlagt. På bakgrunn av disse kartleggingene og en totalvurdering (samtaler med kontaktlærere og foreldre/foresatte) vil en bestemme hvem som skal gå i Lebab neste skoleår. I tillegg til Bo Eges test har vi brukt kartleggingen fra undervisningsopplegget «Ord som gror – lek og lær».
Siden småskolen har fridag på onsdager, ble det så få elever i Lebab at det ble gitt plass til
viderekomne minoritetsspråklige elever. Dette medførte at vi måtte høyne nivået i onsdagsgruppa
og lage nye mål. Dataprogrammet «Billedordboka» ble brukt, og vi la større vekt på skriving av ord og forklaring av ord og uttrykk som elevene møter i undervisningen i klassen.
Organisering Ressurser:
Skolen trengte et rom, en pedagog, en assistent og tilstrekkelige midler til læremidler for å gjennomføre prosjektet.
Rom: Vi har brukt skolens tegnesal fire dager i uka, og musikksalen en dag. Når vi hadde
musikksalen som klasserom, laget vi et opplegg med mye musikk og fysisk aktivitet med bl.a. lek og drama. Også nærmiljøet er flittig brukt med turer i skog og mark, ærend i butikker, post og kontorer. Noen ganger har det blitt «dobbel-booking» av de rommene som egentlig var tiltenkt oss.
Det har skapt frustrasjon, men vi har lært oss at det er smart å ha klar en «Plan B». Det har vi fått bruk for flere ganger.
Ansatte: Pedagogen som har jobbet i Lebab, er førskolelærer med diverse videreutdanninger, bl.a. i spesialpedagogikk. Hun har jobbet i barnehager og skoler i godt og vel tjue år. Assistenten er opprinnelig fra Bosnia, og har jobbet som assistent og morsmålslærer både i barneskole,
ungdomsskolen og voksenopplæring siden 1994. Hun har også oversatt en del lærebøker fra norsk til bosnisk/ kroatisk/serbisk, og gått på flerkulturell pedagogikk.
Det har vært god hjelp både for elever og oss lærere når vi i perioder vi har hatt tolk; både burmesisk og nederlandsk.
Penger til læremidler: PPT-Lister fikk 10 000 kroner som støtte til prosjektet. Disse ble overført til Lebab-gruppa, og vi kunne disponere dem etter eget ønske. Bl.a. kjøpte vi inn diverse bøker, spill, cd-spiller og annet undervisnings- og forbruksmateriell.
Det pedagogiske opplegget:
Vi ønsket å bruke «Snakkepakken» og «Ord som gror – lek og lær». Dette har vært utgangspunktet for undervisningen. Se mer om dette i punktet: «Evaluering ut fra årsplanen».
Arbeidsfasen:
Vi har fulgt den framdriftsplanen som vi satte opp. I oktober da vi hadde besøk av NAFO, kombinerte vi dette med et «work-shop» der også ansatte i skoler og barnehager møtte. De var tilhørere til undervisningen, og etterpå hadde vi en samtale omkring undervisning av
minoritetsspråklige elever. PPT Lister og skolen har hatt jevnlig samarbeid, i så stor grad som det har vært praktisk mulig. Vi så også behov for å ha et foreldremøte for å informere om opplegget.
Her hadde vi med oss tolk til alle språkene.
Evaluering av barnas framgang:
Vi vurderer fortløpende elevenes framgang, noterer ned og jobber målbevisst med de tiltak vi bestemmer oss for. Bl.a. gir vi beskjed til kontaktlærere om hvilke områder barna behersker, og hva en i samarbeid med hjemmet bør jobbe videre med. På bakgrunn av dette får alle elevene i Lebab individuelle lekser.
Rapportering
Lenge trodde vi at vi skulle skrive en veldig kort rapport, men oppdaget på siste nettverkssamling at det var større «krav» til rapporten enn vi først hadde trodd. Vi har nå startet på arbeidet med
rapporten, og fordeler skrivingen mellom oss. I tillegg til den skriftlige rapporten, har vi laget en film som viser «klipp» fra arbeidet vårt. Denne er tenkt vist på «Nasjonal strategiplankonferanse:
Likeverdig opplæring i praksis - språklig mangfold og likeverd».
Informasjonsspredning:
Vi er stolt av hjemmesiden vår. Her er prosjektbeskrivelsen, årsplan, evalueringer, bilder m.m. lagt ut. Adressen er www.liknes.skole.no. Du finner oss under «elever – Lebab».
Vi har også blitt intervjuet i lokalavisen og på nærradioen (Radio Kvinesdal).
Selv om vi har fortløpende kontakt med kontaktlærerne og assistentene til Lebab-elevene, burde det vært brukt mer tid til å informere ansatte på skolen vår om prosjektet.
Veien videre.
Vi håpet at denne arbeidsformen kan bli en vanlig arbeidsform så lenge skolen mottar elever fra andre land. Skolens ledelse har vært aktiv med i prosjekt Lebab hele perioden, og vært en viktig støtte for oss som jobber der. Fungerende rektor ser på dette arbeidet som så viktig at han har bestemt at prosjektets arbeidsmåte skal videreføres til neste skoleår. Det blir Lebab to timer daglig også kommende skoleår.
