Årsrapport 2004
Forskningsinstituttene
Delrapport for miljøinstituttene og
CMI
Årsrapport 2004
Forskningsinstituttene
Delrapport for miljøinstituttene og CMI
© Norges forskningsråd 2005
Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO
Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 [email protected] www.forskningsradet.no/
Publikasjonen kan bestilles via internett:
www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001
Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 300
Oslo, mai 2005
ISBN 82-12-02188-2 (trykksak) ISBN 82-12-02189-0 (nettversjon)
Innhold
Innhold...1
Forord ...3
Innledning ...5
Forskningsrådets instituttpolitikk ...5
Årsrapport 2004 ...6
Struktur og organisering ...6
Økonomi ...7
Personalressurser ...12
Prosjektportefølje...14
Resultater ...14
Samarbeid - nasjonalt og internasjonalt...16
Vurdering av utviklingen...16
Strategiske institutt programmer (SIPer) ...18
Brukerfinansiering av EU-prosjekter...21
Rapport fra instituttene ...23
Cicero, Senter for klimaforskning ...23
Senter for jordfaglig miljøforskning, Jordforsk...27
Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR ...31
Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU...35
Norsk institutt for luftforskning, NILU ...38
Norsk institutt for naturforskning, NINA ...42
Norsk institutt for vannforskning, NIVA ...45
Chr. Michelsens Institutt, CMI ...48
Vedlegg: Nøkkeltall fra miljø- og utviklingsinstituttenes virksomhet i 2004. Innsamlet og bearbeidet av NIFU STEP. ...51
Forord
Forskningsrådets årsrapport for forskningsinstituttene for 2004 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene til instituttene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2004, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret.
Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2004 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene og CMI. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter
forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av
“Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter”. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlig for sin egen virksomhet. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger.
Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av NIFU STEP - Studier av innovasjon, forskning og utdanning på oppdrag fra Forskningsrådet.
Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoU- institusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet.
NIFU STEP har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2004 i rapporten.
Oslo, mai 2005
Arvid Hallén
adm. direktør
Christina Abildgaard direktør
Divisjon for store satsinger
Innledning
Denne delrapporten omhandler miljøinstituttene og CMI. Denne instituttgruppen dekker forskning knyttet til miljø, klimaspørsmål, internasjonal miljø, energi- og
ressursforvaltning og utvikling og menneskerettigheter:
Miljøinstituttene:
CICERO Senter for klimaforskning,
Senter for jordfaglig miljøforskning, Jordforsk, Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, Norsk institutt for luftforskning, NILU,
Norsk institutt for naturforskning, NINA, Norsk institutt for vannforskning, NIVA, og
Chr. Michelsens Institutt, CMI.
I det nye Forskningsrådet er disse instituttene plassert i Divisjon for store satsinger, avdeling for miljø, energi og bærekraftig utvikling.
Analysen av ressursene og resultatene bygger på den årlige instituttstatistikken som innhentes og bearbeides av NIFU STEP. Tabellene fra NIFU STEP viser detaljene for det enkelte institutt og er tatt med i vedlegget side 51. I teksten er det disse tabellene det vises til. Miljøinstituttene og CMI behandles her som en gruppe. I den grad et institutt skiller seg ut, så er det nevnt i teksten. Beskrivelsene av instituttenes oppgaver og eksempler på forskning er utarbeidet av instituttene selv. Det tas forbehold om at regnskapstall for 2004 kan være foreløpige.
Forskningsrådets instituttpolitikk
Divisjon for store satsinger følger Forskningsrådets anbefalinger og regjeringens retningslinjer for instituttpolitikken. Målet er å hjelpe instituttene til å opprettholde den solide kompetanse som ble dokumentert under instituttevalueringene slik at de kan
opprettholde sine roller som nasjonale kompetansesentra. Det er også viktig at instituttene hevder seg internasjonalt innen sine forskningsfelter.
For miljøinstituttene har denne oppgaven vært vanskeliggjort gjennom en årrekke med 0-veksttildelinger. For CMI har forholdene vært noe lettere.
Hovedoppgavene for Store satsinger i denne situasjon har vært å stimulere til samarbeid, vurdere strategiske instituttprogram og anbefale vekst i budsjettene. Til hjelp i dette arbeidet bruker divisjonen et basisbevilgningsutvalg som setter seg grundig inn i
instituttenes situasjon. Spesielt har utvalget brukt mye tid på å vurdere og gi råd om nye strategiske instituttprogram. I tillegg kommer oppfølgingen av de strategiske
instituttprogram som er startet opp. Det er spesielt satset på å få frem strategiske
instituttprogrammer som går på tvers av institutt- og faggrenser. Liste over de strategiske instituttprogram med bevilgning i 2004 finnes på side 20.
Spesielt for 2004 var forberedelsen til forskningsmeldingen som kom våren 2005.
Forskningsrådet utarbeidet et faktagrunnlag om instituttene og instituttpolitikken våren 2004, og utarbeidet senere kommentar om instituttpolitikken som ble vedtatt av
Hovedstyret tidlig på høsten 2004.
Årsrapport 2004
Struktur og organisering
Alle instituttene som Store satsinger har ansvaret for er frie stiftelser med eget styre og ledelse. Siden basisbevilgningene bare bidrar med fra 11 – 22 % av instituttenes
budsjetter, er det begrenset hvor mye Forskningsrådet kan gripe inn i instituttenes drift.
Det er instituttenes styrer som må se helheten og er ansvarlig for instituttenes resultater.
Planleggingen av det nye Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS) som skal ligge i tilknytning til Forskningsparken i Gaustadbekkdalen, fortsatte i 2004. Det er 8
institusjoner som samarbeider om felles lokaler, men vel så viktig er samarbeidet om et forskningsfellesskap. Disse er CICERO, NIBR, NILU, NINA, NIVA, TØI, Universitetet i Oslo (METOS ved Institutt for geofag) og met.no (forskningsavdelingen).
Dette representerer en ny arena som spenner fra grunnforskning via anvendt forskning til innovasjon og nyskaping både innen Forskningsparken ved Universitetet i Oslo og for miljøforskningen. Forskningsrådet har til nå bidratt med rundt 20 millioner kroner til utvikling av byggeplanene og 2,5 millioner kroner for å legge fundamentet til et faglig samarbeid. Planen er nå at de skal flytte inn i nytt bygg høsten 2006.
Miljøalliansen as ble etablert i 2002 og var i drift med egen direktør i to år. I 2004 ble den omorganisert, og ledelsen skal nå gå på rundgang mellom instituttene. CICERO kom med i 2004, og alliansen består nå av alle miljøinstituttene. Selskapet har fortsatt det samme formål, nemlig å fremme miljøforskningen på tvers av instituttene.
To av instituttene flyttet i 2004. NIBRs kontrakt med Forskningsparken gikk ut, og da forhandlinger ikke ga rimeligere husleie, valgte NIBR å flytte til lokaler på Økern for noen år inntil innflytting i det nye senteret i Forskningsparken er klar. NIBR sparte betydelig husleie på en slik kortsiktig avtale. NIKU ønsket rimeligere husleie og søkte etter nye lokaler med et noe lenger tidsperspektiv for øye. De flyttet til NAF-bygget i Oslo sentrum der de har fått nye hensiktsmessige lokaler og betydelig rimeligere husleie enn der de er nå.
