• No results found

Den nye sameretten NOU

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Den nye sameretten NOU"

Copied!
579
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Offentlige publikasjoner

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:

Akademika AS

Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern

0314 OSLO

E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00

Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 Publikasjonen finnes på internett:

www.regjeringen.no

Norges offentlige utredninger 2007: 13 Bind B

Den nye sameretten

Utredning fra Samerettsutvalget

Del III – Utvalgets vurderinger og forslag, kapittel 16–24

MILJØMERKET

241 379 Trykksak

NOU

NOU 2007: 13 Bind B Den nye sameretten

omslag-bindB.indd 1 14.11.2007 09:34:06

(2)

Seriens redaksjon:

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Statsministeren:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2006.

NOU 2006: 11.

Gransking av Utlendingsdirektoratet.

NOU 2006: 14.

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007.

NOU 2007: 3.

Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

NOU 2007: 4.

Barne- og likestillingsdepartementet:

Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker. NOU 2006: 9.

Fritid med mening. NOU 2006: 13.

Finansdepartementet:

Eiendomsmegling. NOU 2006: 1.

Om markeder for finansielle instrumenter.

NOU 2006: 3.

Rederiskatteutvalget. NOU 2006: 4.

Fellespensjonskasser. NOU 2006: 12.

Kredittforening som konsernspiss. NOU 2006: 17.

Meglerprovisjon i forsikring. NOU 2007: 1.

En vurdering av særavgiftene. NOU 2007: 8.

Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

NOU 2007: 10.

Fiskeri- og kystdepartementet:

Strukturvirkemidler i fiskeflåten. NOU 2006: 16.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet:

Offentlig innkreving. NOU 2007: 12.

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:

Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene. NOU 2006: 5.

Justis- og politidepartementet:

Når sikkerheten er viktigst. NOU 2006: 6.

Fornærmede i straffeprosessen –

nytt perspektiv og nye rettigheter. NOU 2006: 10.

Lovtiltak mot datakriminalitet. NOU 2007: 2.

Frarådningsplikt i kredittkjøp. NOU 2007: 5.

Fritz Moen og norsk strafferettspleie. NOU 2007: 7.

Rosenborgsaken. NOU 2007: 9.

Den nye sameretten. NOU 2007: 13.

Kommunal- og regionaldepartementet:

Det lokale folkestyret i endring? NOU 2006: 7.

Kultur- og kirkedepartementet:

Staten og Den norske kirke. NOU 2006: 2.

Frivillighetsregister. NOU 2006: 15.

Kunnskapsdepartementet:

Kunnskap for fellesskapet. NOU 2006: 8.

Akademisk frihet. NOU 2006: 19.

Formål for framtida. NOU 2007: 6

Studieforbund – læring for livet. NOU 2007: 11.

Landbruks- og matdepartementet:

Miljøverndepartementet:

Et klimavennlig Norge. NOU 2006: 18.

Nærings- og handelsdepartementet:

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

Forsidefotografi: Trym Ivar Bergsmo Kart: Statskog SF ved Jan-Christer Torvik

Tittelen Den nye sameretten ble først brukt av Ken Uggerud i 1996 (artikkel i Kritisk Juss 4/1996 s. 257–273 og essay publisert i Institutt for rettssosiologis skriftserie, nr. 56).

1. Meglerprovisjon i forsikring.

Finansdepartementet.

2. Lovtiltak mot datakriminalitet.

Justis- og politidepartementet.

3. Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

4. Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

5. Frarådningsplikt i kredittkjøp.

Justis- og politidepartementet.

6. Formål for framtida.

Kunnskapsdepartementet.

7. Fritz Moen og norsk strafferettspleie.

Justis- og politidepartementet.

8. En vurdering av særavgiftene.

Finansdepartementet.

9. Rosenborgsaken.

Justis- og politidepartementet.

10. Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Finansdepartementet.

11. Studieforbund – læring for livet.

Kunnskapsdepartementet.

12. Offentlig innkreving.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

13. Den nye sameretten.

Justis- og politidepartementet.

omslag-bindA.indd 2 14.11.2007 09:33:07

(3)

Informasjonsforvaltning

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 13 Bind B

Den nye sameretten

Utredning fra Samerettsutvalget

Del III – Utvalgets vurderinger og forslag, kapittel 16–24

Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2001.

Avgitt til Justis- og politidepartementet 3. desember 2007.

Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning

Oslo 2007

(4)

PDC Tangen

(5)

Bind A

Del I Innledning . . . 29

1 Utvalgets lovforslag . . . 31

2 Sammendrag . . . 69

2.1 Norsk sammendrag . . . 69

2.1.1 Generelt . . . 69

2.1.2 Innledende kapitler og bakgrunns­ fremstillinger av gjeldende rett . . . . 69

2.1.3 Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser . . . 70

2.1.3.1 Generelle vurderinger . . . 70

2.1.3.2 Kartleggings- og anerkjennelses­ loven . . . 71

2.1.4 Nye forvaltningsordninger for gjenværende statsgrunn i tradisjonelle samiske områder . . . 72

2.1.4.1 Nordland og Troms – bakgrunn og oversikt over alternative forslag . 72 2.1.4.2 Hålogalandsallmenningen . . . 73

2.1.4.3 Hålogalandsallmenningen – også utenfor Nordland og Troms . . . 75

2.1.4.4 Revidert Statskog . . . 75

2.1.4.5 Sør-Norge – særlig om endringer i fjellova . . . 76

2.1.5 Endringer i reindriftsloven . . . 77

2.1.6 Konsultasjoner og saksbehandling ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder . . . 77

2.1.6.1 Bakgrunnen for vurderingene . . . 77

2.1.6.2 Konsultasjoner . . . 78

2.1.6.3 Andre saksbehandlingsregler . . . 79

2.1.6.4 Arealplanlegging mv. . . . 79

2.1.6.5 Områdevern . . . 80

2.1.6.6 Mutbare mineraler mv. . . . 80

2.1.7 Kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder . . . 81

2.2 Tjaeliestimmie [sørsamisk sammendrag] . . . 82

2.2.1 Siejhme . . . 82

2.2.2 Aelkiestimmie kapittelh jih maadthbuektemh dijpeles reakteste . . . 82

2.2.3 Goerehtalleme jih jååhkesjimmie daaletje reaktijste . . . 83

2.2.3.1 2.2.3.2 2.2.4 2.2.4.1 2.2.4.2 2.2.4.3 2.2.4.4 2.2.4.5 2.2.5 2.2.6 2.2.6.1 2.2.6.2 2.2.6.3 2.2.6.4 2.2.6.5 2.2.6.6 2.2.7 2.3 2.3.1 2.3.2 2.3.3 2.3.3.1 2.3.3.2 2.3.4 2.3.4.1 2.3.4.2 Siejhme tjielkestimmieh . . . 83

Goerehtalleme- jih Konsultasjovnh jih aamhtsegietedalleme råajvarimmesne mij maahta ulmiem eatnemevåaromasse åadtjodh tradisjovnelle saemien Jeatjah Álggokapihttala ja jååhkesjimmielaake . . . 84

Orre reereme-øørnegh aajmojne staatedajvese tradisjovnelle saemien dajvine. . . . 85

Noerhtelaante jih Romse­ duekiehaamoe jih vuesiehtimmie altenatijve uvtelassi bijre . . . 85

Hålogalaante-allmenninge . . . 86

Hålogalaanteallmenningen – aaj Noerhtelaanten jih Romsen ålkoelisnie . . . 88

Reekteme Staateskåajje . . . 89

Åarjel-Nøørje – joekoen jorkestimmiej bijre vaerielaakesne . 89 Jorkestimmieh båatsoe-laakesne . . 90

dajvine . . . 91

Tjielkestimmiej duekiehaamoe . . . . 91

Konsultasjovnh . . . 92

aamhtsegietedallemenjoelkedassh . 93 Arealesoejkesjimmie jv. . . . 93

Dajvevaarjelimmie . . . 94

Mutbare mineralh jv. . . . 94

Gaedtie- jih mearoegøøleme mearoesaemien dajvine . . . 95

Tjoahkkájgæsos [lulesamisk sammendrag] . . . 96

Gájkkásattjajt . . . 96

duogásjåvddånbuktema doajmma rievtesvuodajs . . . 96

Doajmme rievtesvuodaj guoradallam ja dåhkkidibme . . . 97

Gájkkásasj árvustallama . . . 97

Guoradallam- ja dåhkkidimláhka . . 98

Ådå háldadusårdniga báhtsám stáhtaednamijda ieme sáme årromguovlojn . . . 99

Nordlánnda ja Tråmsså – duogásj ja makkár sierralágásj oajvvadusá li oajvvadum. . . . 99

Hålogalánda aktisasjednama . . . 100

(6)

2.3.4.5 Oarjje-Vuodna – sierra

rievddadusáj birra várrelágan . . . 102

2.3.5 Rievddadusá ællosujttolágan . . . 103

2.3.6 Konsultasjåvnå ja giehtadallam dåjmajn ma máhtti vájkkudit luondo vuodov ieme sáme . . . 104

2.3.6.1 Duogásj árvustallamijda . . . 104

2.3.6.2 Konsultasjåvnå . . . 105

2.3.6.3 Ietjá ássjegiehtadallamnjuolgadusá 105 2.3.6.4 Areállaplánim jná. . . . 106

2.3.6.5 2.3.6.6 Guovllosuodjalibme . . . Ávkálasj minerála jná. . . . 106

107 2.3.7 Merragát- ja vuodnaguoládus merrasáme guovlojn . . . 108

2.4 Čoahkkáigeassu [nordsamisk sammendrag] . . . 108

2.4.1 2.4.2 Oppalaččat . . . Álggaheaddji kapihttalat ja 108 gustojeaddji rievtti duogášgovvádusat . . . 109

