DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO
Årsrapport 2004
Innhold Side
1. Det juridiske fakultet - en kort presentasjon 2 2. Noen sentrale forhold ved fakultetets virksomhet i
2004
3
3. Fakultetets ledelse 3
4. Doktoravhandlinger og særavhandlinger 7
5. Forskning og forskerutdanning 7
6. Utdanning 9
7. Internasjonal studentutveksling 13
8. Etter- og videreutdanning - utadrettet virksomhet 14
9. Informasjonsteknologi 15
10. Hovedtall fra fakultetets regnskap 15
11. Stillinger 17
12. Likestillingsarbeid 18
13. Administrative utviklingstiltak 19
14. Romsituasjonen 21
15. Forskning og annen virksomhet ved instituttene 21
- Institutt for privatrett 21
- Institutt for offentlig rett 24
- Nordisk institutt for sjørett m/Senter for europarett 26 - Institutt for rettsinformatikk m/Avdeling for
forvaltningsinformatikk
29 - Institutt for kriminologi og rettssosiologi 33 - Norsk senter for menneskerettigheter 34 Mer informasjon om Det juridiske fakultet finnes på http://www.jus.uio.no/
Årsrapporten ble trykket i april 2005
1. DET JURIDISKE FAKULTET – EN KORT PRESENTASJON
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er ett av tre juridiske fakulteter i Norge, og fakultetet i Oslo har det eldste og bredest sammensatte juridiske miljøet. - Fakultetet har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning i rettsvitenskap, og det har også Norges eneste kriminologiske og rettssosiologiske universitetsmiljø. Fakultetet har et ansvar for å bidra til videreutvikling og vedlikehold av rettskulturen både i Norge og internasjonalt. Norsk senter for menneskerettigheter er nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge.
Det juridiske fakultets langtidsplan for 2001-2005 ble utarbeidet i 2000. Fakultetets
overordnede målsetning ble der uttrykt på følgende måte: ”Det juridiske fakultet bør både mht forskning og utdanning arbeide for å befeste sin stilling som et ledende fakultet i Norden og arbeide for fortsatt å være på høyde med de beste i Europa på de områder hvor fakultetet har forutsetninger for det”.
Fakultetet besto i 2004 av følgende institutter: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Institutt for privatrett, Nordisk institutt for sjørett, Institutt for offentlig rett, Institutt for rettsinformatikk og Norsk senter for menneskerettigheter. I tillegg er Avdeling for
forvaltningsinformatikk administrativt tilknyttet Institutt for rettsinformatikk, med det faglige ansvar delt mellom Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige, Det
samfunnsvitenskapelige og Det juridiske fakultet. Senter for europarett er administrativt samordnet med Nordisk institutt for sjørett.
Universitetet har fra og med 2004 innført enhetlig ledelse ved fakulteter og institutter, der det tidligere ble operert med to parallelle faglige og administrative beslutningslinjer. Fakultetet var i 2004 organisert slik:
DEKANUS
PRODEKANUS FOR STUDIER PRODEKANUS FOR FORSKNING
FAKULTETSDIREKTØR ASS. FAK.DIREKTØR
INSTITUTTER OG SENTRE:
FAKULTETS-
ADMINISTRASJONEN Institutt for offentlig rett
Institutt for privatrett
Studieseksjonen Nordisk institutt for sjørett m/Senter for
europarett Eksamensavdelingen
Info-systemdrifts-avd.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi
Seksjon for informasjons- teknologi
Institutt for rettsinformatikk m/Avdeling for forvaltningsinformatikk
Administrasjonsseksjonen Norsk senter for menneskerettigheter
2. NOEN SENTRALE FORHOLD VED FAKULTETETS VIRKSOMHET I 2004
Det juridiske fakultet begynte i 2004 arbeidet med en strategi for perioden 2005-2009.
Bakgrunn for dette er at det er ønskelig at det nye fakultetsstyret får utarbeide sine egne mål og strategier, samt at det parallelt pågår en strategiprosess på universitetet sentralt.
Forskning
En forskningsstrategi for Det juridiske fakultet ble vedtatt av fakultetsstyret 1. april 2003.
Denne fremhever følgende oppgaver, som det er behov for å arbeide videre med: Øke andelen av ekstern finansiering. Kartlegge forskningsbehov. Velge ut fremtidige satsningsområder. Tilrettelegge for sammenhengende tid til forskning. Sørge for at alle
stipendiater har tilknytning til et forskningsmiljø med flere samarbeidende forskere. Stimulere faglig kontakt på tvers av fag- og instituttgrenser, og med andre fakulteter.
Institusjonsevalueringen av Universitetet i Oslo fra 2002 fremhever at det er behov for en større grad av faglig konsentrasjon og sterkere og mer systematisk forskningsledelse ved enhetene, og den fremhever at det er nødvendig med sterkere satsning på forskningssamarbeid (”research teams”) for å nå disse målene. Justisdepartementet tok i januar 2004 initiativ til et
”Krafttak for juridisk forskning”. Departementet understreket samfunnets behov for økt satsning på juridisk forskning, såvel innenfor tradisjonelle disipliner som på nye retts- spørsmål. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å utforme en konkret handlingsplan for økt satsning på juridisk forskning. Initiativet vil etter alt å dømme innebære at mer ressurser til juridisk forskning vil bli kanalisert gjennom Norges forskningsråd fra 2005.
Studiekvalitet
Fakultetet innførte høsten 2004 det nye masterstudiet i rettsvitenskap (unntatt 4. avdeling som starter opp høsten 2005). Masterstudiet består av 5 avdelinger hver på 60 studiepoeng og er tilpasset kvalitetsreformens prinsipper. Planlegging og oppstart av dette har vært fakultetets hovedprioritering i 2004.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi og Avdeling for forvaltningsinformatikk videreførte de nye studieordningene som startet opp høsten 2003.
Samarbeid mellom de juridiske fakulteter
Nasjonalt fakultetsmøte har blant annet arbeidet med saker knyttet til kvalitetsreformen og forskningssatsning. Fakultetet i Tromsø har vært sekretær for fakultetsmøtet i 2004 og fakultetet i Oslo overtar denne oppgaven fra og med 2005.
3. FAKULTETETS LEDELSE
Fakultetets valgte ledelse 2004:
Dekan: Professor Jon T.Johnsen
Prodekan for studier: Professor Finn Arnesen Prodekan for forskning: Professor Are Stenvik
Instituttbestyrere:
Institutt for privatrett: Professor Lasse Simonsen Institutt for offentlig rett: Professor Eivind Smith
Nordisk institutt for sjørett: Professor Erik Røsæg Institutt for rettsinformatikk: Professor Olav Torvund Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Professor Liv Finstad
Norsk senter for menneskerettigheter: Professor Geir Ulfstein (Direktør) Førsteamanuensis Henrik Bull er daglig leder for Senter for europarett.
Fakultetets valgte organer:
Fakultetsstyret
Fakultetsstyret hadde 5 møter i 2004. I tillegg ble orienteringssaker sendt ut i forbindelse med at styremøtet i november ble avlyst. Den nye styringsstrukturen trådte i kraft i 2004, noe som blant annet betyr at antall styremedlemmer er 11 mot tidligere 27 og at arbeidsutvalget ble nedlagt. Styret oppnevnte i desember 2003 et Innstillings- og tilsettingsutvalg (ITU) blant styrets medlemmer.
