Hva er ASSS

(1)

Bruk av Kostratall i økonomistyringen

Hva er ASSS

(2)

KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering

Gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen,

prioriteringer og

måloppnåelse i kommuner,

bydeler og fylkeskommuner.

(3)

Ressurser

• Årsverk

• Utgifter og inntekter

Tjenester

Mottakere

Grad og frekvens

Brukergrupper

Befolkning

Befolkningskarateristika

Prioritering

Produktivitet

Dekningsgrader

KOSTRA – gir muligheter for analyse

(4)

Noen huskeregler:

• Kvaliteten blir aldri bedre enn det som blir lagt inn

• I Kostra-sammenligninger tas det ikke direkte hensyn til:

– Inntektsforskjeller

– Utgiftsbehov (alderssammensetning, sosiale forhold, størrelse) – Men, kommunene er inndelt i 16 grupper

• Ulik organisering av tjenester (egen kommune, KF og IKS)

– SSB lager Konserntall

– Konserntall bør brukes ved sammenligning

• Viktig å velge passende kommuner å sammenligne seg med?

(5)

Eksempel på hvordan Kostra – nøkkeltall brukes av pressen

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

Kongsvinger Nes Økonomisk sosialhjelp kr. pr innb

0 0,5 1 1,5

Nes Kongsvinger

Delkostnadsnøkkel sosialtjeneste

(6)

Fredrikstad

Tromsø

Trondheim

Stavanger

Sandnes

Kristiansand

Drammen

Oslo

Bærum

Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner

(7)

ASSS

• ASSS; samarbeid mellom KS og de ti mest folkerike kommunene

• Vedtekter som regulerer samarbeidet

• Bærum er ny lederkommune i ASSS

• Programkomiteen: Alle kommuner har (minst) en representant i PK – møtes 4-5 ganger pr år

• Styringsgruppen: Alle kommuner har (minst) en representant i SG, møtes

i september hvert år

(8)

Hva er hensikten med ASSS?

ASSS-nettverket skal bidra til læring og utvikling i partnerskap mellom kommunene og KS. Samarbeidet skal også kunne styrke interessearbeidet overfor staten og andre samfunnsaktører.

Partene skal sammen:

• utvikle relevante sammenliknbare styringsdata for til bruk i utvikling av tjenestene og planlegging både på kort og lang sikt

• drøfte felles faglige utfordringer mellom kommunene, KS, statlige organer og andre relevante parter

• drøfte faglige problemstillinger knyttet til økonomistyring og tjenesteproduksjon

• utveksle erfaringer om gode løsninger («god praksis») og aktuelle problemstillinger

• skape et velfungerende miljø for å frembringe kunnskap om effektive arbeidsprosesser og tjenester i kommunene

(9)

Organisering - ASSS

Styringsgruppen (SG)

Programkomite (PK)

Makrogruppen Barnevern Grunnskole Barnehage Samferdsel Sosial/NAV Kommunehelse

Pleie og omsorg Tjenester til

utviklingshemmede Eiendom Byggesak Kultur

Sekretariat

(10)

Tjenestenettverkene

• Tjenestenettverkene skal være en lærings- og utviklingsarena med vekt på analyse og effektivisering av kommunenes tjenesteproduksjon.

• Hovedformålet med nettverkene er å fremskaffe og anvende data som er egnet for sammenligning over tid og mellom kommuner. Kontinuerlig forbedring av

datakvalitet er en viktig del av nettverkenes arbeid, og kommunene skal stille fagfolk til disposisjon i alle KOSTRA-gruppene i SSB.

• Nettverkene skal gi rom for drøfting av aktuelle faglige problemstillinger og utveksle erfaringer med gode løsninger (god praksis).

• I tjenestenettverkene deltar personer fra kommunene med økonomi- og fagkunnskap.

(11)

For tiden er det dette som opptar nettverkene:

Nettverk Innsats

Barnehage Kort sjekk på vårsamling

Barnevern Pt ikke behov utover oppmerksomhet på EMA

Sosiale tjenester/NAV Jobber med F 242/F 275/ F 281

Skole Pt ikke behov

Samferdsel Pilotnettverk

Eiendom Renholdsføring må presiseres. Se på praksis FDV

Kommunehelse Er i gang m føringspraksis F 232 og F233. Nettverket ønsker å splitte 232 PLO/TTU Vurderer føringspraksis i IPLOS + forsøk splitte 254

Noen funksjoner bør ses på da de berører flere tjenesteområder:

- 233 ++ Forebyggende helse (her er det satt ned en gruppe) - 241 Rehabilitering

- 254 Hjemmetjenester

- Renhold (ta i bruk arten, grenseoppgang mot plo, kommunale bygg)

(12)

Hva er resultatet/produktet av ASSS-arbeidet?

www.asss.no

(13)

KS har utviklet en regnearkmodell

 Bygger på analyser som KS har gjort for de 10 største kommunene

 Synliggjøring av hvordan kommunen prioriterer sin ressursbruk i forhold til landsgjennomsnitt korrigert for :

• kommunenes utgiftsbehov (kostnadsnøklene fra inntektssystemet) kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn kommune med få eldre

• ulikheter i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter

• antall elever i statlige/private skoler, vertskommunetilskudd PU og statlig del av barnevernstjenesten i Oslo

• at Oslo både er kommune og fylkeskommune

(14)

KS har utviklet en regnearkmodell (forts)

 Betydningen nivået på kommunens frie disponible inntekter har for prioriteringene synliggjøres

 Alle tallstørrelser er i kroner per innbygger og resultatene presenteres i diagrammer

 Hovedmodell utvikling i egen kommune over tid, men også i en utgave der en kan sammenligne seg med inntil 3 andre

kommuner

(15)

Formålet med modellen

• Synliggjøring av og gi et drøftingsgrunnlag for hvordan kommunen

prioriterer sin ressursbruk også med mulighet for sammenligning med andre.