2.4.3 Dálá vuoigatvuođaid kárten ja dohkkeheapmi . . . 110

2.4.3.1 Oppalaš árvvoštallamat . . . 110

2.4.3.2 Kárten- ja dohkkehanláhka . . . 111

2.4.4 Ođđa hálddašanortnegat báhcán stáhtaeatnamiidda árbevirolaš sámi guovlluin . . . 111

2.4.4.1 Nordlánda ja Romsa – molssaevttolaš evttohusaid duogáš ja várddus . . . 111

2.4.4.2 Hålogalandalmennet . . . 112

2.4.4.3 Hålogalandalmennet – Nordlándda ja Romssa olggobealdege . . . 114

2.4.4.4 Ođasmahtton Statskog . . . 115

2.4.4.5 Mátta-Norga – erenomážit várrelága nuppástuhttimat . . . 115

2.4.5 Boazodoallolágas nuppástuhttimat 116 2.4.6 Ráđđádallamat ja áššemeannudeapmi dakkár doaimmain mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa . . . 117

2.4.6.1 Árvvoštallamiid duogáš . . . 117

2.4.6.2 Ráđđádallamat . . . 117

2.4.6.3 Eará áššemeannudanskihkáldagat 118 2.4.6.4 Areálaplánen jna. . . . 119

2.4.6.5 Guovllugáhtten . . . 119

2.4.6.6 Ozolaš minerálat jna. . . . 120

2.4.7 Riddo- ja vuotnaguolásteapmi mearrasámi guovlluin . . . 121

2.5 Summary [engelsk sammendrag] . 121 2.5.3 2.5.3.1 2.5.3.2 2.5.4 2.5.4.1 2.5.4.2 2.5.4.3 2.5.4.4 2.5.4.5 2.5.5 2.5.6 2.5.6.1 2.5.6.2 2.5.6.3 2.5.6.4 2.5.6.5 2.5.6.6 2.5.7 3 3.1 3.2 3.2.1 3.2.2 3.3 3.3.1 3.3.2 3.4 3.4.1 3.4.2 prevailing law . . . 122

Identification and recognition of existing rights to land and natural resources . . . 123

General considerations . . . 123

The Identification and Recognition Act . . . 124

New administrative arrangements for the remaining state lands in traditional Sami areas . . . 125

Nordland and Troms – background and overview of alternative proposals . . . 125

The Hålogaland Common Land . . . 126

The Hålogaland Common Land – also outside Nordland and Troms . 128 Revised Statskog . . . 128

Southern Norway – in particular on changes to the Uplands Act . . . 129

Changes to the Reindeer Husbandry Act . . . 130

Consultations and procedures for measures that may influence the natural resources in traditional Sami areas . . . 131

The background to the considerations . . . 131

Consultations . . . 132

Other administrative procedure rules . . . 133

Land use planning etc. . . . 133

Area preservation . . . 134

Claimable minerals etc. . . 134

Coast and fiord fishing in Coast Sami areas . . . 135

Om samerettsutvalget . . . 137

Utvalgets oppnevning og sammensetning . . . 137

Bakgrunn og mandat . . . 138

Bakgrunn . . . 138

Utvalgets mandat . . . 138

Senere presiseringer av mandatet . 140 Kontinentalsokkelen . . . 140

Forholdet til reindriftsloven . . . 140

Sakkyndige og eksterne sær­ utredninger . . . 140

Forskningsprosjekt om samisk befolkning, rettighetsforhold og bruk av naturen i Troms, Nordland, Midt- og Sør-Norge . . . . 140

Ikke publiserte utredninger . . . 141

(7)

3.5.2 Befaringer . . . 142

3.5.2.1 Innledning . . . 142

3.5.2.2 Trøndelag . . . 142

3.5.2.3 Nordland . . . 144

3.5.2.4 Troms . . . 145

3.5.3 Åpne informasjonsmøter . . . 146

3.5.3.1 Innledning . . . 146

3.5.3.2 Snåsa (Nord-Trøndelag) . . . 147

3.5.3.3 Bardufoss (Indre og Midtre Troms) 147 3.5.3.4 Trøssemark (Nordre Nordland og Søndre Troms) . . . 148

3.5.3.5 Mo i Rana (Søndre og Midtre Nordland) . . . 149

3.5.3.6 Manndalen (Nordre Troms) . . . 149

3.5.3.7 Røros (Sør-Trøndelag, Hedmark og Trollheimen) . . . 150

3.5.3.8 Tysfjord (Midtre og Nordre Nordland) . . . 151

3.5.4 Annen møte- og kontaktvirksomhet 152 3.5.4.1 Deltakelse på åpne seminarer og konferanser . . . 152

3.5.4.2 Deltakelse på andre møter (styremøter, ledergruppemøter, landsmøter mv.) . . . 153

3.5.4.3 Møte- og kontaktvirksomhet angående internasjonale forhold . . . 154

3.6 Uttalelser fra utvalget . . . 154

4 Valg av hovedløsninger innenfor mandatets rammer . . . 156

4.1 Innledning . . . 156

4.2 Bakgrunnsmateriale for utredningen . . . 156

4.2.1 Historisk bakgrunnsmateriale . . . 156

4.2.2 Rettslig bakgrunnsmateriale . . . 157

4.2.2.1 Mandatets føringer . . . 157

4.2.2.2 Utredninger av folkerett og internasjonal rett . . . 157

4.2.2.3 Intern rett . . . 158

4.3 Utredningens vurderingsdel . . . 159

4.3.1 Mandatets føringer . . . 159

4.3.2 Det geografiske området for utvalgets vurderinger og forslag . . . 161

4.3.2.1 «Samiske bruksområder» . . . 161

4.3.2.2 Nærmere om uttrykket «tradisjonelle samiske områder» . . . 162

4.3.2.3 Særlig om de foreslåtte reglenes anvendelse i Finnmark . . . 164

4.3.3 Utvalgets forslag til hovedløsninger 164 4.3.3.1 Identifisering av rettigheter og avklaring av rettighetskrav . . . 164

4.3.3.2 Nye forvaltningsordninger . . . 165

4.3.3.5 Del II 5 5.1 5.2 5.2.1 5.2.2 5.3 5.3.1 5.3.2 5.3.3 5.3.3.1 5.3.3.2 5.4 5.4.1 5.4.2 5.4.3 5.4.3.1 5.4.3.2 5.4.3.3 5.4.3.4 5.4.4 5.4.4.1 5.4.4.2 5.5 5.5.1 5.5.2 5.5.3 5.5.3.1 5.5.3.2 5.5.3.3 i beslutningsprosesser . . . 166

Kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder . . . 167

Gjeldende rett . . . 169

Folkeretten og urfolks landrettigheter . . . 171

Innledning og avgrensninger . . . 171

Minoritetsrettigheter og urfolksrettigheter – utviklingstrekk 172 Minoritetsrettighetene . . . 172

Særlig om urfolksretten . . . 173

Forholdet mellom norsk rett og folkeretten . . . 174

Generelt . . . 174

Særlig om inkorporasjonen av SP . . 175

Bestemmelsenes gjennomslagskraft 176 SP artikkel 27 . . . 176

ILO-konvensjon nr. 169 . . . 178

SP artikkel 1 og betydningen for samiske landrettigheter . . . 179

Innledning. Bestemmelsens rettslige karakter . . . 179

Kort om hovedtrekkene i SP artikkel 1 . . . 180

Særlig om SP artikkel 1 og samiske rettigheter . . . 182

Det tradisjonelle synet . . . 182

SP artikkel 1 som tolkningsmoment 182 Menneskerettskomiteens observasjonsuttalelser – oversikt . . 183

Menneskerettskomiteens uttalelser– oppsummering av hovedtrekk . . . 185

Urfolks selvbestemmelsesrett. Mulige utviklingstrekk . . . 187

Generelle betraktninger . . . 187

Utviklingstrekk. FN-erklæringen om urfolks rettigheter og Nordisk samekonvensjon . . . 188