Av viktige saker i 2004 kan følgende saker trekkes frem:
• Oppstart av ny styringsstruktur med nye valgte organ og nytt styrings-og administrasjonsreglemet
• Arbeidet med strategi for fakultetet for 2005-2009
• Arbeidet med forskergruppeorganisering
• Arbeid med kvalitetssikring
Styret har hatt følgende sammensetning (varamedlemmer i parentes):
Representanter for vitenskapelig ansatte:
Jon T. Johnsen (dekan og leder)
Finn Arnesen (prodekan for studier og nestleder)
Professor Kirsti Strøm Bull (Professor Kjersti Ericsson) Professor Hans Petter Graver (Professor Jon Bing) Førsteamanuensis Kristin Normann (Professor Tone Sverdrup) Teknisk-administrativt ansatte:
Guro Vadstein (Steinar Hafto Myre)
Studentrepresentanter:
Leif Magnus Holme (våren 2004)/
Dag Vemund Haanæs (høsten 2004) (Siril Steinsholt Visnes)
Lene Kristin Midttun (Hanne Christensen)
Lars-Jørgen Kihlberg Olsen (Therese Bøe) Eksterne medlemmer:
Sven Ole Fagernæs (Nils Erik Lie)
Bjørg Ven (Ellinor Houm)
Are Stenvik, prodekan for forskning, har hatt tale- og forslagsrett.
Sekretær for fakultetsstyret var Sverre Dølvik til og med mai 2004 og deretter Hege Eidstuen.
Innstillings- og tilsettingsutvalget (ITU)
Utvalget hadde 6 møter i 2004. I tillegg ble ett vedtak fattet pr. sirkulasjon.
Utvalget har hatt følgende sammensetning. Det er ikke oppnevnt varamedlemmer.
Dekan professor Jon T. Johnsen Professor Kirsti Strøm Bull
Professor Hans Petter Graver Førstekonsulent Guro Vadstein
Student Leif Magnus Holme (våren 2004)/Dag Vemund Haanæs (høsten 2004)
Sekretær for Innstillings- og tilsettingsutvalget var Eli Lokna til og med juni 2004 og deretter Elisabeth Pedersen Lange.
Programutvalget for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR)
PMR har erstattet det gamle Eksamens- og undervisningsutvalget. Utvalget har hatt 9 møter i løpet av 2004. Hovedfokus dette året har vært innføringen av kvalitetsreformen i rettsstudiet og gjennomføringen av den nye studieordningen, jf kapittel 6.
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Professor Finn Arnesen prodekan for studier (leder) Professor Kirsti Strøm Bull avd. ansvarlig for 1. avd, Førsteaman. Ole-Kristian Fauchald avd. ansvarlig for 2. avd, Professor Geir Woxholth avd. ansvarlig for 3. avd, Professor Frederik Zimmer avd. ansvarlig for 4. avd, Professor Hans Jacob Bull avd. ansvarlig for 5. avd Førstekonsulent Kari P. Davies (vår)/
Fung. avdelingsleder Elisabeth Reien (høst) Administrasjonsrepresentant Stud. Jur. Norman Meyer (vår)/
Lene Kristine Midttun (høst) Studentrepresentant Stud. jur Didrik Rangnes (vår)/
Siril Visnes (høst) Studentrepresentant
Sekretær for utvalget var Julie Orning til og med august 2004 og deretter Guro Vadstein.
Forskningsutvalget (FU)
Forskningsutvalget har hatt 9 ordinære møter i løpet av 2004.
Utvalget har hatt følgende sammensetning:
Professor Are Stenvik (leder)
Førsteamanuensis Jan E. Helgesen (nestleder)
Professor Inger-Johanne Sand, fra november overtok Professor Anne Hellum Professor Trine-Lise Wilhelmsen
Professor Erik M. Boe
Førsteamanuensis Vidar Halvorsen Stipendiat Sverre Ellenes
Sekretær for utvalget var Jonas Enge.
Likestillingsutvalget
Likestillingsutvalget (LSU) hadde 6 møter i 2004. Likestillingsutvalgets arbeid blir nærmere beskrevet i kapittel 12.
Likestillingsutvalget har hatt følgende sammensetning (med varamedlemmer i parantes):
Førsteamanuensis Marit Halvorsen (leder) (Kirsten Sandberg)
Professor Hans Jacob Bull (Dag Michalsen)
Stipendiat Sunniva Bragdø (Pia Rudolfsson Goyer)
Konsulent Lillian Almaas (Guro Vadstein)
Stud.jur Lene K.Midttun (vår) (Didrik Nygaard Ragnes)
Stud. jur. Trine Aarnes Hvammen (høst) (Stud.jur Lene K.Midttun) Sekretær for utvalget var Eli Lokna til og med juni og deretter Hege Eidstuen.
Fakultetets administrative ledelse:
Fakultetsdirektør: Benedicte Rustad
Assisterende fakultetsdirektør: Tove T. Blix Seksjons- og gruppeledere i fakultetsadministrasjonen:
Seksjon for informasjonsteknologi Tor Inge Rosvoll
Administrasjonsseksjonen Elisabeth Pedersen Lange (vikar t.o.m.
juni) Eivind Roll (f.o.m. juli)
Eksamensgruppen Randi Saunes (t.o.m april) Elisabeth Reien (f.o.m mai)
Studieseksjonen Julie Orning
Informasjonsgruppen/
Info-systemdriftsavdelingen Steinar Hafto Myre
Administrativ ledelse ved instituttene:
Institutt for privatrett: Kontorsjef Eva Modvar Institutt for offentlig rett: Kontorsjef Ulla Ruud
Nordisk institutt for sjørett: Kontorsjef Ole Bjerknes
Institutt for rettsinformatikk: Førstekonsulent Kirsti Pettersen Institutt for kriminologi og rettssosiologi: Kontorsjef Turid Eikvam
Norsk senter for menneskerettigheter: Kontorsjef Teis Daniel Kjelling
4. DOKTORAVHANDLINGER OG SÆRAVHANDLINGER
Det ble i 2004 avlagt 4 doktorgrader ved Det juridiske fakultet, 3 dr.juris-grader og 1 dr.philos-grad (10 doktorgrader i 2003). I tillegg ble det avlagt en doktorgrad ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO og en ved University of Oxford.
Det ble i 2004 levert 259 spesialoppgaver (279 i 2003) på 10 vekttall og 32 spesialoppgaver (46 i 2003) på 20 vekttall.
Det ble levert 15 hovedoppgaver ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi og 2 hovedoppgaver ved Avdeling for forvaltningsinformatikk.
Doktorander ved Det juridiske fakultet 2004:
Navn, dr.grad
Avhandlingens tittel:
Sverre Blandhol Dr. juris
”Nordisk rettspragmatisme – Savigny, Ørsted og Schweigaard om vitenskap og metode”
Bjørn O. Berg Dr. juris
”Forvaltningssanksjoner. - Forvaltningens vedtak om bøter, tvangsmulkt og inndragning av ulovlig vinning”
Lill Scherdin Dr. philos
”Kontrollkulturer og etikk, satt på spissen”
Gro Nystuen Dr. juris
”Striking a balance between achieving peace and protecting human rights: Conflicts between norms regarding ethnic discrimination in the Dayton Peace Agreement”
Fakultetets andre doktorander i 2004 Bård Anders Andreassen Dr.Polit i statsvitenskap ved UiO
"Ethnicity, Rationality and Uncertainty. Reconstructing Political Orders in Multi-ethnic Polities: The Case of Kenya”
Marius Emberland D.Phil. ved University of Oxford
“Companies before the European Court of Human Rights”
Utvikling i antall doktorgrader 1999 – 2004:
1999 2000 2001 2002 2003 2004 8 9 2 6 10 4
5. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Forskningen omtalt under hver grunnenhet i kapittel 15.
