Kartlegging av fugletrekket over Bremanger- landet. Undersøkelser ved det planlagte
Bremangerlandet vindkraftverk. Tillegg til NINA- Rapport 1585
Bård G. Stokke, Roel May, Jan Ove Gjershaug, Torgeir Nygård, Jens Åström, Øyvind Hamre og Arne Follestad
Trondheim, 2. september 2019
TILGJENGELIGHET
Åpen
PROSJEKTLEDER
Bård Gunnar Stokke
ANSVARLIG FORSKNINGSSJEF
Svein-Håkon Lorentsen (Sign.)
OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E)
Bremangerlandet Vindpark AS
OPPDRAGSGIVERS REFERANSE
-
KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER
Arnar Kvernevik og Stig Svalheim
2
Innhold
1 Innledning ... 3
2 Vurdering av endelige turbinplasseringer ... 4
2.1 Status for turbinplasseringer... 4
2.2 Effekter på fugleliv ... 4
2.3 Mulige avbøtende tiltak ... 6
3 Referanser ... 8
1 Innledning
På oppdrag fra Bremangerlandet Vindpark AS, kartla NINA i 2018 fugletrekket over Bremanger- landet i forbindelse med en planlagt etablering av vindpark i området. Resultatene fra denne undersøkelsen ble presentert i Stokke m.fl. (2018). Formålet med dette prosjektet var å under- søke om det er potensielle konflikter mellom det planlagte vindkraftverket på Bremangerlandet og trekkende fugl. I tilfelle større konflikter ble påvist skulle prosjektet identifisere hvilke turbiner i planområdet som bør flyttes og hvilke endringer/tilpasninger som for øvrig kunne gjøres i plan- området for å redusere konfliktnivået mht. trekkende fugl.
NINA hadde på det tidspunktet rapporten ble skrevet ikke tilgang til oversikt over endelig plas- sering av vindturbinene i Bremangerlandet vindkraftverk, og det var derfor ikke mulig å gi en mer detaljert anbefaling for eventuell flytting og/eller tilpasning av vindturbiner. I to e-poster datert 15.
august og 27. august 2019 ble NINA kontaktet av Bremangerlandet Vindpark AS med forespør- sel om en evaluering av den endelige turbinplasseringen, samt komme med en detaljert anbe- faling for avbøtende tiltak basert på disse plasseringene sett i lys av det som framkom i Stokke m.fl. (2018). I tillegg ønsket man en detaljert redegjørelse for gjennomføring av etterundersøkel- ser (dvs. etter at anlegget er ferdigstilt). Kart over de endelige turbinplasseringene ble samtidig oversendt til NINA fra Bremangerlandet Vindpark AS. Det foreliggende prosjektnotatet gir en redegjørelse for evaluering av de endelige turbinplasseringene samt forslag til avbøtende tiltak og etterundersøkelser. Det fokuseres utelukkende på trekkende fugl i det foreliggende prosjekt- notatet. Det gjøres oppmerksom på at prosjektnotatet er et tillegg til hovedrapporten (Stokke m.fl. 2018), og må vurderes i sammenheng med denne.
4
2 Vurdering av endelige turbinplasseringer
2.1 Status for turbinplasseringer
Det endelige utkastet for Bremangerlandet Vindpark består av 18 turbiner, type Nordex N133 (Figur 1). Hver turbin vil ha en tårnhøyde på 83 meter og en rotordiameter på 133 meter, dvs.
en totalhøyde på 149,5 meter (Arnar Kvernevik, pers. medd.).
Figur 1. Detaljkart over planområdet med endelig fastsatte turbinplasseringer (kart fra Bremang- erlandet Vindpark AS).
2.2 Effekter på fugleliv
På dager med flest registrerte fuglespor av NINA sin fugleradar (244,913 fuglespor av totalt 338,588 i hele undersøkelsesperioden), fløy de fleste fugler i høyder fra ca. 200 m opp til 1000 m over bakken, dvs. over vindturbinenes rotorbladhøyde (Stokke m.fl. 2018). Gjennomsnitts- høyde disse dagene lå på 474 m (variasjon: 378-541 m) over bakken lokalt i terrenget, men 8,7
% fløy under 200 m over bakken (variasjon: 5,3-22,0 %). Dette utgjør 21,307 fuglespor under 200 m over bakken, men det er viktig å påpeke at når fugl trekker i tette flokker kan ikke radaren
skille enkeltindivider i flokkene. Det observerte antallet fuglespor representerer derfor trolig et langt større antall fugl enn det antallet spor indikerer. Det må påpekes at en del av fuglesporene sannsynligvis er lokale forflytninger og sangflukt knyttet til fugler som hekker i nærområdet, uten at dette er mulig å skille ut fra spor fra trekkende fugler. Innslaget av lokale fugler i datamaterialet, som man kan anta å ha regelmessig benyttet luftrommet gjennom større deler av innsamlings- perioden, innebærer høyst sannsynlig at en del individer er representert med mer enn ett fugle- spor. Dette kan imidlertid ikke tallfestes.
