Nr. 23/1588.5.2003EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende

(1)

Nr. 23/158 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003

NORSK utgave

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001

om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler(*)

2003/EØS/23/59

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 315/93 av 8. februar 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet i forbindelse med forurensende stoffer i næringsmidler(¹), særlig artikkel 2 nr. 3,

etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler og

ut fra følgende betraktninger:

1) I henhold til forordning (EØF) nr. 315/93 skal det fastsettes grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler for å verne folkehelsen. Disse grenseverdiene skal vedtas i form av en ikke-uttømmende fellesskapsliste som kan omfatte grenseverdier for det samme forurensende stoff i ulike næringsmidler. Det kan fastsettes hvilke prøvetakings- og analysemetoder som skal brukes.

2) Kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97 av 31. januar 1997 om fastsetjing av høgsteinnhaldet av visse ureinande stoff i næringsmiddel(²), sist endret ved forordning (EF) nr. 1566/1999(³), har flere ganger blitt vesentlig endret.

Siden ytterligere endringer er nødvendig, bør nevnte forordning omarbeides av klarhetshensyn.

3) For å verne folkehelsen er det viktig at innholdet av forurensende stoffer holdes på et toksikologisk

akseptabelt nivå. Forekomsten av forurensende stoffer må reduseres ytterligere når det er mulig ved hjelp av god framstillings- eller landbrukspraksis for å oppnå bedre helsevern, særlig for følsomme befolkningsgrupper.

4) I lys av ulikhetene mellom medlemsstatenes lovgivninger om grenseverdier for forurensende stoffer i visse næringsmidler og den faren for konkurransevridning som dette kan medføre, er det nødvendig med fellesskapstiltak for å sikre et ensartet marked, samtidig som forholdsmes sighetsprinsippet overholdes.

5) Medlemsstatene må treffe hensiktsmessige overvåkingstiltak med hensyn til forekomsten av forurensende stoffer i næringsmidler.

6) Hittil er det i Fellesskapets regelverk ikke fastsatt grenseverdier for forurensende stoffer i næringsmidler til spedbarn og småbarn som omfattes av kommisjonsdirektiv 91/321/EØF(⁴), sist endret ved direktiv 1999/50/EF(⁵), og kommisjonsdirektiv 96/5/EF(⁶), sist endret ved direktiv 1999/39/EF(⁷). Etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler bør det så snart som mulig fastsettes særskilte grenseverdier for slike næringsmidler. Inntil det skjer bør de grenseverdiene som er fastsatt i denne forordning, også gjelde for disse næringsmidlene, med mindre det er fastsatt strengere regler i nasjonal lovgivning.

(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 77 av 16.3.2001, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 49 av 3.10.2002, s. 20.

(¹) EFT L 37 av 13.2.1993, s. 1.

(²) EFT L 31 av 1.2.1997, s. 48.

(³) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 17.

(⁴) EFT L 175 av 4.7.1991, s. 35.

(⁵) EFT L 139 av 2.6.1999, s. 29.

(⁶) EFT L 49 av 28.2.1996, s. 17.

(⁷) EFT L 124 av 18.5.1999, s. 8.

(2)

7) For å hindre fortynning skal de grenseverdiene som er fastsatt i denne forordning, også gjelde for næring smiddelingredienser som brukes ved framstilling av sammensatte næringsmidler før de tilsettes de nevnte sammensatte næringsmidler.

8) Grønnsaker er den viktigste kilden til menneskers inntak av nitrat. I sin uttalelse av 22. september 1995 fastslo Vitenskapskomiteen for næringsmidler at det samlede inntak av nitrat normalt ligger langt under akseptabelt daglig inntak. Komiteen anbefalte imidlertid fortsatt innsats for å redusere eksponering for nitrat via næringsmidler og vann fordi nitrater kan omdannes til nitritt og nitrosaminer, og den anbefalte sterkt å innføre god landbrukspraksis for å sikre så lavt nitratinnhold som det med rimelighet er mulig å oppnå. Vitenskapskomiteen for næringsmidler understreket at bekymringer om forekomsten av nitrater ikke bør avskrekke fra økt konsum av grønnsaker, fordi grønnsaker har stor ernæringsmessig betydning og spiller en viktig rolle for helsevernet.