I kapittel 2 omtales kort den forskningsstrategi for Det juridiske fakultet som ble vedtatt av fakultetsstyret 1. april 2003. Videre ble det nevnt at i fakultetets strategi for 2005 – 2009 er forskning og forskningens vilkår fremhevet spesielt. En sentral oppgave her er å videreutvikle fakultetets forskningsstrategi og gjennomgå forskningsorganiseringen.Alle vitenskapelig ansatte har vært invitert til å gi innspill til strategiprosessen, og til å fremlegge forslag om
opprettelse og sammensetning av forskergrupper. I løpet av august 2004 kom det inn en rekke kommentarer, synspunkter og forslag, herunder et tyvetalls forslag om opprettelse av forsker- grupper. På grunnlag av innspillene ble utvalgte spørsmål drøftet videre på fakultets-
konferansen om forskningsstrategi og forskningsorganisering på Klækken 30. september–1.
oktober 2004. Diskusjonen avspeilet en betydelig oppslutning om ideen om etablering av fag- , og -forskergrupper, og mange uttrykte tilslutning til at det er behov for en større grad av faglige prioriteringer og konsentrasjon av forskningsinnsatsen.
Forskningsdatabasen Frida er Universitetet i Oslos kilde for forskningspublikasjoner og er planlagt brukt både i UFDs nasjonale resultatbaserte fordelingsmodell, og i UiOs lokale fordelingsmodell. Administrativt personale på fakultetets institutter la i 2004 ned et stort arbeid med oppfølging og kvalitetssikring av innlagte data. Kompetanseoppbyggingen som følger av dette pionerarbeidet er av stor verdi. Samtidig bidro fakultetsledelsen til en markering av publiseringsmønstrene innen juridisk forskning, i et samlet innspill fra de tre juridiske fakulteter til Universitets- og Høyskolerådet, om publiseringskanaler som skal gi særskilt uttelling i den planlagte modellen for forskningsfinansiering.
Fakultetets internasjonaliseringssatsing er i 2004 videreført gjennom forskningsutvalgets tildeling av midler til reiser, utenlandsopphold og nettverksvirksomhet. Internasjonalt
samarbeid utvikles videre på fakultetsnivå og på instituttnivå, blant annet gjennom nettverket SARFaL (Strategic Alliance of Research Faculties in Law).
Innenfor den tverrfakultære satsing innen humaniora og samfunnsvitenskap medvirker fakultetet i forskningsprogrammet kulturell kompleksitet i det nye Norge som ble etablert høsten 2004.
Forskerutdanning
Den obligatoriske forskerutdanningen ved fakultetet kom i gang i 1987. I 2004 var det registrert 73 deltakere på PhD-programmet (59 i 2003). Ikke alle deltakerne arbeidet aktivt med doktorgraden. Ved utløpet av 2004 hadde 62 av stipendiatene på fakultetets
doktorgradsprogram et aktivt arbeidsforhold. Av disse var 29 tilsatt som universitets- stipendiater, 1 finansiert via strategisk universitetsprogram, og 19 som Forskningsråds- finansierte stipendiater. 13 stipendiater hadde annen ekstern finansiering. I tillegg var 3 PhD- kandidater finansiert av kvoteprogrammet.
(På grunn av en feil stemmer ikke DBHs tall for aktive kandidater på Det juridiske fakultets PhD-program. Det arbeides med å rette opp feilen).
Forskningsutvalget organiserte følgende PhD-aktiviteter i 2004: PhD-seminar på fakultetet 24.-26. mars (internasjonalisering: menneskerettigheter, WTO, internasjonal privatrett m.m.), en vellykket utenlandsreise for PhD-programmet 25.-29. mai med besøk i sentrale
institusjoner (i Brussel, Luxembourg og Strasbourg), og PhD-seminar på fakultetet 10.-12- november (metode, rettshistorie).
I tillegg nevnes følgende fagspesifikke PhD-seminarer: Stipendiatene med spesialisering innen rettsvitenskap deltok i Nasjonalt doktorgradsseminar på Sommarøy v/Tromsø 20.- 22. september (grunnrettigheter og rettsvitenskap), stipendiatene med spesialisering innen kriminologi/rettssosiologi fulgte PhD-seminar 22.-23. november på fakultetet
(”Governmentality, Security and Policing”), og stipendiatene med spesialisering innen menneskerettigheter deltok i Nordic Human Rights Research Course i Lund, Sverige 31. mai- 5. juni (”Human Rights and the Exceptional”).
6. UTDANNING
Fakultetets studietilbud i 2004 omfattet:
• Det juridiske studium (2. semester på privatrett grunnfag, offentlig rett grunnfag og 2., 3.
og 4. semester på profesjonsstudiets fellesdel, profesjonsstudiets valgdel)
• Masterstudiet i rettsvitenskap (oppstart av 1. semester på 1., 2., 3. og 5. avdeling)
• Valgfag/Særskilt spesialfag
• Språkkurs i engelsk, tysk og fransk for jurister
• Emneleveranser til andre studieprogrammer: herunder Forvaltningsrett for ikke-jurister, Forvaltningsrett, Folkerett, Helserett, Ytringsfrihet, medie- og nettregulering, Opphavsrett og beslektede rettigheter
• Bachelorstudium i kriminologi. Studiet fører frem til graden: Bachelor i kultur- og samfunnsfag. I 2004 ble det avholdt eksamen i 21 emner på bachelornivå og det ble gjennomført 1059 eksamener.
• Masterstudium i kriminologi: Studiet fører frem til graden Master i kriminologi. I 2004 ble det avholdt eksamen i 3 emner i kriminologi på masternivå og det ble gjennomført 53 eksamener.
• Masterstudium i rettssosiologi: Studiet fører frem til Master i rettssosiologi. I 2004 ble det avholdt eksamen i 5 emner i rettssosiologi på masternivå og det ble gjennomført 40 eksamener.
• Kriminologi hovedfag (Cand. polit.). Frem til våren 2007 underviser IKRS studenter til hovedfag i kriminologi. I 2004 avla 15 studenter eksamen i kriminologi hovedfag.
• Mastergrad i forvaltningsinformatikk
• Bachelorstudium i Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet
• Master of Philosophy in the Theory and Practice of Human Rights
• Master of Laws in Maritime Law
• Master of Laws in Information and Communication Technology Law
• Master of Laws in Public International Law
De ti sistnevnte tilbudene er omtalt nærmere under henholdsvis Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Norsk senter for menneskerettigheter, Nordisk institutt for sjørett, Institutt for rettsinformatikk og Institutt for offentlig rett.
Fakultetsadministrasjonen overtok i oktober det administrative ansvaret for de fire internasjonale masterprogrammene.
Juss-Buss fikk i 2004 prisen for beste læringsmiljø ved Universitetet i Oslo.
Studiekvalitetstiltak
Høsten 2004 iverksatte fakultetet sin nye studieordning etter kvalitetsreformens prinsipper.
Dette har vært fakultetets hovedprioritering i 2004.
• Den nye studieordningen innebærer økt andel av smågruppeundervisning i form av prosjektundervisning på 2. og 3. avdeling, samt en praktisk oppgave med arbeid i smågrupper à 6 studenter med en ukes varighet som innledning til undervisningen på 1. avdeling.
• Det tilbys kollokviegrupper ledet av viderekomne studenter for studentene på 1.
avdeling.
• I tillegg tilbyr fakultetet skrivetrening i form av fakultetsoppgaver og kursoppgaver.
• Det er tilbud om heldagsprøver for å forberede studentene til eksamen på profesjonsstudiets fellesdel, samt for å redusere eksamensangst.