Samers rett til kulturvern etter SP artikkel 27 . . . 189

Innledning . . . 189

Forholdet mellom SP artikkel 27 og Grunnloven § 110 a . . . 190

Nærmere om artikkel 27 . . . 191

Innledning . . . 191

Forholdet mellom SP artikkel 26 og SP artikkel 27 . . . 192

Geografisk anvendelsesområde . . . 193

(8)

absolutte rettigheter? . . . 195

5.5.3.6 Hvilke former for kulturutøvelse

er vernet av artikkel 27? . . . 196 5.5.3.7 Saker som gjelder naturinngrep . . 197 5.5.3.8 Statlige reguleringstiltak . . . 199 5.5.3.9 Rekkevidden av det materielle

kulturvernet . . . 202 5.5.3.10 Også en plikt til positive tiltak . . . . 205 5.5.3.11 Krav til urfolks deltakelse

i beslutningsprosesser og annen

saksbehandling . . . 206 5.5.3.12 Plikt til særlig vektlegging av

hensynet til samisk (materiell)

kulturutøvelse . . . 209 5.5.3.13 Oppsummering . . . 210 5.5.4 Særlig om artikkel 27 og aner­

kjennelsen av landrettigheter . . . 211 5.5.4.1 Utgangspunkt . . . 211 5.5.4.2 Særlig om reindriften . . . 213 5.5.4.3 Annen samisk bruk av grunn og

naturressurser . . . 214 5.6 ILO-konvensjon nr. 169 . . . 214 5.6.1 Innledning. Avgrensninger . . . 214 5.6.2 Konvensjonens urfolksbegrep . . . . 215 5.6.2.1 Konvensjonens artikkel 1 (1)

bokstav b, jf. artikkel 1 (2) . . . 215 5.6.2.2 Kort om urfolksbegrepet i den

alminnelige folkeretten . . . 217 5.6.3 Konsultasjoner og deltakelse

i beslutningsprosesser . . . 217 5.6.3.1 Utgangspunkt . . . 217 5.6.3.2 En felles forpliktelse om

konsultasjoner og deltakelse . . . 218 5.6.3.3 Pliktens nærmere innhold –

generelt . . . 219 5.6.3.4 Særlig om artikkel 15 og

Finnmarkseiendommen . . . 220 5.6.4 Artikkel 8 – hensyntagen til

urfolks sedvaner . . . 221 5.6.4.1 Generelle utgangspunkter –

særlig om artikkel 8 (1) . . . 221 5.6.4.2 Forholdet mellom artikkel 8 (2) og

artikkel 8 (1) . . . 222 5.6.4.3 Artikkel 8 i ILOs håndhevelses­

praksis . . . 223 5.6.4.4 Særlig om Høyesteretts avgjørelse

i Rt. 2001 side 1116 . . . 224 5.6.5 Konvensjonens bestemmelser om

landrettigheter. Særlig om

artikkel 14 . . . 226 5.6.5.1 Innledning. Kort om artikkel 13 . . . 226 5.6.5.2 Artikkel 14. Noen utgangspunkter 227

they traditionally occupy» . . . 230 5.6.5.5 Artikkel 14 (1) – «rights of

ownership and possession» . . . 232 5.6.5.6 Artikkel 14 (1) – «safeguard the

right … to use» . . . 234 5.6.5.7 Artikkel 14 (1) tredje punktum –

særlig om nomadiske folk . . . 235 5.6.5.8 Artikkel 14 (2) og (3)– kart-

legging av rettigheter og

tvisteløsningsmekanismer . . . 236 5.6.5.9 Artikkel 15 – særlig om

beskyttelsen av landområdene . . . . 238 5.6.5.10 Artikkel 15 (2) – ressurser som

staten «beholder eiendomsretten

til» . . . 239 5.6.6 Fleksibel gjennomføring –

artikkel 34 . . . 240 5.6.7 Håndhevelsen av konvensjonen . . . 242 5.6.7.1 Innledning . . . 242 5.6.7.2 Generelt om ILOs klagesystem . . . 242 5.6.7.3 Statsrapporter og oppfølgingen

av disse . . . 244 5.6.7.4 Særlig om konvensjonens

artikkel 12 . . . 245 6 Intern urfolksrett i andre stater 247 6.1 Innledning . . . 247 6.2 Sverige . . . 247 6.2.1 Innledning . . . 247 6.2.2 Noe om den samerettslige

utviklingen i Sverige . . . 248 6.2.3 Nærmere om de svenske

samebyene . . . 250 6.2.4 Enkelte nyere svenske

utredninger om samerettslige

spørsmål . . . 251 6.2.4.1 Gränsdragningskommissionen

för renskötselområdet . . . 251 6.2.4.2 Jakt- och fiskerättsutredningen . . . 253 6.3 Finland . . . 254 6.3.1 Innledning . . . 254 6.3.2 Noe om den samerettslige

utviklingen i Finland . . . 255 6.3.3 Særlig om reindriftslovgivningen

i Finland . . . 257 6.3.4 Forskningsprosjektet

Markrättigheter i Lappmarken

2003–2006 . . . 257 6.3.5 Enkelte folkerettslige aspekter . . . 259 6.4 Grønland . . . 260 6.5 New Zealand . . . 262 6.5.1 Innledning . . . 262

(9)

6.5.4.1 Generelt . . . 265

6.5.4.2 Nærmere om Waitangitribunalet . . 265

6.5.4.3 Office of Treaty Settlements . . . 267

6.5.5 Kort om departementer med særlig ansvar for maorispørsmål . . . 269

6.5.6 Enkelte folkerettslige aspekter . . . . 270

7 EØS-rettslige problemstillinger . 272 7.1 Innledning og avgrensninger . . . 272

7.2 Kort om EØS-avtalens saklige virkeområde . . . 273

7.3 Ikke-diskriminering . . . 274

7.3.1 Det generelle prinsippet og de spesielle diskrimineringsforbudene 274 7.3.2 Unntak fra diskriminerings­ forbudene . . . 276

7.3.3 Særlig om vern mot etnisk diskriminering . . . 277

7.3.3.1 EF-traktaten artikkel 13 og EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 21 . . . 277

7.3.3.2 Rådsdirektiv 2000/43/EF . . . 278

7.4 Sameprotokollen . . . 279

7.4.1 Innledning . . . 279

7.4.2 Norske forutsetninger mv. . . 279

7.4.3 Ordlyden og fortalen . . . 281

7.4.4 Bør sameprotokollen innlemmes i EØS-avtalen? . . . 283

7.4.4.1 Utvalgets vurdering . . . 283

7.4.4.2 Forslag . . . 284

7.5 EØS-avtalen artikkel 125 . . . 284

7.6 Vurdering av enkelte bestemmelser mv. . . 287

7.6.1 Innledning . . . 287

7.6.2 Anerkjennelse av eksisterende rettigheter . . . 288

7.6.3 Krav om bosted i Norge . . . 289

7.6.3.1 Eksempler på bestemmelser . . . 289

7.6.3.2 Kort om forholdet til de EØS-rettslige utgangspunktene . . . 289

7.6.3.3 Unntaket for allmenne hensyn . . . . 292

7.6.4 Krav om lokal tilknytning . . . 293

7.6.4.1 Eksempler på bestemmelser . . . 293

7.6.4.2 Kort om forholdet til de EØS-rettslige utgangspunktene . . . 294

7.6.4.3 Unntaket for allmenne hensyn . . . . 294

8 Rett til grunn og naturressurser 297 8.1 Innledning . . . 297

8.2 Sentrale begreper . . . 297

8.2.1 Eiendomsrett . . . 297

8.2.2 Begrensninger i eierrådigheten . . . 298

8.3.2 8.3.2.1 8.3.2.2 8.3.2.3 8.3.2.4 8.3.2.5 8.3.3 8.3.3.1 8.3.3.2 8.3.3.3 8.3.4 8.3.4.1 8.3.4.2 8.3.4.3 8.3.4.4 8.3.4.5 8.4 8.4.1 8.4.2 8.4.2.1 8.4.2.2 8.4.2.3 8.4.2.4 8.4.2.5 8.4.2.6 8.4.3 8.4.4 8.4.4.1 8.4.4.2 8.4.4.3 8.4.5 8.4.5.1 8.4.5.2 8.4.5.3 8.4.6 8.4.6.1 8.4.6.2 8.4.6.3 8.4.6.4 8.4.6.5 8.4.6.6 Hevd . . . 300

Noen grunnleggende utgangs­ punkter . . . 300

Kravene til rådighetsutøvelse . . . 301

Hevdstid . . . 302

God tro . . . 303

Bruken må gå lenger enn den underliggende rett . . . 304

Alders tids bruk . . . 304

Generelt . . . 304

Vilkårene for rettserverv ved alders tids bruk – generelt . . . 305

Forholdet mellom alders tids bruk og «festnede forhold» . . . 307

Alders tids bruk og samisk bruks­ utøvelse . . . 308

Innledning . . . 308

Samiske naturbruksrettigheter – rettspraksis mv. før 2001 . . . 309

Selbusaken (Rt. 2001 s. 769) . . . 311

Svartskogsaken (Rt. 2001 s. 1229) . 313 Oppsummerende bemerkninger . . . 315

Bruksrettigheter til grunn og naturressurser . . . 316

Innledning . . . 316

Utmarksbeite for bufe . . . 316

Rettslig grunnlag . . . 316

Beiterettens innhold og omfang . . . 317

Bortfall av beiteretten . . . 318

Reguleringer av og begrensninger i beitebruken . . . 318

Særlig om streifbeite . . . 320

Avsluttende bemerkninger . . . 320

Hugst . . . 321

Strandretten . . . 322

Oversikt over strandrettens ulike elementer . . . 322

Strandretten ved utparselleringer . . 323

Laksefiske med faststående redskap 323 Ferskvannsfiske . . . 326

Innledning . . . 326

Fiske av anadrome laksefisk . . . 326

Fiske av innlandsfisk . . . 327

Jakt og fangst . . . 329

Innledning . . . 329

Fredningsprinsippet . . . 329

Jakt og fangst av småvilt på grunn som ikke er eid av staten . . . 329

Jakt og fangst av småvilt på stats­ grunn . . . 330

Storviltjakt på statsgrunn . . . 331

Lokale sedvanerettsdannelser . . . 331

(10)

