• No results found

Hvordan ble ravinene dannet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan ble ravinene dannet"

Copied!
28
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvordan ble ravinene dannet

Geologiske prosesser og forekomst av raviner i Norge

Hvordan sette inn bilde på tittelark og få riktig utsnitt

1. Klikk på ramme 2. Meny: Insert /picture 3. Velg foto fra din PC 4. Klikk på bilde som du

har satt inn 5. Meny:

Picture tools/

Format/Crop

6. Hold ned Shift og dra i ytterste ramme for å forstørre bilde

7. Flytt bilde rundt i ramma med musa for å finne riktig utsnitt

(2)

Raviner – en nøkkel til

Romerikes landskapskarakter

Bilde er fra Akershusmuseet, Akershusbasen

(3)

En historie om dramatiske klima- og havnivåendringer

Siste istid: Weichsel

115 000 – 10 000 år siden

(4)

Svært forenklet etter Wright et al 2009

En historie om dramatiske klima- og havnivåendringer

Det globale havnivå påvirkes av hvor mye vann som er bundet i is i store isbreer. Havnivået under Weichsel maksimum mellom 100 og 150 m lavere enn i dag

(5)

En historie om dramatiske klima- og havnivåendringer

Isavsmeltningstiden – avgjørende for norske landskap

(6)

NGU Rapport 2012-063

En historie om dramatiske klima- og havnivåendringer

Marin grense:

Høyeste

havnivå etter istiden.

Ulik høyde – ulik alder!

(7)

Landhevning

(8)

Landhevning

(9)

En historie om dramatiske klima- og havnivåendringer

Breene eroderer og

breelvene fører

store mengder slam

(10)

Et eksempel

Gardermoen (G) for nær elleve tusen år siden (datering:

9500 14C-år før nå). Andersen (2000).

NGU Rapport 2012-063 NGU Rapport 2012-063

(11)
(12)

Erosjonsbasis – landhevning gir erosjon

(13)

Grunnvannsravine – aktiv erosjon

(14)

Beiteravine

Foto: Jon Markussen

(15)

Stabilt bekkeløp og ustabil sideravine

(16)

Stabilt bekkeløp og ustabil sideravine

NINA Oppdragsmelding 308

(17)

Geofarer - kvikkleire

(18)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til planert landskap

(19)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til planert landskap

Foto: Jon Markussen

(20)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til planert landskap

(21)

Erosjon

NINA Oppdragsmelding 308

(22)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til planert landskap

(23)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til planert landskap

Bakkeplanerte arealer i Østfold (stiplet linje) og landet (heltrukket linje)

Arealer berørt av

bakkeplanering i Østfold (svart) og urørt (grått).

Raviner registrert før bakkeplaneringsperioden og etter i tre ulike felt i Østfold.

(24)

Kulturlandskap - fra beiteraviner til by- og samferdselslandskap

Foto: Jon Markussen

(25)

Øvrige tiltak

Fangdammer – hindre avrenning i jordbruket

Sikringstiltak mot geofarer

(26)

Raviner i marin leire

Raviner i bresjøsedimenter Ravine i dalfyllinger

Forekomst av raviner

(27)

Marine leirlandskaper – en

sjelden landskapstype i verden

Knyttet til

istidshistorien

Avsetning og landhevning

Aktive prosesser

Stor geodiversitet

(28)

Takk for oppmerksomheten!

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Fra og med 1984 var seks stasjoner inkludert i overvåkingsnettet: tre stasjoner i Østfold: Hoff (tilnænnet bakgrunnsstasjon), Borregaard (industri) og Alvim (by),

Tree species used by breeding Grey Herons in Østfold county and Follo in 2005. Koloni Gjennomsnittlig antall pull. Colony Average number of chicks.. 1. Registrert antall pull.

Alle fra underordnet rom 2 Kongsberg viser tre eksempler på hvordan gropsteiner eller felt kan få frem motsetninger som fremheves gjennom ulike binære kontraster skapt av vertikale

Vi har sett at når opera skal utvikles i Norge, møtes tre ulike felt, det politiske, det byråkratiske og det kunstneriske feltet for kulturproduksjon, med hver sine verdier, koder

Verdifulle kulturlandskap i Østfold 1996), som ikke omfatter større landskap eller landskapsrom, men et stort antall gamle kulturmarkstyper og kjerneområder med sjeldne arter og

• Kan ikke konkludere med at virkemidlene har bidratt til mer effektiv felling i form av antall felte jerv i løpet av disse tre årene. ✓ Antall jerv felt i de ulike

Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap som er registrert i Naturbasen (kan også ses i kilden.skogoglandskap.no), eller

Inkluderer også gravhauger og gravminner (se definisjon). d) Biologisk verdifulle arealer: Ugjødslet innmarksbeite innenfor naturtyper og kulturlandskap som er registrert i