• Modellen må imidlertid ikke brukes som en fasit for hvordan kommunen skal prioritere sine ressurser til de ulike tjenestene. Slik fasit finnes ikke!

• Modellen inneholder ikke informasjon om tjenestekvalitet, og kommune bør ved bruk av modellen vurdere å supplere illustrasjonene av ressursbruk med egen informasjon om tjenestekvalitet

• Modellen synliggjør kommunens ressursbruk på en ny måte. Avvik fra Kostra- standarden kan bli synliggjort, og kanskje modellen derigjennom også kan være med å heve kvaliteten på inndataene i Kostra.

(16)

Ressurser

• Årsverk

• Utgifter og inntekter

Tjenester

Mottakere

Grad og frekvens

Brukergrupper

Befolkning

Befolkningskarateristika

Prioritering

Produktivitet

Dekningsgrader

KOSTRA – gir muligheter for analyse

(17)

Prioritering - nøkkeltall

 Nøkkeltall utvikles gjerne i dimensjonen – ressursbruk sett i relasjon til innbyggere eller ulike aldersgrupper

 Legger indirekte til grunn at innbyggerpopulasjonen er lik fra kommune til kommune; forutsetter da at:

• Sosioøkonomiske karakteristika har ikke betydning for ressursbruk, eller

• Lik fordeling av innbyggere med ulike sosioøkonomiske karakteristika mellom kommunene

 Og at innbyggere eller innbyggergrupper er det som har betydning for ressursbruken, mao. at det ikke er andre faktorer som gir ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommuner

(18)

Nøkkeltall for prioritering fra Kostra

 Pleie- og omsorg

o Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern o Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern

o Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern

 Grunnskole

o Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern o Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern

 Sosialtjenester

o Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger, konsern

o Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern

o Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer pr. innbygger 20-66 år, konsern

(19)

Korrigerte frie disponible inntekter, definisjon

 Korrigerte frie disponible inntekter =

Netto driftsutgifter (alle tjenester korrigert for utgiftsbehov mm.) + Netto renteutgifter og avdrag

+ Netto driftsresultat

 Forskjeller i korrigerte frie disponible inntekter gjenspeiler at de

ulike kommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme

tjenestetilbudet

(20)

I bruken av resultatene modellen

 Husk at det er en viss iboende usikkerhet knyttet til egen Kostra- føring, datakvalitet, beregningsmetoder mv.

Kommuner med lavt folketall må bruke modellen med større

forsiktighet. Skyldes at unøyaktigheter i regnskapsføringen gir

større utslag for disse kommunene (Modellen viser tallstørrelser

per innbygger).

(21)

Inngangsside til modellen

http://www.ks.no/fagomrader/okonomi/kommuneokonomi/in ntektsystemet/ks-prognosemodell---palogging/ks-

prognosemodell/

(22)

(23)

(24)

(25)

(26)

(27)

(28)

(29)

(30)

(31)

Modellen som viser prioritering kan også brukes til

sammenligning

(32)

(33)

(34)

(35)

(36)

(37)

(38)

Modellen synliggjør historiske prioriteringer –

er det informasjon kommunen kan utnytte i planleggingen?

 Hvilke behov kan det forventes at innbyggerne vil ha framover?

 Hva vil det koste å videreføre dagens prioriteringer?

 Kan det bli behov for å omprioritere for å tilpasse seg til nye behov?

 Hva er konsekvensene for kommunens økonomi?

 Behov for informasjon om sannsynlige utviklingsbaner for

befolkningsutviklingen framover

(39)

KS har laget en enkel regnearkmodell

del av abonnement på prognosemodellen

(40)

(41)

Kostra Arbeidsgrupper

• Arbeidsgruppene i KOSTRA har ansvar for å innhente informasjon om, og utarbeide statistikk på, sitt område.

• Gruppene er sammensatt av representanter fra ulike offentlige etater, og

fagdepartementer fra de respektive områdene.

• I tillegg deltar eventuelle andre interessenter som bestemmes konkret for den enkelte

arbeidsgruppen.

• Arbeidet i arbeidsgruppene springer ut fra årlige mandater som Samordningsrådet for KOSTRA har gitt sin tilslutning til, og arbeidet dokumenteres i rapporter som utgis av SSB .

Barnehager Barnevern Bolig

Brann- og ulykkesvern Grunnskole

Kirke og gravplasser Eiendommer

Landbruk

Kommunehelse- og omsorgstjenester Psykisk helsearbeid og rusarbeid

Kultur, barn- og ungdomstiltak

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

Klima og energi Samferdsel

Sosialtjeneste

Vann, avløp og renovasjon Tannhelse

Videregående opplæring