Nr. 3 – 2015 Side 277–414
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 3
Utgitt 14. oktober 2015
Innhold
Side Forskrifter
2012
Juni 13. Forskrift om beboerparkering, Oslo (Nr. 1475) ... 278
Nov. 13. Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll (Nr. 1476) ... 280
Nov. 13. Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll (Nr. 1477) ... 281
Nov. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll (Nr. 1478) ... 285
2014 Mars 19. Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Levanger kommune (Nr. 1964) ... 294
2015 Mai 7. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Vågsøy (Nr. 775) ... 298
Mai 7. Forskrift for feiing og tilsyn av fyringsanlegg, Vågsøy (Nr. 776) ... 299
Mai 7. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Vågsøy (Nr. 777) ... 301
Juni 11. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Oslo og Akershus (Nr. 778) .... 301
Juni 18. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Askim (Nr. 779) ... 307
Juni 22. Forskrift om spreiing av husdyrgjødsel, Vaksdal (Nr. 781) ... 310
Juni 24. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Sørum (Nr. 783) ... 312
Juni 26. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket, Hedmark (Nr. 784) ... 312
Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Karasjok (Nr. 785) ... 316
Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Ulvik (Nr. 786) ... 318
Juni 29. Forskrift om politivedtekt, Granvin herad (Nr. 787) ... 321
Juni 30. Forskrift om tidlig jakt på grågås i 2015 og 2016, Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy (Nr. 788) ... 323
Juli 1. Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland (Nr. 789) ... 324
Mai 28. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bergen (Nr. 835) ... 327
Juni 19. Forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Østfold (Nr. 836) ... 329
Juli 1. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Finnmark (Nr. 837) ... 330
Juli 2. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Oppland (Nr. 838) ... 332
Juli 3. Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Telemark (Nr. 839) ... 335
Juli 8. Forskrift om politivedtekt, Rollag (Nr. 840) ... 336
Mars 24. Forskrift om adressetildeling og skilting, Frosta (Nr. 918) ... 339
Juni 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Trøgstad (Nr. 919) ... 340
Juni 17. Forskrift om interkommunal skulekrins for Gjetingsdalen i Kvinnherad og Jondal skule i Jondal, Kvinnherad og Jondal (Nr. 920) ... 344
Juni 18. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Gjøvik (Nr. 921) ... 344
Juli 10. Forskrift om politivedtekt, Vaksdal (Nr. 923) ... 348
Mars 25. Forskrift om hundehold, Gjerdrum (Nr. 935) ... 350
Mai 20. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Oslo (Nr. 936) ... 350
Juni 15. Forskrift om tilrettelagt transportordning (TT) for forflytningshemmede, Hedmark (Nr. 937) ... 351
Juni 18. Forskrift om minsteareal for jakt etter elg, Berg (Nr. 949) ... 355
Juli 3. Forskrift om fredning av Flekkefjordbanen, Sira–Flekkefjord, Flekkefjord (Nr. 950) ... 355
Aug. 6. Forskrift om tidlig jakt på grågås, Porsanger (Nr. 951) ... 388
Aug. 11. Forskrift om politivedtekt, Flesberg (Nr. 952) ... 388
Juni 17. Forskrift om beboerparkering, Kongsberg (Nr. 964) ... 390
Aug. 19. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i Haltdalen, Holtålen (Nr. 986) ... 395
Mai 28. Forskrift om rett til å føre tilsyn med bygg, område m.m., Ulstein (Nr. 1003) ... 397
Juni 18. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Vestre Toten (Nr. 1004) ... 397
Aug. 26. Forskrift om tilrettelagt transport for personer med forflytningsvansker, Oslo (Nr. 1007) ... 401
Sept. 1. Forskrift om utvidet jakttid på elg i 2015, Nordland (Nr. 1011) ... 404
Sept. 1. Forskrift om frist for spredning av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Frosta (Nr. 1033) ... 405
Sept. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger,
Sør-Trøndelag (Nr. 1070) ... 409
Sept. 22. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag (Nr. 1071) ... 410
Sept. 22. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 1072) ... 410
Sept. 23. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Ibestad, Skånland og Gratangen (Nr. 1073) ... 410
Endringsforskrifter 2013 Okt. 16. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 1780) ... 288
2014 Mars 26. Endr. i forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Larvik (Nr. 1963) ... 293
2015 Juni 18. Endr. i forskrift om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Tønsberg (Nr. 780) ... 310
Juni 23. Endr. i forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø (Nr. 782) ... 311
Juli 3. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Nord-Trøndelag (Nr. 922) ... 347
Juli 31. Endr. i forskrift om fredning av Åsen–Kjeldalen naturreservat, Gildeskål (Nr. 938)... 353
Aug. 3. Endr. i forskrift om fredning av Årstad som naturreservat, Sokndal (Nr. 939) ... 354
Aug. 5. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 38, Tiltvika naturreservat, Hamarøy (Nr. 940) ... 354
Juli 6. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Nupafjellet naturreservat, Sande (Nr. 965)... 392
Juli 30. Endr. i forskrift om jakttid på elg 25. september 2014–31. mars 2017, Sør-Trøndelag (Nr. 966) ... 393
Aug. 10. Endr. i forskrift om verneplan for hekkande sjøfugl. Vern av Måsehamrane naturreservat, Haram (Nr. 967) ... 393
Aug. 12. Endr. i forskrift om fredning av Selnesvatnet naturreservat, Sortland (Nr. 968) ... 394
Aug. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad (Nr. 969) ... 394
Aug. 18. Endr. i forskrift om jakttid på elg og hjort 1. september 2012–31. mars 2017, Nord- Trøndelag (Nr. 985) ... 395
Aug. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Rana (Nr. 988) ... 396
Juli 31. Endr. i forskrift om vern av Åmtona naturreservat, Åmli (Nr. 1005) ... 400
Aug. 26. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Hamar (Nr. 1006) ... 400
Aug. 28. Endr. i forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 1008) ... 403
Aug. 31. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Vestfold, vedlegg 32, fredning av Larvik (Nr. 1009) ... 404
Aug. 31. Endr. i forskrift om fredning av Simaklubben naturreservat, Hemnes (Nr. 1010) ... 404
Sept. 4. Endr. i forskrift om vern av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat, Hamar og Ringsaker (Nr. 1034)... 405