• Fakultetet åpnet i september 2004 et nytt læringssenter i Domus Nova, med samlet tilgang til datamaskiner, fleksible gruppearbeidsplasser med pc, gruppe- og
kollokvierom, samt vanlige leseplasser og bøker.
I 2004 er det i tillegg videreført flere tiltak for å bedre studiekvaliteten på rettsstudiet:
• På 1. avdeling innledes studiet med ”Rettskilder til fots”, der studentene får utlevert en praktisk oppgave og arbeider med denne i smågrupper ledet av lærere gjennom hele første uke
• Tilbud om oppgaveinnlevering for studenter som avla eksamen på engelsk.
• PBL-undervisning i flere fag på profesjonsstudiets fellesdel, samt på 2. avdeling.
• oppgavekurs for studenter på profesjonsstudiets fellesdel, fjerde semester.
• Tilbud om eksamensforberedende kurs for muntlig eksamen høsten 2004.
• nytt AV-utstyr i undervisningsrommene i Domus Academica
Søknads- og opptakstall
Fakultetets totale opptakstall for hele 2004 var 1.739 og fordelte seg på de ulike studieprogrammene på følgende måte:
Opptakstall
*Antall egenfinansierte personer
*Alle studentkategorier (ordinære+ privatister)
Studie pr ogram 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Demokrati og rettigheter i inf ormasjonssamf unnet - - - - 24
Forvaltningsinf ormatikk hovedf ag 5 4 3 4 -
Masterprogrammet i f orvaltningsinf ormatikk - - - - 4
Masterprogrammet i menneskerettighetsteori og praksis 12 15 20 15 25
Masterprogrammet i rettsinf ormatikk - - - 4 5 8
Masterprogrammet i sjørett - - 13 8 14 12
Masterprogrammet i f olkerett - - - 6 13 14
Masterprogrammet i kriminologi - - - - -
Masterprogrammet i rettssosiologi - - - - -
Masterprogrammet i rettsvitenskap - - - - - 1 0
Jussstudiets grunndel, ref orm 96 553 554 590 676 722 -
Prof esjonsdelen av jussstudiet 338 309 334 317 365 4
Rettsvitenskap lavere grad - - - - -
Kriminologi lavere grad 251 270 278 348 231 77
Kriminologi hovedf ag 10 11 10 15 6 -
Spesialf ag 749 478 427 315
Tverrf aglig grunnf ag i inf ormatikk, Jur.f ak varianten - - - 3 - -
Sum 1 157 1 160 1 992 1 879 1 826 1 739
25 - 6
20 7 05
221
• Masterprogrammet i rettsvitenskap inkluderer tall fra Samordna Opptak og lokalopptak til 3. – 5.
avdeling. I tallet på 1005 for 2004 er det 774 nye studenter.
• Rettsvitenskap lavere grad innebærer opptak til 1. – 2. avdeling i Masterstudiet i rettsvitenskap.
Antall søkere til Det juridiske fakultet har utviklet seg slik:
Søknadstall
*Antall egenfinansierte personer
*Alle studentkategorier (ordinære+ privatister)
Studieprogram 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet - - - - 639 703
Forvaltningsinformatikk hovedfag 5 4 5 4 - -
Masterprogrammet i forvaltningsinformatikk - - - - 14 15
Masterprogrammet i menneskerettighetsteori og praksis 17 197 106 148 145
Masterprogrammet i rettsinformatikk - - - 8 44 50
Masterprogrammet i sjørett - - 28 32 45 78
Masterprogrammet i folkerett - - - 11 46 81
Masterprogrammet i kriminologi - - - - - 42
Masterprogrammet i rettssosiologi - - - - - 22
Masterprogrammet i rettsvitenskap - - - 7 501
Jussstudiets grunndel, reform 96 3 773 3 299 3 432 4 130 4 957 -
Profesjonsdelen av jussstudiet 468 553 596 547 527 5
Rettsvitenskap lavere grad - - - - - 275
Kriminologi lavere grad 2 448 2 046 2 121 2 520 3 645 2 764
Kriminologi hovedfag 20 24 18 25 16 -
Spesialfag - - 920 622 562 389
Tverrfaglig grunnfag i informatikk, Jur.fak varianten - - - 32 - -
Sum 6 714 5 943 7 317 8 037 10 643 12 070
• Masterprogrammet i rettsvitenskap inkluderer tall fra Samordna Opptak og lokalopptak til 3. – 5.
avdeling.
• Rettsvitenskap lavere grad innebærer opptak til 1. – 2. avdeling i Masterstudiet i rettsvitenskap.
Søkere
Høsten 2004 startet Det juridiske fakultet opp med et nytt Masterstudium i rettsvitenskap.
Opptaket til masterstudiet ble fordelt på to opptak med oppstart høsten 2004 og våren 2005.
Fakultetet opplevde en stor økning søkermassen til jusstudiet (Master i rettsvitenskap) opptaksåret 2004. Sammenlignet med fjorårets søkermasse til jusstudiets grunndel, har vi en økning på 2.091 (19,6 %) til det nye masterstudiet.
Studenter
Samlet var det 4190 registrerte studenter ved fakultetet høsten 2004. Tabell A viser antall studenter fordelt på nivå, fag og studieordning.
Det totale studenttallet ved Det juridiske fakultet er redusert med ca. 8,4 % (- 384 studenter) fra høsten 2003 til høsten 2004. Noe av dette skyldes nedgang i antall registrerte privatister på fakultetet (- 129 privatister), se tabell B.
En rekke nye programmer er opprettet i perioden, og rapporteringen er – dels som en følge av dette – betydelig endret. Videre har en del studenter ”flyttet” fra det ene programmet til det andre som følge av at de har adgang til å konvertere studierettene sine.
Tabell A Semesterregistrerte studenter inkl. privatister:
Registrerte studenter
*Antall egenfinansierte personer
*Alle studentkategorier (ordinære +privatister)
Studieprogram Høst 99 Høst 00 Høst 01 Høst 02 Høst 03 Høst 04
Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet - - - - 22 43
Forvaltningsinformatikk hovedfag 16 16 20 18 14 10
Masterprogrammet i forvaltningsinformatikk - - - - 4 10
Masterprogrammet i menneskerettighetsteori og praksis - 12 17 19 15 26
Masterprogrammet i rettsinformatikk - - 6 9 8
Masterprogrammet i sjørett - - 12 8 12 14
Masterprogrammet i folkerett - - - 6 14 13
Masterprogrammet i kriminologi - - - - 20 42
Masterprogrammet i rettssosiologi - - - - 9 16
Masterprogrammet i rettsvitenskap - - - - - 799
2-5 avd. Jus, 84-ordning 1 062 446 31 15 - -
Jussstudiets grunndel, 96-ordning 1 300 1 269 1 245 1 365 1 983 858
Juridiske fag lavere grad - - - - - 59
Dr.Juris * 42 38 53 - - -
Dr.Polit i kriminologi 7 8 9 - - -
Profesjonsdelen av jusstudiet, 96-ordning 1 706 1 826 1 792 1 743 1 610 1 326
Kriminologi lavere grad 279 258 285 333 320 342
Kriminologi hovedfag 49 45 44 49 40 27
Spesialfag 378 386 463 489 501 593
Språkkurs for juridiske studenter 3 4 9 4 1 4
Tverrfaglig grunnfag i informatikk, Jur.fak varianten - - - 3 - -
Sum 4 842 4 308 3 980 4 058 4 574 4 190
* dr.juris og dr.polit er fra og med 2002 rapportert separat til DBH
Tabell B Semesterregistrerte privatister:
Registrerte studenter
*Antall egenfinansierte personer
*Personer uten studierett (privatister)
Studieprogram Høst 99 Høst 00 Høst 01 Høst 02 Høst 03 Høst 04
2-5 avd. Jus, 84-ordning 115 42 5 1 - -
Jussstudiets grunndel, 96-ordning 140 132 103 97 182 39
Masterprogrammet i rettsvitenskap - - - - - 10
Profesjonsdelen av jusstudiet, 96-ordnin 14 16 24 35 9 13
Kriminologi lavere grad 11 4 - - - -
Spesialfag - - 1 - - -
Språkkurs for juridiske studenter - - 1 - - -
Sum 280 194 134 133 191 62
Kandidat- og studiepoengproduksjon
Det juridiske fakultet arrangerer ca 85 skriftlige eksamensdager per år. I 2004 var det 5983 kandidater (DBH-tall) som gjennomførte eksamen. Tall for utsatt prøve høst 2004 er ikke medregnet. Fakultetet har ikke tilnærmelsesvis tilstrekkelig antall egne lærere til å foreta sensur for et så stort antall studenter, og det er derfor nødvendig å basere sensurarbeidet på en stor andel eksterne sensorer. De eksterne sensorene utgjør ca. 75 % av samlet sensurkapasitet.