Fuglene som fløy under 200 m over bakken står i fare for å kollidere med vindturbinene. I tillegg kan noen fuglearter oppleve vindkraftanlegg og tilhørende infrastruktur som fysiske barrierer, og kan endre sitt bevegelsesmønster slik at de unngår disse områdene (se side 9 i Stokke m.fl.
2018). Fugler som vanligvis forflytter seg gjennom et område vil derfor måtte fly rundt i stedet og bruke ekstra energi på forflytningen. Dette gjelder trolig også for fugl som flyr høyere enn 200 m over bakken.
Værdata i kombinasjon med radardata viste at flygeaktivitet og -høyde ble påvirket av vindhas- tighet. Økende vindhastighet medførte generelt både lavere antall fuglespor og høyere flyge- høyde (Stokke m.fl. 2018).
For en betraktning mht. generelle effekter på fuglelivet henvises til Stokke m.fl. (2018). Der kon- kluderes det med at «de viktigste trekkledene i området synes å være Svarstaddalen over Få- vatnet og Klungresetdalen over Blandevatnet. Her bør man unngå å plassere vindturbiner».
I følge det nye detaljkartet over planområdet (Figur 1), er én av turbinene tenkt plassert i den nordlige enden av Klungresetdalen (T 05), og to turbiner på vestsiden av Steinfjellet ned i Svar- staddalen (T 17 og T 18). Disse plasseringene er uheldige i forhold til potensiale for konflikt med trekkledene gjennom disse dalene (Figur 2), og kan utgjøre en risiko for både kollisjoner og barriereeffekter for trekkende fugl.
6
2.3 Mulige avbøtende tiltak
Risikoen for at fugl kolliderer med vindturbiner avhenger av en rekke faktorer, som for eksempel plassering av turbiner i forhold til trekkleder, værforhold, tidspunkt på døgnet, sesong, samt ulike arter sine kognitive og fysiske kapasiteter, deres adferd i forhold til objekter som vindturbiner, og deres bruk av luftrommet (Marques m.fl. 2014, May m.fl. 2015). Effektiviteten til ulike avbøtende tiltak vil derfor også avhenge av disse faktorene. De beste strategiene for avbøtende tiltak vil derfor gjerne være en kombinasjon av flere tiltak. Disse bør tilpasses hvert enkelt vindkraftan- legg, siden alle områdene har sine særpreg som i sin tur kan ha betydning for risiko for fuglekol- lisjoner (Marques m.fl. 2014, May m.fl. 2015).
Drewitt & Langston (2006) anbefaler å unngå å plassere turbiner på steder i planområdene hvor det forekommer naturlige trekkleder. Turbinene T 05, 17 og 18 utgjør en potensiell risiko for trekkende fugler gjennom Klungresetdalen og Svarstaddalen. Det foreslås flere alternativer til avbøtende tiltak:
1. Turbinene T 05, 17 og 18 flyttes unna trekkledene gjennom Klungresetdalen og Svar- staddalen.
2. Et alternativ til flytting av turbinene er å selektivt stoppe dem i perioder med mye aktivitet av fugl i luftrommet, såkalt «shut-down on demand» (Marques m.fl. 2014, Birdlife Inter- national 2015, May m.fl. 2015, Arnett & May 2016, Gartman m.fl. 2016, May 2017). For trekkende fugl vil dette være mest relevant i perioden april-mai og august-oktober. Av undersøkelsene i Stokke m.fl. (2018) gikk det fram at antall fuglespor var høyere og fug- lene fløy lavere i perioder med lite vind. Selektiv stopp av vindturbinene synes derfor å være mest relevant under slike værforhold. Dette vil trolig også innebære mindre kost- nader i form av tap i energiproduksjonen. For å unngå stopp i lengre perioder kan man vurdere å benytte teknologiske hjelpemidler som radar- eller video-overvåkning for å identifisere perioder med spesielt stor trekkaktivitet. Flere steder har man også benyttet ornitologer for å identifisere slike perioder. Man kan da på kort varsel stoppe vindturbiner som er lokalisert i trekkleden for disse fuglekonsentrasjonene. For større fugler som be- nytter sveveflukt (for eksempel rovfugl) har det vist seg at man kan redusere risikoen for kollisjoner ved å senke hastigheten på rotoromdreiningen i perioder med mye fugleakti- vitet (Marques m.fl. 2014, Birdlife International 2015, May m.fl. 2015, Arnett & May 2016, Gartman m.fl. 2016, May 2017).
3. Som et tilleggstiltak til «shut-down on demand», anbefales det å male ett av rotorbladene på de tre tidligere nevnte turbinene i en kontrastfarge i forhold til de øvrige rotorblad, slik at det blir lettere for passerende fugl å se de roterende rotorbladene. Dette tiltaket har vist seg å være positivt for redusere risiko for kollisjoner ved Smøla vindpark (May et al.
In prep.). Det anbefales å male rotorbladene før montering siden dette er svært kost- nadsbesparende.
4. Svartmaling av de nederste 10 m av turbintårnene har vist seg å være effektivt for å redusere risikoen for kollisjoner hos lavtflygende fuglearter (Stokke et al. In prep.). Dette tiltaket bør også vurderes gjennomført i tillegg til tiltaket nevnt i punkt 3.
Etterundersøkelser kan være svært verdifulle for å evaluere effekten av avbøtende tiltak, samt gi innsikt i om det er behov for ytterligere tiltak.
Med fokus på trekkende fugl, anbefales det å repetere radarundersøkelsene med dertil hørende verifikasjon fra ornitologer (se Stokke m.fl. (2018)) umiddelbart etter at vindkraftverket er kommet i produksjonsfasen og de to kommende år (https://www.birdlife.org/worldwide/policy/mitigating- effects-wind-farms-and-power-lines). Da vil man kunne detektere eventuelle endringer i antall passeringer og romlig bruk av luftrommet over tid. En slik overvåkning bør foregå i trekktidene (april-mai, august-oktober), og fra samme oppstillingsplass som ved forundersøkelsene.
Samtidig bruk av lydopptakere («song meters») kan være et nyttig supplement til bruk av radar og observatører for å innhente informasjon om hvilke arter som forflytter seg gjennom området.
For å evaluere effekten av avbøtende tiltak, samt gi innsikt i om det er behov for ytterligere tiltak er det viktig å tilegne seg kunnskap om dødelighet som forårsakes av at fugler kolliderer med vindturbiner (Bevanger m.fl. 2010, Huso m.fl 2016, Parisé & Walker 2017). Søk etter død fugl bør foregå i trekktidene (april-mai, august-oktober), og optimalt sett omfatte alle turbinene i vind- kraftanlegget. Søket må foregå med hund som er spesielt trenet for formålet (Barrientos m.fl.
2018), og repeteres så ofte og regelmessig at risikoen for at kadavrene blir fjernet av åtseletere blir minimalisert (Smallwood m.fl. 2010, Barrientos m.fl. 2018). Det anbefales derfor minst to søk i måneden i trekkperiodene, optimalt sett hver uke (se Bevanger m.fl. 2010), i en treårsperiode etter at turbinene er blitt operasjonelle. Denne søksfrekvensen kan evalueres og eventuelt ned- skaleres dersom man gjennom forsøk med utplasserte kadavre og viltkameraovervåkning finner at svært få fjernes av åtseletere innen gitte tidsintervaller (Bevanger m.fl. 2010).
Etterundersøkelsene vil avdekke om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak som for ek- sempel maling av rotorblader eller turbintårn på andre «problemturbiner» enn de tre som er spe- sifikt nevnt i tidligere avsnitt, eller eventuelt initiere «shut-down on demand» for flere turbiner.
Det var i den opprinnelige skissa for vindkraftparken planlagt masseuttak og en 132 kV kraftled- ning ved Blandevatnet i de nordligste delene av Klungresetdalen. Tidligere studier har vist at kraftledninger kan medføre risiko for fuglekollisjoner, men det har vist seg at merking av kraft- ledninger med såkalte fugleavvisere potensielt kan bidra til å redusere risikoen for fuglekollisjo- ner (Stokke et al. 2017). Dette bør vurderes som et tiltak også i forbindelse med Bremangerlan- det vindkraftverk, spesielt dersom kraftledningsspennet passerer daler som kan fungere som trekkleder. Alternativt kan man vurdere jordkabling (Drewitt & Langston 2006) for kraftledninger som passerer sør-nord-gående daler som for eksempel Klungresetdalen.