Jordforsk inn i Bioforsk. I regi av Forskningsrådet og Landbruks- og matdepartementet har det de siste årene foregått et arbeid som har sett på organiseringen av
landbruksforskningen. Departementet konkluderte med at Planteforsk, Jordforsk og Norsøk skulle slås sammen til en enhet. Den nye enheten, Bioforsk, skulle fungere fra 2005, men er foreløpig utsatt til 01.07.05. Det er vesentlig for Jordforsk at det får beholde sin miljøfaglige profil og samarbeid mot de andre miljøinstituttene. Jordforsk skal fortsatt være medlem av Miljøalliansen.
Økonomi Inntekter
Totalt utgjør miljøinstituttene 696 årsverk og har 617,3 millioner kroner i totale inntekter.
For CMI er de tilsvarende tall 50 årsverk og 49,9 millioner kroner. Figuren viser driftsinntektene for perioden 2000 - 2004 (jf. Tabell 4). For hele gruppen er
driftsinntektene 661 millioner kroner. Dette er en økning på 136 millioner kroner eller 26
% i perioden 2000 - 2004. Økningen var på 41 millioner kroner eller 7 % siste året.
Bortsett fra CMI hadde alle instituttene en økning i
inntektene siste år, fra 3,5 % til 18 %, betydelig mer enn året før.
Budsjettallene for 2005 tyder på at instituttene forventer noe vekst i 2005, men
erfaringsmessig er disse tallene svært usikre.
Instituttenes samlede inntekter, eksklusive finansinntekter og
ekstraordinære inntekter, utgjorde i gjennomsnitt 887 000 kroner pr. totalårsverk (jf. Tabell 9) i 2004. Dette har økt med kr 169 000 eller 24 % siden 2000. Fra 2003 har den økt med kr 43 000 kroner. Størrelsen varierer betydelig, fra NINA med henholdsvis 1,039 millioner kroner til Jordforsk med kr 746 000.
Ved tolkning av tallene må man være oppmerksom på at også inntekter knyttet til faglige aktiviteter utført av andre enn instituttets egne medarbeidere inngår. For eksempel vil deler av EU-prosjekter kunne være satt bort til andre institusjoner. Dette vil kunne gi et noe fortegnet bilde av den reelle aktiviteten ved enkelte institutter.
Utvikling av driftsinntekter i perioden 2000 - 2004
0 20 40 60 80 100 120 140 160 180
CICE RO
JORDF ORS
K
NIBR
NIKU
NILU
NINA
NIVA CM
I
Driftsinntekter [ millioner kroner ]
2000 2001 2002 2003 2004
Inntekter pr årsverk 2000 - 2004
0 200 400 600 800 1000 1200
CICERO JORDFO
RSK NIBR
NIKU NILU
NINA NIVA
CM I
GJENNO MSNITT
Inntekter [ 1 000 kr ]
2000 2001 2002 2003 2004 2)
Driftsresultat
Alle instituttene har hatt en presset økonomi de siste årene, bare NILU har hatt positivt driftsresultat i alle de syv siste årene. 2004 virker likevel noe lettere enn tidligere. I 2004 hadde bare to institutter positivt driftsresultat og seks hadde negativt. De samlede
inntektene for gruppen var 661 millioner kroner og driftsresultatet var – 5,7 millioner kroner eller – 1 %. NILU hadde best driftsresultat med 4,2 millioner kroner i pluss.
Grafen under viser hvordan instituttenes driftsresultat har utviklet seg i perioden 2000 – 2004.
Driftsresultat i prosent av totale inntekter - 2000 - 2004
-35%
-30%
-25%
-20%
-15%
-10%
-5%
0%
5%
10%
15%
CICE RO
JORDFO RSK
NIBR
NIKU
NILU
NINA
NIVA
CM I
GJENNOM SNITT
2000 2001 2002 2003 2004
Det er betenkelig at gruppen som helhet har hatt negativt driftsresultat i fire av de siste fem år.
Finansiering
I retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter skilles det mellom basis- bevilgninger som består av grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer (SIP) og FoU-prosjekter. Dertil kommer andre generelle midler, dvs. inntekter som ikke formelt sett er å betrakte som basisbevilgninger i henhold til retningslinjene, men som har en lignende funksjon. I det følgende deles inntektene i bare i basisbevilgninger og andre
generelle midler på den ene siden, og øvrige inntekter, omtalt som oppdragsinntekter, på den andre. I tillegg kommer andre inntekter, dvs.
finansinntekter og ekstraordinære inntekter.
For gruppen som helhet er driftsinntektene 661 millioner kroner. Dette fordeler seg på de
Inntekter i 2004 fordelt på kundekategori
Fordeling i prosent
Basisbevilgninger o. a. generelle
midler; 17,0
Forsknings-rådet;
13,5 Næringsliv; 15,2
Utlandet; 11,9 Andre; 6,3
Offentlig forvaltning 36,1
forskjellige inntektskategoriene som vist i figuren.
Til sammen får instituttene 30,5 % av sine inntekter gjennom Forskningsrådet, mens offentlig forvaltning står for 36,1 % gjennom oppdrag. Tallene for de forskjellige kategoriene varierer sterkt for det enkelte institutt (Jf. tabell 7). (Figuren viser Basisbevilgning og andre inntekter. Basisbevilgningen alene utgjør 16 %.)
Utviklingen av oppdragsinntektene, som er 549 millioner kroner eller 83 % av inntektene, viser at disse har gjennomgått følgende utvikling i perioden 2000 - 2004:
• Oppdragsinntektene har økt med 104 millioner kroner eller 23 %.
• Prosjektbevilgninger fra Forskningsrådet har økt med 15 til 89 millioner kroner, 20
%. Dette inkluderer en reduksjon på 3 millioner kroner fra i 2003.
• Inntekter fra offentlig forvaltning viste en reduksjon på 11 millioner kroner eller 5 % frem til 2003. Siste året er den øket med 26 millioner kroner eller 12 %.
• Oppdragsmengden fra næringslivet har økt med 38 til 101 millioner kroner, 38 %.
• Oppdragsmengden fra utlandet har økt med 21 til 79 millioner kroner, 35 %. Det har vært en reduksjon på 3 millioner siste året.
• Annet har økt med 14 til 42 millioner kroner, 63 %.
Fra i fjor økte disse inntektene med 40 millioner kroner. Bortsett fra CMI hadde alle instituttene en økning av
inntektene.
Når det gjelder de forskjellige institutters inntekter fra de
forskjellige inntektskate gorier, så varierer disse sterkt.
Det vises til grafen. (Jf.
tabell 2).
Det største bidraget, 36 %, kommer fra offentlig forvaltning. Bortsett fra CICERO har alle en stor andel fra offentlig forvaltning.
I det følgende skal vi se på hvordan inntektene fordeler seg på forskjellige inntektskategorier/kundegrupper.
