Hva er spesielt med Hadeland?

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Naturverdier i egen kommune

Gran, Jevnaker og Lunner kommuner

28. august 2017

(2)

Hva er spesielt med Hadeland?

• Store, sammenhengende jordbruksområder –

«flatbygdene» – fruktbart jordsmonn

• Kalkrik berggrunn og kalkrik jord

(3)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Mange ulike begrep og hensyn:

– Utvalgte naturtyper og prioriterte arter, f.eks hule eiker, slåttemark, dragehode

– Trua arter og naturtyper (rødlistearter, rødlistede naturtyper) – Hotspot‐habitater, f.eks dyremøkk og kalkskog

– Ansvarsarter/ansvarsnaturtyper for Norge og for Oppland

– Sammensatte naturområder med tilhørende arter og naturtyper som er viktig å ta hensyn til, f.eks store myrområder, fjellområder eller vassdrag

– Andre arter/naturtyper som krever spesielle hensyn – eks. kongeørn – Det «vanlige» naturmangfoldet (arter og naturtyper) som er med på

å opprettholde og drive økosystemer

• Komplekst og sammensatt fylke – og mange ulike verdier i kommunene – også andre verdier enn naturmangfold

• Vi må ha flere tanker i hodet på en gang og kjenne til det som finnes

av naturverdier, både det vanlige og det spesielle

(4)

Hva er viktig å ta vare på?

• Ansvarsnaturtyper for Oppland som Hadeland har viktige forekomster av:

– Gran: Rikmyr (kalkmyr), naturbeitemark/slåttemark, kalksjø, kalkgranskog,

kalkhasselskog, gammel høyereliggende granskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), erstatningsbiotoper på berg og åpen jord (tørrlagt innsjø‐ og elvebunn), flommarkskog

– Jevnaker: Åpen flommark (ferskvannsdriftvoll), kalksjø, kalkgranskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), naturbeitemark/slåttemark, kalkhasselskog – Lunner: Rikmyr (kalkmyr), naturbeitemark/slåttemark, kalksjø, kalkgranskog,

kalkhasselskog, gammel høyereliggende granskog, engpregete erstatningsbiotoper (artsrike vegkanter), erstatningsbiotoper på berg og åpen jord (tørrlagt innsjø og elvebunn)

• I tillegg kan nevnes:

– Innsjø og vassdrag som sammenhengende økosystem – Myr‐ og våtmarksområder (utover rikmyr)

– Rike kulturlandskapssjøer – Hule eiker – utvalgt naturtype

– Helhetlige kulturlandskap – Tingelstadhøgda‐Røykenvika

– Sandfuruskog (Jevnaker)

(5)

Hva er viktigst å ta vare på?

• Ansvarsarter for Oppland som Hadeland har viktige forekomster av:

– Gran: Dverglo, storrøye, enghaukeskjegg, dragehode, engkrattsoleie, smalfrøstjerne, kort trollskjegg,

rundhodenål, huldrestry, lillaskivet navlesopp, krattslørsopp, dueblå slørsopp, loffslørsopp, uventet slørsopp, tyrislørsopp, jordbærkantarell, myrvårbeger, fiolkorallsopp, dyster korallsopp, piggsporet kantarellbeger, nettsporet kantarellbeger, sølvsliresopp, rødkrans, smaltaggkrans, bustkrans, trane, storørret, fiolett gullvinge, handmarinøkkel, kåltistel, skogsøtgras, langt trollskjegg, sprikeskjegg, ulvelav, slørvokssopp, brun køllesopp, tivllingslørsopp, silurslørsopp, sotbelteslørsopp, svart rødspore, kragejordstjerne, flammevokssopp,

bruntuppkorallsopp, fiolkorallsopp

– Jevnaker: Storrøye, fiolett gullvinge, dragehode, langt trollskjegg, huldrestry, dueblå slørsopp, sotbelteslørsopp, uventet slørsopp, tyrislørsopp, dyster korallsopp, dverglo, storørret, enghaukeskjegg, engkrattsoleie, kort

trollskjegg, sprikeskjegg, hodeskoddelav, tvillingslørsopp, silurslørsopp, fiolett knollslørsopp, flammevokssopp, bruntuppkorallsopp, gullkorallsopp, rødkrans, smaltaggkrans