Sept. 8. Endr. i forskrift om salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1, Asker (Nr. 1035) ... 406
Sept. 9. Endr. i forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdige drikker mv., Løten (Nr. 1036) ... 406
Sept. 16. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken (Nr. 1049) ... 407
Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Sandøysalta naturreservat, Hvaler (Nr. 1067) ... 408
Sept. 18. Endr. i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Haugetjern naturreservat, Hvaler (Nr. 1068) ... 409
Sept. 23. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1074) ... 414
2011
Juni 20. Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i
Kristiansandsregionen, Aust-Agder og Vest-Agder (Nr. 1565) ... 277 2014
Sept. 2. Opph. av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana (Nr. 1960) ... 288 Juni 17. Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn
Bamble og Siljan (Nr. 1961) ... 289 Des. 10. Regional plan for samordna areal og transport, Telemark (Nr. 1962) ... 293 2015
Aug. 24. Opph. av forskrift til konsesjonsloven § 5, Krødsherad (Nr. 987) ... 396 Sept. 18. Opph. av forskrift om opprettelse av naturreservat i Kurefjorden, Råde og Rygge
(Nr. 1069) ... 409 Rettelser
Nr. 5/2014 s. 788 (i forskrift 29. oktober 2014 nr. 1737 for påslipp av olje-, fettholdig
og/eller industrielt avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold) ... 414 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 14. oktober 2015 Nr. 3
20. juni Nr. 1565 2011
Regional planbestemmelse for handelsetablering og senterstruktur i Kristiansandsregionen, Aust- Agder og Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Aust-Agder fylkesting 14. juni 2011 og Vest-Agder fylkesting 20. juni 2011 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 8–5. Kunngjort 3. september 2015 kl. 14.55.
Hensikten med planbestemmelsen er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. (Formålet er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre). Bestemmelsen har en varighet på inntil 10 år. Det er også et mål å sikre at Kristiansandsregionens befolkning har tilgang til et bredt spekter av varer og tjenester.
4.1 Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jf. pbl. § 8–5)
Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m2 , utenfor sentre definert i denne plan (jf. pkt. 4.4–4.5).
4.3 Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder
Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlige tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV- tjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor kommunesentre, bydelssentre, lokalsentre og bygdesentre. (jf. pkt.
4.4–4.5). Det tillates ikke lokalisert kino utenfor kommunesentre og bydelssentre. (jf. pkt. 4.4–4.5). Unntatt fra denne bestemmelsen er sykehus og utrykningsetater.
4.4 Senterstruktur
Senterstrukturen i Kristiansandsregionen er som følger:
Sentre for detaljhandel og tjenesteyting:
Landsdelsenter: Kvadraturen med randsone.
Kommunesentre: Tangvall, Nodeland, Vennesla, Birketveit, Birkeland og Lillesand Bydelssentre: Vågsbygd, og Rona
Lokalsentre: Flekkerøy, Voie, Hellemyr, Tinnheia, Justvik, Søm, Hånes, Hamresanden, Lund, Grim og Vikeland.
Bygdesentre: Lunde, Kilen, Hægeland, Skarpengland, Skaiå, Vatnestrøm, Engesland, Herefoss og Høvåg.
Sentre for handel:
Regional handelspark: Sørlandsparken (inkl. Sørlandsparken øst) Andre sentre: Brennåsen og Tingsaker.
4.5 Avgrensing av sentre
Sentre skal gis en avgrensing (sentersone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regional plan.
4.6 Regionsenter
I Kvadraturen med randsone skal det legges til rette for viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen med høy besøksfrekvens. Viktige publikumsintensive fellesfunksjoner for landsdelen, som av plassmessige eller andre årsaker ikke kan lokaliseres i Kvadraturen med randsone, skal sekundært søkes innpasset langs kollektivtrafikkens stamnett mellom Hannevika og Sørlandsparken. I Kvadraturen med randsone legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet.
4.7 Kommunesentre
Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er
avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av handelsvirksomhet innenfor denne.
4.8 Bydelssentre
Viktige funksjoner på bydelsnivå skal lokaliseres i bydelssentrene Rona og Vågsbygd. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og offentlig tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke bydelens behov. Inntil 20 000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt. 4.12.
4.9 Lokalsentre og bygdesentre
Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre eller bygdesentre. Disse skal kunne inneholde detaljhandel og tjenestetilbud som er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets eller bygdas behov. Inntil 3 000 m2 detaljhandel kan etableres uten dokumentasjon i henhold til pkt. 4.12.
4.10 Regional handelspark
Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust-Agder.
Handelsparken foreslås utviklet innenfor eksisterende arealgrenser. For den delen som ligger i Vest-Agder (Sørlandsparken vest) tillates ikke etablert eller utvidet areal til detaljhandel utover det volum som er hjemlet i gjeldende reguleringsplaner per 1. januar 2011. For den delen som ligger i Aust-Agder (Sørlandsparken Øst) vil Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel sette eventuelle arealbestemmelser for etablering av handelsvirksomhet.
Før det kan gis byggetillatelser for handelsetableringer skal det foreligge reguleringsplan for hele Sørlandsparken Øst som angir soner for handel, veinett, trasé med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering.
4.11 Andre sentre
Rosseland/Brennåsen
Det tillates maksimalt etablert eller utvidet handelsvirksomhet på Rosseland/Brennåsen som samlet har et bruksareal på 15 000 m2 BRA. For at denne bestemmelsen skal tre i kraft må det foreligge kommunedelplan for området som angir rekkefølgekrav knyttet til infrastruktur for kollektivtrafikken.
Tingsaker
Bestemmelser knyttet til etableringer fastsettes i Aust-Agders regionale plan for senterutvikling og handel.
4.12 Krav til dokumentasjon
Ved dimensjonering av områder for handel utover de arealgrenser som er satt i regional planbestemmelse skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft.
Det skal også utarbeides en trafikkanalyse som belyser trafikale konsekvenser av nye handelsetableringer.