Basisbevilgninger og andre bevilgninger fra Forskningsrådet
Basisbevilgningene har vært relative stabile i perioden 2000 - 2004, de har økt fra 98 til 102 millioner kroner. I figuren nedenfor er basisbevilgningene og prosjektbevilgningene fra Forskningsrådet sammenlignet med inntektene, tallene over søylene er prosentandeler:
Driftsinntekter fordelt på inntektskategori - 2004
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
CICE RO
JORDFO RSK
NIBR NIKU
NILU NINA
NIVA CMI
Totalsum Gjennom
snitt
Basisbevilgninger o. a. generelle midler Forsknings-rådet Offentlig forvaltning Næringsliv Utlandet Andre
Basisbevilgninge ne som andel av inntektene varierer også sterk. Totalt for gruppen er den 16 %, mens den varierer fra 11 % for NILU til 22 for CICERO. I 1993 utgjorde den over 20 % i gjennomsnitt.
Basisbevilgninge n utgjør i
gjennomsnitt kr 202 000 pr forskerårsverk (tabell 10). Dette har vært stabilt siden 2000.
For NIVA er tallet kr 143 000 og for CMI kr 293 000.
De strategiske instituttprogrammene utgjør 36 millioner eller 35 % av basisbevilgningen.
Det vises til tabellen på side 20 som viser en oversikt over igangværende SIPer, og som viser hvilke områder de forskjellige instituttene satser på.
Instituttene hører i dag hjemme i Satsinger, avd. MEBU, der de har sin faglige tilknytning og der basisbevilgningen behandles, men henter betydelige midler i form av prosjektstøtte fra programmer og frie prosjekter fra andre deler av Forskningsrådet. Jordforsk får også noe over halve grunnbevilgningen og noen strategiske instituttprogrammer fra Innovasjon.
Prosjektstøtten fra Forskningsrådet for 2004 var 89 millioner kroner eller 13 % av
inntektene. Her ligger CICERO og NIBR på topp med henholdsvis 37 % og 29 % av sine inntekter, mens Jordforsk og NIKU ligger på henholdsvis 7 % og 1 %.
Dette skyldes at det ikke finnes programmer som naturlig dekker de faglige sektorer som disse instituttene har spesialisert seg på.
Inntekter fra offentlig forvaltningen
Instituttene i denne gruppen er i utgangspunktet opprettet for å være hjelpere til
forvaltningen.
36 % eller 239 millioner kroner av inntektene kommer fra forvaltningen i form av
oppdrag. Dette er en økning på 26 millioner kroner fra 2003.
Det er særlig miljøforvaltnin gen som er den
Instituttenes bevilgninger gjennom Forskningsrådet som andel av driftsinntekter
22
19 18
22
11
14 13
15 20 37
7
29
1 9
19
9
14 10
0 5 10 15 20 25 30 35 40
CICERO Jordforsk NIBR NIKU NILU NINA NIVA MI CMI
Prosent
Basisbevilgning i forhold til inntekter [ % ] Prosjektbevilgninger i prosent av inntekter [ % ]
Inntekter fra offentlig forvaltning - 2000 - 2004
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0
CICERO JORDFO
RSK
NIBR
NIKU NILU
NINA
NIVA CM
I
[ millioner kroner ]
2000 2001 2002 2003 2004
store bidragsyteren her, mens NIBR får noe fra KRD. Jordforsk er på flere måter delt mellom LMD og MD, og Jordforsk har en rekke oppdrag for LMD. Tilsvarende er CMI knyttet til UD/NORAD.
Bortsett fra for CICERO viser denne posten nå en økning. Posten ble sterkt redusert i 2001 og 2002. Spesielt ille er det for NIKU der posten nå er 1/3 Hva den var i 2000 og 2001.
Inntekter fra næringslivet
Kontakten med næringslivet for disse instituttene er i hovedsak preget av lovpålagte oppdrag. For eksempel har NIVA og NILU oppdrag i forbindelse med utslippstillatelser fra bedrifter. NIKU undersøker grunnen før det graves når det er mistanke om at jorden inneholder levninger fra tidligere tider. Jordforsk hjelper kommuner med å planlegge kloakkløsninger, og NINA gjør oppdrag for næringsorganisasjoner som er knyttet til jakt,
fiske og friluftsliv.
Som andel av
instituttenes inntekter utgjør dette markedet 15 %, eller 101 millioner kroner.
Dette er en økning på 38 millioner kroner eller 61 % i perioden 2000 – 2004.
Næringslivet er dermed en betydelig kundegruppe.
SkatteFUNN- ordningen har foreløpig ikke hatt noen betydning for disse instituttene.
Inntekter fra utlandet
Inntektene fra utenlandske kilder har økt med 35 millioner kroner til 79 millioner, en økning på 21 % i perioden 2000 – 2004. Fra i fjor er posten redusert med 3 millioner kroner. På grunn av den reduserte verdien av basisbevilgningen og et begrenset marked innenlands, har instituttene måttet orientere seg mot utlandet. Et økende EU-engasjement
forklarer størstedelen av denne økningen.
Når det gjelder deltakelse i internasjonale satsinger, så dreier det seg om oppdrag der instituttene kan utnytte sin
kompetanse for Verdensbanken og andre tilsvarende
Inntekter fra næringslivet - 2000 -2004
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0
CICERO JORDFORSK NIBR NIKU NILU NINA NIVA CMI
[ millioner kroner ]
2000 2001 2002 2003 2004
Inntekter fra utenlandske oppdrag - 2000 - 2004
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0
CICER O
JORDFO RSK
NIBR
NIKU NILU NINA
NIVA CMI
[ millioner kroner ]
organisasjoner, mens deltakelse i EU-prosjekter og tilsvarende samarbeidsprosjekter med andre institusjoner ofte er forskningsoppdrag innen anvendt forskning, der det inngår både kompetanseheving og grunnleggende forskning.
Inntekter fra utenlandske kilder varierer sterkt mellom instituttene. Fra NIKU, som har 1
%, til NILU som har 35 millioner kroner eller 31 % av sine inntekter fra utenlandske kilder.
Figuren viser at NILU, NINA og NIVA har betydelige inntekter fra utlandet. Tendensen i perioden 2000 – 2004 har vært økende. Mesteparten av dette skyldes EU-engasjement, som har vært oppmuntret av MD og Forskningsrådet. MD har siden 1996 gitt rundt 5 millioner kroner årlig til brukerstøtte av EU-prosjekter. Denne ordningen er nå erstattet av en sentral ordning i Forskningsrådet. Det er litt overraskende at CMI bare har 17 % av sine inntekter fra utlandet.
Egenkapital
På grunn av det negative driftsresultatet de senere år er graden av egenkapital for flere av instituttene redusert. For de fleste instituttene er likevel egenkapitalsituasjonen fortsatt god. Tabellen viser egenkapital og egenkapital i forhold til eiendeler.
