• No results found

Lærevansker i et individ- og relasjonsperspektiv 2SPGL1-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Lærevansker i et individ- og relasjonsperspektiv 2SPGL1-1"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Lærevansker i et individ- og relasjonsperspektiv 2SPGL1-1

Pensum for studieåret

Obligatorisk litteratur

Alt merket med * er lagt ut på Canvas.

SKOLE

Befring, E. & Tangen, R. (2012). Spesialpedagogikk (5. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Bru, E., Idsøe, E. C., Øverland, K. (Red.). (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo:

Universitetsforlaget.

Butterworth, B. & Yeo, D. (2010). Dyskalkyli: Att hjälpa elever med specifika Gøteborg: Dyskalk.

matematiksvårigheter.

Børresen, M. B. (2013). Veiledning i barnehage og skole: Samtaler til vekst (2. utg.) Vallset:. Oplandske bokforlag.

Drugli, M. B. (2008). Barn som vekker bekymring (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (s. 122-168)

Frost, J. (2010). Kvalitet i leseopplæringen: Erfaringer med oppstart av språk- og Oslo: Cappelen akademisk forlag.

leseveiledning.

*Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), (s. 153- 169). Bergen: Fagbokforlaget.

Veiledning i pedagogisk arbeid

Greene, R. W. (2011). Utenfor: Elever med atferdsutfordringer. Oslo: Cappelen Damm

(2)

akademisk.

*Hansen, A. (2000). Hva innebærer dynamisk testing?  Skolepsykologi, 35(1), 11-45.

Haug, P. (2017a). Å møte mangfaldet i opplæringa. I P. Haug (Red.), Spesialundervisning:

(s. 9-30). Oslo: Samlaget.

Innhald og funksjon

Haug, P. (2017b). Kva spesialundervisninga handlar om, og kva funksjon den har. I P.

Haug (Red.), Spesialundervisning: Innhald og funksjon (s. 386- 411). Oslo: Samlaget.

Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget.

Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrke og håp? Oslo:

Gyldendal akademiske forlag. (kap. 1, 2, 9 og 11)

Knudsmoen, H. (2017). Frimodige samtaler om tilfredsstillende læringsutbytte.  I P. Haug (Red.), Spesialundervisning: Innhald og funksjon (s. 170-189). Oslo: Samlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. (Meld. St. 18, 2010–2011). Hentet fra

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-18-20102011/id639487/

Lundberg, I. & Sterner, G. (2009). Dyskalkyli – finns det? Aktuell forskning om svårigheter Hentet fra

att förstå och använda tal.

http://ncm.gu.se/media/ncm/dokument/dyskalkyli_finns_det.pdf

Lunde, O. (1997). Kartlegging og undervisning ved lærevansker i matematikk: Bob-Kåres vei . [Klepp st.]: Info Vest forlag. (Tilgjengelig på

gjennom matematikkens verden )

www.bokhylla.no

Lunde, O. (2003). Matematikkvansker som spesialpedagogisk tema. Nordisk tidsskrift for , (3), 245-260. (Tilgjengelig elektronisk via )

spesialpedagogikk 81 Idunn

Løken, G., Lekhal, R. & Haug, P. (2017). Lavt presterende elever og kjønnsforskjeller- hvem får og hvem får ikke spesialundervisning? I P. Haug (Red.), Spesialundervisning:

(s. 123-145). Oslo: Samlaget.

Innhald og funksjon

*Melby-Lervåg, M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk, 76(2), 41-51.

Midtlyng, J., et al. (2009). Rett til læring. (NOU 2009:18). Hentet fra

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2009/nou-2009-18.html?id=570566 Nordahl, T. & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner:

Oslo: Gyldendal akademisk.

Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever.

(3)

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo:

Gyldendal akademisk. (kap. 1, 2, 3, 8 og 9)

Opplæringslova. (1998). LOV-1998-07-17-61. (2017).  Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

*Ottem, E. (2007). Begrepenes betydning for kognitiv og språklig utvikling: Data fra Språk 6- 16. Skolepsykologi, 42(4), 37-41.