Utredningene skal gjennomføres som del av kommuneplan/kommunedelplan.
4.13 Definisjoner
Med handelsvirksomhet forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang.
Dagligvareforretninger er å oppfatte som handelsvirksomhet i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som handelsvirksomhet regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark.
4.14 Unntak
Bestemmelsene i denne plan har ikke tilbakevirkende kraft i tilfeller hvor det allerede foreligger byggetillatelse for handel.
Bestemmelsene trer i kraft straks og gjelder til 20. juni 2021.
13. juni Nr. 1475 2012
Forskrift om beboerparkering, Oslo kommune, Oslo
Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 13. juni 2012 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8, jf. forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 7. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å sikre best mulig tilgjengelighet til offentlige parkeringsplasser for beboere innen et avgrenset område.
§ 2. Parkeringstillatelsens virkeområde
Parkeringstillatelsen for beboere gir adgang til å parkere gratis hele døgnet innenfor den aktuelle bydelen.
Tillatelsen gjelder på områder skiltet «beboerparkering». Tillatelsen gir ikke rett til egen parkeringsplass.
Beboerparkeringsordningen fritar ikke bilfører/eier av kjøretøyet fra plikten til å følge øvrige trafikk- og parkeringsbestemmelser.
Det enkelte bydelsutvalg har kompetanse til å beslutte om og hvor ordningen skal gjelde. Ordningen gjelder ikke innenfor Ring 1 og i sentrale handlegater.
Dersom ikke noe annet er bestemt, gjelder den enkelte parkeringstillatelse i hele området som har beboerparkering i den bydelen vedkommende bor. I grensen mellom bydeler følger soneinndelingen bydelsgrensene. Det kan gjøres unntak fra bydelsgrensen i de tilfeller hvor to bydeler blir enige om en annen avgrensning. Bydelsutvalget kan bestemme at beboerparkering skal innføres i flere nærmere avgrensede soner innenfor bydelen, der kun beboere i den enkelte sone får parkeringstillatelse.
Gjennomføring av beboerparkering i den enkelte sone og gate forutsetter godkjenning fra skiltmyndighet (politiet).
§ 3. Varighet
Parkeringstillatelsen er gyldig i 1 – ett – år fra utstedelsestidspunktet.
Innehaver av beboerkort har plikt til å underrette Bymiljøetaten skriftlig innen 8 dager om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen, bl.a. adresseforandring. Innehaver plikter til enhver tid å sørge for å ha gyldig tillatelse.
§ 4. Skilting og avgift
Regulering av beboerparkering skjer ved bruk av parkeringsregulerende skilt i de gater som er omfattet av ordningen. Beboerparkeringsordningen gjelder i tidsrommet 09–18 på hverdager og 09–15 på lørdager.
For bilfører/eier uten parkeringstillatelse er sonene regulert som avgiftsparkering uten tidsbegrensning. Avgiften følger taksten i gul sone.
§ 5. Vilkår for parkeringstillatelse
Etter skriftlig søknad tildeles parkeringstillatelse etter følgende kriterier: Både kriterium a) og b) må være oppfylt.
a) Boforhold
Søker må bo i og være registrert i Folkeregisteret med adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, med den begrensning at det kun tildeles én parkeringstillatelse per person.
Unntak
Studenter og andre som er fritatt fra kravet om å melde flytting til Folkeregisteret, som har adresse i den aktuelle beboerparkeringssonen, kan søke om parkeringstillatelse. Boforholdet må dokumenteres gjennom eierforhold eller leieavtale samt den tilleggsdokumentasjon som kreves av de som utsteder tillatelsen.
Flytting
Ved dokumentert kjøp av nytt bosted, kan søker tildeles midlertidig parkeringstillatelse for en kortere periode før vedkommende melder flytting til Folkeregisteret.
b) Bil
Søker må disponere bil, herunder være registrert som eier eller medeier av bilen i motorvognregisteret.
Eventuell disponering av tjeneste- eller firmabil, leiebil av autorisert bilutleiefirma eller medlemskap i registrert firma som driver bildelingsordning skal dokumenteres.
Tillatelsen er knyttet til det enkelte kjøretøy. Midlertidig parkeringstillatelse kan innvilges for kortere perioder for bil som er under registrering, bil som disponeres midlertidig i forbindelse med at egen bil er på verksted eller lignende.
For bildelingsordning fastsettes egne bestemmelser om bruk av tillatelsen.
Det utstedes kun én tillatelse per bil.
Parkeringstillatelse tildeles kun biler som er registrert og har gyldige kjennemerker. Det tildeles ikke parkeringstillatelse til bobiler, campingvogner, tilhengere eller kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn.
Bestemmelsene for bil gjelder også motorsykkel, scooter og moped.
§ 6. Vilkår for tildeling av parkeringstillatelse til næringsdrivende
Næringsdrivende, håndverkerbedrifter mv. som har et særlig behov for biloppstillingsplasser for egne servicebiler, og som er etablert i sonen, kan tildeles parkeringstillatelse. Det særlige behovet for parkering i sonen må begrunnes og dokumenteres i søknaden.
Den næringsdrivendes firma skal være registrert i enhetsregisteret med adresse i sonen og drive virksomhet fra denne adressen. Bilen skal være registrert på firmaet og være utstyrt og innredet på en måte som gjør at bilen i seg selv er et arbeidsverktøy.
Det innvilges ikke parkeringstillatelse som skal dekke kunders eller ansattes behov for parkering.
Kommunale virksomheter/institusjoner tildeles parkeringstillatelse etter samme kriterier som andre næringsdrivende og institusjoner.
§ 7. Kontroll av parkeringstillatelsen
Parkeringstillatelsen skal være tilgjengelig for kontroll på den måten utsteder gir informasjon om. Dersom parkeringstillatelsen ikke er kontrollerbar kan det ilegges tilleggsavgift.
§ 8. Fastsetting av avgift og betaling
Bystyret fastsetter årlig avgiftene for de ulike brukergruppene/parkeringstillatelsene. Om en husstand har flere biler settes prisen høyere for tillatelser utover den første. Næringsdrivende betaler høyere avgift enn privatpersoner.