Egenkapital Andel egenkapital
Egenkapital Andel egenkapital
Egenkapital Andel egenkapital
Egenkapital Andel egenkapital [ 1 000 kr ] [ % ] [ 1 000 kr ] [ % ] [ 1 000 kr ] [ % ] [ 1 000 kr ] [ % ]
CICERO 6 708 68,1 8 326 67,4 9 949 64,8 10 776 73,1
Jordforsk 21 300 46,0 7 179 23,3 5 993 20,8 5 557 18,5
NIBR 24 206 71,9 21 897 58,1 20 281 51,6 19 158 50,8
NIKU 14 565 45,0 14 724 40,6
NILU 43 618 45,2 50 939 57,6 55 136 57,9 58 722 59,1
NINA - NIKU 49 845 47,9 56 810 48,6
NINA 56 464 46,1 53 583 45,0
NIVA 57 337 59,6 39 135 38,5 35 003 35,2 32 062 32,8
CMI 69 435 93,2 19 760 29,0 21 326 29,7 10 151 15,8
1997 2002 2003 2004
Personalressurser
Personalsituasjonen ved instituttene har vært svært stabil, mellom 730 og 745 årsverk, i perioden 1998 - 2004, se tabell 12. Antall forskere har imidlertid økt, fra 469 til 505, noe som økte forskerandelen fra 63 % til 68 %. En forklaring på dette kan være at målinger og observasjoner tidligere var mer arbeidskrevende og trengte flere tekniske stillinger, og at man i nye satsinger i større grad har satset på teoretisk modellbygging.
Andelen årsverk utført av forskere og annet faglig personale varierer betydelig på
instituttnivå. Ved NIBR og NIVA står forskere og annet faglig personale for henholdsvis 82 og 79 prosent av totale årsverk, mens tilsvarende personale bare står for vel halvparten av årsverkene ved NILU og Jordforsk.
Kvinneandelen har vært konstant rundt 40 %, mens andel kvinnelige forskere har hatt en økning fra 30 % til 34 %.
Økningen er imidlertid 32 årsverk fra 141 til 173 årsverk, en økning av kvinnelige forskere på 23
%. Dette kan tilbakeføres til rekrutteringstiltak for å få frem kvinnelige miljøforskere.
Tendensen fra 2003 til 2004 er at kvinneandelen, forskerandelen og andel kvinnelige forskere er noe redusert.
Det var 30 forskere som sluttet ved instituttene i 2004, se tabell 13. Den største gruppen, 20 personer, ble pensjonert, mens resten gikk til stillinger i næringslivet, UoH-sektoren, andre forskningsinstitutter og offentlig virksomhet med omtrent samme andel. Tilveksten var 39 personer, mens det året før var 38. Hele 18 kom fra andre institutter, mens bare 1
var nyutdannet, 7 kom fra UoH- sektoren, 4 fra offentlig
virksomhet og 4 fra næringslivet.
Forskningsrådet har i sin instituttpolitikk oppfordret
instituttene til å øke antall ansatte med doktorgrad. For de fleste instituttene var dette også en av anbefalingene i evalueringene. Antall ansatte med doktorgrad har i perioden 2000 – 2004 økt fra 168 til 218, eller en økning på 30 %, se tabell 20. Dette gir en økning av andelen av antall forskerårsverk med doktorgrad fra 0,35 til 0,43. I gjennomsnitt har det vært en jevn stigning, men som figuren viser varierer stigningen og andelen betydelig fra institutt til institutt. NIKU har dårligst dekning, 17 %, mens CICERO, NILU og NINA ligger på mellom 50 – 70 %.
Prosjektportefølje
Personalressurser - 1998 - 2004
0 100 200 300 400 500 600 700 800
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Årsverk [ antall ]
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Andel [ % ]
Tatale årsverk Forskerårsverk Forskerandel Andel kvinnelige forskere
Ansatte med doktorgrad pr forskerårsverk - 2000 - 2004
0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80
CICE RO
JOR DFO
RSK NIBR
NIKU NILU
NINA NIVA
CMI
Gjen nom
snitt
Andel
2000 2001 2002 2003 2004
Totalt oppga instituttene at de hadde 2251 prosjekter. Figuren viser at bare 4 % av prosjektene er større enn 2 millioner kroner, og disse står for 54 % av inntekten. På den annen side var 48 % av prosjektene under kr 100 000, men dette utgjorde bare 4 % av
inntektene. Dette er omtrent som tidligere år.
Instituttene ønsker seg større prosjekter for å bedre sin langsiktige planlegging, og for å få ned utgiftene til akkvisisjon.
Siden disse instituttene har forvaltningen som store kunder, kan dette rettes noe på ved å inngå rammeavtaler der flere av de små prosjektene kan inngå.
Instituttenes samlede kontraktsomfang ved prosjekter utført for internasjonale organisasjoner var på 89,0 millioner kroner i 2004 (jf. tabell 23). Dette var nesten 8 millioner kroner mer enn i 2003.
Av denne porteføljen ble i gjennomsnitt 71 prosent finansiert av internasjonale organisasjoner, mens 15 prosent ble finansiert av instituttene selv. Egenfinansieringsandelen varierte blant instituttene. Mens NINA har oppgitt å ha egenfinansiert 42 prosent, har CICERO, NIKU og CMI oppgitt ingen egenfinansiering. EU-prosjektenes andel av instituttenes samlede kontraktsvolum for internasjonale organisasjoner var 59 millioner kroner i 2004. Alle instituttene rapporterte prosjektfinansiering fra EU
Resultater
Det vises her til instituttenes egne beskrivelser under de forskningsmessige høydepunkter side 23, og til korte beskrivelser av de SIPer som ble avsluttet i 2004 side 18.
En klar tendens de siste årene er at blant andre Forskningsrådet har fokusert sterkt på publisering i internasjonale tidsskrifter med refereeordning, formidling av
forskningsresultater og spesielt populærvitenskapelig formidling av forskningsresultater, for å få gjort disse kjent ute i samfunnet. Instituttene har tatt denne utfordringen, og statistikken viser en økende aktivitet de siste årene. Se tabell 26.
Publiserte artikler i internasjonale tidsskrifter med refereeordning er et mål for oppnådde resultater. Dette er tall som kan fluktuere kraftig fra år til år fordi en slik produksjon er ujevn. I 2004 publiserte 505 årsverk 277 artikler i tidsskrifter med refereeordning. Dette er en liten nedgang fra året før da tallet var 299. I den grafiske fremstillingen under er det vist antall artikler pr forskerårsverk. For hele gruppen har det ligget konstant på i
underkant av 0,6 artikler pr årsverk, med NIBR og NIKU lavest og de mer naturvitenskapelige institutter på toppen. For en nærmere oversikt over publikasjonsvirksomheten vises det til tabell 25 og 26.
Forfattere fra instituttene leverte dessuten 25 bidrag til fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2004, og bidro med ytterligere 236 kapitler og artikler i lærebøker og andre bøker, allmenntidsskrifter m.m. Utover dette publiserte instituttene 747 rapporter i egne eller eksterne serier eller for oppdragsgivere i 2004. Instituttenes medarbeidere
Sammenheng mellom prosjektstørrelsen og inntekter - 2004
48
4 34
16 13
26 4
54
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Antall Beløp
> 2001 501 - 2000 101 - 500 0 - 100
holdt dessuten om lag 860 foredrag og presentasjoner av papers eller posters, og over 350 populærvitenskapelige presentasjoner. Instituttansatte bidro med 149 lederartikler,
kommentarartikler, anmeldelser, kronikker og lignende. Instituttene medvirket som arrangør ved over 60 konferanser og seminarer i 2004.
Det er imidlertid påpekt som et dilemma at instituttene måles etter
publikasjonsvirksomheten og på denne måten blir sammenlignet med den akademiske verden, mens deres hovedoppgave er å gjøre forskning anvendt for betalende
oppdragsgivere. Oppdragsgivere forventer en sluttrapport eller et produkt som løser deres problemer. Sammenligning av antall og typer rapporter er lite hensiktsmessig da de kan være svært forskjellige, se tabell 26. Antall artikler pr forskerårsverk er likevel relevant fordi alle instituttene har som mål å levere forskning av høy kvalitet, og da er internasjonal publisering i anerkjente tidsskrifter en nødvendighet.
Vitenskapelige artikler pr forskerårsverk - 2000 - 2004
0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20
CICERO JORDFO
RS K
NIBR
NIKU
NILU
NINA
NIVA
CMI
Gjenn oms
nitt
Vitenskapelige artikler pr forskerårsverk
2000 2001 2002 2003 2004
Doktorgrader er et annet mål for kvalitet. For det første vil antall doktorgrader blant et institutts ansatte gi en garanti for at forskningen foregår på et solid fundament. Dette er behandlet under ”Personalressurser”, side 12. Antall avlagte doktorgrader kan være en parameter for oppnådde resultater. Blant instituttenes ansatte ble det avlagt 7 doktorgrader i 2004 hvorav 3 var kvinner. Dette er en reduksjon fra 11 i 2003. Se tabell 19.
Øvrige resultater
NINA opprettet i 2004 Goemor NIVA i Gdansk, med 7 ansatte. Noe av bakgrunnen var EUs tilnærming til de nye søkerlandene og muligheten for å få til samarbeid med polske søkere.
NIVA og NILU oppgir at de til sammen har solgt to lisenser til en verdi av kr 210 000.
Samarbeid - nasjonalt og internasjonalt
Prosjektsamarbeid med andre institusjoner hadde et omfang av 160 årsverk i 2004, dette er en økning fra 141 årsverk året før. Disse fordelte seg med omtrent like store deler på utenlandske og norske institusjoner (jf. Tabell 27). Dette er ca 1/3 av instituttenes
virksomhet. 68 årsverk, 14 %, var involvert i samarbeidsprosjekter med UoH-sektoren, 33 årsverk eller 7 % med næringslivet og 52 årsverk eller 17 % med andre forsknings-
institusjoner. Det vil si at prosjektene i denne delen av instituttsektoren består av en betydelig del samarbeid med UoH-sektoren og andre forskningsmiljøer, dvs. i hovedsak instituttsektoren selv.
Instituttansatte utførte 6,2 årsverk ved UoH-institusjoner og andre forskningsinstitutter i form av bistillinger og ved å ha en utplassert arbeidsplass i 2004. Dette er en økning fra 2,2 årsverk året før. Det var noen flere ansatte fra UoH-sektoren som hadde arbeidsplass ved instituttene, nemlig 12,7 årsverk. Dette er lite når det samlede volumet av
forskerstillinger er 505. Se tabell 15 og 16.
Studenter med arbeidsplass ved instituttene er også et mål for kontakten mellom instituttene og UoH-sektoren. Dette er betydelig. 26 hovedfagsstudenter og 28 doktorgradsstudenter har arbeidsplass ved instituttene. NIVA har flest med 7 hovedfagsstudenter og 6 doktorgradsstudenter. Dette har betydning for fremtidig
samarbeid på tvers av forskningsinstitusjonene. 78 av de ansatte ved instituttene oppgir at de deltok i faglig veiledning av hovedfags- og doktorgradskandidater i 2004. (Tabell 17).
Flest veiledningsforhold finnes ved NINA (20) og NIBR (16).
En annen samarbeidsindikator er forskerutveksling med andre land. Kriteriet for at slik utveksling skal telle med her, er at oppholdene varer i 2 måneder eller mer. Til sammen mottok instituttene 15 gjesteforskere som var her i 78 mnd i 2004. 13 forskere fra instituttene hadde faglig utenlandsopphold på til sammen 76 mnd. Dette er en vesentlig økning i forhold til 2003. (jf. Tabellene 21 og 22).
Vurdering av utviklingen
Den økonomiske utviklingen for instituttene gir grunn til bekymring, flere har gått med underskudd i flere år, og bare to av 8 institutter har et driftsoverskudd i år. Det er
imidlertid et positivt trekk at alle har hatt inntektsøkning og det samlede underskuddet er mindre. Instituttenes egenkapitalsituasjon er fortsatt god.
CICERO. Har hatt overskudd de to siste årene.
Jordforsk. Bortsett fra 2001 og i år har Jordforsk hatt underskudd de siste fem årene. For 2004 var driftsresultatet – 30 000 kr. Instituttet opplyser imidlertid at de har tilstrekkelig med oppdrag, og venter en mer positiv utvikling.
NIBR har hatt et negativt driftsresultat i nesten hele perioden 2000 – 2004.
NIKU har i seksårsperioden hatt sterke svingninger i resultatene som har variert fra + 8 % til -30 % i 2002. Det ble etter dette satt i gang en del tiltak som gjør at det nå ser lysere ut fremover.
NILU. Dette er det eneste instituttet som har gått med overskudd de siste årene. Det årlige driftsoverskuddet har ligget på 1 – 4 %.
NINA har hatt positivt driftsresultat i 2002, resten av perioden har det gått med underskudd.
NIVA har hatt fire år med negativt resultat i perioden.
CMI. Bortsett fra i 2004 har CMI hatt et lite positivt, driftsoverskudd i hele perioden.
Basisbevilgningen skal brukes til kompetansevedlikehold og kompetanseoppbygging.
Med en rekke år med 0-veksttildeling blir denne funksjonen vanskelig. Verdien av basisbevilgningen for miljøinstituttene er redusert med størrelsesorden 20 % siden 1994.
Dette vil på sikt gå ut over instituttenes evne til å opprettholde god kompetanse på sine felter, noe som er en forutsetning for å kunne opptre som nasjonale kompetansesentra.
Det har vært en tendens at forskerandelen av staben har økt i perioden 1998 - 2003. Det totale antall årsverk har vært omtrent konstant (734), mens antall forskerårsverk har steget fra 470 til 509, det vil si 8 %. Dette har gjort at forskerandelen har økt fra 62 % til 69 %.
Dette kan bety en effektivisering av forskningen, at man får mer forskning ut av de samme ressursene. Det kan også bety en omlegging av forskningen fra forskning som krever mye feltarbeid og laboratoriebruk til mer modellbygging og annen forskning der forskeren selv gjør mer av arbeidet ved hjelp av sin PC. Det siste året har imidlertid denne tendensen snudd. Årsverkene har økt til 745, mens forskerårsverkene er redusert til 505.
Økningen av kvinneandelen av forskerårsverkene ved instituttene er positiv, og er trolig en følge av en bevisst rekruttering av kvinnelige miljøforskere. I perioden frem til 2003 økte andelen fra 30 % til 35 %, men har det siste året sunket til 34 %. Det er også positivt at CMI har opprettholdt den høye andelen kvinnelige forskere i 2004.
Den betydelige økningen i antall ansatte med doktorgrad viser at forskningsinstituttene prioriterer kompetanseheving og kvalitetssikring. Selv om utviklingen har gått i positiv retning for alle instituttene, er det store forskjeller instituttene i mellom. I lys av at det fortsatt er behov for å øke andelen kvinnelige forskere ved miljøinstituttene, er det positivt at kvinner er i flertall blant doktorgradsstipendiater med arbeidsplass ved
forskningsinstituttene, 19 av 28. Det samme bildet gjelder for hovedfagsstudenter.
Instituttene har et betydelig prosjektsamarbeid med andre forskningsmiljøer og med næringslivet. 160 forskerårsverk eller 32 % går med til slikt samarbeid. Dette fordeler seg med omtrent halvparten på utenlandske og innenlandske institusjoner. 68 årsverk går til UoH-sektoren, 33 til næringslivet og 59 til andre forskningsmiljøer. Det har her vært en betydelig økning i samarbeidet med næringslivet, som var 18 årsverk i 2003.
Publikasjonsraten er i gjennomsnitt omtrent som i fjor, men varierer sterkt for de forskjellige instituttene og fra år til år. Den har ligget på samme nivå i hele perioden.
Forskningsrådets praksis med å kreve formidlingsplaner i programmer, SIPer og prosjekter vil trolig bedre dette forholdet på sikt.
Kontraktsomfang i forhold til prosjekter utført for internasjonale organisasjoner har økt fra 81 til 89 millioner kroner. Det er EU-prosjekter som har økt mest fra 52 til 59 millioner kroner.
Strategiske institutt programmer (SIPer)
I 2004 hadde miljøinstituttene 24 strategiske instituttprogram (SIP), hvorav 6 var
samarbeids-SIPer med fra 2 til 6 deltakere. Bevilgningen var på 31,16 millioner kroner og ca 1/3-del gikk til felles-SIPene. Det ble startet 3 nye samarbeids-SIPer. Rapporteringen viser at SIPene utvikler seg i henhold til oppsatte planer.
Det ble avsluttet to SIPer i 2004:
CICERO:
”Tverrfaglig modellering av klima-politikkens konsekvenser”, varighet: 2002 – 2004, årlig bevilgning: kr 700 000.
"Hvorfor det er et sjansespill å utsette klimatiltak" er tittelen på et arbeid som ble
presentert av CICERO på konferansen "Avoiding Dangerous Climate Change" i Exeter 1- 3 februar 2005. I dette arbeidet, hvor CICEROs integrerte klimamodell er benyttet, har en undersøkt hva det å utsette klimatiltak betyr for hvilke klimamål det er mulig å nå.
Bakgrunnen er at mange mener det vil være fornuftig å innta en "vent og se" holdning, blant annet fordi det er ventet at kostnadene knyttet til å redusere utslipp vil falle over tid.
Studien ser på hva det å vente 20 år med å iverksette klimatiltak betyr for hvilke
temperaturmål det er mulig å nå i år 2100. Hvilke mål det er "mulig å nå" bestemmes av hva som er politisk gjennomførbart (noe som igjen avhenger av blant annet kostnadene knyttet til å redusere utslipp). Beregningene viser at dersom vi venter i 20 år, må de årlige utslippsreduksjonene være tre til sju ganger større enn dersom vi ikke utsetter tiltak.
Denne dramatiske forskjellen skyldes bl.a. at dersom vi venter med å iverksette klimatiltak har vi kortere tid på å redusere utslippene til et gitt nivå, samtidig som tregheten i
klimasystemet betyr at utslippsreduksjoner mot slutten av perioden betyr mindre (enn reduksjoner på et tidligere tidspunkt) for temperaturøkningen i år 2100. For at dette skal være politisk gjennomførbart, må kostnadene knyttet til å redusere utslipp falle dramatisk.
Dette kan skje dersom utsettelsen på 20 år brukes til å investere i grønn energiteknologi.
Vi vet imidlertid at det ligger en stor læringseffekt i å gjennomføre utslippsreduksjoner, slik at ny teknologi vil vokse fram også i dette tilfellet. Fordi en utsettelse krever dramatisk raskere reduksjoner i utslippene, og fordi det ikke er gitt at kostnadene ved utslippsreduksjoner vil falle som en følge av utsettelsen, hevder vi at det er et sjansespill å utsette klimatiltak: En utsettelse kan dermed bety høyere temperaturer, noe som kan ha alvorlige konsekvenser.
NIVA:
”Virkninger av klimaendringer på vassdrag og fjorder”, varighet: 2002 – 2004, årlig bevilgning: kr 600 000.
SIPen studerer mulige effekter på vannforekomster av ulike scenarier for klimautvikling.
Analysene i prosjektet ble foretatt ved å samkjøre fire hydrofysiske og hydrokjemiske effektmodeller, satt opp for Bjerkreimsvassdraget og estuarieområdet ved Egersund i Rogaland. Nedskalering av klimascenarier til det aktuelle studieområdet er foretatt av klimaforskere ved Meteorologisk institutt. Det er benyttet to globale klimamodeller (ECHAM4 og HadCM3) som er kjørt med hvert sitt utslipsscenario (IS92a og A2). Begge scenariene gir en temperaturøkning på ca. 0.3 oC per tiår samt en økning i vinternedbøren de neste 50-100 årene. Når det gjelder sommernedbøren spriker imidlertid modellene;
ECHAM4 gir en økning, mens HadCM3 simulerer tørrere somre.
Basert på den hydrologiske modellen HBV vil begge scenarier gi mindre snø om vinteren, særlig HadCM3 scenariet som innebærer opptil 90 % reduksjon i de indre områdene.
Dette gir økt vintervannføring samt mindre snøsmeltingsflom. Med HadCM3 scenariet vil det dessuten bli betydelig lavere vannføring om sommeren. Disse endringene i
vannføringen kan ha stor betydning for det fysiske levemiljøet og for vandring av vannlevende organismer innen vassdraget. De to vannkvalitetsmodellene MAGIC og INCA simulerer økt konsentrasjon og transport av nitrogen i vassdraget, både som følge av økt nedbryting av organisk materiale i jorda og gradvis økende nitrogenmetning på grunn av atmosfærisk tilførsel (selv etter implementeringen av Gøteborg-protokollen i 2010). Dette vil gi økt fare for begroing i elva og algevekst i fjorden utenfor. Basert på INCA-modellen kan årstransporten av nitrat øke så mye som 40-50 % med HadCM3 scenariet. I følge NIVAs Fjordmodell vil dette i seg selv kunne føre til en 15-20 % økning i algemengden i fjorden.
Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til klimascenariene, og denne usikkerheten vil forplantes og forsterkes videre gjennom klimaeffekt-kjeden. For å kunne gi myndighetene konkrete råd om tiltak eller tilpasningsstrategier i tiden framover, vil det være en svært viktig oppgave for forskningen å forsøke å kvantifisere denne usikkerheten – både knyttet til selve klimascenariene og til effektmodellene som brukes.
Instituttenes strategiske instituttprogram, varighet og bevilgning for 2004.
Institutt/strategisk instituttprogram:
Varighet:
Bevilgning 2004 [ 1 000 kr ] CICERO
Tverrfaglig modellering av klima-politikkens konsekvenser. 2001 - 2004 700
Jordforsk
Konsekvensutredninger – felles, koordinator: NIBR. 2001 - 2005 300
Miljøvirkninger ved resirkulering av våtorganisk avfall og slam. 2002 - 2006 850
Binding og mobilisering av organiske miljøgifter i jord og sedimenter: Betydning for renseprosessen.
2002 - 2006 600
Transport og retensjon av forurensninger i små nedbørsfelt - effekter av
hydrologiske prosesser, delvis del av felles-SIPen Nedbørfeltorientert foraltning av store vassdrag som koordineres av NINA.
2002 - 2006 700
NEWPOLL - Development of a risk assessment tool box for "new" organic pollutants of emerging environmental concern. Koordinator: NILU.
2004 - 2007 275
Sum, SIP, Jordforsk 2 725
NIBR
Bærekraftig utvikling – utfordringer til kunnskap, planlegging og styring. 2001 - 2005 1 500
Konsekvensutredninger – felles, koordinator NIBR. 2001 - 2005 500
Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. Koordinator: NINA. 2002 - 2006 110
Regionale og lokale samfunnseffekter av og tilpasninger til klimaendringer.
ReSoClim.
2003 - 2007 1 500
Friluftsliv i endring. Koordinator: NINA. 2004 - 2008 300
Kulturminner og kulturmiljøer i en integrert kystsoneforvaltning, Koordinator:
NIKU
2004 - 2008 100
Sum, SIP, NIBR 4 010
NIKU
Landskap som kulturminner. 2001 - 2005 2 190
Kulturminner - Byggverk, anlegg og gjenstander. 2001 - 2005 1 890
Materialkunnskap som grunnlag for en bevaringsstrategi. 2001 - 2005 1 890
Konsekvensutredninger – felles, koordinator NIBR. 2001 - 2005 300
Kulturminner og kulturmiljøer i en integrert kystsoneforvaltning. Koordinator:
NIKU.
2004 - 2008 300
Friluftsliv i endring. Koordinator: NINA. 2004 - 2008 200
Sum, SIP, NIKU 6 770
NILU
Jordobservasjoner. 2001 - 2005 600
Konsekvensutredninger – felles, koordinator NIBR. 2001 - 2005 300
Partikler i luft, PIL. 2002 - 2005 850
Air Quality Management Strategy, AQMS. 2002 - 2005 850
NEWPOLL - Development of a risk assessment tool box for "new" organic pollutants of emerging environmental concern. Koordidnator: NILU
2004 - 2007 700
Sum, SIP, NILU 3 300
NINA
Arealbruk og landskapsanalyse. 2001 - 2005 3 060
Menneskelig påvirkning: Økosystemdynamikk og biodiversitet. 2001 - 2005 3 360
Kystøkologi: Økosystemprosesser og menneskelig aktivitet. 2001 - 2005 1 040
Konsekvensutredninger – felles, koordinator NIBR. 2001 - 2005 300
Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. Koodinator: NINA. 2002 - 2006 1 010
BIOKLASS - en tilnærming til EUs vannrammedirektiv. Koordinator: NIVA 2003 - 2006 200
Friluftsliv i endring. Koordinator: NINA. 2004 - 2008 700
Kulturminner og kulturmiljøer i en integrert kystsoneforvaltning. Koordinator:
NIKU.
2004 - 2008 100
Sum, SIP, NINA 9 770
NIVA
Konsekvensutredninger – felles, koordinator NIBR. 2001 - 2005 300
Kjemikalier gjennom avløpsrense-anlegg. Renseprosesser og miljørisiko. Total - Avløp.
2002 – 2005 900
Kvikksølv i akvatiske næringsnett - kilder, omsetning og biomagnifisering. Hg - Akva.
2002 – 2005 500
Virkninger av klimaendringer på ferkvannsforekomster og fjorder. 2002 - 2004 600
Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag. Koodinator: NINA. 2002 - 2006 660
Utvikling av metoder for biologisk klassifikasjon av økologisk status i limnisk og marint miljø - en tilnærming til EUs Vannrammedirektiv BIOKLASS.
Koordinator: NIVA.
2003 - 2006 600
NEWPOLL - Development of a risk assessment tool box for "new" organic pollutants of emerging environmental concern. Koordinator: NILU.
2004 - 2007 325
Sum, SIP, NIVA
3 885
Sum, SIP Miljøverndepartementet 31 160
I tillegg har Jordforsk SIPer i BF.
CMI
Courts in transition: Research programme focussing on the role of the judicial branch in new democracies.
2003.-.2005 500
Political Institutions in Africa – The Quest for Democratic Accountabillity: Ghana, South Africa, Uganda, and Zambia.
2003.-.2005 500
Business ethics for multinational corporations in developing countries. 2004 - 2007 500
Peacebuilding 2004 - 2007 500
Sum, SIP CMI fra UD. 2 000
Brukerfinansiering av EU-prosjekter
Miljøinstituttene har siden 1996 hatt tilskudd fra Miljøverndepartementet til finansiering av brukerfinansiering (50 % egenfinansiering) til EU-prosjekter. Denne delen av
finansieringen var det opprinnelig meningen at instituttene skulle få til gjennom prosjekter med sine oppdragsgivere. Oppdragsgivere for miljøinstituttene er i hovedsak
miljøvernforvaltningen, som hadde liten evne til å gå inn å støtte de problemstillinger som ble tatt opp i EU-sammenheng. Dette var bakgrunnen for at Miljøverndepartementet tidlig gikk inn med støtte til slike prosjekter for å stimulere miljøinstituttene til aktivt å søke EU- prosjekter.
Da godkjente EU-prosjekter er grundig vurdert, både når det gjelder kvalitet og relevans, i EU-systemet, besluttet Forskningsrådet å dele ut disse pengene etter enkle kriterier. De siste seks årene har de vært utdelt pro rata etter det restfinansieringsbehovet som
instituttene selv har oppgitt. Det har de siste årene vært bevilget 4 - 5 millioner kroner til formålet. Dette dekket i 1999 48 % av restfinansieringsbehovet, men har de siste årene sunket til 25 % i 2002 og 17 % i 2003. I 2004 startet Forskningsrådet en egen felles
tilskuddsordning for EU-prosjekter under 6. RP. Denne er vesentlig bedre enn den ordning som har vært gjennomført med støtte fra Miljøverndepartementet. Ved fordelingen for 2004 var det derfor naturlig å holde prosjekter som hørte inn under 6. RP utenfor fordelingen og ordningen ga en dekning på ca 20 % restfinansieringsbehovet.