9) Særlige tiltak med sikte på bedre kontroll av nitratkilder samt regler for god landbrukspraksis kan bidra til å redusere nitratinnholdet i grønnsaker. Klimatiske forhold virker imidlertid også inn på nitratinnholdet i visse grønnsaker. Derfor bør det fastsettes ulike grenseverdier for nitrat i grønnsaker avhengig av årstid. De klimatiske forholdene varierer mye i de ulike regionene i Fellesskapet. Derfor bør det i en overgangsperiode være tillatt for medlemsstatene å markedsføre salat og spinat som dyrkes på og er beregnet på konsum på medlemsstatenes territorium, med et nitratinnhold som overstiger det som er fastsatt i nr. 1.1 og 1.3 i vedlegg I, forutsatt at de aktuelle mengdene fortsatt kan godtas ut fra hensynet til folkehelsen.

10) Salat- og spinatprodusenter som er etablert i de medlemsstatene som har gitt ovennevnte tillatelse, bør gradvis endre sine dyrkingsmetoder og gjennomføre retningslinjene for god landbrukspraksis som er anbefalt på nasjonalt plan, slik at de ved utgangen av overgangsperioden overholder kravene til grenseverdier som er fastsatt på fellesskapsplan. Det er ønskelig å oppnå felles verdier så snart som mulig.

11) De fastsatte grenseverdiene for salat og spinat bør vurderes på nytt og om mulig reduseres før 1. januar 2002. Denne vurderingen vil bygge på medlemsstatenes overvåking og anvendelsen av reglene for god landbrukspraksis for å fastsette så lave grenseverdier som det med rimelighet er mulig å oppnå.

12) Overvåkingen av nitratinnholdet i salat og spinat og anvendelsen av god landbrukspraksis skal gjennomføres med midler som står i forhold til det ønskede mål og de oppnådde overvåkingsresultatene, og særlig i lys av risikoene og den erfaring som er høstet. Anvendelsen av reglene for god landbrukspraksis i visse medlemsstater vil bli fulgt nøye. Det er derfor hensiktsmessig at medlemsstatene hvert år oversender resultatene av sin overvåking og redegjør for de tiltak som er truffet og de framskritt som er gjort med hensyn til anvendelsen av reglene for god landbrukspraksis for å redusere nitratinnholdet, og at det hvert år utveksles synspunkter med medlemsstatene om disse rapportene.

13) Det er fastsatt lavere grenseverdier for salat som er dyrket på friland, enn for salat som er dyrket i veksthus, og for å muliggjøre en effektiv kontroll bør grenseverdiene fastsatt for salat som er dyrket på friland, også gjelde for salat som er dyrket i veksthus dersom nøyaktig merking mangler.

14) Aflatoksiner er mykotoksiner som produseres av visse Aspergillus-arter som utvikler seg ved høye temperaturer og høy fuktighet. Aflatoksiner er genotoksiske kreftframkallende stoffer og kan forekomme i et stort antall næringsmidler. Denne typen stoffer vil ha skadevirkninger uansett mengde. Det er derfor ikke mulig å fastsette et akseptabelt daglig inntak. Den nåværende vitenskapelige og tekniske kunnskap og bedre produksjons- og lagringsmetoder gjør det ikke mulig å hindre fullt ut at denne muggen utvikler seg, og dermed heller ikke forekomsten av aflatoksiner i næringsmidler.

Det bør derfor fastsettes så lave grenseverdier som det med rimelighet er mulig å oppnå.

15) For å redusere utviklingen av mugg bør det oppmuntres til innsats for å bedre produksjons-, innhøstings- og lagringsmetodene. Aflatoksingruppen omfatter en rekke forbindelser med varierende giftighet og forekomst i næringsmidler. Aflatoksin B1 er så avgjort den giftigste forbindelsen. Av sikkerhetshensyn bør både det samlede innholdet av aflatoksin i næringsmidler (aflatoksin B1, B2 og G1 og G2) og innholdet av aflatoksin B1 begrenses.

Aflatoksin M1 er et stoffskifteprodukt av aflatoksin B1, og finnes i melk og melkeprodukter fra dyr som har inntatt kontaminert fôr. Selv om aflatoksin M1 anses for å være et mindre farlig genotoksisk kreftframkallende stoff enn aflatoksin B1, må forekomsten av dette stoffet unngås i melk og melkeprodukter beregnet på konsum, særlig til småbarn.