virkeområde . . . 333

8.5.3 Forvaltningen av stats­ allmenningene . . . 334

8.5.3.1 Oversikt over forvaltnings­ organene og deres myndighet . . . . 334

8.5.3.2 Nærmere om fjellstyrene . . . 335

8.5.4 Statens grunneierrett i statsallmenningene . . . 337

8.5.4.1 Innledning . . . 337

8.5.4.2 Grunndisponeringstiltak etter fjellova § 12 . . . 337

8.5.4.3 Salg av statsallmenning etter fjellova § 13 . . . 338

8.5.5 Bruksrettigheter i statsallmenning 338 8.5.5.1 Innledning . . . 338

8.5.5.2 Rettighetshavere . . . 338

8.5.5.3 Bufebeite, seter og tilleggsjord . . . 339

8.5.5.4 Jakt, fangst og fiske . . . 340

8.5.5.5 Skogsdrift og hugst (virkesretten) 341 8.5.6 Særlig om bygdeallmenningene . . 341

8.5.6.1 Innledning . . . 341

8.5.6.2 Allmenningsstyrets myndighet . . . 342

8.5.6.3 Rettighetsforholdene . . . 342

8.6 Allemannsretten . . . 343

8.6.1 Innledning . . . 343

8.6.2 Allemannsrettigheter etter friluftsloven . . . 343

8.6.2.1 Formålet med friluftsloven . . . 343

8.6.2.2 Sondringen mellom innmark og utmark . . . 344

8.6.2.3 Retten til ferdsel . . . 344

8.6.2.4 Retten til bading, rasting, telting og annet opphold . . . 345

8.6.2.5 Vern av grunneier og øvrige bruksberettigedes interesser i utmark . . . 345

8.6.3 Allemannsrettigheter til bær­ plukking mv. . . 346

8.6.3.1 Utgangspunkt . . . 346

8.6.3.2 Rettens art og omfang . . . 346

8.6.3.3 Multeplukking i Nord-Norge – privat grunn . . . 347

8.6.3.4 Multeplukking i Nord-Norge – statens grunn . . . 348

8.6.4 Allemannsrettigheter til fiske, jakt og fangst . . . 348

8.7 Undergrunnsressurser . . . 349

8.7.1 Innledning . . . 349

8.7.2 Sondringen mellom mutbare og ikke-mutbare mineraler . . . 350

8.7.3 Nærmere om de mutbare mineralene . . . 350

9 9.1 9.2 9.2.1 9.2.1.1 9.2.1.2 9.2.1.3 9.2.1.4 9.2.2 9.2.2.1 9.2.2.2 9.2.2.3 9.2.3 9.2.3.1 9.2.3.2 9.2.3.3 9.2.4 9.2.4.1 9.2.4.2 9.2.5 9.2.5.1 9.2.5.2 9.2.5.3 9.2.5.4 9.2.6 9.2.6.1 9.2.6.2 9.2.6.3 9.2.6.4 9.2.6.5 9.2.6.6 9.2.6.7 9.2.6.8 9.2.6.9 9.3 9.3.1 Rettighetenes vern mot ekspropriasjon mv. . . . 354

Innledning . . . 354

Vern mot ekspropriasjon . . . 354

Generelt om Grunnloven § 105 . . . 354

Utgangspunkt . . . 354

Nivået på beskyttelsen – prinsippet om «fuld Erstatning» . . . 355

Objektet for beskyttelsen («rørlig eller urørlig Eiendom») . . . 355

«Statens Tarv» og «til offentlig Brug» . . . 357

Nærmere om kravet til lovhjemmel 357 Angivelse av ekspropriasjons­ formålet . . . 357

Interesseovervekt . . . 358

Nivået på beskyttelsen . . . 359

Særlig om rådighetsbegrensninger 359 Generelt . . . 359

Rådighetsbegrensninger gitt ved lov 360 Rådighetsbegrensninger ved fredningsvedtak mv. . . . 361

Særlig om vernet av retten til ressursutnyttelse . . . 362

Rettigheter med privatrettslig grunnlag . . . 362

Forholdene på statseid grunn . . . . 363

Særlig om inngrep i allemanns­ rettigheter . . . 364

Generelt . . . 364

Særlig om multeplukking i Nord-Norge . . . 364

Særlig om mineralleting . . . 365

Lovfestet beskyttelse av allemannsretten . . . 365

EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 . . . 366

Innledning . . . 366

Oversikt over bestemmelsen . . . 366

Nivået på beskyttelsen . . . 367

Objektet for beskyttelsen (eiendomsbegrepet i artikkel 1) . . 368

Ekspropriasjonsformålet («in the public interest») . . . 369

Kravet til lovhjemmel . . . 369

Rådighetsbegrensninger mv. . . . 370

EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 i Høyesteretts praksis . . 371

Forholdet mellom artikkel 1 og Grunnloven § 105 . . . 373

Vern mot konkurrerende bruk . . . 373

Innledning . . . 373

(11)

10 Reindriftsretten . . . 376 10.1 Innledning . . . 376 10.1.1 Generelle utgangspunkter . . . 376 10.1.2 Avgrensninger. Oversikt over

kapittelets innhold . . . 377 10.2 Reindriften i utvalgets mandat­

område . . . 378 10.2.1 Geografisk utbredelse og reintall . . 378 10.2.2 Reinbeiteområder, reinbeite­

distrikter, driftsenheter og siidaer . 378 10.2.3 Driftsforhold . . . 382 10.3 Nærmere om reindriftsretten . . . 383 10.3.1 Reindriftsrettens rettslige grunnlag

og geografiske utstrekning . . . 383 10.3.1.1 Generelt om rettsgrunnlaget . . . 383 10.3.1.2 Reindriftsrettens geografiske

utstrekning . . . 384 10.3.1.3 Særlig om bevisbyrderegelen

i § 4 annet ledd . . . 385 10.3.2 Rettssubjektene i reindriften . . . 386 10.3.3 Rettigheter regulert i reindriftsloven 387 10.3.3.1 Innledning . . . 387 10.3.3.2 Beite (§§ 19 og 20) . . . 388 10.3.3.3 Husvære, buer og lignende (§ 21) . 389 10.3.3.4 Flyttleier (§ 22) . . . 389 10.3.3.5 Motorferdsel (§ 23) . . . 390 10.3.3.6 Gjerder og andre anlegg (§ 24) . . . . 391 10.3.3.7 Brensel og trevirke (§ 25) . . . 391 10.3.3.8 Jakt, fangst og fiske (§ 26) . . . 392 10.3.4 Reindriftssamenes erstatnings­

ansvar . . . 394 10.3.4.1 Innledning . . . 394 10.3.4.2 Hovedregelen om objektivt

solidaransvar (§ 67) . . . 394 10.3.4.3 Unntak fra det objektive ansvaret

(§ 68) . . . 395 10.3.4.4 Gjerdehold og medvirkning (§ 69) . 396 10.3.5 Begrensninger av annen bruk

i reinbeiteområder . . . 397 10.3.5.1 Utnytting av eiendom . . . 397 10.3.5.2 Ferdsel og bruk av hund

i områder hvor rein beiter . . . 398 10.3.6 Reindriftsrettens erstatnings­

rettslige vern . . . 399 10.3.6.1 Erstatningsvern – generelt . . . 399 10.3.6.2 Tap av eller skade på dyr . . . 401 10.3.6.3 Ulike former for lovfestet vern . . . . 401 10.4 Grenseoverskridende reindrift

Norge-Sverige . . . 401 10.4.1 Historisk bakgrunn – lappe­

kodisillen av 1751 . . . 401 10.4.1.1 Lappekodisillen av 1751 . . . 401

konvensjon, 2001 . . . 404 10.4.1.4 Brudd i forhandlingene og tilbake

til lappekodisillen . . . 405 10.4.2 Nærmere om reinbeiteloven

9. juni 1972 nr. 31 . . . 406 10.4.2.1 Lovens hovedprinsipp – gjensidig

beiterett . . . 406 10.4.2.2 Områdene for den svenske

reindriften i Norge . . . 407 10.4.2.3 Reguleringen av rettighetenes

innhold . . . 407 10.4.2.4 Plikter og ansvar etter reinbeite­

loven . . . 408 10.4.2.5 Kort om norske reindriftsutøveres

plikter under reindrift i Sverige . . . . 409 10.4.2.6 Vernet av retten til grenseover­

skridende reindrift . . . 409 10.4.3 Særlig om sperringen av grensen

mot Finland . . . 411 10.5 Reindriften i Trollheimen . . . 411 10.5.1 Bakgrunn . . . 411 10.5.2 Lov 21. desember 1984 nr. 101