Innehaver av parkeringstillatelse som melder om at vedkommende ikke lenger skal ha parkeringstillatelse, får refundert innbetalt avgift fra påfølgende måned etter at slikt varsel er mottatt. Beløp på kr 200 eller mindre blir ikke refundert.
I perioden med avgiftsparkering innføres progressive satser for de som ikke omfattes av beboerparkeringsordningen, slik at de siste timene blir dyrere enn de første timene.
§ 9. Forvaltningsmyndighet
Bymiljøetaten i Oslo kommune tildeler beboerkort og administrerer ordningen.
§ 10. Klage
Vedtak om avslag på søknad om tillatelse og vedtak om tilbakekalling kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd, med hjemmel i forvaltningsloven § 28 2. ledd. Klagefristen er 3 uker fra parten mottok underretning om vedtaket. Klage på vedtak sendes til Bymiljøetaten.
§ 11. Misbruk og tilbakekalling av parkeringstillatelse
Ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at vilkårene for tildeling og bruk av parkeringstillatelsen ikke lenger er oppfylt, kan Bymiljøetaten tilbakekalle eller gjøre ugyldig utstedt parkeringstillatelse.
Ved misbruk eller tilbakekalling som nevnt over blir ikke innbetalt avgift refundert. Forholdet kan også bli politianmeldt.
Dersom Oslo kommune i framtiden skulle oppheve ordningen med beboerparkering, vil utstedt parkeringstillatelse bli tilbakekalt eller gjort ugyldig.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft en måned etter at den ble kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. nov. Nr. 1476 2012
Forskrift om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40.
I. Generelle bestemmelser
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om krav av tømming av mindre renseinnretninger og beregning og innbetaling av gebyrer for denne tjenesten.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter med egne renseinnretninger for spillvann.
§ 3. Definisjoner – Abonnent:
Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), og som har innlagt vann, men som ikke er tilkoblet kommunalt avløpsnett. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Septikgebyr:
Omfatter betaling for tømming, transport og behandling av septikslam/slam.
– Septikrenovatør:
Renovatør som på vegne av kommunen utfører tømming og transport av septik og slam.
§ 4. Tvungen slamtømming
Kommunen skal tømme slamavskillere, septiktanker mv. som omfattes av denne forskrift. Kommunen kan gi tillatelse til at andre kan stå for slamtømmingen. Alle eiendommer i kommunen med egen renseinnretning omfattes av kommunens tømmeordning.
II. Tømming av slam fra slamavskillere m.m.
§ 5. Abonnentens plikter
Abonnenten har ansvar for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelige for tømming med bil. Overdekking av kumlokk med snø, is, jord o.l. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendige utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.
Abonnenten har og ansvar for at gårdsvei har nødvendig bredde. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre framkommeligheten for renovatørens bil. Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående er kommunens syn avgjørende.
§ 6. Tømming av slamavskillere m.m.
For abonnenter med egne renseinnretninger skal anleggene tømmes slik:
Type anlegg: Tømmes hvert år Tømmes hvert 2. år Tømmes hvert 4. år
1- og 2-kamret anlegg X
3-kamret anlegg X
Fritidsboliger og gråvannstanker X
Tette tanker/minirenseanlegg for helårsboliger
Etter behov og minimum hvert år
Informasjon om tømmingen blir kunngjort i lokalpressen og på kommunens hjemmeside før oppstart i hver rute.
I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet.
Ekstra tømminger utenom den vanlige tømmingen kan utføres av kommunen etter forespørsel. For slik tømming må det betales ekstra gebyr.
Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy, lukt eller skade på eiendommen. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses.
For oppmøte der tanken ikke er klargjort eller andre hindre som umuliggjør tømming, betales et oppmøtegebyr.
§ 7. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av septikgebyr til kommunen.
Regler for beregning av gebyrenes størrelse fastsettes gjennom gebyrregulativet.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 8. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på septikgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven)
§ 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 9. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift.
§ 10. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse.
§ 11. Tvangsmulkt
Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningsloven § 73.
§ 12. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.
Samtidig oppheves forskrift 26. juni 19951 om om tømming av slamavskillere, septiktanker m.m., Eidsvoll kommune, Akershus.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. nov. Nr. 1477 2012
Forskrift om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus
Kunngjort 27. august 2015 kl. 15.40.
Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder:
– håndtering av husholdningsavfall fra alle husholdninger i hele kommunen.
– fastsettelse av renovasjonsgebyret.
§ 2. Unntak Kommunen kan:
– unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra disse forskrifter. Søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes kommunen.
– gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidseiendommer og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. I henhold til vedtak i de enkelte kommuner.
– unnta bestemte avfallstyper i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike avfallstyper.
§ 3. Definisjoner
Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer, seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer). Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som det fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting og produksjon. Avfallet defineres etter opprinnelse/produsent i husholdningsavfall og næringsavfall.
Avfallsbeholdere: Oppsamlingsenheter for avfall som stilles til disposisjon for abonnentene. Med beholder menes alle typer enheter, også poser og sekker. Nedgravde tanker – avfallsbrønner inkludert sekk.
Avfallssug inkluderer to mulige løsninger.
– Stasjonær sugeenhet – avfall hentes i container.
– Mobil sugeenhet – renovasjonskjøretøy har mobil sugeenhet, som transporterer avfall fra oppsamlingsenhet til renovasjonsbilen.
Avfallsgebyr: Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder. Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum. I tillegg dekkes tillegg for papir/papp og plast uavhengig av mengde.
Avfallsreduksjon: Avfallsreduksjon betyr at mengde avfall som produseres eller leveres til videre behandling er redusert. Dette kan skje gjennom redusert forbruk, endret forbruksmønster eller bl.a. mindre bruk av produktemballasje.
Avfallsug: Nedgravd rørsystem tilknyttet stasjonær sugeenhet, der avfallskonteiner tilknyttet anlegget blir tømt.
Avfallstype: Avfall av lik opprinnelse, sammensetning og egenskaper, f.eks. matavfall, trevirke, glass, metall, plast osv.