Til tross for at denne andelen er stor, er den forbedret i forhold til tidligere år da det har vært opptil 90 % eksterne sensorer.
Fakultetet har et avtakende antall studenter som avlegger eksamen ved fakultetet i henhold til den frie eksamensretten. I henhold til Lov om universiteter og høgskoler, § 40 nr.1 har
universitetene anledning til å kreve vederlag for såkalte privatister for å dekke
meromkostninger. I henhold til kollegievedtak har fakultetet krevd eksamensgebyr fra studenter uten studierett ved UiO. Det kan ikke kreves eksamensgebyr fra studenter med studierett ved UiO som følger et studieprogram. For denne gruppen studenter har fakultetet fått kompensasjon fra UiO sentralt. I 2004 var det 183 kandidater (fordelt på 121 i
vårsemesteret og 62 i høstsemesteret 2004) av de som møtte til eksamen som ikke hadde studierett ved fakultetet.
Ferdige kandidater
*Fordelt på studieprogram
Studieprogram 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Forvaltningsinformatikk hovedfag 3 1 2 3 2 2
Masterprogrammet i menneskerettighetsteori og praksis 11 8 7 9 11
Masterprogrammet i rettsinformatikk - - - 5 10
Masterprogrammet i sjørett - - - 12 8 12
Masterprogrammet i folkerett - - - - 4 7
Masterprogrammet i rettsvitenskap - - - - - 17
2-5 avd. Jus, 84-ordning 594 359 88 30 26 1
Profesjonsdelen av jusstudiet 72 278 363 428 375 320
Kriminologi hovedfag 8 9 9 7 4 12
Kriminologi lavere grad - - - - - 17
Fritt sammensatt bachleorgrad i kultur og samfunnsfag - - - - - 24
Annet 7 7 1 - - -
Sum 677 658 470 487 433 433
Studiepoengstatistikk
*Antall egenfinansierte 60 - studiepoengsenheter
*Nye studiepoeng
*Ordinære studenter
1999 2000 2001 2002 2003 2004 %-vis økning 2003 - 2004 Lavere grad 1 047 1 045 936 1 034 1 168 1 255 7,5
Høyere grad 2 307 1 797 1 530 1 415 1 337 1 388 3,8 Sum 3 354 2 842 2 466 2 449 2 506 2 642 5,4
7. INTERNASJONAL STUDENTUTVEKSLING
Fakultetet har i dag avtale med 56 læresteder innenfor Sokrates-programmet. Fakultetet er også med i et Nordplus-nettverk som omfatter alle de juridiske lærestedene i Norden. I tillegg har fakultetet avtaler med universiteter i USA, Canada, Storbritannia og Australia. De
tidligere Erasmus-avtalene fungerer nå stort sett som selvstendige avtaler, og det er i større grad blitt mulig å velge fritt i fagtilbudet ved det enkelte lærested.
Det er stadig mange studenter som reiser på egen hånd og tar juridiske fag i utlandet som en del av den norske cand.jur. graden. Det var 30 studenter som fullførte et masterprogram (LL.
M.) i 2004. De har da fått godskrevet tilsvarende 25-30 vekttall av profesjonsstudiets valgdel.
7 studenter tok ett semester i utlandet på egen hånd. 76 studenter studerte gjennom fakultetets avtaler i 2004. Da vi tok i bruk FS først i februar 2004 ble det en del forsinkelse i forbindelse med registreringen.
Fakultetet har tatt imot utenlandske studenter siden 1993. Det tilbys 9-10 kurs på engelsk hvert semester. I 2004 mottok fakultetet 139 utenlandske studenter gjennom forskjellige utvekslingsavtaler og som gjestestudenter. Dette var en oppgang på 58 fra 2003. Disse studentene gjennomførte til sammen 232 eksamener ved fakultetet (hver student avlegger flere eksamener).
Sommerskolen, som er et samarbeidsprosjekt med University of North Dakota er omtalt under Institutt for privatrett.
Studentutvekslingen ved Det juridiske fakultet i Oslo 2001 - 2004 (tall fra DBH)
2001 2002 2003 2004
Innreisende 95 66 74 94
Utreisende 117 151 78 106
Det engelskspråklige programmet er en viktig del av fakultetets internasjonaliseringsarbeid.
Fra høsten 2002 kunne fakultetet i tillegg tilby fire engelskspråklige mastergrader: Master of Philosophy in the Theory and Practice of Human Rights ved Norsk senter for
menneskerettigheter (2-årig), Master of Laws in Maritime Law ved Nordisk institutt for sjørett, Master of Laws in Information and Communication Technology Law ved Institutt for rettsinformatikk og Master of Laws in Public International Law ved Institutt for offentlig rett (alle 1-årige). I oktober 2004 overtok fakultetsadministrasjonen administrasjonen av
programmene.
Opptak til de engelskspråklige masterprogrammene i 2004:
Human Rights* ICTL Maritime Law Public Int. Law
Ant. studenter: 25 8 12 14
* Dette programmet går over to år mens de andre går over ett år
8. ETTER- OG VIDEREUTDANNING - UTADRETTET VIRKSOMHET Fakultetet tilbød 54 valg-/spesialfag (inkludert de engelskspråklige fagene) i 2004. Disse fungerer som etter- og videreutdanningstilbud for ferdig utdannede jurister og andre interesserte i tillegg til å inngå som en del av undervisningen for ordinære studenter. I sam- arbeid med Advokatforeningen og Norges juristforbund blir det hvert år holdt oppfrisknings- forelesninger for ferdige jurister. Samtlige institutter arrangerer i tillegg enkeltseminarer og seminarrekker med både intern og ekstern deltakelse.
Mange av fakultetets medarbeidere har også i 2004 vært aktive i samfunnsdebatten. Flere har også drevet foredragsvirksomhet, medvirket i lovutredningsarbeid, i andre offentlige komiteer og i offentlig- og privat tvisteløsning.
Fakultetets studenter driver to rettshjelpstiltak: Juss-Buss og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) som gir gratis råd og veiledning i juridiske spørsmål. De finansieres gjennom bidrag blant annet fra Justisdepartementet.
Fakultetets formidlingsinnsats er omtalt under de ulike enhetene i kapitel 15.