Ottem, E. & Frost, J. (2010). Språk 6-16: Screeningtest: Manual III. Oslo: Bredtvet kompetansesenter.

*Rinvold, R. A. (2017). To streker under svaret: Matematiske møter mellom teori og praksis. I M. Løtveit (Red.), Tidssignaler: Lærerutdanningsfag i utvikling: Utdanning av

. Vallset: Oplandske bokforlag.

lærere på Hamar – 150 år (s. 259-276)

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: Teori og praksis. Oslo:

Universitetsforlaget.

*Sjøbakken, O. J. (2009). Elevsamtalen som jevnlig dialog. I S. Dobson, A. Eggen & K.

Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 201-213). Oslo: Gyldendal akademisk.

Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming: Familie, livsløp Oslo: Gyldendal akademisk.

og overganger.

Utdanningsdirektoratet. (2014b). Veilederen for spesialundervisning. Hentet fra

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

BARNEHAGE (pensum for etter- og videreutdanning, barnehagelærere)

Arnesen, A. (Red.). (2017). Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Barnehageloven, LOV-2005-06-17-64. (2016). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Befring, E. & Tangen, R. (2012). Spesialpedagogikk (5. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

(4)

Butterworth, B. & Yeo, D. (2010). Dyskalkyli: Att hjälpa elever med specifika Gøteborg: Dyskalk.

matematiksvårigheter.

Børresen, M. B. (2013). Veiledning i barnehage og skole: Samtaler til vekst (2. utg.) Vallset:. Oplandske bokforlag.

Cameron, D. L. & Tveit, A. D. (2013). Profesjonsutøvelse i tverrfaglig samarbeid rundt et barn med spesielle behov i barnehagen. Tidsskrift for FoU i praksis 7, (1), 9-26. Hentet fra http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2013/2013-01-2.pdf

Drugli, M. B. (2008). Barn som vekker bekymring (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag.

*Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), (s. 153-169). Bergen: Fagbokforlaget.

Veiledning i pedagogisk arbeid

Greene, R. W. (2011). Utenfor: Elever med atferdsutfordringer. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

*Hansen, A. (2000). Hva innebærer dynamisk testing?  Skolepsykologi, 35(1), 11-45.

Haug, P. (2017a). Å møte mangfaldet i opplæringa. I P. Haug (Red.), Spesialundervisning:

(s. 9-30). Oslo: Samlaget.

Innhald og funksjon

Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlaget

Hvidsten, B. I. B. (Red.). (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen: Barnet i fokus. Bergen:

Fagbokforlaget.

Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrke og håp? Oslo:

Gyldendal akademiske forlag. (Kap. 1, 2, 9 og 11)

*Kinge, E. (2015) Utfordrende atferd i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1, 2 og 3, s. 9-30)

Lundberg, I. & Sterner, G. (2009). Dyskalkyli – finns det? Aktuell forskning om svårigheter Hentet fra

att förstå och använda tal.

http://ncm.gu.se/media/ncm/dokument/dyskalkyli_finns_det.pdf

Lunde, O. (2003). Matematikkvansker som spesialpedagogisk tema. Nordisk tidsskrift for , (3), 245-260. (Tilgjengelig elektronisk via

spesialpedagogikk 81 Idunn

*Melby-Lervåg, M. (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk, 76(2), 41-51.

(5)

Nordahl, T. & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner:

Oslo: Gyldendal akademisk.

Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever.

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo:

Gyldendal akademisk.

*Ottem, E. (2007). Begrepenes betydning for kognitiv og språklig utvikling: Data fra Språk 6- 16. Skolepsykologi, 42(4), 37-41.

*Rinvold, R. A. (2017). To streker under svaret: Matematiske møter mellom teori og praksis. I M. Løtveit (Red.), Tidssignaler: Lærerutdanningsfag i utvikling: Utdanning av

. Vallset: Oplandske bokforlag lærere på Hamar – 150 år (s. 259-276)

Ruud, E. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i Oslo: Cappelens akademiske forlag.

barnehagen.

*Sagstuen, I. (2016). Den daglig utfordringen: «En barnehage for alle».

4), 25-30.