Boenhet: Selvstendig bolig, herunder hybel, jf. Byggforsk-blad A330.009 fra Norges byggforskningsinstitutt. Som boenhet regnes i denne sammenheng også hytte/fritidseiendom.
Bringeordning: Bringeordningen er et leveringstilbud som er inkludert i grunngebyret (G), f.eks. gjenvinningsstasjoner og returpunkter for glass/metallemballasje.
Bruker: Bruker er den som disponerer avfallsbeholdere.
EE-avfall: EE-avfall er kasserte elektriske og elektroniske produkter, dvs. alle produkter som er avhengig av elektrisk strøm (batteri) eller elektromagnetiske felt.
Farlig avfall: Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr.
Fritidseiendommer: Fritidseiendommer er eiendommer med fritidshus/hytter eller permanent oppsatte campingvogner i mer enn 3 måneder.
Gebyrgrunnlaget: Gebyrgrunnlaget er kostnadene knyttet til renovasjonstjenesten, og som legges til grunn for renovasjonsgebyret.
Gebyrregulativ: Beregningsmodell for renovasjonsgebyret.
Gjenvinningsstasjon: Gjenvinningsstasjon er bemannet innleveringssted for sorterte avfallstyper samt de deler av husholdningsavfallet som på grunn av avfallstype, størrelse eller mengde ikke kan plasseres i avfallsbeholderen.
Gjenvinning: Med gjenvinning mener man utnyttelse av stoffene i gjenstanden/avfallet. Dette kan gjøres ved gjenbruk, utvinne materialene fra gjenstanden eller energien som ligger i den.
Grunngebyr (G): Grunngebyret i gebyrregulativet er et fast gebyr som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningene.
Henteordning: Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten.
Husholdning: Alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc.
Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.
Kildesortering: Abonnentenes sortering av avfallet i ulike avfallstyper, for eksempel matavfall/våtorganisk, papir/papp, plast-, metall- og glassemballasje og levering av disse i anviste innsamlingsenheter.
Kjørbar veg: Gjennomgående veg eller blindveg som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle et renovasjonskjøretøy.
Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Matavfall/våtorganisk avfall: Matavfall/våtorganisk avfall er avfall som naturlig brytes ned og blir til jord.
Renovasjonsgebyr: Gebyret som abonnenten betaler for renovasjonstjenester i samsvar med denne forskrift.
Renovasjonsgebyret består av en fast del og en variabel del.
Renovasjonsordning: Alle husholdninger er pålagt å delta i og betale for den kommunale renovasjonsordningen. Den kommunale renovasjonsordningen deles i henteordning og bringeordning.
Renovatør: Renovatør er en person eller firma/selskap som samler inn husholdningsavfallet på vegne av kommunen.
Restavfall: Den del av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut.
Returpunkt: Returpunkt er et ubemannet leveringssted for innlevering av for eksempel glass/metallemballasje og klær.
Smitte og risikoavfall: Smitte og risikoavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall.
ØRAS IKS: Øvre Romerike Avfallsselskap IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Eidsvoll, Hurdal, Nannestad og Ullensaker, og har som primæroppgave å behandle husholdningsavfallet fra eierkommunene.
§ 4. Abonnentens plikter
Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av avfallsbeholderne skjer i samsvar med denne forskrift.
Abonnenten plikter å kildesortere og å delta i renovasjonsordningen på den måten som kommunen til enhver tid bestemmer og kunngjør. Abonnenter er selv ansvarlig for å makulere konfidensielt avfall. Eventuelle forandringer i abonnementsforhold skal meddeles kommunen omgående. Abonnenten plikter å betale fastsatt renovasjonsgebyr til kommunen. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til kommunen dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Abonnenter, som har leietagere, plikter å informere disse om kildesortering og renovasjonsordningen.
§ 5. Brukerens plikter
Selv om bruker er en annen juridisk enhet enn abonnent, er brukerens plikter de samme som abonnentens, unntatt det økonomiske forholdet til kommunen.
§ 6. Kommunens plikter
Kommunen skal til enhver tid ha en miljøvennlig, hygienisk forsvarlig og effektiv renovasjonsordning. Kommunen plikter å informere abonnentene om renovasjonsordningen. Kommunen er ansvarlig for forhold mellom renovatøren og abonnentene, da renovatøren utfører innsamling av husholdningsavfallet fra abonnentene på vegne av kommunen.
Kommunen plikter å føre tilsyn med at renovasjonsordningen etterleves.
ØRAS IKS kan ivareta kommunens plikter når kommunen finner det hensiktsmessig.
Kapittel 2. Henteordning
§ 7. Avfallsbeholdere og avfallsbrønner/avfallsug
Til innsamling av husholdningsavfall gjennom henteordningen skal det benyttes avfallsbeholdere med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallstyper. Hver boenhet skal ha til disposisjon avfallsbeholdere for de avfallstypene som inngår i renovasjonsordningen. Abonnenten har ansvaret for at beholdervolum er tilpasset abonnentens behov, dette inkluderer hybelleiligheter. Dersom abonnenten ikke ivaretar dette kan kommunen på abonnentens regning gjennomføre tiltaket med å øke beholderstørrelse.
Til innsamling for gjenvinning av plastemballasje skal det benyttes egne utdelte sekker.
Kommunen kan gi tillatelse til eller påby avfallsbeholdere felles for flere abonnenter eller boenheter.
I sentrale områder skal oppsamlingsløsningen være basert på nedgravde avfallsbrønner eller avfallssug.
Avfallsbrønner skal være tilrettelagt for tømming med vanlig renovasjonskjøretøy eller konteinerbil. Avfallsbrønner og avfallssug eies, vedlikeholdes og driftes av abonnenten.
Løsningene skal godkjennes av kommunen i forbindelse med søknad om rammetillatelse.
Ved nytt abonnement besørger kommunen utplassering av beholdere. ØRAS IKS besørger nødvendig fornyelse av avfallsbeholderne.
Når abonnentene ønsker å endre beholderstørrelse, besørger og bekoster de selv bytte og innlevering av beholderne.