(trollheimenloven) . . . 412 10.6 Kort om reindrift utenfor

reinbeiteområdene . . . 413 11 Særlig om rett til kyst- og

fjordfiske . . . 415 11.1 Innledning . . . 415 11.2 Oversikt over rettsutviklingen . . . 416 11.2.1 Rettstilstanden før 1830 – lokale

særrettigheter . . . 416 11.2.2 Rettstilstanden etter 1830 –

allemannsrett . . . 417 11.2.3 Særlig om fiskerigrensesaken mot

Storbritannia (1951) . . . 418 11.3 Begrensninger av fiskeretten ved

reguleringstiltak . . . 419 11.3.1 Historisk bakgrunn . . . 419 11.3.2 Kort oversikt over gjeldende

reguleringstiltak . . . 419 11.3.3 Reguleringstiltak i sjøsamiske

områder . . . 420 11.4 Det rettslige vernet mot inngrep

i saltvannsfisket . . . 422 11.4.1 Generelt . . . 422 11.4.2 Særlig om Kåfjorddommen

(Rt. 1985 s. 247) . . . 423 11.4.3 Særlig vern mot petroleums­

virksomheten . . . 424 11.4.4 Forholdet mellom strandretten og

fiskerinæringen . . . 425

(12)

12 Kartlegging og anerkjennelse

av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser –

generelle vurderinger . . . 431

12.1 Utgangspunkt og innledning . . . 431

12.2 Folkerettslige forpliktelser – særlig om ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 (2) og 14 (3) . . . 431

12.2.1 Innledning og metodiske utgangspunkter . . . 431

12.2.2 Klagesaker behandlet av ILOs trepartskomité og ILOs styre . . . 433

12.2.3 Uttalelser mv. fra ILOs ekspert­ komité . . . 437

12.2.3.1 Ekspertkomiteens direkte fore­ spørsler og observasjonsuttalelser til Norge . . . 437

12.2.3.2 Ekspertkomiteens direkte fore­ spørsler, observasjonsuttalelser mv. til øvrige land . . . 439

12.2.4 Noe om øvrige rettskilder . . . 444

12.2.5 Sammenfatning, konklusjoner mv. 452 12.3 Kort om finnmarkslovens modell . 454 12.3.1 Utgangspunkt . . . 454

12.3.2 Bakgrunnen . . . 455

12.3.3 Oversikt over finnmarksloven kapittel 5 . . . 455

12.4 Forskjeller mellom Finnmark og det gjenoppnevnte Sameretts­ utvalgets mandatområde . . . 457

12.5 Forholdet til rettskraftige avgjørelser . . . 459

12.5.1 Innledning . . . 459

12.5.2 Kort om rettskraft . . . 459

12.5.2.1 Utgangspunkter og enkelte hovedtrekk . . . 459

12.5.2.2 Særlig om utvidet partsforhold . . . 460

12.5.3 Gjenoppnevningen av Sameretts­ utvalget og utvalgets mandat . . . 461

12.5.4 Særlig om forholdet mellom Utmarkskommisjonen og Samerettsutvalget . . . 462

12.5.4.1 Utgangspunkter . . . 462

12.5.4.2 Forarbeidene til utmarks­ kommisjonsloven . . . 463

12.5.4.3 Regjeringens syn mens Utmarks­ kommisjonen var i virksomhet . . . . 465

12.5.4.4 Det utvidede partsforholdet i sakene for Utmarkskommisjonen 468 12.5.4.5 Kort om Utmarkskommisjonens ansvar for sakens opplysning . . . 469

12.5.6 Rettskraft og domstolsbehandling i mandatområdet – noe om den antatte praktiske betydningen . . . . 471

12.5.7 Den videre fremstillingen . . . 472

12.5.8 Grunnloven § 105 og EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 . . . 472

12.5.8.1 Grunnloven § 105 . . . 472

12.5.8.2 EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 . . . 473

12.5.9 Lovhjemmel for ekspropriasjon . . . 473

12.5.10 Interesseovervekt . . . 474

12.5.10.1Problemstilling . . . 474

12.5.10.2ILO-konvensjonen artikkel 14 (2) og 14 (3) og Samerettsutvalgets mandat . . . 474

12.5.10.3Endring av rettskildebildet . . . 474

12.5.10.4Vurdering av enkelte av rettskrafthensynene i denne sammenhengen . . . 477

12.5.10.5Konklusjon . . . 478

12.5.11 Grunnloven § 97 . . . 478

12.5.11.1Innledning . . . 478

12.5.11.2Utgangspunkt . . . 478

12.5.11.3Nærmere om Grunnloven § 97 og rettskraft . . . 478

12.5.11.4Forholdene på statsgrunn mv. . . . . 481

12.5.11.5Privat grunn og tilfeller der hverken Statskog SF eller Hålogalandsallmenningen er part . 481 12.5.12 Noe om gjenåpning . . . 484

12.5.12.1Innledning . . . 484

12.5.12.2Mulig aktuelle gjenåpningsgrunnlag 484 12.5.12.3Konklusjon . . . 485

12.6 Øvrige hensyn og eventuelle alternativer til en kommisjon . . . 486

12.6.1 Avklaringsbehov, grundighet, konfliktdemping mv. . . . 486

12.6.2 Erfaringer fra tidligere utvalgs­ løsninger og kommisjoner i mandatområdet . . . 487

12.6.2.1 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (Nord-Norge­ utvalget) . . . 487

12.6.2.2 Lappekommisjonen av 1889 . . . 489

12.6.2.3 Røroskommisjonen . . . 490

12.6.2.4 Trøndelagsutvalgene og Almenningskommisjonen i Nordre Trondhjems amt . . . 491

12.6.2.5 De rådgivende utvalgene for sauedrift i reindriftsområder . . . 492

12.6.2.6 Oppsummering og sammen­ ligning med Samerettsutvalget . . . 492

(13)

12.6.4 Kartleggingsfunksjon innenfor det

alminnelige domstolssystemet? . . . . 495

12.6.5 Kort om enkelte tidligere forslag . . 496

12.7 Særlig om jordskifterettene . . . 496

12.7.1 Synspunkter i lovforarbeider på jordskifterettenes rolle i slike saker 497 12.7.2 Forholdet til jordskifterettenes myndighet . . . 499

12.7.2.1 Grensegang . . . 500

12.7.2.2 Rettsutgreiing . . . 500

12.7.3 Jordskiftedommernes kompetanse i disse tilfellene . . . 501

12.7.4 Skepsis til jordskifterettene . . . 502

12.7.5 Saksbehandlingstid . . . 503

12.7.6 Konklusjon . . . 504

12.8 Forslag om en kartleggende kommisjon – en egen kommisjon? . 504 12.9 Bør den dømmende myndigheten i disse tilfellene legges til en særdomstol? . . . 505

12.9.1 Innledning og utgangspunkter . . . . 505

12.9.2 Strukturutvalgets syn . . . 507

12.9.3 Tidligere særdomstoler i mandat­ området . . . 507

12.9.3.1 Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms . . . 507

12.9.3.2 Høyfjellskommisjonen for Sør-Norge . . . 509

12.9.3.3 Den overordentlige almennings­ domstol i Nord-Trøndelag . . . 510

12.9.4 Finnmarkslovens løsning . . . 510

12.9.5 Avklaringsbehovet i områdene utenfor Finnmark . . . 511

12.9.6 Allsidighet . . . 512

12.9.7 Rasjonell og hurtig behandling . . . . 512

12.9.8 Avlastning for de alminnelige domstolene . . . 514

12.9.9 Domstolenes kompetanse . . . 515

12.9.10 Domstolenes uavhengighet . . . 517

12.9.11 Avgrensningen mellom alminnelige og særlige domstolers virkeområder 517 12.9.12 Rekruttering . . . 517

12.9.13 Overprøving . . . 518

12.9.14 Særdomstoler med begrenset funksjonstid . . . 518

12.9.15 Økonomiske konsekvenser . . . 518

12.9.16 Kort om særlig verneting . . . 519

12.9.17 Oppsummering og konklusjon . . . . 519

12.9.18 Særmerknad . . . 520

12.10 Forslag om en særdomstol – en egen domstol? . . . 521

12.11 Organisering, betegnelser mv. . . . . 522

betegnelser/navn . . . 525

13 Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser – nærmere om lovforslaget . . . 527

13.1 Innledning . . . 527

13.2 Virkeområde . . . 528

13.2.1 Innledning . . . 528

13.2.2 Landområder . . . 528

13.2.2.1 De tradisjonelle samiske områdene 528 13.2.2.2 Nærmere om hvilke områder som kan være aktuelle . . . 529

13.2.3 Sjøområder . . . 531

13.2.3.1 Innledning . . . 531

13.2.3.2 Bakgrunn og behov . . . 531

13.2.3.3 Konsekvenser av at virkeområdet omfatter sjøområder . . . 535

13.2.3.4 Virkeområdet i sjøen – utgangs­ punkter . . . 535

13.2.3.5 Virkeområdet i sjøen – utvalgets vurdering . . . 536

13.3 Mandat . . . 537

13.3.1 Innledning . . . 537

13.3.2 Landområder . . . 537

13.3.3 Sjøområder . . . 539

13.3.3.1 Noe om alders tids bruk og sedvane som ervervsgrunnlag i sjø . 539 13.3.3.2 Hvilke typer rettigheter bør inngå i mandatet? . . . 540