Spesialpedagogikk, (

*Sjøbakken, O. J. (2009). Elevsamtalen som jevnlig dialog. I S. Dobson, A. Eggen & K.

Smith (Red.), Vurdering, prinsipper og praksis (s. 201-213). Oslo: Gyldendal akademisk.

Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring: Teori og praksis. Oslo:

Universitetsforlaget.

Tøssebro, J. & Wendelborg, C. (2014). Oppvekst med funksjonshemming: Familie, livsløp Oslo: Gyldendal akademisk

og overganger.

Utdanningsdirektoratet. (2014a). Veilederen spesialpedagogisk hjelp. Hentet fra

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/

 

Anbefalt litteratur

Aastrup, S. & Johnsen, K. (2014). Kartlegging og undervisning i dynamisk perspektiv. I Gustavsen, Hinna, Borge & Andersen (Red.), QED 1-7: Matematikk for

(kap. 10). Oslo: Cappelen Damm.

grunnskolelærerutdanningen: Bind 2

*American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental (5. utg.). Washington, DC: American Psychiatric Association.

disorders: DSM-5

(6)

(Introduction s. 5-17),

Bachmann, K. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Høgskulen i Volda og Møreforskning Volda. (Forskningsrapport nr. 62). Hentet fra

http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pd f  

Befring, E. (2015). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Engen, T. O. (1990). Barnehagen, minoriteter og integrerende sosialisering. I Barnet viste (s. 107-120). Oslo: Barnevernsakademiet i Oslo. (Tilgjengelig veien: Festskrift til Eva Balke

på www.bokhylla.no   )

Engen, T. O. (1994). Integrerende sosialisering i majoritetens skole? I T. O. Engen, A.-M.

Hauge, I. Morken, E. Ryen & G. Standnes (Red.), Like muligheter? Migrasjonspedagogikk i (s.145-170). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (Tilgjengelig på

videregående skole ) www.bokhylla.no  

*Fasting, R. B. (2008). IKT-basert læringsstøtte for elever med lese- og skrivevansker.

(7), 61-75.

Spesialpedagogikk, 73

*Hansen, O. & Qvortrup, L. (2013). Inklusion i Danmark: Hvilke konsekvenser har begrepsdefinitioner for den pædagogiske praksis. Paideia, (5), 8 -19.

*Harwood, V. & McMahon, S. (2014). Medicalization in schools. I L. Florian (Red.), The (2. utg., Vol. 2, s. 913-930) Los Angeles: Sage.

SAGE handbook of special education .

Haug, P. (2015). Spesialundervisning og ordinær opplæring. Nordisk tidsskrift for

(1), 1–14.

pedagogikk og kritikk, 1   https://doi.org/10.17585/ntpk.v1.121    

Haug, P. (2016). Ein likeverdig skule i framtida? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 2(3), 64–77. https://doi.org/10.17585/ntpk.v2.273    

Hausstätter, R. S. (Red.). (2012). Inkluderende spesialundervisning. Bergen:

Fagbokforlaget.

Hausstätter, R. S. & Reindal, S. M. (2016). Spesialpedagogikk: Fagidentitet og Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

samfunnsnytte.

*Hedegaard- Sørensen, L. (2013). Inkluderende specialpædagogik: Procesdidaktik og København: Akademiske forlag. (kap. 1, s.

situeret professionalisme i undervisningen.

15-29).

*Holck, G. (2010). Juridiske og pedagogiske vurderinger knyttet til tilpasset opplæring og rett til spesialundervisning. Spesialpedagogikk 75, (1), 10–16.

(7)

*Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan og koordinator (4. utg.) Bergen:. Fagbokforlaget. (s. 49-59)

Knudsmoen, H. (2012). En kritisk historisk analyse av spesialundervisning. I T. Nordahl (Red.), Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever

(s. 87-107) Oslo: Gyldendal Akademisk.

som har problemer i skolen .

*Knudsmoen, H., Forfang, H. & Nordahl, T. (2015).  «Med rom for alle»: Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen. Spesialpedagogikk, (3), 4-15.

Læringsmiljøsenteret. (2014). Et utvalg veilednings- og støttemateriell: Utvikling av gode Hentet fra

læringsmiljø i barnehage eller skole. http://laringsmiljosenteret.uis.no/prosjekt -

 Velg barnehage eller skole.

og - program/ppt oppdrag/veiledningsmateriell/  

Moe, V., Slinning, K. & Hansen, M. B. (Red.). (2010). Håndbok i sped- og småbarns psykiske Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kapittel 1, 2, 8, 14, 20, 21, 30 og 31)

helse.

*Nes, K. (2013). Norsk skole anno 2013: Økende ekskludering under dekke av inkludering. Paideia, (5), 40-51.

*Nes, K. (2014). The professional knowledge of inclusive special educators. I L. Florian (Red.), The Sage handbook of special education (2. utg., Vol. 2, s. 859-872). Los Angeles:

Sage Publications.

Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen (2.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. (2015). Hjem og skole: Hvordan etablere et samarbeid til elevenes beste? (2.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. (2016). Det vet vi om pedagogisk analyse. Oslo: Gyldendal akademisk.

*Nordahl, T. & Hausstätter, R. S. (2013). Spesialundervisningens stabiliserende rolle i grunnskolen. I B. Karseth, J. Møller & P. Aasen (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og

(s. 191-210). Oslo: Universitetsforlaget.

stabilitet i grunnopplæringen

Nordahl, T. & Sunnevåg, A.-K. (2008). Kvalifisering og dekvalifisering i grunnskolen.

, (92), 287-299. (Tilgjengelig elektronisk via

Norsk pedagogisk tidsskrift 4 Idunn )

Nordahl, T., Sørlie, A. M., Manger, T. & Tveit, A. (2005). Atferdsproblemer blant barn og Bergen: Fagbokforlaget.

unge.

Nordahl, T. mfl. (2018) Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Bergen: Fagbokforlaget.

(8)

*Persson, E. & Persson, B. (2011). Inkludering för ökad måluppfyllelse ur elevperspektiv.

, (2), 49-58.

Paideia

Rutter, M. (2011). Research Review: Child psychiatric diagnosis and classification:

Concepts, findings, challenges and potential. Journal of Child Psychology and Psychiatry,

(6), 647–660.

52 http://dx.doi.org/10.1111/j.1469 - 7610.2011.02367.x  

Rygvold, A.-L. & Ogden, T. (2017). Innføring i spesialpedagogikk (5. utg.).Oslo: Gyldendal Akademisk.

Vigmostad, I. & Myhr, L. A. (2012). Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte.

I T. Nordahl (Red.), Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, (s. 174-191) Oslo: Gyldendal Akademisk.

og om elever som har problemer i skolen .

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(2018) så på arbeidsminne og fant signifikante forskjeller mellom både elever med matematikkvansker og typisk-presterende og elever med komorbide lese- og skrivevansker

Når man jobber med elever som har lese-og skrive vansker er det ikke bare viktig å jobbe direkte med vanskene, men også med å motivere eleven.. Å streve med lærevansker kan gå

Formålet med denne studien er å undersøke om ungdomsskoleelever med selvrapporterte lese- og skrivevansker skiller seg fra elever uten lærevansker når det gjelder planer for videre

Utfordringer med å forebygge lese- og skrivevansker knyttes blant annet til lite kunnskap om markører i førskolealder og det at særlig barn i risiko for å utvikle dysleksi trolig

Han sier også at det er viktig å vite at lese- og skrivevansker i blant kan føre til matematikkvansker fordi elever med DAMP har problemer med å lese de skriftlige

Meningen med ‘Arbeidsprøven’ er på denne måten ikke bare å skape et nytt hjelpemiddel til diagnostisering av elever med lese- og skrivevansker, men også å gi mulighet for å endre

Ingrid beskriver det på denne måten: «det er mange elever vi tenker at har vansker med å lære seg å lese, men når de sitter helt stille og ikke rekker opp hånden – er det

Dette utsagnet tolkes som at Morten trives best i klasseromskonteksten når undervisningen ledes av en lærer som kjenner ham, og som har relevante forventninger og krav til hva han