9. INFORMASJONSTEKNOLOGI
Fakultetet har i forbindelse med innflytting i Domus Academica fått fem undervisningsrom med AV-utstyr. Rommene er alle utstyrt med projektor, video/DVD spillere og PC. I alle disse rommene kan man også koble til egen bærbar PC. Det er også satt opp et
videokonferanserom i Domus Academica.
I kjelleren i Domus Academica er det satt opp to ny PC-stuer. En er reservert for
avhandlingsskrivende studenter. I forbindelse med ombyggingen av andre etasje i Domus Nova til et Læringssenter er det satt opp 48 nye PC-er for studentene. Samlet antall pc- arbeidsplasser ved fakultet er nå 250 hvorav 73 kom til i 2004.
Det er avhold 84 kurs i IT-seksjonene kurslokaler. Dette både for studenter og ansatte.
Vårsemesteret benyttet 165 eksamenskandidater PC som hjelpemiddel til eksamen.
For høstsemesteret var det tilsvarende tallet 191 kandidater. Dette er en liten økning fra tidligere.
10. HOVEDTALL I FAKULTETETS REGNSKAP
Omfanget av fakultetets virksomhet i 2004 var ca. 269 mill kr. Denne fordelte seg slik på ulike finansieringskilder (tall i 1.000 kr.):
Tall i 1.000 kr
BFV:
Ordinære midler 163.613
Midler fra Norges forskningsråd 19.632
Andre departementer / off etater 65.705
Sum BFV 248.950
EFV:
Norge offentlig 3.981
Norske private midler 7.522
Utenlandske midler 8.765
Sum EFV 20.267
Totalsum 269.217 Av summen for andre norske offentlige midler utgjør midler til Norsk senter for
menneskerettigheter ca. 31 mill kr, og en betydelig del av dette er midler som finansierer aktivitet ved eksterne institusjoner.
Ordinære midler - oversikt basert på tiltak
Inntekter Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Diff
2001 2002 2003 2004 2004 regn / bud
Tildelinger fra UIO -104 493 -121 740 -151 568 -157 348 -158 566 1 218
Andre inntekter -7 205 -7 632 -12 526 -9 112 -13 537 4 425
Sum inntekter -111 698 -129 372 -164 094 -166 460 -172 103 5 643
Kostnader
Forskning 8 044 9 702 12 300 8 847 13 775 -4 928
Forskerutdanning 4 779 8 041 11 756 12 826 13 761 -935
Undervisning 8 880 10 696 13 489 14 438 9 076 5 362
Eksamen 12 416 9 828 12 483 12 506 12 023 483
Annen faglig aktivitet 886 1 424 1 093 1 311 660 651
Fastlønn (vitenskapelige ansatte) 31 973 35 145 39 742 43 232 44 252 -1 020
Generell drift 2 627 5 942 5 519 4 553 3 653 900
Fastlønn (IT - personell) 3 005 3 636 3 826 3 499 3 398 101
Administrasjonen 1 153 1 184 1 113 1 716 293 1 423
Fastlønn (administrative ansatte) 15 438 16 264 19 258 18 925 18 794 131
Internhusleie 20 986 23 142 30 440 28 838 26 851 1 987
Diverse 2 366 0
Sum driftskostnader 112 553 125 004 151 019 150 691 146 536 4 155
Investeringer 2 000 3 457 -1 457
SMR 15 384 16 154 20 812 -4 658
Andre kostnader 0 0 15 384 18 154 24 269 -6 115
Sum kostnader 112 553 125 004 166 403 168 845 170 805 -1 960
Samlet forbruk var i 2004 noe høyere enn planlagt. Forskningen har et merforbruk på 4,9 mill.
kr. i forhold til budsjett. Det har vært høyere aktivitet ved instituttene enn antatt og forbruket må sees i sammenheng med de økte inntekter ved instituttene på. 4,4 mill. kr.
Forskerutdanning hadde et overforbruk på ca 1 mill. Dette skyldes forlengelser av stipendiatkontrakter.
Undervisning har et underforbruk på kr 5,3 mill. Den betydelige feilbudsjetteringen har sin forklaring i
- budsjettet for den nye studieordningen som startet opp høsten 2004 måtte lages før undervisningsplanene var ferdig utarbeidet
- budsjetteringen baserte seg på at alle studenter ville følge den smågruppeundervisning som ble tilbudt. Deltakelsen på kurs- og smågruppeundervisnintg har vært betydelig lavere enn antatt
- studenttallene viste seg å bli lavere enn forventet på budsjetteringstidspunktet. I forbindelse med innføringen av ny studieordning var mulig for mange
studentgrupper å søke opptak/konvertere til masterstudiet og dette gav stor usikkerhet i grunnlaget for budsjetteringen
- i 2004 har en større del av undervisningen blitt holdt av interne lærere som en følge av flere nyansettelser i vitenskapelige stillinger. Belastningen på timelærerbudsjettet har dermed blitt lavere enn antatt.
Eksamen har et lite underforbruk på ca 0,4 mill kr.
Fastlønn for vitenskapelig ansatte viser et overforbruk på 1 mill kr.
Et underforbruk på 1,9 mill vedr internhusleie skyldes at internhusleien til SMR var budsjettert både ved SMR og på fakultetets fellesbudsjett.
Kostnadene innenfor fakultetets ordinære virksomhet inkl. SMR utgjorde 170 mill. kr. som gir et overskudd på 0,7 % eller 1,3 mill. kr i forhold til årets inntekter. Overførte midler fra 2003 inkl. SMR utgjorde imidlertid 4,95 mill. kr. Fakultetet overfører derfor 6,3 mill. kr fra 2004 til 2005.
Regnskapstall fordelt på kostnadsarter (omfatter ikke SMR, inkl. feriepenger, eks. arbeidsgiveravgift og pensjon): ÅR Drift og
investeringer Totale
lønnskostnade r
Fastlønn Timelærere Eksamens- kostnader 1992 6.919 (14%) 43.657 (86%) 26.637 (53%) 4.400 (9%) 10.600 (21%) 1993 8.943 (16%) 48.232 (84%) 28.892 (51%) 5.160 (9%) 11.840 (21%) 1994 9.948 (16%) 52.132 (84%) 31.673 (51%) 6.835 (11%) 11.700 (19%) 1995 6.623 (11%) 52.204 (89%) 32.150 (55%) 6.755 (11%) 11.300 (19%) 1996 7.269 (12%) 55.016 (88%) 32.969 (53%) 7.105 (11%) 13.237 (21%) 1997 10.399 (15%) 60.453 (85%) 36.732 (51%) 6.352 (9%) 13.100 (18%) 1998 7.499 (12%)) 57.410 (88%)) 40.036 (62%) 6.693 (10%) 10.383 (16%) 1999 10.532 (15%) 57.688 (85%) 39.859 (59%) 7.543 (11%) 10.286 (15%) 2000 11.060 (15%) 60.948 (85%) 43.012 (60%) 7.786 (11%) 10.150 (14%) 2001 10.207 (14%) 63.012 (86%) 45.280 (62%) 7.609 (10%) 10.123 (14%) 2002 16.775 (19%) 72.574 (81%) 54.796 (61%) 8.407 (9%) 9.371 (10%) 2003 19.872 (20%) 79.335 (80%) 61.139 (62%) 7.374 (7%) 10.572 (11%) 2004 23.685 (22%) 85.951 (78%) 66.599 (61%) 7.397 (6,5%) 11.954 (10,5%)
78 % av forbruket var bundet opp i lønn, hvorav fastlønn utgjorde 61 %, time- og
hjelpelærere utgjorde 6,5 % og eksamenskostnadene utgjorde 10,5 % av totalbudsjettet. Det gjenstår da 22 % til drift og investeringer. Ettersom fakultetet har en relativt liten del av sitt budsjett bundet opp i faste lønnsmidler betyr det at vi sammenlignet med andre fakulteter har en fleksibel budsjettstruktur. Fakultetet er bekymret for at andelen undervisning og sensur som utføres av eksterne krefter er høy.
