UN og naturtypekartlegging

(1)

UN og naturtypekartlegging

Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland

(2)

Disposisjon

➢ Utvalgte naturtyper etter NiN

➢ Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse

➢ Utvalg

➢ Verdisettingssystem

➢ UN hule eiker i nytt system

➢ UN og Naturbasedata

➢ Fjernmåling og framtida

(3)

Utvalgte naturtyper

(4)

▪ Rødlistede naturtyper

▪ Utvalgte naturtyper – hule eiker

– kalklindeskog – kystlynghei

– slåttemark – inkludert lauveng – slåttemyr

▪ Naturskog (NiN-definisjon)

UN i kartlegging etter NiN i 2017

(5)

Naturtyper av nasjonal

forvaltningsinteresse (NNF)

(6)

Kartfeste og verdisette områder

Verdisetting i to trinn:

1. Utvalgskriterier – plukker ut verdifulle naturtyper

2. Verdikriterier - nyansere verdi innenfor utvalget

Kystlynghei

Sørlig strandeng

Lågurtskog

(7)

Utvalgskriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse

• Truede naturtyper

• Nær truede naturtyper

• Spesielt dårlig kartlagte naturtyper

• Naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner

• Inkluderer leveområder for truede og nær truede arter og naturtyper som er viktige for mange arter.

• Naturtyper med internasjonale forpliktelser

Kartlegging 2015, 2016 og 2017, verdisetting i etterkant.

(8)

Utvalgskriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse

• Truede naturtyper

• Nær truede naturtyper

• Spesielt dårlig kartlagte naturtyper

• Naturtyper som dekker sentrale økosystemfunksjoner

• Inkluderer leveområder for truede og nær truede arter og naturtyper som er viktige for mange arter.

• Naturtyper med internasjonale forpliktelser

Eksterne oppdrag:

1. Foreslå naturtyper (2016)

• NINA, NIBIO, NTNU Vitenskapsmuseet

2. Utvikle verdisettingsmetodikk (28.04.2017)

3. Prøvekartlegging (2017)

• Biofokus, Miljøfaglig utredning, NINA, NIBIO

• Teste og evaluere metodikk

(9)

Eksternt oppdrag: Forslag til NNF

(10)

Eksternt oppdrag: Forslag til verdisettingsmetodikk

▪ Naturtyper

– 43 rødlistede naturtyper

– 27 naturtyper som er leveområder for truede og nær truede arter

▪ Faggruppe NINA, NIBIO, NTNU vitenskapsmuseet, (NMBU og BioFokus), koordinert av NINA

▪ Grunnlag for utprøving, samt variabelvalg i rutekartleggingen.

(11)

Forslag til verdisettingsmetodikk

Figur: Evju et al. 2017. NINA rapport 1357. Figur: Evju et al. 2017. NINA rapport 1357.

(12)

Eksempel – hule eiker

(13)

Forslag til verdivurdering av hule eiker

▪ Hule eiker er en utvalgt naturtype (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Ufigurering av hule eiker som fyller forskriftskravene for UN.

▪ Både trær i og utenfor produktiv skog bør imidlertid verdisettes.

▪ Som UN har hule eiker særlig stor forvaltningsinteresse (+1 poeng).

(14)

Verdivurdering av hule eiker

Tilstand: variabler og grenseverdier

▪ Gjengroing rundt hule eiketrær reduserer lysinnstråling og artsmangfold (Gough mfl. 2014). Variablene som brukes for å vurdere tilstand, fokuserer derfor på gjengroing i polygonet rundt eiketreet og måles ved dekning av gjenveksttrær (1AG-A- G) og busksjiktdekning (1AG-B) (Tabell 1).

Lokalitetens tilstand

Variabler God Moderat Dårlig

Dekning av gjenveksttrær (1AG-A-G), måleskala A9

1-3: < 10 % 4-5: 25-50 % 6-8: > 50 %

Dekning av busksjikt (1AG-B), måleskala A9 1-4: < 25 % 5-6: 25-75 % 7-8: > 75 %

(15)

Verdivurdering av hule eiker

Artsmangfold og naturvariasjon: variabler og grenseverdier

▪ Alle synlig hule trær har automatisk stort artsmangfold og

naturvariasjon. For ikke synlige trær vurderes eikas størrelse og sprekkebark, mens forekomst av rødlistearter kan oppgradere

artsmangfold og naturvariasjon (Tabell 2). Variablene er i tråd med forslag i revidert fakta-ark for store trær (DN-håndbok 13;

Miljødirektoratet 2015) og med variabler som måles i

overvåkingsprogrammet for hule eiker (Sverdrup-Thygeson mfl.

2013), og følger også av beskrivelser av 660 eiketrær som ble

registrert i Naturbase høst 2016. Variablene er ikke inkludert i NiN- beskrivelsessystem, men bør noteres i kommentarfelt.

(16)

Verdivurdering av hule eiker

Tabell 2. Variabler for å vurdere artsmangfold og naturvariasjon for hule eiker.

▪ De primære variablene vurderes først, og variabelen med høyest verdi bestemmer eikas samlede artsmangfold og naturvariasjon. Den sekundære variabelen brukes for å oppgradere lokaliteter med moderat eller lite

artsmangfold og naturvariasjon.