Oversikt over miljøinstituttenes EU-prosjekter og fordeling av bevilgningen for 2003 og 2004:
Institutter 2003 2004
1 000 kr Antall prosjekter1)
Finansierings- behov
Bevilgning Antall prosjekter1)
Finansierings- behov
Bevilgning
CICERO 4/0 414 72 2/0 220 45
Jordforsk 4/2 3 097 537 4/2 1 590 322
NIBR 3/0 970 168 3/0 792 161
NIKU 2/1 193 33 1/1 278 56
NILU 45/10 15 826 2 746 33/10 9 327 1 890
NINA 8/0 3 814 662 8/0 3 978 806
NIVA 13/1 4 504 781 10/1 3 551 720
Sum 79/14 28 818 5 000 61/14 19 736 4 000
1) Antall prosjekter = Antall godkjente EU-prosjekter / antall som instituttet koordinerer.
2) CICERO kom med i ordningen fra og med 2003.
Rapport fra instituttene
Cicero, Senter for klimaforskning
2004
Økonomi Andel Personal og faglige
resultater
[ 1 000 kr ] [ % ]
Grunnbevilgning 4848 19 Ansa tte
SIP 700 3 Årsverk totalt 31
Andre generelle midler 1200 5 Årsverk forskere 20
Bevilgninger fra Forskningsrådet 9166 37 Andel forskerårsverk, [ % ] 65 Offentlig forvaltning 850 3 Kvinneandel, forskere, [ % ] 45
Næ ringsliv Antall ansatte med dr-grad 14
Utlandet 2764 11 Pr forskerårsverk, [ % ] 70
Andre 5419 22
Sum driftsinntekter 24 947 100 Fa glig produksjon:
Antall artikler med referee 22
Driftskostnader 24 645 Pr. forskerårsverk 1,10
Driftsresultat (prosent av inntekter) 302 1 Totale antall rapporter 27
Bøker 2
Årsresultat 664 Kapitler i bøker 7
Egenkapital 1) 10 766 73
1. Andel = Egenkapital s ett i forhold til eiendeler.
Presentasjon av CICERO - 2004
CICERO Senter for klimaforskning er en stiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret ble opprettet av den norske regjering i 1990, og har et todelt mandat: Å drive forskning, og å spre informasjon om klimaspørsmålet.
Forskning: CICERO har forskere med bakgrunn fra forskjellige natur- og
samfunnsvitenskaper, og de fleste av prosjektene er tverrfaglige. Ved å kombinere ekspertise fra ulike fagfelt studeres klimaproblemet på en helhetlig måte. CICEROs viktigste forskningsfelter er (1) atmosfæriske effekter av utslippsreduksjoner, (2) konsekvenser av klimaendringer og -politikk, (3) utforming, gjennomføring og
håndhevelse av internasjonale klimaavtaler og (4) forholdet mellom klimaproblemet og andre miljø- og utviklingsproblemer.
Informasjon: CICERO arbeider aktivt for å holde andre forskere, politikere, medier og allmennheten informert om hvordan klimaet endres, hvilke konsekvenser det får og hva som gjøres for å bremse disse endringene. CICERO utgir klimatidsskriftet Cicerone som kommer ut annenhver måned. Abonnementet er gratis. En del utvalgte Cicerone-artikler oversettes til engelsk og legges ut på våre daglig oppdaterte websider. CICERO utgir en elektronisk nyhetstjeneste flere ganger i uka som det kan abonneres på. CICERO
arrangerer Klimaforum, der deltakere fra forskning, forvaltning og næringsliv kan utveksle synspunkter utenfor medienes søkelys.
I tillegg til å drive forskning og informasjon gir også CICERO råd til - og gjør oppdrag for - industri og næringsliv, samt nasjonale og internasjonale myndigheter.
Aktiviteter i 2004
Aktiviteten ved CICERO har vært høy også i 2004. Utfordringen har vært å sikre ny langsiktig finansiering fra 2005 samtidig som en stor mengde kontaktfestede oppdrag skulle fullføres og resultater leveres. Det har derfor vært lagt stor vekt på søknadsskriving og posisjonering i forhold til finansieringskilder, og publisering i form av rapporter og vitenskapelige artikler. CICERO opplevde en lavere suksessrate i 2004 når det gjelder søknader til Norges forskningsråd enn hva tilfellet har vært de senere årene.
Finansieringsmulighetene for samfunnsvitenskapelig klimaforskning er blitt dårligere, noe som forhåpentligvis er et forbigående fenomen som henger sammen med sammenslåing til få og store programmer i Norges forskningsråd.
CICERO har arbeidet aktivt for å øke publiseringen av vitenskapelige artikler i
internasjonale tidsskrift, og målsettingen i Strategisk plan 2003-2007 ble nådd. Målet er i henhold til planen at det skal i gjennomsnitt publiseres minst 1 vitenskapelig artikkel i internasjonale referee-tidsskrift og gis 1 presentasjon eller poster på fagkonferanser per forskerårsverk. Resultatet ble 1,0 for vitenskapelige artikler og 1,3 for fagkonferanser.
Heller ikke i 2004 har CICERO klart å få tilfredsstillende finansiering til
satsingsområdene ”beyond-Kyoto” og tilpasninger/effekter av klimaendringer. Årsaken er i hovedsak mangel på finansieringskilder. Den kompetansen som ble bygget opp i 2001- 2003 på tilpasninger/effekter, er delvis gått i oppløsning i løpet av året. Det er et
vedvarende problem at CICERO ikke klarer å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen på internasjonale klimaavtaler som har vært et kjerneområde for instituttet siden det ble opprettet.
CICERO har imidlertid hatt omfattende aktivitet på forskning knyttet til tradisjonelle områder som videreutvikling av GWP (Global Warming Potential), de enkelte landenes bidrag til oppvarmingen, regionale avtaler, og ikke minst på transport gjennom
forskningsprosjekt finansiert både av Forskningsrådet og EU. Instituttet har også levert betydelige bidrag til diskusjonen om hvordan ozon og partikler kan behandles i
internasjonale avtaler.
CICERO har vært involvert i prosjekter som har sett nærmere på utviklingslandenes deltakelse i de internasjonale avtalene med forpliktelser, om Norges konkurranseevne er påvirket av klimapolitikken, og motivasjon og virkemiddelbruk for å fremme bruk og produksjon av grønn elektrisitet. I løpet av 2004 ble arbeidet med å integrere CICEROs modellverktøy avsluttet og det resulterte blant annet i et arbeid som har vist at utslippene må reduseres 25 % mer om man begynner sent med utslippsreduserende tiltak enn om man begynner tidlig. Også i 2004 har CICERO gjennomført prosjekter både i Afrika og Kina.
I løpet av 2004 har to stipendiater forsvart sine doktoravhandlinger Bang, Guri, 2004.
Sources of influence in climate change policymaking: A comparative analysis of Norway, Germany, and the United States. Ph.D., Department of Political Science, University of Oslo. 461pp. Froyn, Camilla Bretteville, 2004. Deciding Who does What and When: Four essays on the economics of global climate change. Ph.D., Department of Economics, University of Oslo). I alt har 4 nye stipendiater begynt på sine avhandlinger i løpet av 2004.