11. STILLINGER
Vitenskapelige stillinger:
Våren 2004:
• 1 stipendiater ved Institutt for offentlig rett – Benedikte Moltumyr Høgberg
• 2 stipendiater ved Institutt for privatrett – Herman Bruserud og Mads Krohn
• 1 stipendiater ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi – Karsten Ingvaldsen
• 2 stipendiat ved Institutt for rettsinformatikk – Line Coll og Susan Schiavetta
• 1 stipendiat ved Nordisk institutt for sjørett – Henrik Bjørneby
Høsten 2004:
• 2 førsteamanuenser ved Institutt for privatrett – Dr. juris Arne Tjaum og Dr. juris Lee Bygrave
• 2 stipendiater ved Institutt for privatrett – Marianne Reusch og Birgitte Hagland
• 1 stipendiat ved Senter for menneskerettigheter – Cecilie Hellestveit
• 1 stipendiat ved Institutt for offentlig rett – Marius Stub Avskjed i nåde
Professor Lucy Smith, Institutt for privatrett og Thor Falkanger, Nordisk institutt for sjørett, fikk avskjed i nåde på grunn av oppnådd aldersgrense 31.12.2004.
Kallelse
Shaheen Sardar Ali ble kallet til en professor II-stilling ved Institutt for offentlig rett.
UTVIKLING I ANTALL ÅRSVERK 2000 – 2005 (stillinger dekket av ”BFV-drift”)
STILLING 2000 2001 2002 2003 2004
VITENSKAPELIGE 54,15 63,60 64,50 67,30 68,50 POST-DOC 1,00 1,00 2,00 2,61 3,80 PROF II 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 STIPENDIATER 12,50 14,88 24,04 33,70 33,30 ADM/TEKN 67,08 68,66 76,04 78,00 79,89 VIT.ASS 8,25 6,00 4,50 7,25 9,50 LESESALSINSP 4,00 3,50 4,00 4,03 4,00 SUM ÅRSVERK 147,38 158,04 175,48 193,29 199,39
*Tallene er hentet ut av DBH, disse viser personalsituasjonen per 1.oktober hvert år.
12. LIKESTILLINGSARBEID
I vårsemesteret arrangerte Likestillingsutvalget (LSU) ved fakultetet i samarbeid med psykologtjenesten på Blindern eksamensstressverksted for jusstudentene. I utgangspunktet var det tenkt som et særskilt tiltak for kvinner, men ettersom det i fremtiden også er tenkt som et tilbud for menn, ble flyttet til studieseksjonen høsten 2004. Tilbudet har til nå vært gitt til studenter som skal ta eksamenen på fellesdelen, men fakultetet vurderer å la ordningen omfatte flere studentgrupper.
LSU har i 2004 gjennomført en undersøkelse knyttet til rekruttering av kvinner til vitenskaplige stillinger. Tidligere og nåværende kvinnelige stipendiater er intervjuet, og rapporten fra undersøkelsen ble ferdigstilt i februar 2005. Undersøkelsen viser at det er
forskjell mellom instituttene når det gjelder oppfølging av kvinnelige stipendiater. Noen føler at de blir sett og tatt vare på i miljøet, mens andre påpeker manglende oppfølging og dårlig faglig eller sosialt miljø. Arbeidsmiljø er et sammensatt tema, da det blant annet handler om miljø i faggruppene, miljø stipendiatene i mellom og miljøet ved instituttene. Fleksibilitet og frihet i forhold til faglig innhold i arbeidet, godt arbeidsmiljø, god oppfølging og tilhørighet til en faggruppe er forhold som de kvinnelige stipendiatene mener er spesielt viktige.
Med bakgrunn i undersøkelsen ønsker LSU blant annet å etablere en mentorordning for kvinnelige stipendiater ved fakultetet for sikre bedre oppfølging. Fakultetet har fått
likestillingsmidler fra universitetet sentralt til igangsetting og gjennomføring av dette i 2005.
Andre likestillingstiltak i 2004 har vært undervisningsfrikjøp i forbindelse med søknader om opprykk til professor og arbeidsmiljøseminar for enhetenes ledelse (gjennomføres i mars 2005).
LSU oppmuntret til nettverksbygging blant kvinnelige vitenskapelig assistenter og stipendiater gjennom økonomisk bistand til Kvinnenettverket. I tillegg påser utvalget at likestillingshensyn blir ivaretatt ved kunngjøring av ledige vitenskapelige stillinger og ved innstillinger.
13. ADMINISTRATIVE UTVIKLINGSTILTAK
Som nevnt innledningsvis i årsrapporten er vår styringsordning lagt om fra og med 2004 og vi har arbeidet med å etablere hensiktsmessige rutiner innen den nye styringsordning.
Høsten 2003 startet fakultetet en utredning av mulige justeringer av organisasjonsmodellen for fakultetssekretariatet. Målet med utredningen var å vurdere hvordan den nye
studieordningen kan administreres på en mest mulig hensiktsmessig måte. Endringene har blitt iverksatt fra og med sommeren 2004, jf kart på neste side.
Endringen berører først og fremst den tidligere Studie- og eksamensseksjonen.
Fakultetsadministrasjonen vil nå være delt inn i følgende enheter: studieseksjonen,
eksamensavdelingen, info-systemdriftsavdelingen, it-seksjonen og administrasjonsseksjonen.
Studieseksjonen er organisert i team etter den nye studiemodellen og informasjonssenteret ble lagt inn under studieseksjonen.
Organisasjonskart sekretariatet 2004
1. konsulent Økonomi
1. konsulent Økonomi
1. konsulent Forskning
1. konsulent Personal
1. konsulent Arkiv
1. konsulent Hustrykker Seksjons-
leder
Konsulent
***
Seksjons- leder
Over- ingeniør
Avd.ingeniør
Seksjonsleder
Avd.ingeniør
**
1. konsulent Und.planlegger
1. konsulent Und.planlegger
1. konsulent Und.plan/veil
1.sekretær Fak.oppgaver
Konsulent Eks.planlegg
Konsulent Eks.planlegg
Konsulent Eks.planlegg 1. konsulent
Utenlandsansv
1. konsulent Masteransv
1. konsulent Web Ass. fak.direktør
Avdelings- leder
Avdelings- leder Fakultetsdirektør
Over- ingeniør Adm.seksjonen
1. konsulent Opptak/veil
1. konsulent Studieveil
1. konsulent Utenlandsansv Studieseksjon
Informasjonssenter
1. konsulent Førstelinje
Konsulent Førstelinje
Studenter (100 %)
Eksamensavd.
1. konsulent FS
Info-systemdrifts- avd.
1. og 3. avd 2. og 4. avd 5. avd
1. konsulent*
Eks.planlegg Rådgiver
Utreder
1 konsulent*
Utreder
1. konsulent*
Und.planlegger
*Midlertidig stillinger (overgangsfase studie- ordning av 1996)
** 60% IKRS 40% IRI/AFIN
*** 50% adm. seksjonen 50% IKRS
**** Fases ut Konsulent
Spes.oppg/praks 1. sekretær
Und.rom 50%
1. sekretær 80% ***
Fakultet har tidligere etablert en felles økonomifunksjon som betjener tre av instituttene (IRI, IKRS, NIFS) I tillegg betjenes IFP men slik at de selv tar seg av bilagshåndteringen. I 2004 ble det avklart at IOR også skal betjenes av denne med virkning fra 2006.
Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) hadde fire møter i 2004. Av de sakene som ble behandlet nevnes:
• Byggesaker (Domus Academica, Læringssenter i DN 2. et. og ombygging av DN 6. og 7. etg)
• Lokal beredskapsplan: Fakultetet har utarbeidet en lokal beredskapsplan som er sendt Universitetsdirektøren til godkjenning
• Endringer i fakultetsadministrasjonens organisering
• Arealer: fakultetet har kartlagt arealbehovet for alle enhetene.
Fakultetsdirektøren har informasjonsmøte med de tillitsvalgte før hvert fakultetsstyremøte, for å informere om sakene og motta eventuelle synspunkter om sakene fra de tillitsvalgte før styrebehandlingen. I tillegg til disse møtene har fakultetsdirektøren møter med de tillitsvalgte når det er behov for å orientere om og ta opp personalspørsmål og organisatoriske spørsmål.
Opplæringsvirksomhet - fakultetet har i 2004 hatt internkurs i rekruttering for alle administrative ledere. Instituttledere har deltatt på UiOs opplæringsprogram for
instituttledere. Studieseksjonen ved sekretariatet har fått opplæring i teamarbeid. Det er holdt internseminar for administrativt ansatte om "Arbeidsmiljø- kommunikasjon, samspill og
trivsel på arbeidsplassen". I tillegg har IT-seksjonen arrangert en rekke kurs og den enkelt ansatte har fått tilbud om og har deltatt på kurs ut i fra individuelle behov.
14. ROMSITUASJONEN – GJENINNFLYTTING I DOMUS ACADEMICA Fakultetet er lokalisert i de gamle universitetsbygningene på Karl Johans gate, i Domus Akademica (Urbygningen), Domus Bibliotheca og Domus Media. I tillegg disponerer fakultetet lokaler i Domus Nova (St.Olavsplass 5), i Tullinsgt 4c. (leieforholdet her ble avsluttet i 2004), Rosenkrantzgt.11 og Universitetsgt. 22-24. Videre ble det leid
undervisningsrom i Misjonssalen og Edderkoppen og etter behov i Håndverkeren.
Stortinget avsatte høsten 2000 penger til renovering av Domus Academica. Fakultetet kunne sommeren 2004 flytte inn igjen i bygget. Det betyr at vi får tilbake viktige undervisningsrom og at Gamle festsal igjen kan brukes til disputaser mv. Med unntak av seksjon for
informasjonsteknologi er hele fakultetsadministrasjonen lokalisert i Domus Academica.
15. FORSKNING OG ANNEN VIRKSOMHET VED INSTITUTTENE I 2004 Nedenfor gir de enkelte instituttene ved Det juridiske fakultet en kort beskrivelse av aktiviteten ved instituttet i året som var. De har levert innspill ut fra følgende mal:
1. Faktadel om instituttet 2. Forskningsvirksomhet
3. Formidlingsvirksomhet (seminarer, konferanser og lignende.) 4. Internasjonalisering, herunder gjesteforskere og gjesteforelesere 5. Studietilbud administrert av instituttet, herunder etterutdanning
For en nærmere omtale vises det til årsrapport fra det enkelte institutt. En fullstendig oversikt over de enkelte enhetens vitenskapelige utgivelser finnes i Frida
http://wo.uio.no/as/WebObjects/frida%3finst=185 (databasen for forsknings- dokumentasjon ved Universitetet i Oslo.)
INSTITUTT FOR PRIVATRETT (IFP)
1. Faktadel
Antall ansatte fordelt på stillingskategori og finansieringskilde.
Stillingskategori Basis NFR -prosjekter Andre prosjekter Totale årsverk
Vitenskapelige 18,20 - 1,00 19,20
Post-Doc 1,00 - - 1,00
Stipendiater 7,00 2,00 - 9,00
Adm/Tekn 5,00 0,25 - 5,25
Vit.Ass 1,00 - 0,50 1,50
Lesesalsinspektør 1,00 - - 1,00
Sum årsverk 33,20 2,25 1,50 36,95
(Tallene er hentet fra DBH som er basert på tall fra Universitetets lønnssystem, LT pr. 01.10.04).
Kostnader fordelt på ordinær og ekstern virksomhet pr. 31.12.04, tall i 1.000 kr.
Finansieringskilde Lønn Drift (inkl. invest.) Totale kostnader
Ordinær drift 17 089 4 139 21 228
BFV -prosjekter 1 730 847 2 577
EFV-prosjekter 272 648 920
Total virksomhet 19 091 5 634 24 725
(Tallene er hentet fra OF, Universitetets regnskapssystem)
2. Forskningsvirksomhet
Året 2004 har på mange måter stått i forskningens tegn. I løpet av dette året har det vært gjennomført en omfattende debatt om organiseringen av forskningen, særlig om arbeid i såkalte forskergrupper.
På instituttet har det vært avholdt tre mønstringer som alle har hatt forskningsorganisering som tema. Den 24. mai 2004 startet debatten med et allmøte på instituttet. Det ble deretter holdt et seminar på Voksenåsen den 17. august 2004, hvor den nærmere organiseringen av forskeraktiviteten ble behandlet. Den foreløpige sluttsteinen ble lagt gjennom et miniseminar om ulike sider ved forskningsaktiviteten på instituttet den 10. desember 2004.
Så langt har arbeidet med forskningsstrategien ført til opprettelse av en rekke forsknings- og faggrupper. Nevnes kan blant annet gruppen for angloamerikanske kontraktsmodeller, familie- og arverettsgruppen, selskapsrettsgruppen og erstatningsrettsgruppen. Nevnes skal også markedsrettsgruppen som ble etablert på et tidligere stadium. Strukturen på
forskningsorganiseringen har imidlertid ennå ikke funnet sin form. Det må nå fastlegges hvorledes de nevnte gruppene mest hensiktsmessig kan samarbeide med forskere på andre institutter, både organisatorisk og tematisk.
Det har vært en betydelig forskningsvirksomhet ved Institutt for privatrett i 2004. Av større verker som er utgitt i denne perioden, kan nevnes Erling Hjelmengs Reversering av EF- og EØS-stridig statsstøtte, Nordisk børneret av blant andre Peter Lødrup, ny utgave av læreboken i familierett, skrevet av Peter Lødrup og Tone Sverdrup, samarbeidsprosjektet EØS-rett, hvor blant annet Ole-Andreas Rognstad og Olav Kolstad har deltatt, Fragmenter til lærebok i opphavsretts av Ole-Andreas Rognstad i samarbeid med Birger Stuevold Lassen, og Geir Woxholth sine to bøker Selskapsrett og Stiftelsesloven med kommentarer. Det er for øvrig publisert et betydelig antall artikler i norske og utenlandske tidskrifter og antologier.
Instituttets ansatte redigerer Tidskrift for rettsvitenskap og Nytt i privatretten, og er med i redaksjonen i flere andre juridiske tidskrift.
I løpet av året er det ansatt to nye førsteamanuenser (Arne Tjaum og Lee A Bygrave) og fire stipendiater (Herman Bruserud, Mads Krohn, Marianne Reusch og Birgitte Hagland) ved instituttet. Lucy Smith fylte 70 år høsten 2004 og avsluttet dermed (foreløpig) en strålende karriere som forsker og universitetspolitisk frontfigur. I den anledning arrangerte instituttet et stort fagseminar med de temaer som har stått Lucy Smith særlig nær.