– Lunner: Vårflue, enghaukeskjegg, dragehode, engrkattsoleie, huldrestry, dvergslimknoll, blekk‐knoll, mørk melsopp, tvillingslørsopp, dueblå slørsopp, loffslørsopp, silurslørsopp, gulgrønn melslørsopp, fiolett

knollslørsopp, tyrislørsopp, greinet flathatt, dvergparasollsopp, kremrødspore, rosa rødspore, assurrødspore, jordbærkantarell, stastrevlesopp, blek sotgråhatt, storporet flammekjuke, gullkorallsopp, bruntuppkorallsopp, gulskivefagerhatt, vedknollskivesopp, duftknollsliresopp, rødkrans, smaltaggkrans, bustkrans, fiolett gullvinge, smalfrøstjerne, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, slørvokssopp, dysterslørsopp, lappslørsopp, sotbelteslørsopp, flammevokssopp, fiolkorallsopp, dyster korallsopp

• I tillegg kan nevnes:

– Hønsehauk – Vipe

– Åkerrikse

(6)

Gammel barskog – gammel høyereliggende granskog:

– Ofte høy luftfuktighet og stabilt skogklima

– Naturlig foryngelse skjer gradvis gjennom glenner som dannes når trær dør og senere går overende

– Variert og delvis åpent skogbilde – alle aldersklasser representert

– Normalt ikke utsatt for brann, stormfelling, ras eller flatehogst over lang tid – Viktige elementer: Læger, gamle grantrær og løvtrær, grove/avvikende trær,

gadd, høystubber, bergvegger og store steiner

(7)

• Kontinuitetsmiljøer har gått sterkt tilbake

• Rikt og unikt artsmangfold som nå er truet

– Mange arter avhengige av stabile forhold og de strukturene som oppstår når skogen blir gammel – liggende og stående død ved, fleraldret og flersjiktet skog, trær med store dimensjoner m.m.

– Spesialiserte arter – avhengige av at leveområdene

ikke påvirkes for å kunne overleve

(8)

• «Huldrestryskoger» – fuktighetskrevende lavarter blir karakteristiske

• Eks: huldrestry, langt trollskjegg, kort

trollskjegg, sprikeskjegg, fossenål, taiganål, rundhodenål m.fl.

• Også viktige områder for flere fuglearter, som

storfugl, lavskrike, hønsehauk og konglebit

(9)

Huldrestry (EN)

• Norge har de største populasjonene av arten i Europa i dag, og omtrent 60‐70% av de norske forekomstene ligger i Oppland

• Østre Toten og Gjøvik og Hadeland har, sammen med Nordre Land et svært viktig forvaltningsansvar for huldrestry.

• Bestandsskogbruket og bruk av åpne hogster innenfor artens

utbredelsesområder de siste 60‐70 årene har endret skogbildet og gitt altfor tett skog for arten.

• Mange lokaliteter er i dag sikret gjennom skogreservater og nøkkelbiotoper, men arten vil trolig være i en kritisk situasjon flere år framover – kanteffekter,

fragmentering av populasjoner, små forekomster m.m.

• Nyetablering er sjelden pga lang avstand mellom aktuelle habitatforekomster

• Flere tiltak har vist seg som positive for

arten, bl.a. reetablering/etterligning av

glennestruktur i skogen

(10)

Gammel høyereliggende barskog ‐ Trusler/sårbarhet og utfordringer

• De utformingene av naturtypen som er mest frodige og som har høyest bonitet, er som regel også de arealene som har størst artsmangfold – disse er hardest presset i forhold til inngrep

• De mest verdifulle gammelskogene er eldre enn vanlig hogstmoden skog

– Vanskelig å kombinere moderne skogbruk og bevaring av gammelskog i en og samme biotop.

• Det finnes svært lite urørt skog i Norge i dag, og andelen av lite påvirket skog er også svært lav

– Viktige leveområder for mangfoldet av planter, insekter, fugler og sopp fragmenteres og forsvinner

• Den samlede belastningen på gammel granskog må derfor anses som stor på landsbasis.

– Bit‐for‐bit‐problematikk

(11)

Hønsehauk

Hekke‐ og jakthabitat i voksen, hogstmoden og noe oppkvistet skog av middels og høgere

bonitet, gjerne med innslag av furu.

Sterk nedgang i antall hekkelokaliteter i

Oppland

(12)

Elver, bekker, tjern, innsjøer, sump‐

og våtmarksområder som større,

sammenhengende økosystemer –

krever helhetlig forvaltning!