(3)

NORSK utgave

16) Det er allment kjent at sortering eller annen fysisk behandling gjør det mulig å redusere aflatoksininnholdet i jordnøtter, nøtter og tørket frukt. For å minske innvirkningen på handelen mest mulig bør et høyere aflatoksininnhold tillates for produkter som ikke er beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens. I disse tilfellene er grenseverdiene for aflatoksin blitt fastsatt ved at det samtidig er tatt hensyn til de kjente mulige virkningene av ovennevnte behandlinger for henholdsvis jordnøtter, nøtter og tørket frukt, og til kravet om at de grenseverdiene som er fastsatt for disse produktene som er beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens, skal være overholdt etter behandlingen. For korn kan det ikke utelukkes at sorteringsmetoder eller annen fysisk behandling kan redusere forurensningen med aflatoksin. For å kunne kontrollere hvor effektive disse metodene faktisk er, og om nødvendig fastsette særskilte grenseverdier for ubearbeidet korn, tas det sikte på i et begrenset tidsrom å anvende de grenseverdiene som er fastsatt i vedlegg I, bare for korn og bearbeidede kornprodukter beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens. Dersom det etter en fastsatt frist ikke finnes data som gir grunnlag for å fastsette en særskilt grenseverdi for ubearbeidet korn, skal den grenseverdien som gjelder for korn og bearbeidede kornprodukter beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens, også gjelde for ubearbeidet korn.

17) For å muliggjøre en effektiv kontroll av at de ulike grenseverdiene for de nevnte produktene blir overholdt, bør det nøyaktige bruksformålet være påført i form av hensiktsmessig merking. Produkter med et innhold av aflatoksiner som overstiger grenseverdien, må ikke markedsføres, verken som sådan, blandet med andre næringsmidler eller som næringsmiddelingrediens. I samsvar med artikkel 5 i forordning (EØF) nr. 315/93 kan medlemsstatene beholde nasjonale grenseverdier for aflatoksin som de har fastsatt for visse næringsmidler som det ikke er vedtatt fellesskapsbestemmelser for.

18) Opptak av bly kan utgjøre en alvorlig trussel mot folkehelsen. Bly kan føre til nedsatt kognitiv utvikling og intellektuell yteevne hos barn og økt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer hos voksne. I det siste tiåret har innholdet i næringsmidler gått betydelig ned takket være økt bevissthet om at bly er et helseproblem, innsats for å redusere utslippet av bly ved kilden og bedre kvalitetssikring av kjemiske analyser. Vitenskapskomiteen for næringsmidler fastslo i sin uttalelse av 19. juni 1992

at gjennomsnittsinnholdet av bly i næringsmidler ikke virker alarmerende, men at det på lengre sikt bør vedtas tiltak for ytterligere å redusere gjennomsnittsinnholdet av bly i næringsmidler. Derfor bør det fastsettes så lave grenseverdier som mulig.

19) Kadmium kan hope seg opp i menneskekroppen og føre til nedsatt nyrefunksjon, skjelettskader og nedsatt fruktbarhet. Det kan ikke utelukkes at stoffet kan være kreftframkallende hos mennesker. Vitenskapskomiteen for næringsmidler anbefalte i sin uttalelse av 2. juni 1995 økt innsats for å redusere eksponering for kadmium gjennom kosten fordi næringsmidler er hovedkilden til menneskers opptak av kadmium. Derfor bør det fastsettes så lave grenseverdier som mulig.

20) Metylkvikksølv kan føre til endringer i hjernens normale utvikling hos spedbarn, og kan ved høyt innhold føre til nevrologiske endringer hos voksne.

Kvikksølvforurensning forekommer først og fremst i fisk og fiskerivarer. For å verne folkehelsen er det i kommisjonsvedtak 93/351/EF(¹) fastsatt grenseverdier for kvikksølv i fiskerivarer. Av klarhetshensyn bør de relevante bestemmelsene i nevnte vedtak overføres til denne forordning og ajourføres. Innholdet bør fastsettes så lavt som mulig, idet det tas hensyn til at visse fiskearter av fysiologiske årsaker har lettere for å oppta kvikksølv i vevet enn andre arter.

21) 3-monoklor-1,2-propandiol (3-MCPD) dannes ved bearbeiding av næringsmidler under visse forhold. Det kan særlig dannes ved framstilling av den smaksgivende næringsmiddelingrediensen kalt hydrolysert vegetabilsk protein, som framstilles ved hjelp av syrehydrolyse. Som følge av endrede produksjonsmetoder har innholdet av 3- MCPD i ovennevnte produkter minket betydelig i de senere år. I det siste har flere medlemsstater også rapportert om høyt innhold av 3-MCPD i visse prøver av soyasaus. For å sikre god framstillingspraksis og for å verne forbrukernes helse, bør det fastsettes grenseverdier for 3-MCPD.