Artsmangfold og naturvariasjon

Primære variabler: Stort Moderat Lite

Synlig hulhet Ja

Sekundære variabler:

Størrelse (omkrets 1,3 m over bakken

> 300 cm 250-300 cm 200-250 cm

Sprekkebark Grove barksprekker (dypeste > 30 mm)

Små barksprekker (dypeste 15-30 mm)

Glatt og jevn bark (dypeste < 15 mm) Forekomst av

rødlistearter Oppgradering: Dokumentert forekomst av minst en rødlistet art.

(17)

UN og Naturbasedata

(18)

▪ Kjem når definisjon av produktiv skog er på plass

▪ Overlay-analyse mot AR5

▪ Kan kombinerast med ein gjennomgang på flyfoto

▪ Fylkesmannen får truleg ei rolle her

Rydding av UN hule eiker i Naturbase

(19)

Hule eiker utgjør svært viktige livsmiljøer for mange insekter, sopp og lav som ikke lever i andre miljøer.

Foto: @ Bård Bredesen/Naturarkivet.no

Innhenting av ARKO-eiker

▪ Oppdrag til NINA/NMBU i 2016

▪ Alle hule eiker registrert i ARKO- overvåkingen i perioden 2012-2016.

▪ 657 eiketrær levert.

▪ Tilrettelagt for leveranse og publisering i Naturbase.

▪ Sendt til Fylkesmannen for kvalitetssikring.

▪ Mange er allereie levert

Miljødirektoratet for publisering.

(20)

▪ Lokalitetar etter HB-13 vil halde fram som ein del kunnskapsgrunnlaget inntil nyare data erstattar dei.

Naturtyper etter DN-HB 13

(21)

Kvalitetssikring av

skoglokaliteter i naturbase

(22)

Kvalitetsheving i skog

Forbedring av stedkvalitet i Naturbase

7200

1570 265 3270

7496

Juni 2015

2777 ⁴⁴⁰

2200

4867 10342

Mars 2017

Ikke oppgitt

Dårligere enn 100 m Bedre enn 100 m Bedre enn 50 m Bedre enn 20 m Stedkvalitet:

Bedring: 4423

(23)

Fjernmåling i naturkartlegging

(24)

Hva er fjernmåling

Samlebetegnelse for måling og kartlegging fra avstand

▪ flyfoto

▪ satellittkartlegging

▪ droner

▪ Laserscanning - LIDAR

(25)

Skogstruktur og bestandsdynamikk

2 5

> 90% av bestand riktig klassifisert som naturskog vha. lasermålt skogstruktur

(26)

Økologiske grunnkart

▪ Fjernmålingsdata gir

informasjon om miljøvariabler – stort potensial for å lage

produkter i form av økologiske grunnkart

▪ Sammen med andre data om miljøvariabler fra økologiske grunnkart kan fjernmåling gi raskere, bedre og mer

forvaltningsrelevant naturkartlegging

▪ Grunnlag for prediksjon av arter og naturtyper

Peter Horvath:

Ecological Climatology and Distribution Modelling (Comparing and evaluating different approaches of vegetation modelling.)

GEcoseminar -10thJanuar2017

(27)

Finner grantrær med satelitt

▪ På oppdrag fra Miljødirektoratet har NMBU ved bruk av satellittdata fra skogkartet SAT-SKOG forsøkt å

identifisere hvor det er plantet ut grantrær utenfor deres naturlige utbredelsesområde.

▪ Sentinel-2 vil gi enda bedre miljødata, med potensiale for å ta ut fremmede bartrær.

Miljødirektoratet | Earthstar Geographics

(28)

www.miljødirektoratet.no

(29)

Samarbeid om naturverdier i skog

(30)

Definisjonen av naturverdier

➢ Flertallige kriterier for NNF: 1)

ansvarsnaturtyper 2) Levested for prioriterte og truede arter 3) Viktige økologiske

funksjonsområder

➢ Fokuset for MiS livsmiljø: Biomangfold i form av levested for arter

➢ NiN er en god plattform for dialog mellom sektorene

➢ Felles forståelse av naturverdiene, og

samsvarende kartfesting av disse i terrenget, er sentralt for tilliten til datasettene

➢ Ulik tilnærming til skala og grensenøyaktighet vil likevel gi opphav til forskjeller

(31)

Forekomst av liggende død ved utprøves som et ledd i verdisettingen av NNF-er i skog. Foto: John Y. Larsson,

Definisjonen av naturverdier

▪ Felles definisjoner for flere enheter i kartleggingen:

– Rik bakke i MiS = lågurtskog i NiN – Bekkekløfter (kommer)

– Trua natur på rødlista – Naturskog definert i NiN

▪ Bred enighet om verdien av en del elementer:

– Dødved – Gamle trær

– Rikbarkstrær og hule lauvtrær

(32)

Samkartlegging

▪ Prøveprosjekt på kartlegging av NNF og MiS i samme område

▪ Teste sammenfall mellom NNF og livsmiljø i felt

▪ Analysere grader av, og årsaker til ulikhet i kart:

– Ulik definisjon eller instruks?

– Ulike kartleggere?

– Ulik tilnærming til målestokk?

– Ulik forståelse av NiN?

▪ Vurdere verdisetting og videre forvaltning av lokalitetene etter de to metodene.

MiS

NNF NiN

(33)

Langtidsperspektivet

▪ På sikt vil dialogen kunne lede til en mer enhetlig praksis mellom skogforvaltningen og miljøforvaltningen generelt.

▪ Sektorene vil kunne dra nytte av

hverandres data og potensielt bestille samlede kartleggingsoppdrag.

▪ Bedre tillit og forståelse av hverandres datasett er sentralt for å motvirke

konflikter.

MiS

NNF NiN