BORG 1 RØSVIKREN N A M ILJØGIFTBUDSJETT

(1)

Oppdragsgiver

Kystverket

Rapporttype

Rapport 2013-03-04

B ORG 1 RØ SVI K REN N A

M I LJØ GI FTB UD SJETT

(2)

(3)

BORG 1 RØSVIKREN N A M ILJØGIFTBUDSJETT

Oppdragsnr.: 1110438

Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket – Røsvikrenna.

Dokument nr.: M-rap-018

Filnavn: M-rap-018_Miljøbiftbudsjett Borg 1 Røsvikrenna_04032013

Revisjon 00 01 02

Dato 2013-01-28 2013-02-20 2013-02-26

Utarbeidet av Aud Helland Aud Helland Aud Helland

Kontrollert av Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren

Godkjent av Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren

Beskrivelse Det er utarbeidet miljøgiftbudsjett for mudringsområdet i Røsvikrenna samt dumpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær

Innspill fra Kystverket er innarbeidet

Presiseringer til tabeller.

Revisjonsoversikt

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01

(4)

IN N H OLD

1. INNLEDNING ... 5

2. MÅLSETTING ... 5

3. METODE ... 6

4. UTLEDNING AV MILJØGIFTBUDSJETT ... 7

4.1 Før tiltak ... 7

4.1.1 Mudringsområdet ... 7

4.1.2 Dumpeområdene ... 9

4.2 Under tiltak ... 11

4.2.2 Dumpeområdet ... 12

4.3 Etter tiltak ... 13

4.3.2 Dumpeområdet ... 13

5. MILJØGIFTBUDSJETT ... 13

5.1 Spredning fra mudreområdet ... 13

5.2 Spredning fra dumpeområdene ... 16

5.3 Samlet spredning ... 18

6. KONKLUSJONER ... 21

7. REFERANSER ... 22

VEDLEGG

1. Konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Mudringsområdet før mudring

2. Miljøgifter i sedimentene i Dumpeområdene Svaleskjær og Møkkalasset før dumping.

3. Gjennomsnittskonsentrasjoner av miljøgifter i kjerneprøver fra Røsvikrenna 4. Mektighet av forurenset lag i Røsvikrenna

5. Spredning av miljøgifter fra mudreområdet 6. Spredning av miljøgifter fra dumpeområdene

(5)

1. I N N LE DNIN G

Konsekvensutredning for utvidelse av farledene inn til Borg havn (Borg 1) anbefaler at det utarbeides et miljøgiftbudsjett for tiltaket. Sedimentene som skal mudres er forurenset særlig av kobber, kvikksølv, TBT og PAH-komponentene fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3- cd)pyren og benzo(ghe)perylen. Miljøgiftbudsjett er derfor utledet for disse stoffene.

Miljøgiftbudsjettet vil følges opp gjennom føring av miljøgiftregnskap som kontroll av budsjettet under og etter gjennomføring av tiltaket. Miljøgiftbudsjettet vil bli basert på resultatene fra overvåkingsprogrammet. Budsjett og regnskap dekker både mudring og deponering.

2. M ÅLSE TTIN G

Målsettingen ved et miljøgiftbudsjett er å forhåndsberegne hvor stor økning i utlekking

t iltaksarbeidet i seg selv vil forårsake i forhold til dagens situasjon, og hvor lang tid det vil ta før denne økningen oppveies av gevinsten av lavere utlekking etter mudring (renere bunn), og endret utlekking (høyere/lavere) i deponeringsområdet. Budsjettet kan være grunnlag for myndigheter og andre til å bedømme om inntjeningstiden er akseptabel eller ikke.

Miljøgevinsten av tiltaket er beregnet som (og vist skjematisk i Figur 1):

!"

#

!"

Figur 1. Skjematisk forløp av den kortsiktige miljøgiftspredning i ulike faser av tiltaket.

(6)

3. M ETOD E

Utledningen av miljøgiftbudsjett er basert på Klif 2011 (TA-2804): «Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn - Utredning av muligheter».

Enheter i budsjettet er utlekkingsrater av de enkelte miljøgifter i gram eller kg pr år forårsaket av ulike spredningsmekanismer (Tabell 1).