Vitenskapskomiteen for næringsmidler anbefalte i sin uttalelse av 16. desember 1994, som ble bekreftet 12. juni 1997, at 3-MCPD burde anses for å være et genotoksisk kreftframkallende stoff og at det ikke burde være mulig å spore rester av 3-MCPD i næringsmidler. Nyere toksikologiske undersøkelser tyder på at stoffet virker som et ikke-genotoksisk kreftframkallende stoff in vivo.

(¹) EFT L 144 av 16.6.1993, s. 23.

(4)

22) Grenseverdier for 3-MCPD som er fastsatt i vedlegg I, bygger på uttalelsen fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler. Vitenskapskomiteen for næringsmidler vil vurdere giftigheten av 3-MCPD på nytt i lys av nye undersøkelser. Så snart det foreligger en ny uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler, bør grenseverdiene gjennomgås på nytt. Medlemsstatene oppfordres til å undersøke om andre næringsmidler inneholder 3-MCPD for at det skal kunne avgjøres om det er nødvendig å fastsette grenseverdier for andre næringsmidler.

23) Alle grenseverdier som vedtas på fellesskapsplan, bør gjennomgås regelmessig for å ta hensyn til utviklingen i vitenskapelig og teknisk kunnskap og bedringer i framstillings- eller landbrukspraksis med henblikk på å oppnå stadig lavere innhold.

24) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

1. Når de næringsmidlene som er oppført i vedlegg I til denne forordning blir markedsført, kan de ikke ha et innhold av forurensende stoffer som overstiger grenseverdiene fastsatt i vedlegget.

2. De grenseverdiene som er fastsatt i vedlegg I, gjelder for den spiselige delen av det aktuelle næringsmiddelet.

3. De prøvetakings- og analysemetodene som skal brukes, er oppført i vedlegg I.

Artikkel 2

1. Når det gjelder produkter som ikke er omhandlet i artikkel 4 nr. 1, og som er tørket, fortynnet, bearbeidet eller sammensatt av flere ingredienser, skal grenseverdien fastsatt i vedlegg I gjelde, idet det tas hensyn til henholdsvis

a) endringer i konsentrasjonen av det forurensende stoffet på grunn av tørking eller fortynning,

b) endringer i konsentrasjonen av det forurensende stoffet på grunn av bearbeiding,

c) de forholdsmessige andelene av ingredienser i produktet og

d) analysens kvantifiseringsgrense.

Første ledd får anvendelse dersom det ikke er fastsatt særskilte grenseverdier for disse tørkede, fortynnede, bearbeidede eller sammensatte produktene.

2. De grenseverdiene som er fastsatt i vedlegg I, skal også gjelde for næringsmidler beregnet på spedbarn og små barn som omfattes av direktiv 91/321/EØF og direktiv 96/5/EF, med mindre det er fastsatt en strengere grenseverdi i nasjonal lovgivning for de angitte næringsmiddelproduktene, idet det tas hensyn til endringer i konsentrasjonen av det forurensende stoffet på grunn av tørking, fortynning eller bearbeiding og de forholdsmessige andelene av ingredienser i produktet. Det skal innen 5. april 2004 fastsettes særskilte grenseverdier for forurensende stoffer i disse næringsmidlene.

3. Uten at artikkel 3 nr. 1 og artikkel 4 nr. 3 berøres, er det forbudt å bruke produkter som ikke overholder grenseverdiene fastsatt i vedlegg I, som næringsmiddelingredienser ved produksjon av sammensatte næringsmidler.

Artikkel 3

1. Medlemsstatene kan i begrunnede tilfeller og i en overgangsperiode tillate markedsføring av frisk salat og frisk spinat som dyrkes på og er beregnet på konsum på deres territorium, med et nitratinnhold som overstiger de grenseverdiene som er fastsatt i nr. 1.1 og 1.3 i vedlegg I, under forutsetning av at reglene for god landbrukspraksis anvendes slik at overholdelse av grenseverdiene fastsatt i denne forordning gradvis vil bli oppnådd.

Medlemsstatene skal hvert år underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om hva de har gjort for å gjennomføre første ledd.

2. Medlemsstatene skal innen 30. juni hvert år underrette Kommisjonen om resultatene av overvåkingen og redegjøre for hvilke tiltak som er truffet og de framskritt som er gjort med hensyn til anvendelsen og forbedringen av reglene for god landbrukspraksis for å redusere nitratinnholdet i salat og spinat. Disse opplysningene skal også omfatte de data som reglene for god landbrukspraksis bygger på.

3. De medlemsstatene som ikke anvender nr. 1, skal overvåke nitratinnholdet i salat og spinat og anvende reglene for god landbrukspraksis med midler som står i forhold til det ønskede mål og de oppnådde overvåkingsresultatene, særlig i lys av risikoene og den erfaring som er høstet.

Artikkel 4

1. De grenseverdiene for aflatoksin som gjelder for produktene nevnt i nr. 2.1.1.1 og 2.1.2.1 i vedlegg I, skal også gjelde for bearbeidede produkter av disse, når det ikke er fastsatt særskilte grenseverdier for slike bearbeidede produkter.

(5)

NORSK utgave

2. Når det gjelder aflatoksin i produkter nevnt i nr. 2.1 i vedlegg I, er det forbudt

a) å blande produkter som overholder grenseverdiene fastsatt i vedlegg I, med produkter som overstiger disse grenseverdiene, eller å blande produkter som skal gjennomgå sortering eller annen fysisk behandling, med produkter beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens,

b) å bruke produkter som ikke overholder grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.1.1, 2.1.2.1 og 2.1.3 i vedlegg I, som ingredienser ved framstilling av andre næringsmidler, c) å dekontaminere produkter ved hjelp av kjemisk

behandling.

3. Jordnøtter, nøtter og tørket frukt som ikke overholder grenseverdiene for aflatoksin fastsatt i nr. 2.1.1.1 i vedlegg I, og korn som ikke overholder grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.2.1, kan markedsføres forutsatt at produktene

a) ikke er beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens,

b) overholder grenseverdiene fastsatt for jordnøtter i nr. 2.1.1.2 i vedlegg I og for nøtter og tørket frukt i nr. 2.1.1.3 i vedlegg I,

c) gjennomgår enda en behandling i form av sortering eller annen fysisk behandling og de grenseverdiene som er fastsatt i nr. 2.1.1.1 og 2.1.2.1 i vedlegg I, ikke overskrides etter behandlingen samt at denne behandlingen ikke fører til andre skadelige reststoffer,

d) er merket slik at produktenes nøyaktige bruksformål er godt synlig og merkingen inneholder opplysningen «Produktet skal gjennomgå sortering eller annen fysisk behandling for å redusere forurensning med aflatoksin før det blir brukt til konsum eller som næringsmiddelingrediens».

Artikkel 5

1. På grunnlag av resultatene av medlemsstatenes kontroll av at grenseverdiene for nitrat som er fastsatt i del I i vedlegg I, ikke overskrides, de rapporter som omhandler anvendelsen og forbedringen av reglene for god landbrukspraksis for å redusere nitratinnhold, og vurderingen av de opplysninger som ligger til grunn for medlemsstatenes regler for god landbrukspraksis, skal Kommisjonen hvert femte år og første gang innen 1. januar 2002 gjennomgå grenseverdiene på nytt med sikte på å redusere dem.

2. På grunnlag av nye vitenskapelige opplysninger og resultatene av medlemsstatenes kontroll av at grenseverdiene for tungmetaller og 3-MCPD i del 3 og 4 i vedlegg I ikke overskrides, skal Kommisjonen hvert femte år og første gang innen 5. april 2003 gjennomgå grenseverdiene på nytt med det overordnede mål å sikre best mulig vern av forbrukernes helse.

Artikkel 6

Forordning (EF) nr. 194/97 oppheves fra 5. april 2002.

Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 7

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Den får anvendelse fra 5. april 2002. Del 3 (tungmetaller) og 4 (3-MCPD) i vedlegg I får ikke anvendelse på produkter som lovlig er blitt markedsført i Fellesskapet før denne dato.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 8. mars 2001.

For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

(6)

VEDLEGG I

GRENSEVERDIER FOR VISSE FORURENSENDE STOFFER I NÆRINGSMIDLER

Del 1: Nitrater(¹)

Produkt Grenseverdi (mg NO3 / kg) Prøvetakingsmetode

Referanse- metode for analyse 1.1 Frisk spinat(²) (Spinacia

oleracea)

Høstet 1. november til 31. mars:

Høstet 1. april til 31. oktober:

3 000(³) 2 500(³)

Kommisjonsdirektiv 79/700/EØF(⁴) 1.2 Konservert, dypfryst

eller fryst spinat

2 000 Direktiv 79/700/EØF

1.3 Frisk salat (Lactuca sativa L.) (dyrket i veksthus og på friland)

Høstet 1. oktober til 31. mars:

Høstet 1. april til 30 september:

Med unntak av salat dyrket på friland, som er høstet fra 1. mai til 31. august

4 500(³) 3 500(³)(⁵) 2 500(³)(⁵)

Direktiv 79/700/EØF.

Minste antall enheter per laboratorieprøve er

imidlertid 10.

Del 2: Mykotoksiner

Produkt

Grenseverdi (µg / kg)

Prøvetakingsmetode Kriterier for analysemetoder B1 B1 + B2 + G1 + G2 M1

2.1. AFLATOKSINER(¹)

2.1.1. Jordnøtter, nøtter og tørket frukt

2.1.1.1 Jordnøtter, nøtter og tørket frukt og bearbeidede produkter av disse, som er beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som næringsmiddelingrediens

2(⁶) 4(⁶) — Direktiv 98/53/EF(⁷) Direktiv 98/53/EF

2.1.1.2 Jordnøtter som skal gjen- nomgå sortering eller annen fysisk behandling før de brukes til konsum eller som næringsmiddelingrediens

8(⁶) 15(⁶) — Kommisjonsdirektiv 98/53/EF

Direktiv 98/53/EF

(7)

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende

Nr. 23/164 8.5.2003

NORSK utgave

2.1.1.3 Nøtter og tørket frukt som skal gjennomgå sortering eller annen fysisk behandling før de brukes til konsum eller anvendes som næringsmiddelingrediens

5(⁶)(⁸) 10(⁶)(⁸) — Direktiv 98/53/EF Direktiv 98/53/EF

2.1.2 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum sp.)

2.1.2.1 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum sp.) og bearbeidede kornprodukter som er beregnet på direkte konsum eller på anvendelse som nærings- middelingrediens

2 4 — Direktiv 98/53/EF Direktiv 98/53/EF

2.1.2.2 Korn (herunder bokhvete, Fagopyrum sp.) som skal gjennomgå sortering eller annen fysisk behandling før det brukes til konsum eller anvendes som næringsmiddelingrediens

—(⁹) —(⁹) — Direktiv 98/53/EF Direktiv 98/53/EF

2.1.3 Melk (rå melk, melk til framstilling av melkebaserte produkter og varmebehandlet melk som definert i råds- direktiv 92/46/EØF(¹⁰), sist endret ved direktiv 94/71/EF(¹¹))

— — 0,05 Direktiv 98/53/EF Direktiv 98/53/EF

Del 3: Tungmetaller

Produkt Grenseverdi (mg/kg

våtvekt) Kriterier for prøvetaking Kriterier for analysemetoder

3.1 BLY (Pb)

3.1.1 Kumelk (rå melk, melk til framstilling av melkebaserte produkter og varmebehandlet melk som definert i direktiv 92/46/EØF)

0,02 Kommisjonsdirektiv 2001/22/EF(¹²)

Direktiv 2001/22/EF

3.1.2 Morsmelkerstatning og til- skuddsblandinger som definert i direktiv 91/321/EØF(¹³)

0,02 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

Produkt Grenseverdi (µg / kg)

Prøvetakingsmetode Kriterier for analysemetoder B1 B1 + B2 + G1 + G2 M1

(8)

3.1.3 Storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt og fjørfe som definert i artikkel 2 bokstav a) i rådsdirektiv 64/433/EØF(¹⁴), sist endret ved direktiv 95/23/EF(¹⁵), og artikkel 2 nr. 1 i rådsdirektiv 71/118/EØF(¹⁶), sist endret ved direktiv 97/79/EF(¹⁷), unntatt slakteavfall som definert i artikkel 2 bokstav e) i direktiv 64/433/EØF og artikkel 2 nr. 5 i direktiv 71/118/EØF

3.1.3.1 Spiselig slakteavfall fra storfe, sau, svin og fjørfe som definert i artikkel 2 bokstav e) i direktiv 64/433/EØF og artikkel 2 nr. 5 i direktiv 71/118/EØF

3.1.4 Fiskekjøtt som definert i kategori a), b) og e) i listen i artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 104/2000(¹⁸), unntatt fiskearter oppført i nr. 3.1.4.1

3.1.4.1 Fiskekjøtt av Dicologoglossa cuneata, ål (Anguilla anguilla), Dicentrarchus punctatus, taggmakrell (Trachurus trachurus), Mugil labrosus labrosus, Diplodus vulgaris, Pomadasys benneti, sardinella (Sardina pilchardus)

3.1.5 Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt

3.1.6 Toskallede bløtdyr 1,0 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.1.7 Blekkspruter (uten innvoller) 1,0 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.1.8 Korn (herunder bokhvete), belgvekster og belgfrukter

(9)

Nr. 23/166 8.5.2003

NORSK utgave

3.1.9 Grønnsaker som definert i artikkel 1 i rådsdirektiv 90/642/EØF(¹⁹), sist endret ved direktiv 2000/48/EF(²⁰), unntatt kål, bladgrønnsaker, friske urter og all sopp. For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter

3.1.9.1 Kål, bladgrønnsaker og all dyrket sopp

3.1.10 Frukt som definert i artikkel 1 i direktiv 90/642/EØF, unntatt bær og små frukter

3.1.10.1 Bær og små frukter som definert i artikkel 1 i rådsdirektiv 90/642/EØF

3.1.11 Fettstoffer og oljer, herunder melkefett

3.1.12 Fruktjuice, konsentrert fruktjuice (til direkte konsum) og fruktnektar som definert i rådsdirektiv 93/77/EØF(²¹)

3.1.13 Vin som definert i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999(²²) (herunder musserende vin, men unntatt sterkvin), aromatisert vin, aromatiserte vinbaserte drikker og aromatiserte cocktailer av vinprodukter som definert i rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, og eplesider, pæresider og fruktvin. Grenseverdien gjelder for produkter framstilt av druer høstet fra og med 2001

(10)

3.2 KADMIUM (Cd)

3.2.1 Storfekjøtt, sauekjøtt, svinekjøtt og fjørfe som definert i artikkel 2 bokstav a) i direktiv 64/433/EØF og artikkel 2 nr. 1 i direktiv 71/118/EØF, unntatt slakteavfall som definert i artikkel 2 bokstav e) i direktiv 64/433/EØF og artikkel 2 nr. 5 i direktiv 71/118/EØF

3.2.2 Hestekjøtt 0,2 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.2.3 Lever av storfe, sau, svin og fjørfe

3.2.4 Nyre av storfe, sau, svin og fjørfe

3.2.5 Fiskekjøtt som definert i kategori a), b) og e) i listen i artikkel 1 i forordning (EF) nr. 104/2000, unntatt fiskearter oppført i nr. 3.2.5.1

3.2.5.1 Fiskekjøtt av Dicologoglossa cuneata, ål (Anguilla anguilla), ansjos (Engraulis encrasicholus), luvar (Luvarus imperialis), taggmakrell (Trachurus trachurus), Mugil labrosus labrosus, Diplodus vulgaris, sardinella (Sardina pilchardus)

3.2.6 Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt

3.2.7 Toskallede bløtdyr 1,0 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.2.8 Blekkspruter (uten innvoller) 1,0 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.2.9 Korn, unntatt kli, kim, hvetekorn og ris

(11)

Nr. 23/168 8.5.2003

NORSK utgave

3.2.9.1 Kli, kim, hvetekorn og ris 0,2 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.2.10 Soyabønner 0,2 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

3.2.11 Grønnsaker og frukt som definert i artikkel 1 i direktiv 90/642/EØF, unntatt bladgrønnsaker, friske urter, all sopp, stengelgrønnsaker, rotvekster og poteter

3.2.11.1 Bladgrønnsaker, friske urter, knollselleri og all dyrket sopp

3.2.11.2 Stengelgrønnsaker, rotvekster og poteter, unntatt knollselleri. For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter

3.3 KVIKKSØLV

3.3.1 Fiskerivarer, unntatt dem i 3.3.1.1

3.3.1.1 Breiflabb (Lophius spp.) Gråsteinbit (Anarhichas lupus)

Havabbor (Dicentrarchus labrax)

Blålange (Molva dipterygia) Pelamide (Sarda spp.) Ål (Anguilla spp.) Kveite (Hippoglossus hippoglossus) Euthynnus spp.