13.4 Eksklusiv myndighet . . . 541

13.4.1 Utgangspunkt . . . 541

13.4.2 Eksklusiv myndighet for utmarksdomstolen . . . 541

13.4.2.1 Utvalgets vurdering . . . 541

13.4.3 Eksklusiv myndighet for Kartleggingskommisjonen? . . . 542

13.4.3.1 Utvalgets vurdering . . . 542

13.5 Sammensetning . . . 543

13.5.1 Kartleggingskommisjonen . . . 543

13.5.1.1 Finnmarkslovens bestemmelse og enkelte utgangspunkter . . . 543

13.5.1.2 Fordelingen mellom ikke-jurister og jurister . . . 544

13.5.1.3 Særlig om den lokale tilknytningen 545 13.5.2 Utmarksdomstolen . . . 546

13.5.2.1 Utvalgets vurdering . . . 546

13.6 Hvordan de to organene skal tre i funksjon . . . 548

13.6.1 Utgangspunkter . . . 548

13.6.2 Kartleggingskommisjonen . . . 548

(14)

13.6.2.2 Initiativ fra rettighets­

pretendentene eller andre . . . 549

13.6.2.3 Terminologien . . . 550

13.6.2.4 Tidsfrist for å fremme krav og unntak fra tidsfristen . . . 550

13.6.3 Utmarksdomstolen . . . 551

13.6.3.1 Utvalgets vurdering . . . 551

13.7 Hvem skal kunne fremsette krav og reise sak? . . . 553

13.7.1 Flertallets vurdering . . . 553

13.7.2 Mindretallets vurdering . . . 555

13.8 Varsling av mulige rettighetshavere 555 13.8.1 Utgangspunkter, finnmarksloven § 31 og utvalgets vurdering . . . 555

13.8.2 Varsling på et tidligere stadium? . . 557

13.8.2.1 Utvalgets vurdering . . . 557

13.9 Avvisning . . . 558

13.9.1 Enkelte utgangspunkter . . . 558

13.9.2 Utmarksdomstolen . . . 559

13.9.2.1 Utvalgets vurdering . . . 559

13.9.3 Kartleggingskommisjonen . . . 560

13.9.3.1 Finnmarkskommisjonens virksomhet . . . 560

13.9.3.2 Avvisningsbestemmelse for Kartleggingskommisjonen? . . . 561

13.9.3.3 Begrunnelse ved avvisning – og klageadgang . . . 563

13.10 Rettskraft, ekspropriasjon og vederlag . . . 564

13.10.1 Utvalgets vurdering . . . 564

13.11 Rekkefølgen i behandlingen, forening, oppdeling m.m. . . . 566

13.11.1 Utvalgets vurdering . . . 566

13.12 Ansvaret for sakens opplysning . . . 567

13.12.1 Kartleggingskommisjonen . . . 567

13.12.1.1Utgangspunkt og hovedregler . . . . 567

13.12.1.2Referansegruppe med representanter for ulike interesser . . . 568

13.12.2 Utmarksdomstolen . . . 570

13.12.2.1Finnmarksloven § 41 m.m. . . . 570

13.13 Mekling . . . 570

13.13.1 Kartleggingskommisjonens mekling 570 13.13.1.1Finnmarksloven § 35 og utvalgets vurdering . . . 570

13.13.1.2Meklingsmulighet også under kommisjonsbehandlingen? . . . 571

13.13.2 Utmarksdomstolens mekling . . . 572

13.13.2.1Finnmarkslovens løsning og behovet for meklingsregler . . . 572

ningen og Statskog SF . . . 574

13.14.1 Kommisjonens rapport . . . 574

13.14.1.1Utvalgets vurdering . . . 574

13.14.2 Behandlingen av rapporten i Hålogalandsallmenningen ogStatskog SF . . . 574

13.14.2.1Utvalgets vurdering . . . 574

13.15 Utgiftsdekning . . . 576

13.15.1 Folkerettslige utgangspunkter . . . . 576

13.15.2 Kartleggingskommisjonen . . . 577

13.15.3 Utmarksdomstolen . . . 577

13.15.3.1Utgangspunkter . . . 577

13.15.3.2Nærmere om utgiftsdekning i disse tilfellene . . . 579

13.15.3.3Nødvendige utgifter i saker for utmarksdomstolen . . . 579

13.15.3.4Finnmarksloven § 43 for øvrig . . . . 580

13.16 Anke over utmarksdomstolens avgjørelser . . . 580

13.16.1 Direkte anke til Høyesterett . . . 580

13.16.2 Utvelging av ankesaker . . . 581

13.17 Enkelte fellesregler . . . 583

13.17.1 Publisering . . . 583

13.17.1.1Utvalgets vurdering . . . 583

13.17.2 Samisk språk . . . 584

13.17.2.1Utgangspunkt . . . 584

13.17.2.2Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk . . . 584

13.17.3 Grensemerking og tinglysing mv. . 586

13.17.3.1Finnmarksloven § 45 m.m. . . . 586

13.17.4 Forholdet til annen lovgivning . . . . 586

13.17.4.1Finnmarksloven § 46 første ledd . . 586

13.17.4.2Finnmarksloven § 46 annet ledd . . 587

13.17.5 Fullmakt til å gi nærmere regler . . 588

13.17.5.1Finnmarksloven § 47 . . . 588

13.18 Innarbeiding av forslaget i lovverket mv. . . . 588

14 Ny forvaltningsordning for gjenværende statsgrunn i Nordland og Troms . . . 591

14.1 Innledning . . . 591

14.1.1 Bakgrunnen for utvalgets vurderinger. Avgrensninger . . . 591

14.1.2 Forholdet til andre forslag i utredningen . . . 592

14.1.3 Oversikt over kapittelets innhold . 592 14.2 Oversikt over gjeldende forvaltningsordning . . . 594

14.2.1 Innledning . . . 594

14.2.2 Forvaltningen av statens grunn – historiske utviklingstrekk . . . 595

(15)

14.2.2.3 Statskog SF (1993–) . . . 596

14.2.3 Statskog SF – nærmere om virksomheten i dag . . . 596

14.2.3.1 Organisering, formål, styring mv. . . 596

14.2.3.2 Arealressurser og eiendoms­ kategorier . . . 598

14.2.3.3 Statskogs rolle som grunneier på vegne av staten . . . 598

14.2.3.4 Østlandsforsknings evaluering . . . . 600

14.2.3.5 Omstilling . . . 600

14.2.4 Litt om dagens forvaltning av statens grunn i Nordland og Troms 601 14.2.4.1 Statskog i Nordland og Troms . . . . 601

14.2.4.2 Særlig om Fjelltjenesten . . . 602

14.2.5 Statskog SF – ivaretakelse av samiske interesser og rettigheter . . 603

14.3 Oversikt over de fremtidige rettighetsforholdene . . . 604

14.3.1 Innledning . . . 604

14.3.2 Områder der det er grunnlag for å anerkjenne eierrettigheter . . . 605

14.3.2.1 Etablering av områdene . . . 605

14.3.2.2 Rettighetshavere . . . 605

14.3.2.3 Rettigheter og beføyelser . . . 606

14.3.2.4 Forholdet til reindriftsutøvere og andre rettighetshavere . . . 607

14.3.2.5 Rettighetsforvaltningen . . . 607

14.3.2.6 Rettighetenes vern . . . 608

14.3.3 Rettighetsforholdene på «gjenværende» statsgrunn . . . 609

14.3.3.1 Innledning . . . 609

14.3.3.2 Rettighetshavere og rettigheter . . . 609

14.3.3.3 Forholdet mellom bruksretts­ havere og grunneiere . . . 610

14.3.3.4 Rettighetenes vern . . . 610

14.3.3.5 Sondringen mellom privat grunn og statsgrunn . . . 611

14.3.4 Behovet for lovreguleringer . . . 612

14.4 Samisk og lokal deltakelse i forvaltningen – internrettslige og folkerettslige føringer . . . 612

14.4.1 Innledning – utvalgets mandat . . . . 612

14.4.2 Utviklingen i intern rett . . . 613

14.4.3 Folkerettslige føringer . . . 614

14.4.3.1 ILO-konvensjon nr. 169 – deltakelse i forvaltning av grunn og ressurser . 614 14.4.3.2 FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) . . . 616

14.4.3.3 FNs biomangfoldskonvensjon (1992) . . . 616

14.4.4 Oppsummering – behov for en mer lokal forvaltningsmodell . . . 617

14.5.2 Gjelder fjellova allerede i Nordland og Troms? . . . 619

14.5.2.1 Kan statsgrunnen i Nordland og Troms anses som «stats­ allmenning»? . . . 619

14.5.2.2 Samerettsutvalgets vurderinger . . . 620

14.5.2.3 Synspunkter og ønskemål fra lokale brukerinteresser og andre . . 622

14.5.3 Oversikt over fjellovas rettighets- og forvaltningssystem . . . 624

14.5.3.1 Innledning . . . 624

14.5.3.2 Statens grunneierrett – avhendingsbegrensninger mv. . . . . 624

14.5.3.3 Befolkningens bruksrettigheter . . . 625

14.5.3.4 Forvaltningen av allmenningsrettighetene . . . 625

14.5.4 Hensyn for og mot en fjellovsbasert forvaltningsmodell . . . 627

14.5.4.1 Sondringen mellom «opprinnelig» og «innkjøpt» statsgrunn . . . 627

14.5.4.2 Hensynet til lokalsamfunnene . . . 628

14.5.4.3 Hensynet til jordbrukets interesser og rettigheter . . . 630

14.5.4.4 Hensynet til reindriftens interesser og rettigheter . . . 631

14.5.4.5 Hensynet til friluftsinteressene . . . . 632

14.5.4.6 Den samiske dimensjonen . . . 633

14.5.4.7 Forholdet til folkeretten . . . 634

14.5.4.8 Fjellova er ikke tilpasset forholdene i Nordland og Troms . . . 636

14.5.4.9 Særlig om fjellovas forvaltningsnivå og forholdene i Nordland og Troms 637 14.5.4.10Foreløpig oppsummering . . . 638