(13)

(14)

(15)

Storaure ‐ gyteelver

Gyte‐ og

oppvekstområder for

storørret

(16)

Dverglo (nær truet): Hekker langs de store innsjøene og vassdragene i fylket,

med en anslått bestand på 30‐40 par (norsk bestand 150‐275 par). Viktige

hekkeområder: Svennesvollene i Gjøvik, Sundvika og Hekshus i Østre Toten og

Skirstadtjernet i Gran

(17)

Flommarkskog

• Skogsmiljøer som mer eller mindre

regelmessig blir oversvømt langs vassdrag

• Flommarkskoger av noe størrelse i Oppland er stort sett begrenset til Lågen, men

enkelte forekomster også langs andre vassdrag

• Stadig mer fragmentert naturtype med dårligere funksjonalitet

• Trusler: Vedhogst, oppdyrking, vegbygging og elveforbygninger

• Viktige områder: Vigga sør for Jarenvatnet

(sterkt forringet)

(18)

Skogsøtgras (VU)

• Bekkekløft‐ og sumpskogsart, men forekommer også i flommarkskog

• Utsatt for skogsdrift, vegbygging og

andre inngrep

(19)

Åpen flommark (ferskvannsdriftvoll) – voller med organisk driftmateriale i strandsonen, som gir opphav til en nitrofil flora

• Lite undersøkt naturtype – forekommer trolig spredt langs større innsjøer med grunne bukter og viker

• Trusler: Ulike inngrep i strandsonen

(20)

Den eneste kjente forekomsten i Oppland ligger innenfor

Totenvika NR

• Sannsynlig at de også forekommer langs Randsfjorden

• Endring i reguleringsregimet i

de store innsjøene kan påvirke

forekomstene negativt

(21)

Rikmyr

• Relativt vanlig i Norge, men intakte åpne kalkmyrer i Vestre Toten og på Hadeland er av de ytterst få

gjenværende i landet

• Mange orkideer og kalkkrevende starrarter

• Trusler: Historisk oppdyrking,

drenering/grøfting, gjengroing pga opphørt hevd.

• Utfordring: Svært mange er helt eller delvis ødelagt av oppdyrking og

grøfting/drenering – restaurering kan bedre status for naturtypen over tid

• Viktige lokaliteter: Myrer inntil

Jarenvatnet, Skirstadtjern og

Glorudtjern i Gran, myrer sør for

Espen og ved Rokotjern i Lunner.

(22)

Kalkskog – «hot‐spot» miljøer for arter

• Kalkskog og dens unike utforminger er blant de viktigste «hot‐spot» miljøene som finnes i Norge

• Ofte rikt mangfold av arter, og huser dessuten mange sjeldne og rødlistede arter, inkl. mange spesialiserte arter som kun er knyttet til kalkskog.

• Særlig viktig når det gjelder ansamlinger av rødlistearter er kalklindeskog, kalkfuruskog og kalkgranskog

• Generelt dårlig kartlagt i Oppland

Kalkskog

Kalkbarskog

Kalkgranskog

Kalkfuruskog

Kalkedellauvskog

Kalklindeskog

Kalkhasselskog

(23)

Kalkskog

Kalkgranskog

• Best kjent fra Hadeland og Toten

• Dårligere kjent enn kalkfuruskog

• Slørsopper det mest verdifulle

artsmangfoldet – mange arter har sitt

tyngdepunkt på Hadeland

(24)

(25)

(26)

Kalkhasselskog

• Hadeland viktigste område i Oppland

• Ofte på rasmark av kalkrik skifer, eller på små kalkrygger i kulturlandskapet

• Små arealer og er dårlig kjent

• Utfordring: Få god nok oversikt over lokalitetene til å kunne ta hensyn

• Trusler: Gjengroing og inngrep

• Kalkkrevende og rødlistede slørsopper utgjør de viktigste

verdiene

(27)

Kalksjøer

• Innsjøer, tjern og dammer naturlig påvirket av kalk – unike levesteder for mange sjeldne, kalkkrevende arter.

• Utvalgt naturtype: Ca‐innhold >= 20 mg/l og med forekomst av spesielle kransalger

• Trusler:

– Overgjødsling (eutrofiering) – N er et problem – Humustilførsel

– Vannstandsregulering – Utfylling

– Fremmede arter (eks. vasspest) – gjengroing

• Tiltak

– Arealplanlegging – Hovedplan avløp

– Jord‐ og skogbruksforvaltning

• Kalksjøer finnes i Oppland først og fremst på Hadeland, med de

viktigste tjernene i Gran og Lunner. Det er også flere forekomster i

Jevnaker og Vestre Toten + noe fattigere utforminger i Gjøvik, Nordre

Land og Vågå.

(28)

Særlig viktige lokaliteter på Hadeland:

Jarenvatnet, Vassjøtjern, Øyskogtjern, Rokotjern, Galtedalstjerna,

Korsrudtjern, Skirstadtjern,

Høybytjern m.fl.