Tabell 1. Aktuelle spredningsmekansimer før, under og etter tiltak.

Før tiltak (nå situasjonen)

Under tiltak Etter tiltak

Mudre- området

• Diffusjon av forurensning fra sedimentene til vannfasen

• Oppvirvling av forurenset sediment ved propellerosjon (skipstrafikk)

• Transport av forurensning via organismer

• Oppvirvling av forurenset sediment ved mudring

Deponi- områdene

• Oppvirvling av forurenset sediment ved deponering

• Utpressing av porevann

Spredningsmekanismene er utdypet i Klifs Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802-2011). Utlekkingsratene er utledet ved hjelp av beregningsverktøyet i veilederen (TA- 2802-2011). Ratene for spredning som følge av mudring og dumping er hentet fra

spredningsvurderinger utført av Landmark et al 2012 og Helland et al 2012 Miljøgiftbudsjett er utarbeidet for hele tiltaksområdet, dvs både mudrelokalitet og

deponeringslokalitet. Utledning av budsjettet krever kjennskap til konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene og porevannet samt endel grunnleggende sedimentparametere. Forutsetningene for utledning av miljøgiftbudsjette er omtalt i følgende kapitel 4.

(7)

4. UT LE D NIN G AV MILJØGIFTBUD SJE TT

4.1 Før tiltak 4.1.1 Mudringsområdet

Beregninger av spredning fra mudreområdet er basert på analyser av 32 blandprøver, hvor hver blandprøve består av 4 parallelle prøver av overflatesedimentene (0-10 cm) fra mudringsområdet (Rambøll M-rap-017) som utgjør et areal på 672.000 m². Analysene er benyttet i sin helhet for å karakteriserer før-situasjonen, før tiltaket blir igangsatt (jf. vedlegg 1).

Anvendte verdier for de grunnleggende sedimentparametere er gjengitt i Tabell 2, og oppsummeres kort som følger:

• Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 1,57 % (n=32, blandprøvene nevnt over)

• Største dyp i Røsvikrenna i dag er ca. 12 m. For beregning av vannvolum i renna er gjennomsnittlig vanndyp satt til 6 m.

• Oppholdstiden på vannmassene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig årlig vannføring i Glomma på 600 m³/s (Skardbøvik et al 2010)

• Antall skipsanløp til Borg havn er ca 1.500, som er et gjennomsnitt for årene 2009 og 2010 (Havnedirektør Lundestad pers. kom)

• Siden Røsvikrenna er grunnere enn 20 m antas hele traseen på 4480 m å bli påvirket av skipstrafikk

• Sedimentarealet som blir påvirket av skipstrafikk antas å være 537.600 m². Siden renna grunner opp mot land på hver side er arealet som påvirkes av skipstrafikk antatt å være 80% av totalarealet på 672000 m².

• Ov erflatesedimentene i Røsvikrenna har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 3,9 % (n=32, blandprøver nevnt over)

• Siden renna stadig utsettes for resuspensjon fra skipstrafikk og variasjoner i vannføring er bunnfaunaen redusert. Undersøkelser i 2010 viste Mindre god tilstand i renna (Walday et al 2011). Den anvendte verdien for organisk karbontilførsel til sedimentene er derfor redusert fra 200 g/m²/år (sjablongverdi) til 100 g/m ²/år.

Sammenligning av beregnet spredning med «tillatt spredning», med sistnevnte menes spredning fra et sediment uten risiko for toksiske effekter (tilstandsklasse II), for alle analyserte

parametere viser overskridelser for kobber, fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen (Tabell 3). Dette gjelder gjennomsnittlig spredning fra sedimentene (n=32). Legges maksimumskonsentrasjonene til grunn er det i tillegg overskridelser for

kvikksølv, ytterligere ni PAH-komponenter samt TBT. Det finnes ikke effektbaserte klassegrenser for PCB etter samme modell som for øvrige miljøgifter (Klif TA-2229/2007). Årsaken er

utilstrekkelig datagrunnlaget for gruppen PCB. Det er derfor ikke grunnlag for å beregne tillatt spredning for de ulike PCB-komponentene som for øvrige stoffer i miljøgiftbudsjettet for tiltaksområdet.