Evaluering ut fra årsplanen.
Det har vært nyttig med en god årsplan. Vi har innarbeidet gode rutiner på hva vi skal gjennomgå, og vi gjør også elevene oppmerksomme på hva vi ønsker at de skal lære og hvorfor det er viktig.
Innimellom henter vi fram årsplanen og går gjennom med elevene hva vi skal lære. På foreldremøtet i høst ble årsplanen delt ut, og barna er godt kjent med at det er denne som er
utgangspunkt for arbeidet vårt. Etter hvert som elevene har blitt flinkere i norsk, ser vi at de selv har
slått opp i årsplanen for å finne ut hva vi skal gjøre kommende måned.
Vi har brukt «Snakkepakken» og «Ord som gror – lek og lær». Elevene våre har forskjellige morsmål; tamilsk, arabisk, bosnisk, burmesisk, thai og nederlandsk. Undervisningen har vært variert, med mye egenaktivitet og bruk av konkreter. Videre har vi lagt vekt på at samlingene skal være lystbetonte, og det er viktig:
−at språket knyttes til handling
−å knytte ord til gjenstand og funksjon
−at barna skal få være aktive og gjøre erfaringer med språket gjennom kroppen, og oppleve språket gjennom flere sanser. Se, høre, bevege seg, ta på ting og gjøre noe med ting
−med sang og musikk, drama og leker. En lekende måte å lære på
−å samtale, lese, lytte og herme. Språklig samspill med andre barn og voksne
−å knytte læringen til dagliglivet
Det har vært en stor utfordring å tilrettelegge undervisningen for elever som befinner seg på svært forskjellig nivå. En løsning har vært å dele gruppa i flere smågrupper. Vi har også hatt nytte av at barna kan hjelpe og forklare hverandre når det er noe som er vanskelig. Eks. barna tolker for hverandre.
Boka «Mine tusen første ord» er flittig brukt av hele familien. Vi har derfor bestemt at Lebab- barna beholder boka, selv om de ikke skal fortsette i Lebab-gruppe neste skoleår.
Om rapporten
I rapporten vil vi også fortelle litt om motbakker. I en gruppe som består av så mange forskjellige klassetrinn, opplever vi at vi lett blir glemt f.eks. når det gjelder beskjeder til oss ved fravær eller forandringer i klassenes undervisningsopplegg, som får følger for gruppa vår. Av og til venter vi på elever som ikke kommer til Lebab fordi det skal foregå andre ting i klassen. At fokuset i Lebab først og fremst har vært å øke det muntlige ordforrådet, har ført til at noen lærere har vært bekymret for om elevene blir hengende etter når det gjelder skriftlig arbeid. Vi vil også si litt om hvorfor det er viktig at skolen har ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn, slik vi har i Lebab.
I tillegg til å ha med midtveisevaluering og sluttevalueringen som vedlegg til rapporten, vil vi ha med «Liknes skole. En skole også for minoritetsspråklige elever - en oversikt over rutiner, tiltak, prosjekter, ressursbruk m.m.», som er utarbeidet av enhetsleder.
Planer framover:
Til høsten ønsker vi å invitere de barna som har deltatt i dette prosjektet sammen med
foreldre/familie til en samling. Vi vil vise film og slides. Også de som har jobbet i prosjektet blir invitert.
Den 17. september 2008 skal PPT (pp-tjenesten) og Liknes barneskole delta på «Nasjonal strategiplankonferanse: Likeverdig opplæring i praksis - språklig mangfold og likeverd».
Her skal vi fortelle om våre erfaringer fra arbeidet med ei gruppe minoritetsspråklige elever.
Raymond foreslår at Bjørg holder kurs for ansatte i barnehager og skoler for å spre arbeidsmåtene i prosjektet vårt.
Bør vi være flinkere til å markedsføre ideen om å hospitere oss i Lebab?
Ref. Bjørg Grøtteland Omland
Vedlegg 4
Nøkkelord fra Snakkepakken
»
Vedlegg 5 RESULTATER FRA BO EGES SPRÅKTEST
De loddrette kurvene viser antall poeng på Bo Eges språktest.
Resultater fra tre ulike tidspunkt (måned og år).
Blå: 09.07 Fiolett: 01.08 Beige: 06.08 J = Jente
G = Gutt
Eksempel: J 1. = Jente, første trinn.
G 4. = Gutt, fjerde trinn.
Oversikten viser kartleggingen av 13 elever. Tida disse elevene har gått i Lebab, har variert. Derfor har noen elever en kolonne; mens andre har to eller tre. Det betyr at de er kartlagt forskjellig antall ganger.
Elev nr. 8: Ei jente på 4. trinn, som startet på skolen vår like før jul, hadde 53 poeng og gikk direkte inn i det viderekommende kurset, Lebab 2.
J 1. G 1.
J 2. J 3. J 3. G 4.
G 4.
J 4..
J 6. J 6. J 7. G 7.
G 7.
0 10 20 30 40 50 60
Illustrasjon: Blå: 09.07 Fiolett: 01.08 Beige: 06.07