(29)

Unikt artsmangfold

• Rødlistede og sjeldne kransalger, f.eks. rødkrans (kritisk truet), knippebustkrans (kritisk truet) og smaltaggkrans (sterkt truet).

• På Hadeland finnes også noen truete tjønnakasarter, bl.a.

blanktjønnaks (sårbar) i Jarenvatnet.

• Flere av kalksjøene på Hadeland er viktige hekkeområder for

våtmarksfugl, f.eks. dverglo .

(30)

Utfordringer knyttet til forvaltning av

kalksjøer

(31)

Raknerudtjernet

Raknerudtjernet – algeoppblomstring

(32)

Forvaltning av kalksjøer – meldeplikt

• Meldeplikt for jord‐ og skogbrukstiltak

– «Det er meldeplikt for alle tiltak som ikke beskrives i handlingsplanen, eller som beskrives som tiltak som er egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst av en utvalgt naturtype.»

– Utfordrende å håndtere: Hvor langt utenfor selve kalksjøen vil et tiltak kunne gi negativ effekt?

– Forslag til veileder oversendt Miljødirektoratet

• De biologiske verdiene gjelder uansett – nesten alle kransalgesjøer sliter med avrenning fra jordbruk, og i små innsjøer kan også

skogbruket være et problem dersom store deler av nedbørsfeltet hogges

– Nedbørsfeltet har stor betydning og bør være synlig i Naturbase for tiltakshaver og kommune

– Oversendt kartlag til Miljødirektoratet, og gjort det samme kartlaget

tilgjengelig for dere i kommunen til bruk i egen kartløsning.

(33)

Forvaltning av kalksjøer ‐ meldeplikt

• Kommunens arbeid med meldeplikt – meldeplikten gjelder jo, selv om det ikke er noen veileder på plass ennå:

– Utfordring 1: Hvor langt utenfor kalksjøene går meldeplikten? Ingen tvil om at nedbørsfeltet har betydning, men hvor stor del av nedbørsfeltet?

– Utfordring 2: Anledning til å sette fornuftige vilkår som kan begrense konsekvensene av et inngrep nær kalksjøer

• I NML §54 og §55 har kommunen anledning til å stille vilkår for

gjennomføring av tiltak som vil påvirke kalksjøene som utvalgt naturtype

– Ikke høstpløye

– Fornuftig gjødselbruk – plan for spredning m.m.

– Kantsoner mot vassdrag

• Kommunene må bruke skjønn for å vurdere påvirkninger på kalksjøer

– Hvor stor del av nedbørsfeltet påvirkes? Eks. kan hogstinngrep i et lite nedbørsfelt gi store utslag for kalksjøen.

– Kan man kombinere vilkår for gjennomføring med SMIL/RMP‐tilskudd?

(34)

Rik kulturlandskapssjø

(35)

Kulturlandskapet som helhet

Helhetlige kulturlandskap – mosaikk av ulike naturtyper skaper større,

sammenhengende økosystemer i kulturlandskapet – historie, kultur og

natur

(36)

Tingelstadhøgda – Røykenvika – et nasjonalt verdifullt kulturlandskap

• Svært mosaikkpreget landskap med veksling mellom åpne kulturmarker, skog og

våtmarksmiljøer

• Kalkrikt

• Klima typisk for lavereliggende strøk på Østlandet – sørlige og sørøstlige, varmekjære trekk i artsmangfoldet

• Lang kontinuitet i bruk

• Allsidig bruk med mye husdyrhold, sammen med småkupert og

grunnlendt terreng bidrar til å

opprettholde variasjonen og

mangfoldet i landskapet

(37)

Småkupert beitemark øst for Storetjern – et aktivt

husdyrhold som skaper varierte miljøer er en viktig kvalitet

ved kulturlandskapet på Tingelstadhøgda og i Røykenvika

(38)

Dammer, innsjøer, sumpområder og annen våtmark er også

svært viktige elementer i kulturlandskapet her

(39)

Kalksjøer, rike kulturlandskapssjøer, dammer, små bekkedrag og deltaområder ved Randsfjorden, sporadiske forekomster av rasmark, berg, kantkratt og myr, samt kalkskog,

naturbeitemarker, hagemarker og slåtteenger finnes

innenfor området på Tingelstadhøgda/Røykenvika

(40)

Naturbeitemark/slåttemark

Kalkrike beitetørrenger/slåttetørrenger

(41)

Trusler/sårbarhet og utfordringer

• Endret artssammensetning som følge av:

– Opphørt hevd og gjengroing – Jordbearbeiding og gjødsling

– Feil skjøtsel i forhold til naturtype, artsmangfold og beitegrunnlag

• Fragmentering og ødeleggelse av lokaliteter som følge av:

– Utbygging – Tilplanting

– Andre bruksendringer

(42)

Eksempler på slåttemarker

Hadeland folkemuseum – frisk, tørr eng

med dunhavre

(43)

Kalvebingen langs Eggelinna i Gran – en av de

mest artsrike slåtteengene på Hadeland

(44)

Amundrud i Lunner – nedre del er gammel

eplehage, forekomst av enghaukeskjegg

(45)

Åkermåne er en typisk kulturmarksart –

funnet i både slåtte‐ og naturbeitemark,

særlig på sørsiden av Brandbukampen

(46)

Nikkesmelle i gjengroende dunhavreeng

(47)

Ofte kantsoner mellom gammel slåttemark/naturbeitemark

og andre arealer som har det største artsmangfoldet i dag –

her fra Steinsrud i Gran, der kantsonene beites vår og høst

(48)

Engpreget erstatningsbiotop (artsrike veg‐ og jernbanekanter)

• Har engpreget flora og slås gjerne årlig

• Viktige områder: Tingelstadhøgda/Lunnerhøgda og begge sider av Randsfjorden

• Mange rødlistearter har sitt viktigste leveområde her pga tilbakegang av andre naturtyper

• Trusler: Sprøyting, utbedring av veger m.m.

(49)

Utfordring knyttet til skjøtsel – hvordan bli kvitt fremmede arter uten å ramme

rødlisteartene?

(50)

(51)

Dragehode som prioritert art – kart og kort info

Dragehode – prioritert art

(52)

Langs gamle Bergensbanen ved

Skøyen i Lunner – en mindre

forekomst av dragehode ble

funnet på åpen kalkmark her i

2013

(53)

Dragehode i slåtte‐/naturbeitemark

på Lyngstad i Gran

(54)

Dragehode

Dragehode på åpen grunnlendt

kalkmark ved Karlsrud vest for

Klinkenberg i Jevnaker – en av

Norges største forekomster

(55)

Forekomst på kalkberg i

naturbeitemark uten hevd

Klinkenberg i Jevnaker

(56)

Dragehode på åkerholme ved

Dælen øvre i Gran – brennes

jevnlig

(57)

Dragehodelokalitet i gjengroing

(58)

Hule eiker

Hule eiker – utvalgt

naturtype

(59)

Vipe – en art som sliter i det

moderne jordbrukslandskapet

(60)

åkerrikse

Åkerrikse – en kritisk truet art

i kulturlandskapet

(61)

Et par ofte «glemte» artsgrupper

• Sopp

• Beitemarksopp: Mange høyt rødlistede arter med tyngdepunkt eller en stor andel av (få) funn i Oppland. Kalkrik naturbeitemark og slåttemark

• Kalkkrevende slørsopper: Flere truete arter med tyngdepunkt i kalkskog på Hadeland, f.eks. silurslørsopp og dueblå slørsopp

• Vedboende sopp: I gammel barskog, hule eiker kan det finnes truete arter vedboende sopp.

• Insekter

• Kulturlandskapet: Mange arter har sitt eneste leveområde i

naturbeitemarker, slåttemarker og hagemarker, og er helt avhengig av tilstrekkelig mengde arealer og gode spredningskorridorer

• Åpen kalkmark: Flere spesialiserte arter er knyttet til varme, grunnlendte kalkberg

• Trær: Hule eiker, gammel barskog og kalkskog har forekomster av

spesialiserte og truete arter – hot‐spot miljøer

(62)

Fiolett gullvinge – knyttet til rik beiteeng (rik slåtteeng)

(63)

Særlig viktige forvaltningsområder på Hadeland med konsentrasjoner av ansvarsnaturtyper og ansvarsarter

• Kalkområdene på Hadeland og Toten; kalkgranskog, kalkhasselskog og kalksjøer (inkludert kalkmergelflater langs senkede innsjøer/tjern), samt kalkmyrer i

sørboreal sone. Særlig Tingelstadhøgda‐Lunnerhøgda.

• Huldrestryskoger; høyereliggende granskog med huldrestry som karakterart, samt en rekke sjeldne sopper (hovedsakelig vedboende), lav og moser. Kjerneområde i midtre og søndre deler av fylket.

• Dragehodekanter; kantsamfunn med ekstensiv bruk i det gamle kulturlandskapet

var trolig blant de mest artsrike miljøene vi har hatt. Hadeland er ett av landets

viktigste områder for dragehode. Trues av manglende eller feil skjøtsel/bruk.

(64)