MøtebokBehandlet avMøtedatoUtvalgssaksnr.Planutvalget28.08.201448/14Bystyret11.09.201471/14

(1)

Saksnr.: 2012/13819 Dokumentnr.: 54

Løpenr.: 124637/2014 Klassering: Røsvikrenna Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli

Møtebok

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Planutvalget 28.08.2014 48/14

Bystyret 11.09.2014 71/14

Forslag til reguleringsplan m/konsekvensutredning for Farled Borg Havn - Røsvikrenna

Uvalgsleders innstilling

Utvalgsleder anbefaler planutvalget å gi følgende innstilling til Bystyret:

I medhold av plan- og bygningsloven § 12-12 godkjennes det fremlagte forslag til

reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrenna, arealplan-ID 01061017, plankart datert 28.01.10, sist revidert 15.04.13, med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 28.01.10, sist revidert 14.01.14.

Fredrikstad, 13.08.2014

Planutvalgets behandling 28.08.2014:

Votering:

Utvalgsleders innstilling ble enstemmig vedtatt.

Planutvalgets innstilling 28.08.2014:

Bystyrets behandling 11.09.2014:

Votering:

Planutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.

Bystyrets vedtak 11.09.2014:

Fredrikstad, 17.09.2014 Rett utskrift

Anita Simensen møtesekretær

Utskrift til: Regulering og byggesak v/Ivar Andreas Grønli Kommunalsjef Roy H. Jakobsen

(2)

Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder Ingen kommentar.

Rådmannens kommentar Ingen kommentar.

Rådmannens forslag til innstilling

Sammendrag

Forslag til reguleringsplan for Farled Borg Havn, Røsvikrennaer utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS.

Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og

fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. Prosjektet innebærer totalt mudring/sprenging og deponering av over 3 millioner m³masser.

På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Alle planene legges frem til

sluttbehandling samtidig.

Borg del I ble igangsatt i 2007, og omfatter mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna.

Borg del II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalassetog Svaleskjærog snuplass ved Fuglevikbukta.

Planene er konsekvensutredet for å klargjøre konsekvenser for miljø og samfunn og sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen.

Planforslaget anses å være i samsvar med kommuneplanens arealdel og gjeldende kystsoneplan.

Arbeidet har fulgt en bred og åpen prosess, med åpne møter og annen kontakt med myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning.

Hvaler kommune og Fylkesmannen i Østfold fremmet innsigelse mot planforslaget i

forbindelse med høring og offentlig ettersyn. Innsigelsene er senere imøtekommet og trukket tilbake. Det foreligger nå ingen innsigelser mot forslaget fra statlige, regionale eller

kommunale myndigheter.

Siktemålet er å starte anleggsarbeidene våren 2015.

Etter en samlet vurdering finner rådmannen grunnlag for å anbefale at det fremlagte planforslaget godkjennes.

Vedlegg

1. Oversiktskart

2. Plankart datert 28.01.10, sist revidert 15.04.13

3. Reguleringsbestemmelser datert 28.01.10, sist revidert 14.01.14 4. Planbeskrivelse sist revidert 03.07.14

5. Konsekvensutredning revidert etter høring 2010

(3)

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Planprogram

2. SINTEF F12459, 31.08.2009: Dumping av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad.

Kartlegging av strømforhold ved Belgen og i Ørakanalen

3. SINTEF F13469, 03.12.2009: Mudring i Røsvikrenna: Beregning av strøm og sedimenttransport ved ekstremvannføring 4000 m3/s, samt detaljert modell av Ørakanalen og ledeskjerm med tanke på vanntilførsel til Fuglereservatet 4. Dr. techn. Olav Olsen a.s 10439 re 002 /4 Alternativ disponering av forurensa

masser

5. KYSTVERKET 2011/4622, 07.08.2012: Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedringen til Borg havn

6. DNV 2006-1502 06.11.2006:Utvidelse av farleden til Borg havn 7. KYSTVERKET, 12.01.2012: Notat om mudringsutstyr

8. DNV 2009-1870/12B2J9D-9, 11.02.2010: Kartlegging av bunnflora og –fauna ved innseilingsled Borg havn

9. DNV/NGI_20100962-001-NT, 30.11.2010: Kommentarer og vurderinger til

høringsinnsigelser til reguleringsplaner og konsekvensutredning for Røsvikrenna og Belgen

10. SINTEF F16114, 16.07.2010: Dumping av løsmasser på sjøbunnen ved Fredrikstad.

Kartlegging av strømforhold i Ørakanalen

11. NMM 2011209, 29.08.2011: Arkeologisk registrering under vann for området.

Deponering i sjø Hvaler og Fredrikstad Østfold fylke

12. DR. TECHN OLAV OLSEN 10439-RE-010-4, 01.06.2012: Prioritering av alternative deponier for reine mudringsmasser

13. RAMBØLL 15.05.2012: Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten.

Røsvikrenna – Fredrikstad

14. SINTEF F22687, 10.05.2012: CFD-vurdering av potensielle tiltak for forbedret vannføring i Ørakanalen

15. SINTEF NOTAT, 15.11.2011: Vanninnstrømning til Ørakanalen. Vurdering av tiltak etter dybdemålinger

16. SINTEF F19473, 20.05.2011: Ørakanalen – Vurdering av mulige tiltak for å bedre vanninnstrømningen

17. SINTEF NOTAT, 21.10.2011:Vanninnstrømning til Ørakanalen. Nye beregninger etter dybdemålinger

18. NGI_20061814-00-3-R_17.06.2009: Supplerende sedimentundersøkelser mars 2009 19. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, 13.09.2010: Faglig bistand til vurdering av

strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med farledsutvidelse

20. NGI_20100208-00-1-R 18.05.2010: Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2010

21. NOU 1991-15: Miljøsikkerhet i farledene. Farled Borg, kap 8 Øvrige dokumenter i følge dokumentliste.

Saksopplysninger Bakgrunn for planarbeidet

Kystverket Sørøst har over flere år arbeidet med planer for å bedre sikkerheten og

fremkommeligheten i farleden til Borg Havn. I forhold til opprinnelige fremdriftsplaner skulle anleggsarbeidene allerede vært igangsatt. Tiltakene er forankret i Nasjonal Transportplan.

Farleden for nyttetrafikk fra Ytre Oslofjord og inn til Borg Havn er blant de mest trafikkerte i landet. Utviklingstendensen viser at antall anløp går noe ned, mens tonnasjen er tilnærmet stabil. Dette indikerer at skipsstørrelsen øker noe. I perioden 2007-2011 har antall anløp ligget på mellom 1400 og 1900 i året, det vil si gjennomsnittlig 3-5 større skipsanløp per dag.

Dette betyr at det nesten til enhver tid er skip på vei inn eller ut i farvannet. I tillegg er det et stort antall fritidsbåter som trafikkerer farvannet, vesentlig i sommerhalvåret.

(4)

Geometrisk utforming (kurvatur, bredde), dybdeforhold, og vanskelige strømningsforhold setter i dag begrensinger for fartøy inn til havna. Det er generelt losplikt, og flere fartøy har behov for taubåtassistanse både i farleden og ved snuoperasjoner. Farledsforskriften setter også andre begrensninger for fartøy som skal trafikkere leden.

Utgangspunktet for planleggingen har vært å legge til rette for at fartøyer med 250 meter lengde, 32 meter bredde og 12 meter dyptgående skal kunne ferdes sikkert i farvannet mellom Øra og Vidgrunnen. På bakgrunn av alternativvurderinger har Kystverket valgt å legge til grunn at bredden bør være 150 m. Prosjektert dybde varierer fra 16 m ytterst der det er bølger, til 11 m innerst ved kaia på Øra (reguleringsplanene åpner for 17 m ytterst og 12 m innerst). Utdypingen skal skje både ved mudring og sprenging.

Massene er mest leire, silt og sand med innslag av grus og flis. Andelen sand, grus og fjell øker fra Løperen og sørover. Forurensede sedimenter finnes ut til Løperen. Totalt omfatter farledsprosjektet flytting av over 3 millioner m³masser. Av dette er over 2,3 millioner m³rene eller moderat forurensede masser (tilstandsklasse I-III i henhold til Miljødirektoratets

klassifisering). De rene massene inkluderer både fjell og sedimenter. Forurensede masser (tilstandsklasse IV-V) utgjør ca. 0,7 millioner m³.

Rene til moderat forurensede masser i tilstandsklasse I-III planlegges deponert i

dypvannsdeponi ved Svaleskjærog Møkkalasset. Forurensede masser i tilstandsklasse IV-V planlegges deponert på land.

Kystverket har kontrakt med Frevar KF om bruk av strandkantdeponi til forurensede masser.

Denne kontrakten er begrenset til ca. 200 000 m³. Det arbeides med å finne et egnet sted for resten av de forurensede massene, ca. 500 000 m³.

På grunn av prosjektets omfang er det utarbeidet 6 reguleringsplanforslag innenfor to tiltaksområder, Borg del I og Borg del II. 3 planer omfatter arealer i Fredrikstad, 1 plan omfatter Hvaler, og 2 omfatter begge kommunene. Planforslagene er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS.