Marlin (Makaira spp.) Gjedde (Esox lucius) Ustripet pelamide (Orcynopsis

unicolor)

Dypvannshå (Centroscymnes coelolepis)

Skate (Raja spp.)

Uer (Sebastes marinus, S.

mentella, S. viviparus) Stillehavsseilfisk (Istiophorus platypterus)

Slirefisk (Lepidopus caudatus, Aphanopus carbo)

Hai (alle arter)

Lepidocybium flavobrunneum, Ruvettus pretiosus, Gempylus serpens

Stør (Acipenser spp.) Sverdfisk (Xiphias gladius) Tunfisk (Thunnus spp.)

(12)

Del 4: 3-monoklor-1,2-propandiol (3-MCPD)

våtvekt)

Kriterier for prøvetaking

Kriterier for analysemetoder 4.1 Hydrolysert vegetabilsk

protein(²⁴)

4.2 Soyasaus(²⁴) 0,02 Direktiv 2001/22/EF Direktiv 2001/22/EF

(¹) Denne delen inngikk i forordning (EF) nr. 194/97 og gjengis her uten endringer.

(²) Grenseverdiene for frisk spinat gjelder ikke for frisk spinat som skal bearbeides og som transporteres i bulk direkte fra åkeren til bearbeidingsbedriften.

(³) Med forbehold for ny gjennomgåelse før 1. januar 2002 i henhold til bestemmelsene i artikkel 5 nr. 1.

(⁴) EFT L 207 av 15.8.1979, s. 26.

(⁵) I mangel av hensiktsmessig merking som angir produksjonsmetode, skal grenseverdien som er fastsatt for salat som dyrkes på friland, gjelde.

(⁶) Grenseverdiene gjelder for den spiselige delen av jordnøtter, nøtter og tørket frukt. Dersom nøtten analyseres med skall, skal det ved beregningen av aflatoksininnholdet antas at hele forurensningen sitter i den spiselige delen.

(⁷) EFT L 201 av 17.7.1998, s. 93.

(⁸) Grenseverdiene skal gjennomgås på nytt før 1. juli 2001 i lys av utviklingen i vitenskapelig og teknisk kunnskap.

(⁹) Dersom det ikke er fastsatt en særskilt grenseverdi før 1. juli 2001, skal grenseverdiene i nr. 2.1.2.1 i tabellen deretter gjelde for kornslagene omhandlet i dette nummer.

(¹⁰) EFT L 268 av 14.9.1992, s. 1.

(¹¹) EFT L 368 av 31.12.1994, s. 33.

(¹²) Se EFT L 77 av 16.3.2001, s. 14.

(¹³) Grenseverdiene gjelder for de produkter som markedsføres som konsumferdige eller som tilberedes i samsvar med produsentens anvisninger.

(¹⁴) EFT 121 av 29.7.1964, s. 2012.

(¹⁵) EFT L 243 av 11.10.1995, s. 7.

(¹⁶) EFT L 55 av 8.3.1971, s. 23.

(¹⁷) EFT L 24 av 30.1.1998, s. 31.

(¹⁸) EFT L 17 av 21.1.2000, s. 22.

(¹⁹) EFT L 350 av 14.12.1990, s. 71.

(²⁰) EFT L 197 av 3.8.2000, s. 26.

(²¹) EFT L 244 av 30.9.1993, s. 23.

(²²) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.

(²³) EFT L 149 av 14.6.1991, s. 1.

(²⁴) Grenseverdien er oppgitt for produktet i flytende form med 40 % tørrstoff, tilsvarende en grenseverdi på 0,05 mg/kg i tørrstoffet.

Verdien må justeres i forhold til produktenes innhold av tørrstoff.

(13)

Nr. 23/170 8.5.2003

NORSK utgave

VEDLEGG II SAMMENLIGNINGSTABELL

Denne forordning Forordning (EF) nr. 194/97

— Artikkel 1

Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)

Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 bokstav b)

Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 bokstav c)

Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 2 nr. 2

Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 første ledd

Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 annet ledd

Artikkel 5 nr. 1 Artikkel 3 tredje ledd

Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 4

Vedlegg I del 1 «Nitrater» Vedlegg, I. «Ureinande stoff frå landbruket», nr. 1

«Nitrat»

Vedlegg I del 2 «Mykotoksiner» Vedlegg, I. «Ureinande stoff frå landbruket», nr. 2

«Mykotoksin»

— Vedlegg, II. «Andre ureinande stoff»