8
3 Referanser
Arnett, A. & May, R. 2016. Mitigating wind energy impacts on wildlife: approaches for multiple taxa. Human–Wildlife Interactions 10: 28–41.
Barrientos, R., Martins, R.C., Ascensão, F., D'Amico, M., Moreira, F. & Borda-de-Água, L. 2018.
A review of searcher efficiency and carcass persistence in infrastructure-driven mortality as- sessment studies. Biological Conservation 222: 146-153.
Bevanger, K., Berntsen, F., Clausen, S., Dahl, E.L., Flagstad, Ø. Follestad, A., Halley, D., Hans- sen, F., Johnsen, L., Kvaløy, P., Lund-Hoel, P., May, R., Nygård, T., Pedersen, H.C., Reitan, O., Røskaft, E., Steinheim, Y., Stokke, B. & Vang, R. 2010. ”Pre- and post-construction stud- ies of conflicts between birds and wind turbines in coastal Norway” (BirdWind). Aktiviteter 2007-2010. NINA Rapport 620. Norsk institutt for naturforskning.
Birdlife International, 2015. Review and guidance on use of “shutdown-on-demand” for wind tur- bines to conserve migrating soaring birds in the Rift Valley/Red Sea Flyway. Regional Flyway Facility. Amman, Jordan.
Drewitt, A.L. & Langston, R.H.W. 2006. Assessing the impacts of wind farms on birds. Ibis 148:
29-42.
Gartman, V., Bulling, L., Dahmen, M., Geißler, G. & Köppel, J. 2016. Mitigation measures for wildlife in wind energy development, consolidating the state of knowledge - part 2: Operation, decommissioning. Journal of Environmental Assessment Policy and Management 18:
1650014.
Huso, M., Dalthorp, D., Miller, T.J. & Bruns, D. 2016. Wind energy development: methods to assess bird and bat fatality rates postconstruction. Human–Wildlife Interactions 10: 62–70.
Marques, A.T., Batalha, H., Rodrigues, S., Costa, H., Pereira, M.J.R., Fonseca, C., Mascaren- has, M. & Bernardino, J. 2014. Understanding bird collisions at wind farms: An updated review on the causes and possible mitigation strategies. Biological Conservation 179: 40-52.
May, R. 2017. Mitigation for birds. Kap. 6 i Perrow, M.R. (red.). 2017. Wildlife and wind farms, conflicts and solutions. Volume 2. Onshore: Monitoring and mitigation. Pelagic Publishing, Exeter.
May, R., Reitan, O., Bevanger, K., Lorentsen, S.-H. & Nygård, T. 2015. Mitigating wind-turbine induced avian mortality: Sensory, aerodynamic and cognitive constraints and options. Re- newable and Sustainable Energy Reviews 42: 170-181.
May, R., Åström, J., Nygård, T., Sæther, S.A., Stokke, B.G. & Hamre, Ø. In prep. Paint it black:
Efficacy of increased wind-turbine rotor blade visibility to reduce avian collision risk.
Parisé, J. & Walker, T.R. 2017. Industrial wind turbine post-construction bird and bat monitoring:
A policy framework for Canada. Journal of Environmental Management 201: 252-259.
Smallwood, K.S., Bell, D.A., Snyder, S.A. & Didonato, J.E. 2010. Novel scavenger removal trials increase wind turbine–caused avian fatality estimates. Journal of Wildlife Management 74:
1089-1097.
Stokke, B.G., May, R., Hamre, Ø., Åström, J., Gjershaug, J.O. & Follestad, A. 2018. Kartlegging av fugletrekket over Bremangerlandet. Undersøkelser ved det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk. NINA Rapport 1585. Norsk institutt for naturforskning.
Stokke, B.G., Nygård, T., Falkdalen, U., Pedersen, H.C. & May, R. In prep. Effect of tower base painting on willow ptarmigan collision rates with wind turbines.
Stokke, B.G., Åström, J., Bevanger, K., Hamre, Ø. & May, R. 2017. En radarbasert undersøkelse av effekten på fugl av merking av høyspentledninger. Pilotprosjekt: Uttesting av metodikk.
NINA Kortrapport 59. Norsk institutt for naturforskning.