14.5.5 Særlig om grunneierdisposisjonene 639 14.5.5.1 Innledning . . . 639

14.5.5.2 Styrket samisk deltakelse i grunneierforvaltningen? . . . 639

14.5.5.3 Styrket lokal deltakelse i grunneierforvaltningen? . . . 640

14.5.5.4 Skisse til regulering – representasjon i Statskogs styre . . . 641

14.5.5.5 Skisse til regulering – regionalt forvaltningsstyre . . . 643

14.6 En forvaltningsmodell basert på finnmarksloven . . . 644

14.6.1 Innledning . . . 644

14.6.2 Behov for å tilpasse modellen til de lokale forholdene . . . 644

14.6.2.1 Ett eller to eierorganer? . . . 644

14.6.2.2 Finnmarkslovens bestemmelser om Finnmarkseiendommen . . . 645

(16)

bestemmelser . . . 646

14.6.3 Hensyn for og mot etablering av et nytt eierorgan . . . 647

14.6.3.1 Innledning . . . 647

14.6.3.2 Hensynet til folkeretten og den samiske dimensjonen . . . 647

14.6.3.3 Hensynet til gjenopprettelse av historisk urett . . . 649

14.6.3.4 Hensynet til lokal forvaltning . . . 650

14.6.3.5 Hensynet til en helhetlig forvaltningsmodell . . . 651

14.6.3.6 Rettstekniske og økonomiske hensyn mv. . . . 652

14.6.3.7 Hensynet til rettighetskartleggingen 653 14.6.3.8 Oppsummering . . . 654

14.6.3.9 Stemmegivning og særmerknader 655 14.7 Hålogalandsallmenningen . . . 659

14.7.1 Innledning . . . 659

14.7.2 Alminnelige bestemmelser . . . 660

14.7.2.1 Innledning . . . 660

14.7.2.2 Formålet med virksomheten . . . 660

14.7.2.3 Geografisk virkeområde . . . 661

14.7.2.4 Forholdet til folkeretten . . . 662

14.7.2.5 Forholdet til bestående rettigheter 663 14.7.2.6 Forholdet til Sametingets retningslinjer og andre saksbehandlingsregler . . . 664

14.7.2.7 Innarbeiding i lovverket . . . 664

14.7.3 Hålogalandsallmenningens rettsstilling mv. . . . 665

14.7.3.1 Innledning . . . 665

14.7.3.2 Om uttrykket «Hålogalands­ allmenningen» . . . 665

14.7.3.3 Hålogalandsallmenningen som selvstendig rettssubjekt . . . 666

14.7.3.4 Hålogalandsallmenningens økonomiske disposisjoner . . . 667

14.7.3.5 Kontroll av virksomheten. Straffe- og erstatningsansvar . . . 668

14.7.3.6 Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova . . . 669

14.7.3.7 Særlig om klageorgan ved avslag på begjæringer om dokumentinnsyn . . . 669

14.7.3.8 Forholdet til fremtidig lovgivning . 670 14.7.3.9 Innarbeiding i lovverket . . . 671

14.7.4 Styrets sammensetning, oppgaver og saksbehandling . . . 671

14.7.4.1 Innledning . . . 671

14.7.4.2 Styrets sammensetning – oppnevningsorganer og antall medlemmer . . . 671

styret mv. Reindriftsrepresentasjon 674 14.7.4.5 Særlig om ledervervet . . . 676

14.7.4.6 Gjennomføringen av valg/ oppnevning av styremedlemmene . 676 14.7.4.7 Styrets oppgaver og saks­ behandling – generelt . . . 676

14.7.4.8 Styrets behandling av saker som gjelder de ansatte . . . 678

14.7.4.9 Innarbeiding i lovverket . . . 678

14.7.5 Grunndisponeringstiltak og avhendingsbegrensninger . . . 678

14.7.5.1 Generelle betraktninger . . . 678

14.7.5.2 Grunndisponeringstiltak – forholdet til rettighetshaverne . . . . 680

14.7.5.3 Grunndisponeringstiltak – saksbehandlingsregler mv. . . . 681

14.7.5.4 Særlig om avhending av grunn og rettigheter . . . 682

14.7.5.5 Nærmere om begrepet «avhending» 683 14.7.5.6 Særlige begrensninger under rettighetskartleggingen . . . 685

14.7.5.7 Innarbeiding i lovverket . . . 686

14.8 Rettigheter på Hålogalands­ allmenningens grunn . . . 686

14.8.1 Innledning . . . 686

14.8.2 Organiseringen av utmarks­ forvaltningen . . . 686

14.8.2.1 Regional utmarksforvaltning . . . 686

14.8.2.2 Oppnevningen av utmarks­ styrene – oppnevningsorganer . . . . 688

14.8.2.3 Nærmere om oppnevnings­ ordningen . . . 690

14.8.2.4 Sammensetningen av utmarks­ styrene . . . 691

14.8.2.5 Forholdet mellom utmarksstyrene og Hålogalandsallmenningen . . . 692

14.8.2.6 Utmarksstyrenes vedtaksførhet . . . 693

14.8.2.7 Utmarksstyrenes saksbehandling . 694 14.8.2.8 Inntektsdisponering . . . 695

14.8.2.9 Vedtekter . . . 696

14.8.2.10Innarbeiding i lovverket . . . 697

14.8.3 Reindriftsutøvernes rettigheter til beite og annen bruk . . . 697

14.8.4 Rettigheter som ligger til jordbrukseiendom . . . 698

14.8.4.1 Innledning . . . 698

14.8.4.2 Beite for bufe . . . 699

14.8.4.3 Trevirke . . . 700

14.8.4.4 Seter og tilleggsjord . . . 702

14.8.4.5 Innarbeiding i lovverket . . . 702

14.8.5 Jakt, fangst og fiske . . . 702

(17)

generelle utgangspunkter . . . 704

14.8.5.3 Rettighetshaverkretsen – særlig om forholdet til EØS-avtalens artikkel 125 . . . 705

14.8.5.4 Rettighetshaverkretsen – bosteds­ kravet og forholdet til EØS-avtalen . 705 14.8.5.5 Prioritering av innenbygdsboende – EØS-rettslige problemstillinger . . 709

14.8.5.6 Storviltjakt, jakt på og fangst av småvilt, fiske med stang- og håndsnøre . . . 710

14.8.5.7 Nærmere om begrepet «innenbygdsboende» . . . 711

14.8.5.8 Kortpriser – forholdet mellom innenbygdsboende og andre . . . 712

14.8.5.9 Innarbeiding i lovverket . . . 713

14.8.6 Uttak av trevirke . . . 713

14.8.6.1 Hugst av lauvtrevirke til brensel . . . 713

14.8.6.2 Særlig om trevirke for husflids­ formål . . . 715

14.8.6.3 Innarbeiding i lovverket . . . 716

14.8.7 Annen ressursutnyttelse . . . 716

14.8.7.1 Innledning . . . 716

14.8.7.2 Stikking av torv . . . 716

14.8.7.3 Laksefiske i sjø og annet laksefiske 716 14.8.7.4 Sanking av egg og dun . . . 717

14.8.7.5 Bærplukking. Særlig om multer . . . 717

14.8.7.6 Ikke-mutbare mineraler, sand og grus mv. . . . 718

14.8.8 Administreringen av bruks­ rettighetene . . . 719

14.8.8.1 Innledning . . . 719

14.8.8.2 Hovedprinsipper . . . 719

14.8.8.3 Rettigheter som ligger til jordbrukseiendom . . . 720

14.8.8.4 Rettigheter til annen utmarks­ utnyttelse – generelt . . . 722

14.8.8.5 Særlig om reguleringer av jakt, fangst og fiske . . . 723

14.8.8.6 Særlige saksbehandlingsregler . . . . 725

14.8.8.7 Særskilt tildeling av rettigheter for lokale brukere . . . 726

14.8.8.8 Lokal forvaltning av jakt og fiske . . . 727

14.8.8.9 Innarbeiding i lovverket . . . 727

14.8.9 Oppsyn – forholdet til statens naturoppsyn . . . 727

14.8.10 Sluttbestemmelser . . . 729

14.8.10.1Ikrafttreden . . . 729

14.8.10.2Overgangsregler . . . 729

14.8.10.3Endringer i annen lovgivning – tomtefesteloven § 34 annet ledd . . . 730

14.9 «Revidert Statskog» . . . 732

14.9.1 Bakgrunn for og sammenfatning av mindretallets forslag . . . 732

14.9.1.1 Bakgrunn for forslaget . . . 732

14.9.1.2 Dagens forvaltning . . . 733

14.9.1.3 Det alternative lovforslaget . . . 734

14.9.2 Statlig eierskap som virkemiddel for å gjennomføre nasjonale mål . . . 735

14.9.2.1 Avtale mellom departementet og Statskog om utføring av samfunnsoppgaver . . . 735

14.9.2.2 Prosjektrapport om Et fremtidig Statskog . . . 735

14.9.2.3 Statskogs gjeldende strategi . . . 736

14.9.2.4 Statlig eierskap som grunnlag for og virkemiddel i forhold til verdiskaping . . . 736

14.9.2.5 Administrative fellesfunksjoner og kompetansemiljøer. Effektiv og rasjonell drift . . . 737

14.9.2.6 Oppsummering – hvordan de folkerettslige forpliktelsene kan ivaretas gjennom videreutvikling av dagens forvaltningsordning . . . . 738