Borg I ble igangsatt i 2007, og omfattet opprinnelig mudring av området nærmest Øra, Røsvikrenna, snuplass for fartøyer i Kalderabukta/Alshusbukta, og deponi av muddermasser ved Belgen. Etter en del motforestillinger mot deponiet ved Belgen, og nye vurderinger i forhold til snuplass, har Kystverket kun valgt å gå videre med farleden i Røsvikrenna.

For å finne alternativer til dypvannsdeponiet ved Belgenble det vurdert 25 forskjellige alternativer. Av disse ble dypene ved Møkkalassetog Svaleskjærvurdert som de mest egnede. Begge disse områdene ligger på kommunegrensen mellom Hvaler og Fredrikstad, nord for Kirkeøy. Områdene er i dag 50-60 m dype og det planlegges oppfylling til 45 m dybde. Møkkalassethar en kapasitet på ca. 2,4 millioner m³. Svaleskjærhar en kapasitet på ca. 0,8 millioner m³.

Borg II ble igangsatt i 2012, og omfatter den ytre delen av farleden, samt deponiområder ved Møkkalassetog Svaleskjærog snuplass ved Fuglevikbukta.

Følgende reguleringsplan inngår i Borg I:

 Farled Borg Havn, Røsvikrenna Følgende reguleringsplaner inngår i Borg II:

 Snuplass og farled i Fuglevikbukta, Fredrikstad kommune

 Innseiling til Borg, ytre del, Fredrikstad kommune

 Innseiling til Borg, ytre del, Hvaler kommune

(5)

 Deponiområde ved Møkkalasset, Fredrikstad og Hvaler kommuner

 Deponiområde ved Svaleskjær, Fredrikstad og Hvaler kommuner

Planarbeidene omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det er utarbeidet felles planbeskrivelse og konsekvensutredning for Borg I og felles planbeskrivelse og

konsekvensutredning for Borg II. I tillegg er det vedlagt 20 fagrapporter til Borg I og 32 fagrapporter til Borg II. Disse omhandler blant annet naturmiljø, strømningsforhold, sedimentforhold, mudringsmetoder, stabilitet, sjøverts trafikk, risikoanalyse og samfunnsøkonomi.

Alle reguleringsplanforslagene legges nå frem til sluttbehandling i Hvaler og Fredrikstad kommuner.

Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer:

- Nasjonal transportplan 2014-2023 - Fylkesplan Østfold mot 2050 - Kystsoneplan for Østfold

- Kystsoneplan for Fredrikstad kommune 2011-2023 - Verneplan for Oslofjorden, delplan Østfold

- Marin verneplan Østfold Tilgrensede reguleringsplaner:

- Reguleringsplan for Øra Syd, av 17.06.10, arealplan-ID 0106599 - Reguleringsplan for Øra, av 03.11.1976, arealplan-ID 010687

Arealene som ligger innenfor kommuneplanens arealdel avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.

Arealene som ligger innenfor kystsoneplanen er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med linjesymbol for farled, og hensynssone infrastruktur.

Et lite areal utenfor Alshus er i kystsoneplanen vist med hensynssone landskap.

Området er uregulert.

Planforutsetnigene er nærmere omtalt i kapittel 4 i planbeskrivelse og konsekvensutredning.

Beskrivelse av planområdet - eksisterende forhold

Røsvikrennastrekker seg fra Øra i nord, til Flyndregrunnen i sør, ca. 2800 meter. Mot vest grenser planområdet til Kråkerøy, og mot øst Øra naturreservat.

Dagens farled er 90 m bred på de smaleste partiene og ca. 11 m dyp.

Sjøbunnen består hovedsakelig av grus, sand, silt og leire, med noe innslag av flis, kvist og bark.

Undersøkelser viser at sjøbunnen er forurenset, men at konsentrasjonene generelt er lave sammenlignet med andre havneområder. Konsentrasjonene i flere sedimentprøver

overskrider ikke tilstandsklasse III, som er satt som miljømål i flere prosjekter (eks. Bjørvika og Sandefjord) i forbindelse med opprydding av forurenset sjøbunn. Forurensningene består først og fremst av kobber, kvikksølv, PCB, TBT og enkelte PAH-komponenter.

Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor Røsvikrenna, hverken bløtbunnsfauna, gyteområder, ålegras eller lignende. Våtmarksområdene ved Øra naturreservat,

Fuglevikbukta naturreservat og Alshussundet naturreservat ligger i influensområdet til planen. Det samme gjelder Fugleskjæra biotopvernområde, gyteområder og

(6)

ålegresslokaliteter. Lenger ut i skjærgården ligger Kværnskjær hummerfredningsområde og Ytre Hvaler nasjonalpark.

Strømningsforholdende i området er påvirket av tidevannet, vannføringen i Glomma (øverste sjikt) og en kompenserende innoverrettet saltvansstrøm langs bunnen.

Ørakanalen, som ligger i sydenden av industriområdet på Øra, og grenser inntil

planområdet, er konstruert for å tilføre ferskvann til Gansrødbukta og Øra naturreservat.

Beskrivelse av planforslaget

Planforslaget legger til rette for å utvide farleden i Røsvikrennatil 150 m bredde og 13 m dybde.

Planen omfatter vannarealer og arealer på sjøbunnen (ikke landarealer). Arealene på vannoverflaten (vertikalnivå 2) foreslås regulert til skipsled, mens arealene på sjøbunnen (vertikalnivå 4) foreslås regulert til utdyping. Totalt omfatter planområdet ca. 459 daa.

Reguleringsbestemmelsene tillater utdyping til kote -14 regnet fra sjøkartnull, og stiller blant annet krav i forhold til planlegging og gjennomføring av tiltak, grenseverdier for turbiditet (partikkelkonsentrasjon), overvåking og kontroll, samt avbøtende tiltak i Ørakanalen.

Virkninger av planforslagene (samlet for alle planene)

Utbedringene vil hovedsakelig bli gjennomført under vannoverflaten. Det innebærer at det kun vil være anleggsarbeider, deponering av masser på land, flytting av eksisterende og etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, samt noen mindre avbøtende tiltak ved Ørakanalen som blir synlige over vannoverflaten.

Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av konsekvenser for miljø og samfunn hentet fra konsekvensutredningen for Borg I.

Tema Konsekvens

MILJØ

Naturmiljø 0/-

Kulturmiljø og kulturminner

Mudring og dumping, *evnt. landdeponi --/-*

Forurensede sedimenter ++

Strømningsforhold 0/-

NATURRESSURSER

Fiskeri 0

SAMFUNN

Friluftsliv 0

Beredskap og ulykkesrisiko 0/+

Sjøvertstrafikk +/++

Vurderingene nedenfor er hentet fra konsekvensutredningen for Borg II.

Marin bløtbunnsfauna

I nærområdet til mudringen finnes verdifulle bløtbunnstrender. Bløtbunnstrendene i området er tilpasset de varierende forholdene som naturlig forekommer i området. Faunaen i disse områdene er robuste og antas å være mer tilpasset større vekslinger enn faunaen på større dyp. Spredning fra mudringen antas derfor ikke å gi negative effekter på bløtbunnstrender i mudringens influensområde.

Ved gjennomføring av tiltaket vil bløtbunnsfaunaen fjernes i utdypingsområdene og tildekkes i deponiområdene. Men den vil reetableres naturlig i løpet av få år.

(7)

I tillegg vil det kunne bli tilslamming i influensområdet i anleggsperioden, det vil si områder nedstrøms mudre- og deponiområdene.

Ålegras

Det er ingen ålegrasenger i tiltaksområdene. Tilliggende ålegrasenger kan skades av økt sedimentasjon og redusert lystilgang. Dette er forhold som naturlig varierer forholdsvis mye i influensområdet. Undersøkelser viser at ålegrasengene virker å være godt tilpasset et dynamisk område med sesongbaserte endringer i sedimentasjon og turbiditet. Hvis mudre og deponeringsarbeidene ikke forårsaker større sedimentasjon og mer turbide vannmasser enn det som naturlig kan forekomme i området, bør engene tåle påkjenningen.

Ålegrasengene er mest utsatt i tilvekstperioden (vår) og det bør tilstrebes at påvirkningen er minst i denne perioden.

Fugleliv

Det forventes ingen direkte negative effekter på fugl. Mindre fare for grunnstøtinger og fjerning av forurensede sedimenter vil gi positive effekter.

Koraller

Det kan ikke utelukkes spredning av partikler til Ytre Hvaler nasjonalpark, og det vil kunne bli noe tilslamming av korallene under gjennomføring av tiltaket. Modellering og beregninger av partikkelspredning fra anlegget tilsier at økt sedimentasjon høyst sannsynlig vil ligge

innenfor normal årsvariasjon som følge av Glommas påvirkning. Ved stor partikkeltilførsel med Glomma kan den totale belastningen bli større enn den naturlige variasjonen. Det er viktig at en slik situasjon fanges opp av overvåkingen av operasjonen slik at tiltak kan settes i verk. Dette vil sikre forholdene for korallforekomsten.

Hummer

Når det gjelder hummer generelt kan det ikke utelukkes at hummer nærmest sprengstedene dør under arbeidet, men omfanget vil være avhengig av flere forhold som avstanden fra sprengningsstedet, og hvor store salver som fyres av. Hummerens leveområder kan gjenskapes ved at noe sprengstein får ligge igjen nær områdene der grunner skal fjernes ved sprenging.

Gyteområder

Det vil være liten risiko for tilslamming av gyteområder når arbeidene holdes innen fastsatte grenseverdier for turbiditet og spredning av partikler.

Sedimenter

Det er utarbeidet et miljøgiftbudsjett for å sammenligne forurensingen i dag med forurensing under anleggsperioden og etter at mudringen og dumpingen er utført. Beregningene viser at spredning av miljøgifter under tiltak er liten. Det spres dobbelt så mye fra sedimentene slik de ligger i dag, enn det som sannsynligvis vil kunne spres gjennom tiltaket.

Forurensing som kan spres er forurensingen som ligger i de øverste lagene av sediment.

Muddermasser i tilstandsklasse I-III er tenkt deponert i ved Møkkalasset og Svaleskjær.

Disse områdene har også tidligere vært brukt til dumping, noe som har medført at det allerede er forurensede masser der. Reguleringsbestemmelsene for Møkkalasset og Svaleskjær krever at det øverste laget masser som deponeres er rene (tilstandsklasse I-II).

Dette betyr en forbedret situasjon etter deponeringen enn i dag. I tillegg vil massene som ligger på bunnen i farleden etter anleggsperioden være renere enn i dag.

Spredning av partikler (leire, silt) representerer en større utfordring enn miljøgifter.

Spredning av partikler vil kunne føre til tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna) og høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging).

(8)

Spredningen er avhengig av teknologien som benyttes og massenes egenskaper.

Modellering viser at 1 – 10 % vil kunne spres, avhengig av hvilke forutsetninger man legger inn i modellen, det vil si fra 23.000 m³- 230.000 m³under mudring, tilsvarende under deponering. Internasjonale studier viser 1 til maksimum 7 % spredning

ved mudring med bakgraver. Til sammenligning transporterer Glomma årlig mellom 56 000 m³og 280 000 m³sediment (gjennomsnitt ca. 130 000 m³sediment per år de siste 10 år).

Under gjennomføring av tiltaket vil det bli gjennomført kontroll og overvåking slik at partikkelkonsentrasjonen ikke overstiger grenseverdiene som gis i forbindelse med

behandlingen etter forurensingsloven (Miljødirektoratet). Det vil også bli utført overvåking av viktige naturverdier.

Strømningsforhold

En utdyping vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til strøm- og sedimenteringsforhold, og dermed små endringer for bunntypene i området.

Verne og fredningsområder

Arbeidene vil kunne gi noe økt sedimenttilførsel, og som følge av det tap av bunnfauna og redusert næringstilgang i verne- og fredningsområdene. Turbiditeten vil bli målt i områdene, og med forutsetning om at turbiditeten ikke blir større enn det som er normalt, vil bunnfauna naturlig reetableres etter kort tid.

Når bunnfaunaen er reetablert etter gjennomført tiltak, vil tiltaket gi en positiv effekt på verne- og fredningsområdene, blant annet ved fjerning av forurensede sedimenter og redusert risiko for ulykker og grunnstøtinger.

Marine kulturminner

Det er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i området, men ikke gjort funn av kulturminner. Planlagte tiltak vil sannsynligvis gi små konsekvenser i forhold til marine kulturminner.

Friluftsliv

Noen ulemper for bading og fritidsbåter må påregnes under gjennomføring. På lenger sikt vil tiltakene innebære bedre sikkerhet og mindre forurensning.

Fiskeri- og akvakulturinteresser

Vanlig forekommende fiske-arter i området kan bli påvirket ved sprengning. Videre vil utdypingen føre til økt konsentrasjon av partikler fra sedimentet i vannmassene under operasjonen. Konsekvensene av tiltakene vil ikke være av permanent karakter. På sikt vil artene kunne bruke områdene som før tiltak ble iverksatt, og forurensningssituasjonen vil da være bedre. Det er ikke akvakulturinteresser i området som vil bli berørt av tiltaket.

Fremkommelighet

Ferdselen i farvannet er i dag strengt regulert, noe som kan skape venting, forsinkelser og ekstra kostnader for vareeiere. Ved å utbedre farleden og derved kunne redusere

seilingsrestriksjonene, vil det kunne bli mindre venting for å seile inn til eller ut fra terminaler i Glommaregionen. Fartøyene vil bli mindre berørt av siktbegrensninger, sterk strømføring ned Glomma og vind. Større fartøy kan seile inn til Fredrikstad, og transportkostnadene vil kunne reduseres. Utbedring av seilingsleden til Fredrikstad vil gi økt framkommelighet og lavere transportkostnader for brukere og vareeiere.

Avbøtende tiltak

Følgende avbøtende tiltak foreslås for å redusere de negative virkningene:

 Mudre- og deponeringsmetoder som gir minst mulig partikkelspredning

 Kontroll og overvåking

 Nye leveområder for hummer (spesielle tiltak ved sprengning)

(9)

 Aktivitetsplan for anleggsfasen

 Tidsbegrensninger for gjennomføring

 Hensynsfull sprengning

 Midlertidig og permanent merking av farleden

 Kommunikasjon og informasjon Risiko- og sårbarhet

Utredningene viser at det ved gjennomføring kan være risiko for:

 Tilslamming (tildekking av ålegras, korallrev, gyteområder, bløtbunnsfauna)

 Høy partikkelkonsentrasjon i vann (irritasjon på fiskens gjeller, redusert lysgjennomtrenging)

 Spredning av miljøgifter

Avbøtende tiltak, samt overvåking og kontroll, skal sikre mot uønskede effekter.

Risikoanalyse viser at utbedringstiltak (bredde, dybde og merking) reduserer ulykkesrisikoen med 45 %.

Samråd og medvirkning

Planarbeidet er igangsatt på ordinær måte med varsling og kunngjøring i februar 2007.

På samme tid ble forslag til planprogram sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn.

Reguleringsforslaget er behandlet i planutvalget 24.06.10, sak 95/10, og har vært utlagt til offentlig ettersyn i juli-september 2010. Det er avholdt offentlig møte om saken i forbindelse med oppstart i mars 2007, og høring og offentlig ettersyn i august 2010.

For nærmere omtale av planforutsetninger og innhold vises det til planbeskrivelse, konsekvensutredning og øvrige plandokumenter.

Innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn med kommentarer

Nedenfor følger et sammendrag av innkomne uttalelser ved høring og offentlig ettersyn med Kystverkets kommentarer.

1. Statens vegvesen Har ingen merknader.

Kystverkets kommentar:

Tas til etterretning.

2. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE)

Forutsetter at Kystverket ivaretar de vassdragstekniske forholdene i planområdet, og at eventuelle hensyn knyttet til fiskeriinteresser er avklart med ansvarlig

fiskeforvaltningsmyndighet.

De vassdragstekniske forholdene (flom, skred og erosjon etc.) vil i liten grad bli påvirket.

Gjennom Fylkesmannens behandling av Øra verneområde er også de vassdragstekniske forholdene i Glomma ivaretatt. Fiskeriinteressene er behandlet i KU og planbeskrivelse, se også uttalelse fra Fiskeridirektoratet.

3. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen

Fremmer innsigelse til reguleringsplanen med bakgrunn i konflikten med verneverdiene i Øra naturreservat, manglende vurdering i forhold til naturmangfoldlov og vannforskrift og behovet for en tydeliggjøring av alternativ snuplass ved Fuglevikbukta.

Valg av mudringsmetode vil ha stor betydning for spredning av partikler og forurensing. Har forståelse for at reguleringsbestemmelsene ikke er konkrete i forhold til mudringsmetode, da det vil være vanskelig å ta stilling til tematikken før eventuell behandling etter

(10)

forurensningsloven. Mener like fullt at det er en del temaer som må være avklart allerede i reguleringsplanen.

Har tidligere pekt på at innløpet til Ørakanalen burde inngå i planområdet, noe som ikke er imøtekommet.

Øra naturreservat (internasjonal status) er avhengig av tilgang på ferskvann fra Glomma for å opprettholde brakkvannsmiljøet.

Konsekvensutredningen viser at vannføringen gjennom Ørakanalen vil bli redusert med 11

% ved planlagt mudring, dersom det ikke gjøres avbøtende tiltak. Hevder reguleringsplanen ikke tar hensyn til naturreservatets behov for tilførsel av ferskvann, og savner vurdering i forhold til naturmangfoldloven § 49.

Stiller spørsmålstegn ved forslaget om å mudre Ørakanalen, da det vil kunne innebære at lavereliggende saltvannssjikt føres inn i kanalen. Tematikken med vanninnstrømming i Ørakanalen og dette vannets saltinnhold må utredes nærmere.

Basert på en slik utredning må avbøtende tiltak inkluderes i reguleringsplanens kart og bestemmelser. En utredning bør også omfatte konsekvensene av en fremtidig utbygging av havneanlegget oppstrøms kanalinntaket. Effekten av vanntransport og vannkvalitet (salinitet) gjennom kanalen må ikke endres negativt av de aktuelle inngrepene i elveløpet.

Savner en avklaring av endelig lokalisering av snuplass. Reguleringsplanen viser snuplass i Kalderabukta, men et alternativ kan være Fuglevikbukta. Utredningen burde også ha

omfattet dette alternativet, som kan være en bedre løsning for både miljø og samfunn.

Fylkesmannen trakk innsigelsen til reguleringsplan for Røsvikrenna i brev av 2.7.13 og tillatelse til avbøtende tiltak i Øra-kanalen er gitt av Fylkesmannen den 31.3.14.

Naturmangfoldloven er omtalt i konsekvensutredningen. Naturfaglige utredninger og undersøkelser er utført, se rapporter vedlagt KU. Avbøtende tiltak er tatt inn i reviderte reguleringsbestemmelser. Øvrige forhold vil bli fulgt opp i gjennomføring av tiltaket i

samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Fylkesmannen vil også ha anledning til å gi sin uttalelse når søknad om tillatelse til mudring og deponering blir lagt ut til høring av Miljødirektoratet.

Snuplass i Fuglevikbukta er regulert i Borg II.

4. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, nå Miljødirektoratet)

Ser viktigheten av å utbedre skipsleden inn til Borg Havn, og er positive til at

farledsmudringen samtidig vil innebære en miljøopprydding av sjøbunnen i Røsvikrenna. Er også positive til at Kystverket planlegger å legge forurensede mudrede masser i

strandkantdeponi.

Ved mudring og deponering av forurenset sjøbunn er det viktig at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de ikke medfører uakseptabel spredning av forurensninger verken på kort eller lang sikt.

Dersom et nytt inngrep/aktivitet medfører at tilstanden i vannforekomsten forringes, må det begrunnes i forhold til vannforskriftens § 12. Kan ikke se at det er gjort noen vurdering i konsekvensutredningen av om vannforekomsten vil bli forringet som følge av tiltaket. Klif forutsetter at det gjøres en vurdering av om tiltaket er i overensstemmelse med kravene i vannforskriftens § 12, og at denne legges til grunn for videre behandling av saken.

Vurderer at Havforskningsinstituttet støtter konklusjonene i konsekvensutredningen om at tiltaket vil medføre liten spredning av sedimenter og forurensninger, forutsatt at deponering i sjødeponi kanaliseres ned mot bunnen og ikke slippes i overflaten.

Alternative plasseringer av sjødeponi for de rene og lett forurensede massene er ikke i tilstrekkelig grad utredet og beskrevet. Forutsetter at flere alternative lokaliseringer av sjødeponi blir utredet, for å kunne dokumentere at lokaliteten som velges er den mest egnede i området. Ber om at kommunen ikke behandler reguleringssaken før alternative lokaliseringer er grundig utredet og beskrevet.

Sjetéenes utforming (gjelder dumpeplass ved Belgen), styrke og forventet varighet, samt kornfordelingen i nåværende sedimenter i deponeringsområdet, bør beskrives nærmere, for å avklare hvorvidt sjetéene vil ha tilsiktet effekt over tid.

(11)

Metoden som er foreslått benyttet for sjøkantdeponi på Øra av forurensede masser (ikke detaljert beskrevet i plandokumentene), er benyttet tidligere og fungerer godt. Det må imidlertid tas spesielt hensyn til nærheten til naturreservatet. Stabilisering av mudrede masser med sement bør vurderes.

Anbefaler at også mudringsmasser med tilstandsklasse III legges i sjøkantdeponiet.

Avhengig av mudringsmetode vil spredning av sedimenter og forurensinger kunne være av betydning, det er viktig at det finnes fram til mudringsmetoder og avbøtende tiltak som minimerer slik spredning, dette er ikke beskrevet i konsekvensutredningen.

Forholdet til vannforskriften er utredet, se konsekvensutredning og rapport fra Rambøll om

”konsekvenser for vannforekomsten”.

Det er blitt gjennomført en utredning av 25 alternative deponier som resulterte i valg av Svaleskjær og Møkkalasset da disse er best egnet. Deponiområdene for Møkkalasset og Svaleskjær reguleres i Borg II.

Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponiene ved Møkkalasset og Svaleskjær.

Det vil bli brukt metoder for utdyping og deponering som i størst mulig grad minimerer spredning av partikler. En vurdering av egnede metoder vil følge søknad om tillatelse til mudring og deponering.

5. Havforskningsinstituttet

Den faglige utredningen i konsekvensutredningen gir et godt grunnlag for vurdering av strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med mudring,

deponering og lagring av sedimenter. Den totale mudringsmassen vil utgjøre mellom 0,5 og 1,5 % av totale tilførsler av sedimenter tilført via Glomma per år.

De utførte strømmålingene og de benyttede strømmodellene er i god overensstemmelse og gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere strømforhold og sedimenttransport i området.

Betraktningene og konklusjonene rundt resuspensjon og transport av forurensede masser synes riktige og dekkende for de forhold som kan forventes i området. Støtter derfor konklusjonene i konsekvensutredningen om at tiltaket vil medføre liten spredning av

sedimenter og forurensninger dersom mudringsmassene kanaliseres ned mot bunnen. Viktig at det benyttes mudringsmetoder og avbøtende tiltak som minimerer spredning av

sedimenter i mudringsfasen.

Bemerker at dersom det blir nødvendig å deponere mudder rett ved overflaten, uten kanalisering ned mot bunnen, vil spredningsmønsteret se helt annerledes ut, ettersom de sørgående strømmene ved Belgen er relativt kraftige i det øverste ferskvannslaget.

Undersøkelser viser at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at det er lite torsk i hele Hvalerområdet. Ålegressengen ligger litt vekk fra selve mudringsområdet, men selv om det kan bli eksponert under mudringsprosessen, vil det mest sannsynlig være så robust at det tåler en slik påkjenning og vil gro til igjen etterpå. Mener at sjødeponi av moderat forurensede sedimenter er akseptabelt, mens eventuelle sterkt forurensede sedimenter bør sendes til strandkantdeponi for rensing. Mengde og sammensetning av denne type ”problemsediment” går ikke klart frem.

Lokalisering og utførelse av deponering behandles i Borg II. Sedimenter i tilstandsklasse IV og V legges i godkjent deponi på land og rensing anses derfor unødvendig.

6. Fiskeridirektoratet region Sør

Gjør oppmerksom på at utøvelsen av fiske reguleres etter havressursloven og ikke plan- og bygningsloven. Utøvelse av fiske i en farled kan reguleres gjennom annet regelverk, som sjøveisreglene i medhold av sjøloven og spesielle regler i medhold av havne- og

farvannsloven. Dette gir anledning til å tilpasse aktivitetene til de stedlige forholdene, noe som erfaringsmessig gir de beste løsningene på eventuelle konflikter. Pkt 3.3 i

reguleringsbestemmelsene bør endres i forhold til dette.

(12)

Fiskeridirektoratet peker på at fiskeriaktivitet ikke kan reguleres etter plan- og bygningsloven. Ferdselen i området reguleres av internasjonale sjøveisregler og seilingsforskrifter for området. De foreslåtte bestemmelsene er tatt ut av

reguleringsbestemmelsene.

7. Østfold fylkeskommune, regionalavdelingen

Kan ikke se at tiltaket er konsekvensutredet i henhold til miljømålene i vannforskriften og ber om at saken vurderes på nytt i forhold til denne forskriften og til naturmangfoldloven.

Vannforskriften bør også tas med i konsekvensutredningens kapittel om overordnede planer og bestemmelser. Ber om at det foretas en nærmere beskrivelse av alternative løsninger for plassering av mudringsmassene og at det foretas nødvendige utredninger for disse.

Norsk Maritimt Museum (NMM) anser det som nødvendig å gjennomføre arkeologisk registrering i området.

Fremmer ikke innsigelse til reguleringsplanen for farled i Røsvikrenna.

Viser til at utbedringen av farleden er et prioritert tiltak i Kystsoneplanen for Østfold, noe som burde vært nevnt i konsekvensutredningen.

Det bør også omtales at det er foretatt marinarkeologiske undersøkelser i området, uten at det er påvist funn. Dette er imidlertid ingen fullstendig undersøkelse og potensialet for funn av kulturminner under vann er stort.

Dersom det under anleggsarbeidet påtreffes kulturhistorisk materiale, må arbeidet stanses og funnet varsles til Norsk Maritimt Museum eller fylkeskonservator. Krav om dette bør tas inn i reguleringsbestemmelsene.

Tiltaket er nå konsekvensutredet i forhold til naturmangfoldloven og vannforskriften, dette er tatt inn i konsekvensutredningen. ”Vannforskriften” er tatt med i konsekvensutredningens kapittel om overordnede planer og bestemmelser.

Norsk Maritimt Museum har i etterkant av offentlig ettersyn utført supplerende

undersøkelser, men det ble heller ikke da gjort noen funn og NMM har derfor ingen videre anmerkninger til reguleringsplanen. Krav om melding ved eventuelle funn under

anleggsarbeidet er tatt inn i reguleringsbestemmelsene.

Det er nå tatt inn et punkt i konsekvensutredningen om at utbedringen av farleden er et prioritert tiltak i Kystsoneplanen for Østfold. Det er også tatt inn et punkt i

konsekvensutredningen om at det er foretatt marinarkeologiske undersøkelser.

8. Norsk Maritim Museum (NMM)

Viser til tidligere funn i nærliggende områder som tilsier at det er et høyt potensial for funn av kulturminner under vann i området. Har gjennomført en registrering av sjøbunnen ved

Belgen ved hjelp av sidesøkende sonar. Sonarbildene viser flere anomalier, men ingenting tyder på at anomaliene er skipsvrak eller vrakdeler. NMM har ingen videre anmerkninger til reguleringsplanen.

Forholdet til kulturminner er omtalt i konsekvensutredningen. Krav om melding ved eventuelle funn under anleggsarbeidet er tatt inn i reguleringsbestemmelsene.

9. Fredrikstad kommune, avdeling for miljørettet helsevern

Det er gjort et omfattende arbeid med å utrede de mulige konsekvensene mudring og dumping kan få for naturmiljøet i og omkring tiltaket. Ved deponering av det forurensede topplaget på land, er forurensningsrisikoen betydelig redusert.

Viktig at den mudringsmetoden som innebærer minst risiko for partikkelspredning og re- sedimentering, blir valgt, sugemudring fremstår som den mest aktuelle metoden. Dette vil bli avklart i søknaden om tillatelse til mudring og dumping etter forurensningsloven.

Mener krav om miljøovervåkningsprogram bør inntas i reguleringsbestemmelsene.

(13)

For å kunne gjennomføre EUs vanndirektiv, er det viktig at det nå ikke gjennomføres et prosjekt som gjør det mer krevende å oppnå god økologisk vannkvalitet i vannforekomstene i området.

Kjøkøy har stor og økende verdi som friluftsområde, det er derfor svært viktig at det ikke settes i gang tiltak som reduserer vannkvaliteten. Dumpeområdet ved Belgen er ikke en del av et aktivt friluftsområde.

Det skal utarbeides et kontroll- og overvåkningsprogram som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene.

Best egnede metoder for mudring og deponering vil bli benyttet, slik at sedimentspredning vil bli minimert så langt det er mulig å gjennomføre.

Det er tatt inn i bestemmelsene at masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres på land i godkjent deponi. Resterende masser i tilstandsklasse I- III skal deponeres i sjødeponi.

10. Fredrikstad kommune, prosjektadministrasjonen

Viser til at både Fredrikstad og Hvaler kommuner og FREVAR har ledninger i området, i tillegg til en utslippsledning fra renseanlegget. Det er også planlagt en ledning fra Øra via Bevø til Hvaler. Eventuelle konfliktpunkter og nødvendige omlegginger må avklares underveis i prosessen.

Lokalisering av ledninger er avklart. Ledningen fra Øra via Bevø til Hvaler er lagt ut i trasé og tilpasset tiltaket.

11. Hvaler kommune

 Varsler innsigelse på grunnlag av fare for forurensning av sårbare naturområder og friluftsområder

 Reguleringsplanen stiller ikke nok konkrete krav til mudringen i Røsvikrenna

 Det er ikke en tilstrekkelig forutsigbar situasjon at hver enkelt søknad om dumping vurderes i henhold til forurensningsloven med hensyn til for eksempel mengde muddermasse, metode og risiko for forurensning

 Opplyser om sårbart gytefelt for torsk, ålegressenger og nasjonalparken. Viser til naturmangfoldlovens § 7, særlig § 9 føre-var-prinsippet

 Reguleringsplanen for Farled Borg Havn Røsvikrenna mangler bestemmelser om o Krav til at mudring bare er tillatt før 1. mai og etter 15. september

o Krav til at sugemudring brukes som mudringsmetode o Krav til at mudring med grabb forbys

 Det er et usikkerhetsmoment at konsekvensutredningen ser ut til å omfatte et område som er halvparten så stort som reguleringsplanene.

 Reguleringsbestemmelsene er av generell karakter. Konsekvensutredningen utreder saken i detalj, men reguleringsbestemmelsene følger ikke opp konklusjoner og anbefalinger i konsekvensutredningen.

Forutsigbarhet er viktig. Mest mulig av premissene for mudring og dumping bør være angitt i reguleringsplanene og ikke bare gjennom enkeltvis saksbehandling i henhold til

forurensningsloven eller byggesaksbehandling.

Innsigelsen til reguleringsplan for Røsvikrenna er behandlet på nytt i Hvaler kommunestyre den 19.6.14, sak PS 49/14 med følgende vedtak: ”Hensynene i Hvaler kommunes innsigelse er ivaretatt i Reguleringsbestemmelsene for Røsvikrenna datert 14.1.14. Innsigelsen fra kommunestyret i sak 60/10 den 16.9.10 trekkes.”

(14)

12. Oslofjordens Friluftsråd

Er i utgangspunktet positiv til tiltak som vil bidra til en forbedring av forurensningssituasjonen i utløpet ved Øra. Er mot forurensende virksomhet som virker forstyrrende på natur og friluftsliv.

Dersom det er praktisk og teknisk mulig, skal masser fra sjøbunnen tas opp på land og deponeres.

Sjødeponi kan tillates dersom dette ut fra et helhetssyn er minst skadelig for natur og friluftsliv.

Stiller spørsmål ved om konsekvensene for friluftslivet er godt nok utredet, spesielt faren for redusert badevannskvalitet i anleggsperioden. Badeplasser og friområder som blir berørt, burde fremkommet på kart.

Spør om konsekvensene av tiltaket i forhold til marine organismer, og at et større område i sjøen vil bli dekket av et lag med mudder, er godt nok utredet. Mener det bør legges til grunn et ”føre-var-prinsipp” i henhold til naturmangfoldlovens § 9.

Avbøtende tiltak er og bør fremgå av reguleringsbestemmelsene (unngå graving/mudring i badesesongen, bruk av lukket rør for å føre mudder direkte ned til bunnen, oppføring av undervannsjetèer).

En deponering av forurensede masser på land er en miljømessig bedre løsning enn dumping i sjødeponi. Ekstrautgifter i forhold til å deponere forurensede masser på land blir marginale i den store sammenhengen, og er ”lønnsomme” i et langsiktig miljøperspektiv.

Oppfatter at det er knyttet usikkerhet i forhold til fare for utlekking og virkninger av et dypvannsdeponi der forurenset masse inngår i bunnen, og ønsker at en fremover ser på alternativ som medfører deponering av forurenset muddermasse på land og ikke et tildekket dypvannsdeponi.

Mener deponering av forurenset muddermasse på land ved Øra naturreservat er et dårlig alternativ. Er opptatt av at det i anleggsfasen er utplassert målestasjoner som måler

utlekking av både miljøgifter og spredning av partikler i Ørakanalen, behovet for overvåkning bør framgå av reguleringsbestemmelsene.

Det vil ikke være gjennomførbart å deponere alle massene fra utdypingen på land/strandkantdeponi, da dette vil være svært tid - og arealkrevende. Masser i

tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær. Disse deponiområdene reguleres i Borg II. Frevar har et godkjent landdeponi på Øra som kan ta i mot deler av massene i tilstandsklasse IV og V.

Det skal utarbeides et kontroll- og overvåkningsprogram som skal godkjennes av Miljødirektoratet. Det er tatt inn føringer angående dette i reguleringsbestemmelsene.

13. Naturvernforbundet i Østfold

Aksepterer ikke redumping av masse tilbake i elva eller i sjøområdene utenfor Borg Havn, og påpeker at konsekvensutredningen er mangelfull og bærer preg av urealistiske

vurderinger.

All masse skal deponeres sikkert på et dertil egnet land-deponi, mudring skal foretas med sugemudring med best tilgjengelig teknologi for å hindre spredning av slammet. All

vedlikeholdsmudring skal bruke samme teknologi og slammet skal deponeres på land.

Omrøring ved mudring og dumping av næringsrikt slam frigjør store mengder næringssalter som vil bidra til en favorisering av trådalger som igjen dekker til områder hvor ålegress og tare burde gro og tilføre økosystemet økt artsmangfold. Når trådalgene som blomstrer opp hver vår dør, vil vi få ytterligere nedslamming og eutrofiering, noe som er fullstendig utelatt i Kystverkets utredninger. All ytterligere tilslamming må derfor unngås i sjøområdene rundt Hvaler.

Tett inntil dumpeområdet er det ålegressenger med stor betydning for fiskeyngel som skjule- og oppvekststeder.

(15)

Synes det er kritikkverdig at man planlegger virksomhet som påvirker ålegressområdene negativt samtidig som norske myndigheter arbeider aktivt med å vurdere tilstedeværelsen av ålegress som idikatorart.

Viser til at Havforskningsinstituttet beskriver ålegressenger som svært viktige og sårbare for menneskelig påvirkning, og at de bør skjermes i størst mulig grad.

Kystverkets utredning rundt mulige effekter rundt fiskeriressursene er mangelfull og preget av en lite seriøs arbeidsmetode, konsulentene har ikke hatt dataunderlag nok for å vurdere skadevirkningene, noe som har medført utilstrekkelige og feilaktige konklusjoner.

De lokale fiskerne og fiskerlaget har ikke vært forespurt i utredningene. Påstander om at fisket ikke vil påvirkes av den planlagte aktiviteten er etter fiskernes mening feil og har heller ikke blitt dokumentert i utredningen.

Avviser at det kan dumpes masser av tilstandsklasse III i sjø da slike masser anses for å være moderat forurenset og ikke under noe omstendighet skal tilbakeføres til naturen.

Hevder antall prøvepunkter i forhold til forurensning er for få, og at vurderingsgrunnlaget således er mangelfullt og usikkert.

Synes miljøambisjonene er for dårlige. Krever at hele topplaget, uansett tiltaksklasse, i hele områdets lengde og bredde, skal på land og behandles og oppbevares på en sikker måte.

Er bekymret for en verdireduksjon av friluftsområder, hytter og natur ved følelsen av å ha en dumpelokalitet midt inne i et hytte- og boligområde. Hevder den egentlige verdien av

naturområder er usynlig i dagens økonomiske system.

Dumpeplanene gjør det umulig å nå målene i EUs vanndirektiv. Naturvernforbundet vil forfølge dette juridisk om nødvendig.

Foreslår at man utreder løsninger som kombinerer rensing av giftig slam og omsetning av sand og leire til bygge- og anleggsformål på Øra, samt deponering ved NOAHs anlegg på Langøya.

Masser i tilstandsklasse I – III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (regulert i Borg II). Masser i tilstandsklasse IV og V deponeres i godkjent deponi på land.

Masser i tilstandsklasse I - III er å betrakte som rene til moderat forurensede masser og det er ikke aktuelt å deponere disse på land/i strandkantdeponi, og gjennom søknad til

Miljødirektoratet er det mulig å få tillatelse til deponering i sjø, dette gjelder også forurensede sedimenter. Å deponere hele volumet på land vil kreve store arealer som i dag ikke er

tilgjengelige, store utfordringer med avvanning som vil kunne medføre en forlengelse av anleggstiden og perioden med ekstra påvirkning, og medføre store kostnadsendringer.

Transport og avvanning til eventuelle landdeponier for en så stor mengde sedimenter vil også kunne bidra med betydelige klimagassutslipp.

Funksjonskrav til metode for mudring og deponering blir gitt av Miljødirektoratet i mudre- og dumpetillatelsen, og metodekrav hører derfor ikke hjemme i reguleringsbestemmelsene.

Det skal mudres til sammen ca. 2,4 millioner m³masser, der ca. 450.000 m³er forurenset i tilstandsklasse IV og V.

Norsk Havforskningsinstitutt hevder i en rapport at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at annen informasjon støtter opp under at det er lite torsk i hele Hvalerområdet.

Ålegressengen ligger utenfor selve mudringsområdet og det er risiko for påvirkning av disse som følge av sedimentspredning. Det planlagte kontroll- og overvåkingsprogrammet skal derimot fange opp slike effekter og bidra til å forhindre varige effekter av tiltaket.

Det er gjennomført flere prøvetakninger/kjerneboringer i etterkant av offentlige ettersyn.

Miljødirektoratets veiledere åpner for å tilpasse prøvetaking til området som skal prøvetakes.

Basert på arealet prøvene representerer vurderes prøvetakingen som godt dekkende.

Aktivitet ved deponiområdene vil være begrenset til anleggsperioden, det vil ikke ha noen synlige effekter i etterkant av gjennomføring av tiltaket. Deponiene skal avsluttes med rene masser (tilstandsklasse I-II) slik at deponerte forurensede masser i tilstandsklasse III vil bli tildekket. Sedimentene i deponiområdene er i dag forurenset opp til og med tilstandsklasse IV og en tildekking vil bidra til å gjøre disse sedimentene utilgjengelige for spredning og opptak i organismer.

Tiltaket skal ikke være til hinder for god miljøstatus i etterkant av tiltaket.

(16)

En løsning som kombinerer rensing av forurensede sedimenter og omsetning av silt, sand og leire til byggeformål, vil bli kostbart og tidkrevende. NOAHs anlegg bør forbeholdes masser med større grad av forurensing (farlig avfall), hvis massene fra dette tiltaket får tillatelse til og bli deponert i andre godkjente landdeponier.

14. Kjøkøy velforening

Det er helt uforståelig at noen, og aller minst en statlig etat, vil forsøple det maritime miljøet like ved inngangsporten til Hvaler og Nasjonalparken.

Alle masser som mudres må deponeres på land.

Er til en viss grad blitt hørt da i det minste de mest forurensede massene planlegges deponert på land.

Savner involvering av berørte beboere. Opplyser at Egebukt som ligger like innenfor

dumpingstedet (gjelderBelgen), og Mathiasstranda på Revbakken benyttes til bading. Mens andre forhold, blant annet fuglereservatet, er viet betydelig oppmerksomhet.

Karakteriserer saken som ny ”Hardanger-sak”.

Hummerfiskeplasser, gyteområder for rødspette og kolje, samt områder med sukkertare og ålegress vil bli nedslammet og ødelagt ved deponering av masser i sjø.

Mener det er uforsvarlig å ødelegge miljøet på grunn av kortsiktig kostnadsgevinst.

Erfaring med sjødeponering viser at det ikke er mulig å skille mellom forurensede og såkalte rene masser, og spredning og lekkasjer til omgivelsene er unngåelig.

Kan ikke se at gjeldene lovgivning er tatt med i utredningene. Truer med rettsforfølgelse av ansvarlige bak et slikt vedtak om dumping.

Ønsker å klargjøre forholdet til vanndirektivet.

Påpeker at miljøgifter som kommer inn i næringskjeden via fisk og skalldyr kan forårsake alvorlig sykdom.

Kystverkets mål er å bidra til effektiv sjøtransport, sikre trygg ferdsel og redusere risikoen for akutte utslipp som følge av ulykker langs norskekysten. Utbedring av farleden inn til Borg havn bidrar på alle disse punktene. Risikoen for varige negative effekter på naturmiljø og friluftsliv er vurdert som mindre enn den positive effekten av tiltaket. Kystverket vil innhente tillatelser til tiltak etter forurensingsloven og havne- farvannsloven i tillegg til uttalelser fra en rekke andre etater. I behandling av søknadene vil det også bli utført en vurdering av tiltaket opp mot naturmangfoldloven og vannforskriften. Tillatelsene vil inneholde vilkår utarbeidet for å sikre minst mulig negative effekter som følge av tiltaket som Kystverket vil måtte overholde.

Norsk Havforskningsinstitutt hevder i en rapport at det ikke foregår mye gyting i området ved Belgen, og at annen informasjon støtter opp under at det er lite torsk i hele Hvalerområdet.

Ålegressengen ligger litt vekk fra selve mudringsområdet, men selv om det kan bli eksponert under mudringsprosessen, vil det mest sannsynlig være så robust at det tåler en slik

påkjenning og vil gro til igjen etterpå.

Det har vært holdt informasjonsmøter, planene har vært varslet i lokale aviser, og planene har vært omtalt på Kystverkets og kommunens nettsider.

Det vil ikke være mulig å deponere alle massene på land, da dette er svært store volumer med masse. Massene i tilstandsklasse IV og V vil bli deponert i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse IV og V deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær

(reguleringsplan Borg II).

Forholdet til vanndirektivet er nå vurdert i Rambøllrapporten ”Konsekvenser for

vannforekomsten” og omtalt i konsekvensutredning og planbeskrivelse. Forholdet vil også bli omtalt i Kystverkets søknad om tillatelse til mudring og deponering som sendes til

Miljødirektoratet.

15. Granholmen Hytteforening

Kan ikke se at det er dokumentert at tilbakeføring av ca. 1,3 mill. m³slam med forskjellig giftinnhold ikke vil føre til store forurensninger av Granholmen, særlig med bakgrunn i den sterke strømmen i området. Påstår at dette vil føre til forverret vannkvalitet, forringet

(17)

bruksverdi på fritidseiendommene, verdifall på eiendommene etc. Videre vil det påvirke livet i havet gjennom nedslammingseffekter på fisk, krepsdyr, gyteområder etc.

Varsler med bakgrunn i vanndirektivet at Kystverket vil bli holdt erstatningsansvarlig for de konsekvenser en eventuell deponering av muddermasser ved Belgen vil få i forhold til bruk- og verdiforringelse av fritidseiendommene på Granholmen. Synes det er uforståelig at Kystverket ikke velger å følge et av EU`s viktigste miljødirektiver som Norge som miljønasjon har sluttet seg til.

Et eventuelt erstatningsansvar vil være av privatrettslig karakter, og ikke en del av reguleringsplanarbeidet.

Masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse I- III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (reguleringsplan for Borg II).

16. Håbutangen vel

Er bekymret for konsekvenser av massetransport og deponering av masser i

dypvannsdeponi, som vil føre til en miljøbelastning i tillegg til det som Glomma fører med seg. Belastningen vil påvirke nasjonalparken som knytter seg mot verneområde utenfor Sverige. For å sikre en tryggere behandling av forurensede masser bør muligheten for å utvide landdeponi vurderes nærmere, fordi det vil være en bedre samfunnsøkonomisk løsning i et langsiktig perspektiv.

Alle forurensede masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi.

Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (reguleringsplan for Borg II).

17. Hvaler Hytteforening

Aksepterer ikke dumping av masse i Glomma eller i sjøområdene utenfor Borg havn, forlanger at alt skal på land. Hevder slammet vil være særdeles uheldig for Ytre Hvaler nasjonalpark også for kommende generasjoner, ikke minst fordi det vil påføre store mengder gift.

Mener fastlandsveien rundt Hvaler-øyene har redusert tilsiget av friskt sjøvann og at bukter og viker blir tilgrodd med slam. Samtidig er vannkvaliteten i Glomma blitt bedre enn tidligere.

Hevder ingen kan gi fasitsvar på om det er forsvarlig å mudre og redumpe giftige stoffer.

Endringer i været innebærer større vannmasser i Glomma med mer slam og forurensning.

Tiltaket vil være ødeleggende for turisme, næringsliv og beboere i Hvaler kommune.

Ber Fredrikstad kommune og de besluttende myndigheter om å tenke seg grundig om.

Mener økonomi ikke bør være avgjørende.

Det som gjøres i Borg Havn vil danne presedens for flere anlegg langs hele Norges kyst, og alle vinner på at det gjøres på en eksemplarisk måte.

Anmoder om å legge den mest giftige muddermassen hos Frevar, og transportere resten til NOAHs anlegg på Langøya.

Belgen er ikke lengre aktuelt som deponiområde. Masse i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær (reguleringsplan for Borg II).

Kan ikke se at forholdet til fastlandsveien rundt Hvaler-øynene er relevant for Borg prosjektet.

Tiltaket fjerner tilført forurenset masse, men for å stoppe tilsiget av forurensede sedimenter må kildene identifiseres. En slik identifisering er ikke en del av Borg-prosjektet.

Gjennomføring av utdypingstiltaket vil føre til sikrere ferdsel på sjøen.

Det er gjort en helhetlig vurdering av nytte/kostnader av prosjektet.

Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi.

(18)

NOAHs anlegg bør forbeholdes masser med større andel forurensing (farlig avfall) da det vil gi større samfunnsnytte.

18. Fredrikstad EnergiNett AS

Har ingen anlegg innenfor planområdene.

19. Forum for Natur og Friluftsliv – FNF Østfold

Er ikke varslet om tiltaket og har dermed fått lite tid til å forberede en grundig høringsuttalelse.

Mener alt slam som mudres opp må deponeres på land.

Ser på fjerning av de øverste ca. 1,5 meterne midt i Glomma som et positivt miljømessig tiltak, grunnet fjerning av miljøgifter, særlig kvikksølv. Dette forutsetter imidlertid at sedimentene tas ut av Glommaløpet for godt og ikke deponeres ved Belgen.

Merker seg at det er langt dyrere å deponere massene på land enn i sjø, men mener det vil være vel anvendte midler i forhold til at man får ryddet opp i forurensningssituasjonen. Viser til at det finnes andre eksempler.

Opplyser at området i stor grad benyttes av sportsfiskere, og at mye av fisken benyttes til mat. Det foreligger begrensede kunnskaper om innholdet av miljøgifter i fisken, men det finnes blant annet abbor i området, som er en av de artene som akkumulerer mest kvikksølv i fiskekjøttet.

Ved en inkurie er FNF blitt utelatt fra varslingslisten. Kystverket beklager dette.

Det vil ikke være mulig å ta alle massene på land, da dette vil kreve svært store arealer.

Masser i tilstandsklasse IV og V skal deponeres i godkjent landdeponi. Masser i tilstandsklasse I-III skal deponeres i sjødeponiene ved Møkkalasset og Svaleskjær

(reguleres i Borg II). Sedimentene i sjødeponiene er slik de ligger i dag forurenset opp til og med tilstandsklasse IV og en tildekking vil bidra til å redusere spredning og opptak i

organismer. Deponiene vil avsluttes med rene sedimenter (tilstandsklasse I-II) og vil derfor fremstå som renere enn før tiltaket.

20. Vannområde Glomma Sør

Vannområdet Glomma Sør organiserer vannforvaltningsarbeidet i områder som drenerer til Glomma fra Øyern i nord til Oslofjorden i sør, og består av kommunene: Askim, Spydeberg, Trøgstad, Eidsberg, Skiptvedt, Rakkestad, Råde, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler.

Opplyser at den planlagte dumpeplassen ligger i en vannforekomst som er vurdert til å ha dårlig økologisk tilstand. Årsaken til dette er forurensninger fra industri, landbruk og kloakk.

Vannområdet mener det er en stor risiko for at vannforekomsten ikke når målet om god økologisk vannkvalitet innen 2021.

Dumping vil kunne føre til økt partikkelforurensning, utlekking av miljøgifter og forringelse av biologisk mangfold. De ber om at tiltak som eventuelt øker belastningen på vannkvaliteten sees i sammenheng med forvaltningsplanen som skal forbedre vannmiljøtilstanden i Ytre Oslofjord og at alternativ til dumping ved Belgen vurderes. En eventuelt økt forurensning fra dumping av masser ved Belgen vil kunne gjøre det mer krevende å oppnå god økologisk vannkvalitet og/eller skjerpe kravene til andre aktører.

Forvaltningsplanen skal være utarbeidet innen 2015.

Vurdering av konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten gjennomført av Rambøll, viser at operasjonen ikke vil være i strid med forutsetningene i Vannforskriftens § 12. I dette ligger at miljøtilstanden i vannforekomsten høyst sannsynlig ikke vil forringes som følge av tiltakene, og tiltakene vil derfor heller ikke være til hinder for at miljømålene for området nås.

(19)

Tar til etterretning at forvaltningsplanen skal være utarbeidet innen 2015.

21. Hafslund Nett

Har ikke distribusjonsnett i det aktuelle området.

Økonomiske konsekvenser Ikke relevant.

Konsekvenser levekår/folkehelse

Planforslaget antas å ha liten betydning for levekår og folkehelse.

Ansattes medbestemmelse Ikke relevant.

Vurdering

Planforslaget må ses i sammenheng med de øvrige reguleringsplanene i prosjekt Borg I og Borg II.

De planlagte tiltakene for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten i innseilingen til Borg Havn anses å være samfunnsmessig viktige. Stortinget har, som et ledd i utviklingen av landets transportsystemer, prioritert og avsatt midler til dette. I følge Nasjonal Transportplan er innseilingen til Borg Havn viktig for den sjøgående transporten både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er gjennomført et omfattende plan- og utredningsarbeid for å klargjøre konsekvenser for miljø og samfunn, og sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planlegging. Til dette er det benyttet anerkjente fagmiljøer. Plan- og utredningsarbeidet synes å være gjennomført i samsvar med fastsatt planprogram.

Tiltakene vil innebære enkelte ulemper for natur og miljø i anleggsfasen. Det forventes derimot at tiltakene vil gi positive virkninger på lang sikt (reetablering av natur, bedre sikkerhet og en forbedret forurensningssituasjon). Det antas med rimelig sikkerhet at eventuelle negative virkninger for natur og miljø ikke vil ha et varig omfang. Gjennom overvåking og kontroll skal naturmiljøet i området sikres mot uønskede effekter.

Det synes ikke å være avdekket risiko- og sårbarhetsområder som ikke kan håndteres på en forsvarlig måte ved gjennomføring.

Planforslaget anses å være i samsvar med gjeldende kommuneplan og kystsoneplan.

Kystverket ønsker på det nåværende tidspunkt ikke å fastsette hva slags mudre- og dumpeutstyr som skal benyttes i arbeidet, men opplyser at de jobber med å fremskaffe markedskunnskap om tilgjengelige og egnede metoder. Rådmannen forutsetter at anleggsarbeidet utføres på en slik måte at tiltaket ikke unødig medfører skader på

naturmiljøet eller ulemper for ferdselen i området, og at arbeidet utføres i tråd med gjeldende lovverk og forskrifter.

Samlet sett skal det flyttes og deponeres over 3 millioner m³masse, som tilsvarer over 200.000 lastebillass. Prosjektet er dermed veldig omfattende, og blir det største farledsprosjektet som er gjennomført her til lands noensinne.

Siktemålet har vært å komme i gang med anleggsarbeidene tidligere. Etter rådmannens vurdering skyldes forsinkelsene i planarbeidet først og fremst til dels ufullstendige

(20)

plandokumenter (planbeskrivelse og konsekvensutredning) og endrede forutsetninger underveis i arbeidet. Dette har ikke vært ideelt for prosessen, og har til tider gjort det vanskelig å ha oversikt over saksmaterialet.

Plandokumentene med tilhørende analyser og rapporter anses nå i tilstrekkelig grad å avklare relevante forhold i plansaken, både i forhold til planforslagets rammer, og virkninger det vil kunne gi for planområdet og omgivelsene. Omfanget og nivået på dokumentasjonen vurderes å være tilstrekkelig tilpasset plannivået, og relevant for beslutningene som skal tas.

I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal saken vurderes i tråd med de miljørettslige

prinsippene som følger av §§ 8-12, og det skal fremgå av vedtaket hvordan disse er vurdert.

Rådmannen anser at forholdet til naturmangfoldloven er tilstrekkelig vurdert i kapittel 5.1 (s.

38) i konsekvensutredningen til Borg II, og henviser til denne.

For å sikre tilstrekkelig åpenhet og forutsigbarhet, er det i tillegg til ordinær medvirkning (varsling, kunngjøring, høring og offentlig ettersyn), avholdt åpne møter og andre særmøter med berørte interesser og myndigheter i saken. Uttalelser og innspill som har kommet inn i forbindelse planarbeidet virker å være grundig vurdert og bearbeidet. Kravene til

medvirkning vurderes å være oppfylt.

Oppsummering

Det er viktig å forbedre sikkerheten og fremkommeligheten i innseilingen til Borg Havn, og plandokumentene viser at tiltakene bør kunne gjennomføres på en forsvarlig måte i forhold til miljø og samfunn.

Reguleringsforslaget anses å være utarbeidet og behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser, og har vært gjenstand for en omfattende beslutnings- og medvirkningsprosess.

Det foreligger ingen innsigelser mot forslaget fra statlige, regionale eller kommunale myndigheter. Etter en samlet vurdering finner rådmannen grunnlag for å anbefale at det fremlagte planforslaget godkjennes.

(21)

TELEFON 37 03 55 60, TELEFAX 37 02 32 80 SERVICEBOKS 701, 4808 ARENDAL

ARENDAL KUNNSKAPSPARK, LONGUM E-POST: [email protected]

Kartprojeksjon sjø: EUREF89 / sone 32 , FKB kartgrunnlag, uttrekksdato: 06.10.2004

Tilleggskart sjø: Kartprojeksjon: EUREF89 / sone 32, dybdemålinger fra kystverket, utført 04.2006 Kartprojeksjon land: EUREF89 - sone 32, FKB kartgrunnlag, uttrekksdato: 30.05.2008

Inngrep på sjøbunn (6900) Skipsled (6210)

høydegrunnlag: sjøkartnull

-Vertikalnivå 4 -Vertikalnivå 2

(22)

REGULERINGSPLAN FOR

FARLED TIL BORG HAVN – RØSVIKRENNA

PLANBESKRIVELSE

Revidert: 3.7.2014

Vedtatt: Fredrikstad bystyre 11.9.2014 – PS 72/14

(23)

Reguleringsplan for farled til Borg havn – Røsvikrenna 1

Kystverket Sørøst

Forord

Planbeskrivelsen var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden fra 9. juli til 20. september 2010. Det kom inn flere innspill og i etterkant er det foretatt flere utredninger og presiseringer. På dette grunnlaget er det gjort endringer i planbeskrivelsen.

Målet med reguleringsplanen er å legge til rette for å utdype deler av leden inn til havneanleggene i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Røsvikrenna er i dag et trangt, og for større fartøyer forholdsvis vanskelig manøvrerbar del av farleden inn til Fredrikstad og Sarpsborg. Seiling i leden er regulert av sjøtrafikkforskriften, og det er krav om los eller farledsbevis for større fartøyer.

Planarbeidet til prosjektet Borg I bestod opprinnelig av to separate reguleringsplaner, reguleringsplan for utbedring av farleden (Røsvikrenna) og reguleringsplan for deponiområde ved Belgen. Reguleringsplanen for deponiområde Belgen er trukket. Gjennomføring av prosjektet er imidlertid avhengig av tilgjengelige områder for deponering av et stort volum med masser i tilstandsklasse I-III, og reguleringsplaner for deponiområder i sjø ved Møkkalasset og Svaleskjær er en del av Borg II.

Prosjektet har også en miljøgevinst ved at deponiområdene med forurenset sjøbunn vil bli tildekket med rene masser. Også i forbindelse med selve utdypingen vil forurenset masse bli fjernet fra seilingsleden og tiltaket vil ha en positiv effekt ved redusert transport og eksponering av miljøgifter til næringskjedene.

Kystverket Sørøst Arendal 03.07.14

(24)

Kystverket Sørøst

Innholdsfortegnelse

1 SAMMENDRAG ... 3 2 BAKGRUNN ... 4 2.1 Organisering av planarbeidet ... 5 2.1.1 Tiltakshaver ... 5 2.1.2 Prosjektarbeidet og samarbeidende etater ... 5 2.1.3 Referansegruppe ... 5 2.1.4 Styringsgruppe ... 5 2.1.5 Konsekvensutredning ... 6 3 PLANPROSESS ... 7 3.1 Medvirkning... 7 3.2 Plandokumentene ... 7 4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ... 8 4.1 Overordnede planer: ... 8 4.2 Tilgrensede reguleringsplaner: ... 8 4.3 Statlige retningslinjer, rammer og føringer: ... 8 5 EKSISTERENDE FORHOLD OG BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE ... 9 5.1 Trafikkgrunnlag ... 9 5.2 Innledende fase med alternativsvurdering ... 9 5.3 Begrunnelse for foreslått utførelse ... 9 5.4 Alternativ som er utredet ... 10 5.5 Delutredninger – temarapporter ... 10 5.6 Fysisk utforming av farleden ... 11

6 KONSEKVENSUTREDNING OG VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET –

KONSEKVENSER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 13 6.1 Generelt om vurderte alternativ ... 13 6.2 Fjerning av habitat... 13 6.3 Mulige effekter på fugl ... 13 6.4 Naturmangfoldloven ... 14 6.5 Vannforskriften ... 14 6.6 Kulturmiljø og kulturminner ... 15 6.7 Forurensede sedimenter ... 16 6.8 Utdyping og deponering av masser ... 16 6.9 Tilførsel av kobber fra Glomma og fra fritidsbåter ... 16 6.10 Valg av deponi for massene ... 17 6.11 Strømningsforhold ... 17 6.11.1 Strøm og sedimenttransport ... 17 6.11.2 Vannføring i Glomma ... 17 6.12 Fiskeriinteresser ... 17 6.12.1 Mulige effekter på fisk ... 17 6.12.2 Gyteområder ... 18 6.13 Friluftsliv ... 18 6.14 Beredskap og ulykkesrisiko ... 18 6.15 Konsekvenser for samfunn ... 18

(25)

Kystverket Sørøst

1 SAMMENDRAG

Farleden fra Borg havn til Ytre Oslofjord inn er smal, svingete og stedvis også grunn. Ved en prioritering av rekkefølgen på aktuelle tiltak, er det foreslått å starte i Røsvikrenna (Borg 1 prosjektet), siden den er grunn og har vanskelige strømningsforhold. I neste utbyggingsfase (Borg 2 prosjektet) er det aktuelt å fjerne enkelte skjær og grunner for utbedring av leden videre ut til Oslofjorden.

Reguleringsplanen for farleden inn til Borg havn regulerer areal til utbedring av leden for å øke sikkerheten og fremkommeligheten til og fra havneanleggene i Fredrikstad og Sarpsborg kommune. Økt sikkerhet ønskes oppnådd gjennom å øke fartøyenes manøvreringsrom, og dermed sikkerhetsmarginene ved at farleden blir bredere, dypere og rettere. Positive virkninger av økt sikkerhet og bedre framkommelighet kommer til nytte ved at sjøtrafikkforskriften kan endres.

Masser i tilstandsklasse I – III deponeres i sjødeponi ved Møkkalasset og Svaleskjær, mens masser i

tilstandsklasse IV og V legges i godkjent landdeponi. Planarbeidet for bruken av Belgen som deponiområde er trukket og Belgen er derfor ikke lengre aktuell som deponiområde.

I dag snus fartøy enten ved Øra, eller føres med akterenden ned Røsvikrenna for å snus ved Flyndregrunnen. Det er ingen mulighet til å reversere snuoperasjonen, når denne først er påbegynt. Når fartøy på over 200 meter snur kan ingen andre fartøyer ligge ved kai, og de største containerskipene har kun få meters klaring i baug og akter.

Utvidelse av snuplassen i Fuglevikbukta reguleres i Borg II.

I anleggs- og driftsfasen skal det søkes løsninger som gir minst mulig ulemper for naturmiljø, landskap og naturressurser.

Utbedringen av seilingsleden til Fredrikstad har et bredt spekter av ulike interessenter og aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Forslaget til reguleringsplan er utarbeidet av Kystverket Sørøst med bistand fra Asplan Viak AS.

Reguleringsplanen er utarbeidet på bakgrunn av vedtatt planprogram.