§ 8. Opphør av abonnement
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til midlertidig eller permanent opphør av abonnement. Abonnenten besørger og bekoster selv innlevering av beholdere. Beholderen skal ved levering være rengjort, hvis ikke kan det ved
Miljøstasjonen Dal skog innkreves godtgjøring for dette. Tillatelsen fra kommunen skal fremvises ved levering av avfallsbeholdere på Miljøstasjonen Dal skog.
§ 9. Plassering av avfallsbeholdere
Avfallsbeholdere skal settes frem på tømmedagen innen kl. 06.00. På tømmedag skal avstand til kjørbar veg ikke overstige 8 meter. Kommunen kan etter søknad, gi dispensasjon fra denne bestemmelsen.
Beholderne skal plasseres slik at renovasjonsbil og mannskap kommer frem uhindret og under alle slags føreforhold, og slik at de har tilstrekkelig bevegelsesrom for tømmingen. Langs vegen må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for renovasjonsbilen. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd.
Beholderplasseringen skal ikke utgjøre en skaderisiko (f.eks. takras) eller forringe renovatørens arbeidsmiljø.
Ved tvist om hvor vidt en veg er kjørbar etter ovenstående, legges håndbok 017 fra Statens vegvesen til grunn – dimensjoneringsgrunnlag er lastebil. Kommunens syn er avgjørende.
§ 10. Bruk av avfallsbeholdere – kildesortering
Abonnenten er ansvarlig for renhold av avfallsbeholderne, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens regning.
Abonnenten skal behandle avfallsbeholdere skånsomt og slik at de ikke blir borte, skades eller ødelegges.
Abonnenten kan stilles økonomisk ansvarlig for bortkomne eller ødelagte avfallsbeholdere.
Avfallsbeholderne må kun brukes til oppsamling av husholdningsavfall, og skal brukes til de avfallstypene og på den måten som er bestemt av kommunen.
Avfallsbeholderne brukes som følger:
– I restavfallsbeholderen legges matavfall/våtorganisk avfall og den delen av avfallet som gjenstår etter at kildesorterte avfallstyper er tatt ut. Matavfall/våtorganisk avfall skal pakkes i utlevert grønn pose merket ØRAS IKS. Øvrig avfall skal pakkes i vanlig handlepose. Alle poser skal knyttes med dobbeltknute.
– I papirbeholderen legges papp, papir og kartonger. Drikkekartonger skylles, brettes og legges i knyttet vanlig handlepose i papirbeholderen.
– I plastsekken legges all plastemballasje. Plastemballasjen skal være skyllet om nødvendig, og korker skal være skrudd av flasker. Sekkene skal knytes med dobbeltknute.
Andre avfallstyper skal ikke legges i avfallsbeholderne, men bringes til gjenvinningsstasjon/returpunkt eller annet godkjent mottak, jf. § 12. Løse gjenstander og avfallsekker skal ikke legges i restavfallsbeholderen. For å unngå problemer med hygiene (lukt og avfall på avveie) skal avfallsbeholderen ikke overfylles det vil si at lokket er helt lukket.
Avfallet må ikke pakkes fastere enn at beholderen lett kan tømmes.
Ved gjentagne brudd på kildesortering og pakking kan ekstrakostnader kommunen har for dette belastes abonnenten.
§ 11. Innsamling av husholdningsavfall
Standard hentehyppighet for papir og plast er hver 4. uke. For restavfall/matavfall er hentehyppighet hver 2. uke.
(Ullensaker hver uke i perioden 1.5–1.10). Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres i god tid.
Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres. Beholderne skal settes tilbake der de ble hentet og i lukket stand. Dersom beholderne ikke står plassert i henhold til forskriftens § 9, plikter ikke renovatøren å tømme beholderen.
Kun avfall som ligger i avfallsbeholderne skal tømmes av renovatøren. Benyttes beholderne i strid med kommunens vedtak om kildesortering og pakking, er renovatøren ikke pliktig til å tømme avfallsbeholderen. Dersom avfallsbeholderen ikke er tømt, skal abonnenten få beskjed om hvorfor tømming ikke er utført, slik at forholdene kan rettes opp til neste avfallshenting. Dersom forholdene ikke blir rettet opp, kan kommunen foreta ekstraordinær innsamling av dette avfallet og belaste abonnenten med kostnadene.
Utelatt tømming som skyldes forhold hos abonnenten, gir ikke rett til ekstra tømming. Blir avfallsbeholderen overfylt, plikter abonnenten å levere overskytende avfall til Miljøstasjonen Dal Skog for egen regning.
Kapittel 3. Bringeordning
§ 12. Levering av avfallstyper til returpunkter/gjenvinningsstasjon
Husholdningsavfallet som ikke inngår i henteordningen, jf. § 10, kildesorteres og leveres til returpunkter og gjenvinningsstasjoner, som følger:
– På returpunkt leveres glass og metallemballasje. Enkelte steder også klær/sko.
– På gjenvinningsstasjon leveres alle typer husholdningsavfall, også de som ikke kan leveres i avfallsbeholderne eller på returpunktene, herunder hageavfall, trevirke, kjølemøbler, større gjenstander, møbler, EE-avfall osv. På gjenbruksstasjonen kan det leveres restavfall.
ØRAS IKS er ansvarlig for etablering, vedlikehold og drift av returpunkter.
§ 13. Levering av farlig avfall og smitte- og risikoavfall
Farlig avfall fra abonnenter skal leveres på Miljøstasjonen Dal skog, eller på en annen måte som er vedtatt av kommunen.
Den som leverer farlig avfall må sørge for at emballasjen er merket tydelig med opplysninger om innhold.
Smitte- og risikoavfall leveres på godkjent mottak. Avfallet skal leveres i særskilt emballasje som skaffes fra apoteket, og er merket med smitte- og risikoavfall.
Kapittel 4. Renovasjonsgebyrer
§ 14. Gebyrer
Renovasjonsgebyret består av en fast og en variabel del og beregningsmodellen i gebyrregulativet skal fremme avfallsreduksjon og gjenvinning. Gebyrsatsene beregnes ut fra gebyrgrunnlaget og fastsettes årlig av kommunestyret.
Renovasjonsgebyret skal dekke de faktiske kostnadene ved renovasjonsordningen..
§ 15. Gebyrregulativ
Renovasjonsgebyret er summen av to deler:
Grunngebyr: Fast gebyr pr. boenhet som dekker bl.a. kostnader til administrasjon i kommunen og ØRAS IKS, beholdermateriell og bringeordningen.
Avfallsgebyr: Fast del som dekker papir/papp og plast.
Variabel del som dekker restavfall avhengig av størrelsen på restavfallsbeholder.
Der flere boenheter deler beholdere, betaler hver boenhet for sin andel av beholderens volum.
Avfallsgebyret for abonnenter med fritidseiendommer som leverer avfall i fellesbeholdere for restavfall/matavfall og papp/papir/kartonger er: Renovasjonsgebyr = (Grunngebyr + Avfallsgebyr)/2.
§ 16. Kostnadsdekning for ekstraordinær tømming
Alle kostnader knyttet til ekstraordinær tømming etter forskriftens § 11 (inkl. administrasjon, fakturering, transport osv.) belastes abonnenten.
Kapittel, 5. Avsluttende bestemmelser
§ 17. Innkreving, renter
Forfalt krav på avfallsgebyret er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 18. Klage
Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunen i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser.
Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c.
§ 19. Straff
Ved overtredelse av forskriften kan abonnenten ilegges bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.
Ved manglende betaling av renovasjonsgebyr vil kommunen beregne gebyr tilbakevirkende over 3 år etter foreldelseslovens § 2.
§ 20. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013. Samtidig oppheves forskrift 2. mai 20051 om renovasjon med gebyrregulativ, Eidsvoll kommune, Akershus.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
13. nov. Nr. 1478 2012
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 13. november 2012 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
§ 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4 og § 16–1. Kunngjort 27. august 2015 kl.
15.40.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3.
2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4 og § 16–1.
3. Forskrift 13. november 2012 nr. 1478 om vann- og avløpsgebyrer i Eidsvoll kommune, Akershus (dette dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ
– Leveringsvilkår – drikkevann/avløpstjenester – Bestemmelser for bruk av vannmålere
– Gjeldende Abonnementsreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer og seksjonsnummer under felles gårds- og bruksnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av lov om planleggeing og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:
– Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og
– Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger.
For detaljer se NS 3940.
Bruksendring:
Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.
Forbruksgebyr:
Gebyret som betales etter årlig forbruk (målt eller stipulert).
Fritidsbolig/hytte:
Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.
Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for alle kommunale gebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
Innslippsavtale
Egen privatrettslig avtale som inngås mellom abonnent og kommunen. Avtalen regulerer mengder, konsentrasjoner og kostnader utover vanlig husholdningsavløp.
Stikkledning:
Vann- og/eller avløpsledninger eid av en eller flere abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet.
Dette omfatter tilknytningspunktet samt utvendige kummer og stoppekraner.
Tilknytningsgebyr:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Tilknytningsgebyr – Forbruksgebyr
– Gebyr for leie av vannmåler – Gebyr for midlertidig tilknytning – Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann – Gebyr for manglende avlesning av vannmåler – Gebyr for avstenging/påsetting av vann – Gebyr for ikke å etterkomme pålegg.
§ 5. Tilknytningsgebyr
Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales gebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Abonnenten betaler tilknytningsgebyr ved første gangs tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett. Dersom det foretas en vesentlig utvidelse av arealet, kan kommunen beregne tillegg i tilknytningsgebyret.
Tilknytningsgebyret beregnes ut i fra utvendig målt tverrsnitt på den enkelte abonnentens stikkledning.
Eiendommer som ikke har betalt tilknytningsgebyr, kan fysisk frakobles kommunens ledningsnett.
Størrelsen av tilknytningsgebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 6. Forbruksgebyr
Forbruksgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter, og skal dekke kommunens forventede kostnader knyttet til disse tjenestene.
Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter stipulert forbruk, basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940 samt pris pr. m3 vann- og/eller avløp. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
Øvrige abonnenter betaler vann- og avløpsgebyrer etter faktisk (målt) vannforbruk. Inntil vannmåler er installert, stipuleres forbruket etter bruksareal i henhold til NS-3940 og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.
Alle abonnenter skal ha installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter er unntatt fra krav om installasjon av vannmåler.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten.
Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større (egen vannforsyning) eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt avløpsmengde (utslipp). Dette gjelder ikke hagevanning.
Størrelsen av forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 7. Gebyr for leie av vannmåler
For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten.
Størrelsen av gebyr for leie av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 8. Gebyr for midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som kun skal brukes en begrenset periode.
Eier av midlertidig bebyggelse skal betale tilknytningsgebyr og gebyr etter stipulert forbruk.
Størrelsen av gebyr for midlertidig tilknytning fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 9. Gebyr for spesielt forurenset avløpsvann
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag i forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene som reguleres gjennom egen innslippsavtale.
Størrelsen på gebyr for spesielt forurenset avløpsvann fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 10. Gebyr for manglende avlesning av vannmåler
Størrelsen av gebyr for å administrere manglende avlesning av vannmåler fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 11. Gebyr for avstenging/påsetting av vann
Størrelsen av gebyr for avstenging, påsetting, plombering og administrasjon i forbindelse med dette, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 12. Gebyr for ikke å etterkomme pålegg
Størrelsen av gebyr for ikke å etterkomme pålegg om å utbedre feil og mangler på vann- og avløpsnettet, fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 13. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret må være betalt før utlevering av vannmåler.
Forbruksgebyr for vann og avløp innkreves sammen med de andre kommunale eiendomsgebyrene og terminfordeling fastsettes gjennom gebyrregulativet. Forbruksgebyret betales etter målt forbruk samt à konto basert på fjorårets forbruk. Avlesning av målt vannforbruk foretas ved hvert årsskifte. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.
Gebyr for leie av vannmåler faktureres i sin helhet på 1. termin.
De andre gebyrtypene faktureres særskilt.
Etter skriftlig melding kan kommunen gi fritak for vann- og avløpsgebyrer. Abonnementet opphører fra den dato stoppekrana er stengt og plombert. Kostnadene forbundet med dette dekkes av abonnenten i samsvar med gebyrregulativet.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 14. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på vann- og avløpsgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.
§ 15. Vannlekkasje hos private husholdninger
Ved vannlekkasje på ca. 100 % eller mer av normalforbruket, kan det etter søknad gis reduksjon i forbruksgebyr for vann og avløp.
§ 16. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunal drift.
§ 17. Klage
Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, sendes klagen til politisk behandling for endelig avgjørelse.
§ 18. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2013.
Samtidig oppheves forskrift 9. desember 20021 om vann- og avløpsgebyrer, Eidsvoll kommune, Akershus.
1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
16. okt. Nr. 1780 2013
Forskrift om endring i forskrift om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 16. oktober 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 sjette ledd nr. 3, delegeringsvedtak 27. september 2013 nr. 1177 og delegeringsvedtak 4. oktober 2013 nr. 1183.
Kunngjort 20. august 2015 kl. 14.45.
I
I forskrift 16. april 2010 nr. 531 om verneplan for Oslofjorden – delplan Østfold – Fuglevikbukta naturreservat, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Avgrensning
Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Fredrikstad kommune: 438/2, 439/1, 439/188, 439/203 og 439/214.
Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 0,36 km2 , hvorav ca. 0,30 km2 er sjøareal.
Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5 000, datert Miljødirektoratet oktober 2013. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.
Verneforskriften med kart oppbevares i Fredrikstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.
II
Endringen trer i kraft straks.2. sept. Nr. 1960 2014
Forskrift om opphevelse av forskrift om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Rana kommunestyre 2. september 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven)
§ 15. Kunngjort 6. august 2015 kl. 14.30.
Forskrift 14. oktober 2008 nr. 1675 om åpningstider av serveringssteder, Rana kommune, Nordland oppheves.
Forskriften trer i kraft straks.
17. juni Nr. 1961 2014
Planbestemmelser og retningslinjer for handel og tjenesteyting, Skien, Porsgrunn Bamble og Siljan kommuner, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 17. juni 2014 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 8–5. Kunngjort 13. august 2015 kl. 14.15.
For handel og tjenesteyting er det både planbestemmelser og retningslinjer.
Planbestemmelser er juridisk bindende og virker foran reguleringsplan og kommuneplan.
Retningslinjer er retningsgivende for kommunenes, fylkeskommunens og statens planlegging.
Nedenfor følger først planbestemmelser nummerert fra 1–4, deretter følger retningslinjer nummerert fra 5–8.
Planbestemmelser for handel og tjenesteyting
1. Senterstrukturen i GrenlandSenterstrukturen i Grenland består av følgende sentre:
Fylkessenter: Skien
Regionsentre: Skien og Porsgrunn
Kommunesentre: Skien, Porsgrunn, Langesund, Stathelle (sekundært kommunesenter) og Siljan
Lokalsentre: Borgeåsen, Brevik, Moheim, Menstad, Grasmyr, Gulset, Heistad, Herre, Herøya, Hovenga, Klyve, Langangen, Nenset, Rugtvedt, Rønholt/Feset, Skjelsvik, Skotfoss, Stridsklev, Tufte og Åfoss
Handelsområder: Herkules, Kjørbekk og Enger.
Kommunene har anledning til å inkludere flere lokalsentre eller andre områder for handel i senterstrukturen, jf. retningslinjenes pkt. 6 og 8.
2. Forbud mot store handelsetableringer utenfor senterstrukturen
Utvidelse eller etablering av handelsvirksomhet1 er ikke tillatt utenfor senterstrukturen definert i pkt. 1.
Sentrene skal være lokalisert og avgrenset i den til enhver tid gjeldende kommuneplans arealdel, jf.
retningslinjene pkt. 5–8.
3. Forbud mot etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens utenfor senterstrukturen
Etablering av tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor, regionale utdanningsinstitusjoner, kino, bibliotek, kulturhus, osv. er ikke tillatt utenfor kommunesentrene. jf.
retningslinjene pkt. 5.
4. Unntak
Unntatt fra denne regionale planbestemmelse er:
– Handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet inntil 1 500 m2 samlet bruksareal.
– Handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, samt utsalg fra hagesentre og planteskoler. Listen er uttømmende.
– Tjenesteyting i form av sykehus.
– Tjenesteyting på Grasmyr jf. retningslinje pkt. 6.
– Reguleringsplaner som er godkjent etter 1. juli 2008 og fram til denne plan trer i kraft.
1 Med handelsvirksomhet menes all form for virksomhet som bedriver salg av varer til private sluttbrukere. Handelsvirksomhet i bygningsmessige enheter eller bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som enhet skal vurderes samlet. Det samme skal handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område, som for eksempel en handelspark.
Retningslinjer for handel og tjenesteyting
5. Fylkessenter, regionsentre og kommunesentreFylkessenter, regionsentre og kommunesentre skal avgrenses som sentrumssoner i kommuneplanens arealdel innenfor grenser for kommunesentre vist i denne planen (ATP-Grenland).
I fylkessenter lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele fylket.
I regionsentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene hele Grenland.
I kommunesentre lokaliseres funksjoner og tjenester som skal betjene en hel kommune.
Innenfor fylkessenter, regionsentre og kommunesentre legges ikke begrensninger på omfanget av handelsetableringer og utvidelser av handelsvirksomhet.
6. Lokalsentre
Lokalsentre avgrenses i kommuneplanens arealdel. Disse sentrenes rolle er å dekke lokale behov til daglig handel og tjenester. Det skal være god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende fra området sentrene skal betjene.
Innenfor sentrumssonen for lokalsentre tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil 3 000 m2 uten at det stilles krav om handelsanalyse. Eksisterende handelsvolum kan videreføres uten at det stilles krav om handelsanalyse. Ved Grasmyr tillates etablering av videregående skole, idrettsanlegg og kulturtilbud.
Dersom samlet bruksareal til handel overstiger 3 000 m2 gjelder retningslinjer og krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 – Andre områder for handel.
Kommunene har anledning til å etablere nye lokalsentre. Det stilles da krav til dokumentasjon tilsvarende retningslinje pkt. 8 – Andre områder for handel.