14.9.3 Økonomi . . . 738

14.9.3.1 Økonomien i dagens forvaltnings­ ordning i Nordland og Troms . . . 738

14.9.3.2 Økonomien i alternative fremtidige forvaltningsordninger . . . 738

14.9.4 Lovforslaget . . . 739

14.9.4.1 Samisk representasjon i Statskogs styre . . . 739

14.9.4.2 Forholdet til reglene om konsultasjoner. Materielle avhendingsbegrensninger . . . 739

14.9.5 Nærmere begrunnelse for de ulike bestemmelsene i lovforslaget . . . 740

14.9.5.1 Innledning . . . 740

14.9.5.2 Formål . . . 740

14.9.5.3 Forholdet til bestående rettigheter . 740 14.9.5.4 Økt regional medinnflytelse gjennom regionale utmarksstyrer . . 740

14.9.5.5 Disponering av inntekter. Tilbakeføring av midler til utmarksstyrene . . . 740

14.9.5.6 Regionale planer for forvaltning og utvikling . . . 741

14.9.5.7 Bruksrettigheter . . . 741

14.9.5.8 Jakt, fangst og fiske . . . 742

(18)

15.1 Innledning . . . 743

15.1.1 Avgrensninger. Tradisjonelle

samiske områder. Statsgrunn . . . . 743 15.1.1.1 Generelt om det geografiske

området for vurderingene . . . 743 15.1.1.2 Særlig om forholdet mellom

statsgrunn og privat grunn . . . 744 15.1.2 Forholdet til andre forslag

i utredningen . . . 746 15.1.3 Kort om de folkerettslige føringene 747 15.1.4 Oversikt over kapittelets innhold . . 747 15.2 Fjellova som forvaltningsmodell

i de sørsamiske områdene . . . 748 15.2.1 Innledning . . . 748 15.2.2 Flertallets vurderinger om fjellova

og de sørsamiske områdene . . . 748 15.2.2.1 Utvalgets mandat . . . 748 15.2.2.2 Forholdet til bestående rettigheter 749 15.2.2.3 Sørsamiske innvendinger mot

fjellova som forvaltningsmodell . . . 750 15.2.2.4 Flertallets nærmere vurderinger . . 751 15.2.3 Mindretallets forslag . . . 752 15.2.3.1 Hovedtrekkene i forslaget . . . 752 15.2.3.2 Særmerknad fra Westerfjeld og

flertallets merknader til denne . . . . 753 15.3 Forslag til endringer i fjellova . . . . 756 15.3.1 Oversikt over forslagene . . . 756 15.3.2 Reindrift som selvstendig bruks­

rettighet . . . 757

rådighet . . . 758 15.3.3.2 Fjellstyrenes disposisjoner –

beitebruk, seter og tilleggsjord . . . 759 15.3.3.3 Kontaktmøter mellom fjellstyrene

og områdestyrene . . . 760 15.3.3.4 Forslag til lovendringer . . . 761 15.3.4 Oppnevning og sammensetning

mv. av fjellstyrene . . . 761 15.3.4.1 Obligatorisk reindrifts­

representasjon . . . 761 15.3.4.2 Reindriftsrepresentasjon i tillegg

til jordbruksrepresentasjon . . . 762 15.3.4.3 Utvidede fjellstyrer av hensyn til

reindriften . . . 764 15.3.4.4 Forslag til lovendringer . . . 765 15.3.5 Deltakelse i statens grunneier­

disposisjoner . . . 765 15.4 Lovendringer på annen statsgrunn 767 15.4.1 Generelt . . . 767 15.4.2 Særlig om uttak av trevirke til

husflidsformål . . . 767 15.4.2.1 Utvalgets vurderinger . . . 767 15.4.2.2 Plasseringen av bestemmelsen

i lovverket . . . 768 15.5 Privat utmarksgrunn . . . 769 15.5.1 Trevirke for husflidsformål . . . 769 15.5.2 Reindriftsrepresentasjon

i bygdeallmenningsstyrene . . . 769

(19)

16 Endringer i reindriftsloven . . . 770

16.1 Innledning . . . 770

16.1.1 Generelle utgangspunkter . . . 770

16.1.2 Avgrensninger. Oversikt over kapittelets innhold . . . 772

16.2 Reguleringen av reindriftsrettens innhold . . . 773

16.2.1 Innledning . . . 773

16.2.2 Beite . . . 773

16.2.2.1 Angivelsen av rettens gjenstand – særlig om tidligere dyrket mark og slåtteng . . . 773

16.2.2.2 Særlig om lovens utmarksbegrep . . 774

16.2.2.3 Adgang til fredning av arealer mot reinbeite – barskogstrekninger . . . . 775

16.2.2.4 Fredning av andre «særlige grunner» . . . 776

16.2.3 Husvære, buer og lignende . . . 777

16.2.4 Flytting og flyttleier . . . 778

16.2.5 Motorferdsel . . . 779

16.2.6 Gjerder og andre anlegg . . . 780

16.2.7 Brensel og trevirke . . . 781

16.2.7.1 Generelle vurderinger . . . 781

16.2.7.2 Særlig om forholdene i områder som får nye eiere . . . 782

16.2.8 Jakt, fangst og fiske . . . 783

16.2.8.1 Generelle vurderinger . . . 783

16.2.8.2 Rettens nærmere innhold. Særlig om elgjakt . . . 784

16.2.8.3 Særlige rettigheter til fiske mv. . . . . 787

16.2.8.4 Særlig om forholdene i områder som får nye eiere . . . 789

16.2.9 Forslag til lovendringer . . . 790

16.3 Krav til utøvelsen av reindriften . . . 790

16.3.1 Generelle betraktninger . . . 790

16.3.2 Ikke realiserte forslag fremmet av Samerettsutvalget I . . . 791

16.4 Andres rådighet i og bruk av reinbeiteområdene . . . 791

16.4.1 Innledning . . . 791

16.4.2 Grunneieres og bruksrettshaveres rådighet . . . 792

16.4.2.1 Behov for klargjøringer . . . 792

16.4.2.2 Samerettsutvalgets nærmere vurderinger . . . 794

16.4.2.3 Særlig om varsling av planlagte tiltak og vurderingen av disse . . . 795

16.4.3 Ferdsel i reinbeiteområder . . . 796

16.4.4 Bruk av hund i reinbeiteområder . . 797

16.4.5 Forslag til lovendringer . . . 797

16.5 Reindriftsutøvernes erstatnings­ ansvar . . . 798

16.5.3 Ansvarsgrunnlaget . . . 800

16.5.3.1 Generelle utgangspunkter . . . 800

16.5.3.2 Nærmere om mulige endringer i regelen om objektivt solidaransvar 801 16.5.3.3 Nærmere om utformingen av regelen om erstatningsansvar . . . 802

16.5.3.4 Særlig om skader voldt utenfor reinbeitedistrikt . . . 804

16.5.3.5 Hvem erstatningskrav rettes mot . . 804

16.5.4 Lemping og medvirkning . . . 804

16.5.4.1 Generelle utgangspunkter . . . 804

16.5.4.2 Samerettsutvalgets nærmere vurderinger . . . 805

16.5.4.3 Forholdet til unntaksregelen i reindriftsloven § 68 . . . 807

16.5.5 Særlig om gjerdehold og skadelidtes medvirkning mv. . . 807

16.5.6 Forslag til lovendringer . . . 810

16.6 Forholdet til folkeretten og vern av reindriftsarealene . . . 810

16.6.1 Innledning . . . 810

16.6.2 Forholdet til folkeretten . . . 811

16.6.2.1 Utgangspunkt . . . 811

16.6.2.2 Samerettsutvalgets vurderinger . . . 811

16.6.3 Regler om arealvern i reindrifts­ loven . . . 813

16.6.4 Særlig om erstatning ved innsnevringer av reinbeiteland . . . . 814

16.6.5 Ekspropriasjon til fordel for reindriften . . . 816

16.6.5.1 Bakgrunnen for og virkeområdet for dagens ekspropriasjonshjemmel 816 16.6.5.2 Samerettsutvalgets vurderinger – generelt . . . 819

16.6.5.3 Samerettsutvalgets vurderinger – geografisk virkeområde . . . 820

16.6.5.4 Samerettsutvalgets vurderinger – innholdet i ekspropriasjons­ hjemmelen . . . 821

16.6.6 Forslag til lovendringer . . . 822

16.7 Kort om den grenseoverskridende reindriften . . . 822

17 Konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for natur grunnlaget i tradisjonelle samiske områder . . . 824

17.1 Innledning . . . 824

17.1.1 Generelle betraktninger . . . 824

17.1.2 Forholdet mellom forslagene i kapittel 17 og kapittel 18 til 21 . . . . 825

17.1.3 Oversikt over kapittelets innhold . . 826

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER