Rus og psykisk helse

(1)

Rus og psykisk helse

–Hvorfor reagerer han sånn?

Sundvollen, 25. oktober 2016 Siv Tonje Luneng

Psykologspesialist, KoRus-sør

(2)

(3)

Refleksjon

Hvorfor reagerer han sånn?

(4)

Program

• Mentalisering

• Rus og psykisk helse

(5)

Mentalisering

1 3

2 Forstå følelser, tanker og

motiver for handling. Se 1 deg selv innenfra

2 andre innenfra

3 deg selv utenfra

(6)

God mentalisering

• Forutsetter bevissthet om

– kroppslige fornemmelser – følelser

– tanker

• Forutsetter at vi er godt regulert og ikke

over- eller underaktivert

(7)

Styrke mentaliseringsevnen

• Tre nivåer

1. Tenke 2. Føle 3. Sanse

Den tredelte hjernen The triune brain - Paul D. MacLean (1964)

(8)

Tenke

• Behov

• Kunnskap, forståelse

• Oppmerksomt nærvær

• Kognitiv terapi

– Kjerneoverbevisninger – Triggere

– Utforske: Tanker-følelser-kropp-handling

• MI–Motiverende samtale

• Mening

• Anerkjenne mestring

• Ressurser, personlig for eksempel mestringstro, sosialt, aktiviteter, minne, gjenstand, annet for eksempel dyr, tro

• Mål

(9)

Behovssirkelen

Behovssirkelen er laget etter inspirasjon av

Funksjonssirkelen fra Sommernes/Welde, Lade Behandlingssenter, Blå kors.

Nettverk og støttepersoner Kognitiv fungering

Rusmiddelbruk

Venner, familie, parforhold

Arbeid, aktivitet, utdanning og interesser

Bo- og hverdagsfungering Økonomi

Fysisk aktivitet

Fysisk helse

Psykisk helse og selvregulering

(10)

Føle

• Relasjon / tilknytning

• Grunnleggende følelsesmessige behov

• Affektbevissthet

• Selvmedfølelse / det indre barnet

(11)

Føle

• Relasjon / tilknytning:

Trygghetssirkelen

(12)

Trygghetssirkelen

 Circle of Security Animation (4:22)

https://www.youtube.com/wat ch?v=1wpz8m0BFM8

(13)

Trygghetssirkelen

Også hjelperne trenger en trygg base, en trygg

havn og å kunne stole på at noen er der

(14)

Føle

• Grunnleggende følelsesmessige behov (Panksepp)

– Utforskning / motivasjon / avhengighet – Omsorg / kjærlighet

– Lek / glede – Seksuell lyst – Frykt

– Sinne

– Panikk / separasjonsangst / tristhet

(15)

(16)

Føle

• Affektbevissthet, utvikling av

følelsesregulering

(17)

Utvikling av følelsesregulering

What you resist

persists

(18)

Utvikling av følelsesregulering

Følelser som holdes, går over og

gir bedre regulering av

følelser siden

(19)

Utvikling av følelsesregulering

Når vi ønsker følelser velkomne, blir de mindre ubehagelige

Emosjonsfokusert tilnærming:

Brené Brown on Empathy

https://www.youtube.com/watch?v=1Evwgu369Jw

Alfred og skyggen

https://www.youtube.com/watch?v=UYDUocIGep4&list

=PL4KiXTPNnP2HLrauVCEnzqMgs6iUbWiOt

(20)

Utvikling av følelsesregulering

Emosjonsveiledning: 4 skritt

1. Legg merke til følelsen 2. Benevn og vis følelsen 3. Gyldiggjør den

4. Møt det følelsesmessige behovet

5. Løs problemet

Emosjonsveiledning

https://www.youtube.com/watch?v=Kkz7frj6TLk

(21)

(22)

Øvelse

• Lek

– Være tilstede i øyeblikket.

– Være i en tilstand hvor en er nysgjerrig, åpen, intuitiv og engasjert.

– Det er nyttig å hjelpe mennesker til å oppsøke slike øyeblikk.

https://www.youtube.com/watch?v=m5FJ1Thm__I

(23)

Øvelse

* Kjærlighet

* Omsorg

* Beskyttelse

* Bli sett

* Bli hørt

* Respekt

* Empati

* Selvstendighet

* Anerkjennelse

* Bekreftelse

* Nærhet

* Stabilitet

* Forutsigbarhet

* Veiledning og råd

* Passende grenser

* Sette seg mål

* Lære samarbeid

* Aksept og ros

* Rett til å uttrykke egne meninger

* Rett til å uttrykke behov og følelser

* Oppmerksomhet

* Rett til å slappe av og leke

* Bekreftelse på egne behov og følelser

* Glede og nytelse

* Venner

• Hvilke følelsesmessige behov får vi dekket

gjennom lek?

(24)

Hva med egne følelser?

• Hva er det å være profesjonell?

• Har du lov til å være sint, oppgitt, lei deg?

(25)

(26)

(27)

Føle

• Selvmedfølelse / det indre barnet

– Pekepinn på aktuelle behov:

• Hvilke behov ble dekket og ikke dekket i barndommen?

– Visualiseringsøvelser

– Mindfulness & compassion

(28)

Sanse

(29)

Toleransevinduet

Daniel Siegel

(30)

Toleransevinduet

Trygg regulering Fareregulering

(31)

Trygg regulering

Fareregulering

Fra kaos til klarhet:

styrke reguleringssystemet

(32)

• Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve

– litt sorg som bunnløs fortvilelse – litt redsel som panikk

– litt sinne som raseri

– litt usikkerhet som kaos

– litt smerte som uutholdelig

(33)

Toleransevinduet - tegn og symptomer

(34)

Toleransevinduet

– ressurser for kroppslig regulering

(35)

Toleransevinduet – praktisk bruk

1. Her og nå

«Hvordan er det nå – er du over, under eller midt i vinduet? Hvordan merker du det?

2. Permisjonsplanlegging

«I helgen når du skal på permisjon. Hvilke

situasjoner kan bringe deg ut av vinduet?» «Hvor er du i forhold til toleransevinduet kvelden før du skal av sted?» Gjennomgå helgen og kartlegge indre og ytre faktorer som kan virke som triggere.

Deretter finne og øve på ressurser som kan hjelpe.

3. Enkelthendelser

«Da du var på møtet med NAV. Klarte du å tenke klart? Hva skjedde?» Kartlegge situasjonen med toleransevinduet.

4. Trene på regulering

Bruke skjemaet, f.eks. for en trigger om gangen.

Registrere tegn og fremheve og oppøve ressurser.

(36)

Toleransevinduet – regulere kroppen

(37)

Toleransevinduet – regulere kroppen

• Teknikker ved overaktivering

– Bli sett, hørt og forstått av et trygt og rolig menneske – Fokusere/sanse:

^Begrense

mengden info, nået

– Grunning:

Oppleve bakkekontakt, stødighet

– Pusteøvelse:

Lang utpust roer ned

• Teknikker ved underaktivering

– Alt som vekker og hjelper til nærvær!

– Fokusøvelse:

^nået

– Fysiske øvelser:

Strekke seg, klappe kroppen, presse føtter ned, presse fingerspissene mot hverandre

– Pusteøvelse:

Kraftig innpust aktivierer

• Teknikker ved frys

– Oppleve å ha et valg! Bevegelse.

– Orientere:

se rundt seg og ”se” at de er i nåtiden og at det ikke er noen fare

– Tine opp kroppen:

Bevege fingre, tær – små bevegelser, etterhvert større, Krumme-rette ryggen, Reise seg opp og gå rundt

(38)

Rus og psykisk helse

(39)

Reguleringsvansker

• Mulige årsaker

– Temperament – Epigenetikk

– Hormoner/sykdommer – Kognitiv stil

– Kjønn

– Match med omgivelsene

(40)

Rus og psykisk helse

• Forklaringsmodeller for rusmiddelavhengighet

– Samfunn, kultur

– Livsomstendigheter – Genetikk og biologi – Psykiske lidelser – Personlighetstrekk – Psykiske problemer

 Tilknytningsforstyrrelse?

(41)

Rus og psykisk helse

• Samme sårbarhet?

Psykiske

lidelser

Rus

(42)

Hovedeffekter av rusmidler

(43)

Hva er spesielt i «rusomsorgen»?

• Farlig

– Dødelige sykdommer: overdose, vold, selvmord, kompleks somatikk

• Følelser smitter

– Rusmiddelbruk kan bringe ufiltrerte og ekstreme følelser i sving. Det kjennes!

• Utrygt

– Rusmiddelbruk gir mer uforutsigbare reaksjoner og krav om

«brannslukning»

• Hjelp til hjelperne

– Mentaliserende holdning, støtte, tid til refleksjon, opplevd mening, videreutvikling, veiledning og gode rammer

• virker beskyttende mot omsorgstretthet og utbrenthet og

• fremmer kvalitet i tjenesten og gode menneskemøter

(44)

Undrende og åpen refleksjon

Hvorfor reagerer han sånn?

(45)

Nettressurser

http://traumebevisst.no/edukasjon/traumeforstaaelse.php

https://helse-

bergen.no/seksjon/Rusmedisin/Documents/Lom merus%203utgave%201mai%20v3.pdf https://helse-