Vurdering av selvmordsrisiko
21. mars 2017
Åse Lyngstad
Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken
Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk?
• Gjennomførte selvmord i Norge: Ett til to
selvmord pr 10 000 innbyggere pr. år: Totalt ca 550.
• Av disse er ca. 140 under behandling i psykisk helsevern.
• Selvmordstanker/planer er forekommende ved over 50 % av akuttinnleggelser i
psykiatriske institusjoner
Vurdering av selvmordsrisiko Spørsmål:
• Er det mulig å forutsi et selvmord?
• Hva er hensikten med
selvmordsrisikovurdering?
• Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig?
• Hva er eventuelt virksomme faktorer ved selvmordsforebygging?
• Hva er en selvmordrisikovurdering?
Er det mulig å forutse selvmord?
• Selvmord kan ikke forutses for det enkelte individ
• Det finnes en rekke risikofaktorer som bl.a.
kartlegges i en selvmordsrisikovurdering.
• Disse gjelder imidlertid på gruppenivå, dvs.
man har kartlagt særtrekk ved et stort antall selvmord for å finne hva som typisk
kjennetegner de som har tatt livet sitt.
• Hensikten med å gjøre en
selvmordsrisikovurdering er heller ikke å forutsi selvmord hos den enkelte pasient.
Hva er hensikten med selvmordsrisikovurdering?
• Få et bedre grunnlag for å sette i gang
oppfølging og behandling for den enkelte pasient.
• Øke sikkerheten for hele gruppen av
suicidale pasienter ut fra antakelsen om at det vil forebygge mange selvmord, men uten at vi kan si sikkert hvilke selvmord vi
forebygger.
Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig?
• Selvmord er sjeldent forekommende
• Vurdering av selvmordsrisiko er prospektivt: De fleste som har
selvmordstanker/varsler selvmord, utfører ikke selvmord
• Pårørende og tilsynsmyndigheter tenker retrospektivt: De fleste selvmord er varslet
Hva gjør vurdering av selvmordsrisiko så vanskelig?
• Leger stiller høye krav til seg selv og er opptatt av å gjøre en god og grundig jobb.
• Når noen dør ved selvmord, skjer det motsatte av det vi ønsker og jobber for.
• Faren for å bli uthengt og bli kritisert av
helsemyndigheter og andre, kan hindre oss i å lære av hendelsen.
• Selve handlingen har vi ikke herredømme over, det er ikke vi som handler, men faktisk
pasienten selv.
Hva er virksomme faktorer ved selvmordsforebygging?
Forskning fra England viser at følgende faktorer er virksomme:
• Tilgjengelighet til helsetjenester
• Forpliktende behandlingsplaner
• Det vil si: God behandling
• Tverrfaglig evaluering i etterkant av selvmord
Hva er en selvmordsrisikovurdering og når er det aktuelt?
Når samtale med en pasient avdekker selvmordstanker og
eller selvmordsplaner, bør følgende risikofaktorer kartlegges:
• Psykisk lidelse
• Rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk
• Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad)
• Mellommenneskelige konflikter
• Selvmord i familiens nære historie
• Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media)
• Manglende nettverk, ensomhet, isolasjon
• Tilgang på våpen, tau, farlige medisiner
• Alvorlig eller smertefull kroppslig sykdom
Kliniske risikofaktorer
• Vrangforestillinger, hallusinasjoner –ev. imperative stemmer
• Agitasjon, sinne, rastløshet
• Impulsivitet
• Fastlåsthet i tankemønstre, grublerier, håpløshet
• Selvforakt
• Selvmordstanker
• Selvmordsplaner (konkrete)
• Meddelelser/forberedelser
• Rus/ruspåvirkning, spesielt ved nylig økt forbruk
• Tilgjengelighet av selvmordsmetoder
Beskyttende faktorer
• Nettverk, relasjoner
• Håp, fremtidsperspektiv
• Meningsgivende aktiviteter, «reasons for living»
• Religion, livssyn, holdningsmessige barrierer mot selvmord
Samlet klinisk vurdering
• Vurder risikofaktorer opp mot beskyttende faktorer.
• Vurder hvor i selvmordsprosessen
pasienten befinner seg, om det er nær i tid eller langt unna
• Vurder pasientens stabilitet
• Konklusjon vedørende suicidalfare:
lav/ikke aktuell mild/moderat høy/overhengende o o o
Aktuelle oppfølgingstiltak
Eksempler:
• En støttende empatisk samtale. Evt. flere samtaler.
• Mobilisering av nettverk
• Medikamenter som demper psykisk smerte;
sovemedisin, angstmedisin
• Innleggelse ved døgnenhet eller akuttenhet
Hva er empati?
• https://www.youtube.com/watch?v=Y9VW7wGO4vY
• Perspektivtaking. Ta ansvar for ditt eget perspektiv
• Evne til å ta den andres perspektiv som deres sannhet
• Gjenkjenne den andres følelse og kommunisere at du gjenkjenner
• Empati er et valg, et sårbart valg: For å skape kontakt med den andre, må du også ha kontakt med noe i deg selv som gjenkjenner følelsen
• Ikke dømme eller fordømme
• Unngå å respondere med å argumentere mot følelsen til den andre. Vi responderer så lett med å prøve å gjøre ting bedre.
En støttende empatisk samtale
• Den virksomme faktoren ved en empatisk samtale er: Kontakt.
• Man kan prøve å gjenkjenne følelsen/opplevelsen pasienten har og validere denne.
• Grunnfølelser: frykt, sinne, skam, tristhet/
fortvilelse, misunnelse/sjalusi, skyld/anger og glede, ømhet/hengivenhet, interesse/iver.
• Eksempler på empatiske utsagn: «Dette høres svært smertefullt ut for deg»
«Så ubehagelig dette må være»
«Det er tungt å bære på så mye fortvilelse»
Journalføring
• Identifisering av risikofaktorer, samt de tiltak som iverksettes i forbindelse med disse, skal dokumenteres i journal.
• Det er journalteksten som ligger til grunn for redegjørelser til Helsetilsynet i fylket i forbindelse med selvmord.
Rettslig grunnlag for helsehjelpen innenfor psykisk helsevern
• Hovedregel: Hjelp innen psykisk helsevern ytes på bakgrunn av pasientens samtykke, dvs frivillig (§2-1 i Psykisk helsevernloven)
• Der det er høy selvmordsrisiko vil det være riktig å vurdere tvungen
observasjon/tvungent psykisk helsevern, selv om pasienten har avgitt et gyldig
samtykke til behandling.
Oppsummering/konklusjon
• Selvmord kan forbygges ved opplevd tilgjengelighet til helsetjenester, gode
behandlingsplaner og ved at man lærer av tragiske hendelser.
• Kjenn til risikofaktorer.
• Gjør en vurdering når situasjonen tilsier det og sett i gang tiltak i tråd med vurderingen.
• Journalfør kartlegging, vurdering og tiltak.
Nyttige nettsteder
• Landsforeningen for etterlatte etter selvmord:
www.leve.no
• Nasjonalt nettverk for selvmordsforebygging:
www.selvmordsforebygging.no
• E-læringskurs for fastleger:
www.selvmordsrisikovurdering.no
Nyttige nettsteder/litteratur
• Helsedirektoratet. Forebygging av selvmord i psykisk helsevern.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer /nasjonal-faglig-retningslinje-for-
forebygging-av-selvmord-i-psykisk- helsevern (1.7.2015)
• Tidsskriftet: Suicidologi:
https://www.journals.uio.no/index.php/sui cidologi