Beregnet spredning av porevann er basert på vanninnholdet i sedimentene (gjennomsnitt 35 %) og at det mudres 2,2 mill m³sedimenter med en egenvekt på 1,6. Mengde porevann er ca 1,2 m ill liter.

(8)

Tabell 2. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (mudring) i Røsvikrenna. Celler merket med blå farge angir sjablongverdier oppgitt i Klifs veileder TA-2802-2011.

Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongverdien endret (til anvendt verdi) og det er gitt en begrunnelse for endringen (høyre kolonne).

Grunnleggende sedimentparametere Sjablong-

verdi

Anvendt verdi

TOC 1 1,57

Bulkdensitet til sedimentet, _sed[kg/l] 0,8 0,8

Porøsitet, 0,7 0,7

Korreksjonsfaktor 315576000 315576000

Generelle områdeparametere Sjablong-

verdi

Anvendt verdi Sedimentareal i bassenget, Ased[m²] ingen standard 672000 Vannvolumet over sedimentet, Vsed[m³] ingen standard 4032000 Oppholdstid til vannet i bassenget, tr[år] ingen standard 0,00021309

SPREDNING

Parametere for transport via biodiffusjon, F_diff Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Tortuositet, 3 3

Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a 10 10

Diffusjonslengde, x [cm] 1 1

Parametere for oppvirvling fra skip, F_skip Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Antall skipsanløp per år, N_skip ingen standard 1500

Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av

oppvirvling, T [m] 120 4480

Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, A_skip[m²] ingen standard 537600 Fraksjon suspendert fsusp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,039 Parametere for transport via organismer, F_org Sjablong-

verdi

Anvendt verdi Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OC_cbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OCsed[g/m²/år] 200 100 Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OC_resp[g/m²/år] 31 31 Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for Cbio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det

bioaktive laget, ttom

Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Mektighet av bioturbasjonsdyp, dsed(mm/m²) 100 100

Tetthet av vått sediment, vv(kg/l) 1,3 1,3

Fraksjon tørrvekt av vått sediment 0,35 0,35

Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i sedimentareal < 20 m dypt

Begrunnelse Mudringsarealet Begrunnelse

Begrunnelse

Faktor for å konvertere BCFfisksom er på våtvektsbasis til Cbiopå tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt.

Gjennomsnitt 6 m vanndyp Gjennomsnitt vannføring 600 m3/s

Gjennomsnittskons av 32 overflateprøver (0-10cm) fra mudreomr

For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon

Statistikk for 2009&2010, oppgitt av Borg havn Begrunnelse

Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 80% av mudringsarealet

Fattig fauna Begrunnelse

Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 µm, er f = 0,05) Sett inn verdi fra faktaboks 6 i veileder

Begrunnelse

(9)

Tabell 3. Beregnet spredning fra sedimentene i Røsvikrenna før tiltak sammenlignet med «tillatt spredning» (spredning fra et sediment i tilstandsklasse II). Basert på analyser av overflatesedimenter (0-10 cm, n=32) fra Røsvikrenna (Rambøll M-rap-017). Røde tall i høyre kolonne angir overskridelser av tillatt spredning.

4.1.2 Dumpeområdene

Beregninger av spredning fra dumpeområdene Svaleskjær og Møkkalasset er basert på analyser av 4 blandprøver fra hvert av områdene, hvor hver blandprøve består av 4 parallelle prøver av overflatesedimentene (0-10 cm) (NGI 2011). Analysene karakteriserer før-situasjonen, før tiltaket blir igangsatt (jf vedlegg 2). Det ble tatt prøver fra 5 stasjoner i hvert område, den femte stasjonen ble karakterisert som referansestasjon og er derfor ikke tatt med ved beregning av miljøgiftbudsjett.

Arsen 8,25E+00 5,60E+00 7,73E+01 5,25E+01 4,91 E+02 0,16 0,11

Bly 1,16E+00 7,50E-01 2,05E+02 1,32E+02 6,79E+02 0,30 0,19

Kadmium 2,12E-02 1,36E-02 4,25E+00 2,73E+00 2,13E+01 0,20 0,13

Kobber 1,74E+01 1,16E+01 6,77E+02 4,51 E+02 4,30E+02 1,57 1,05

Krom totalt (III + VI) 1,13E+00 9,22E-01 2,53E+02 2,06E+0 2 4,58E+03 0,06 0,04

Kvikksølv 5,22E-02 1,43E-02 6,57E+00 1,80E+00 5,17E+00 1,27 0,35

Nikkel 1,63E+01 1,39E+01 2,16E+02 1,84E+02 4,19E+02 0,52 0,44

Sink 9,08E+00 7,06E+00 9,71 E+02 7,55E+02 2,96E+03 0,33 0,25

Naftalen 1,39E+02 7,79E+00 1,89E+02 1,05E+01 1,91 E+02 0,99 0,06

Acenaftylen 1,34E+01 2,02E+00 1,89E+01 2,85E+00 1,03E+01 1,84 0,28

Acenaften 7,86E+00 8,63E-01 1,17E+01 1,29E+00 2,16E+01 0,54 0,06

Fluoren 1,80E+01 9,60E-01 2,87E+01 1,53E+00 2,16E+01 1,33 0,07

Fenantren 7,59E+01 2,96E+00 1,43E+02 5,57E+00 2,05E+01 6,97 0,27

Antracen 3,35E+00 3,23E-01 6,72E+00 6,48E-01 1,08E+00 6,23 0,60

Fluoranten 1,80E+01 1,18E+00 6,54E+01 4,31 E+00 2,42E+00 27,04 1,78

Pyren 2,50E+01 1,76E+00 6,13E+01 4,31 E+00 6,10E+00 10,05 0,71

Benzo(a)antracen 2,06E+00 1,69E-01 1,36E+01 1,11 E+00 6,25E -01 21,69 1,78

Krysen 5,15E+00 4,34E-01 2,00E+01 1,68E+00 3,40E+00 5,87 0,49

Benzo(b)fluoranten 3,72E+00 3,14E-01 1,89E+01 1,59E+00 2,57E+00 7,35 0,62

Benzo(k)fluoranten 1,79E+00 1,40E-01 8,92E+00 6,99E-01 2,26E+00 3,94 0,31

Benzo(a)pyren 4,05E+00 2,61 E-01 2,09E+01 1,35E+00 4,47E+00 4,68 0,30

Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,32E-01 4,84E-02 8,04E+00 6,16E-01 4,23E-01 19,00 1,46

Dibenzo(a,h)antracen 1,82E-01 1,74E-02 1,96E+00 1,88E-01 5,42E+00 0,36 0,03

Benzo(ghi)perylen 2,03E+00 1,36E-01 1,25E+01 8,39E-01 2,13 E-01 58,68 3,94

PCB 28 6,32E-01 4,91 E-02 9,85E-01 7,65E-02

PCB 52 1,67E+00 1,12E-01 2,22E+00 1,49E-01

PCB 101 3,34E-01 2,26E-02 9,34E-01 6,32E-02

PCB 118 2,43E-02 1,76E-03 4,42E-01 3,20E-02

PCB 138 1,46E-01 1,38E-02 5,39E-01 5,09E-02

PCB 153 9,73E-03 9,95E-04 2,65E-01 2,71 E-02

PCB 180 2,98E-02 2,70E-03 1,82E-01 1,65E-02

Sum PCB7 2,84E+00 2,03E-01 5,57E+00 4,15E-01

DDT mangler data mangler data mangler data mangler data 1,83E-01

Tributyltinn (TBT-ion) 1,84E+01 3,12E+00 2,96E+01 5,03E+00 1,84E+01 1,61 0,27

F_toti forhold til tillatt spredning (antall ganger):

Stoff

Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F_diff+ F_org+ F_skip)

Maks (mg/m²/år)

Middel

(mg/m²/år) Middel

Ftot, maks

(mg/m²/år)

Ftot, middel

(mg/m²/år)

Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling

(F_diff+ F_org)

Spredning (F_tot) dersom Cseder lik grenseverdi for trinn 1

(mg/m²/år)

Maks

(10)

Grunnlaget for anvendelse av sedimentparameterne i Tabell 4 for lokaliteten Svaleskjær er kort som følger:

• Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 2 % (n=4, jfr blandprøvene nevnt over)

• Svaleskjær er 64 m på det dypeste og arealet egnet for dumping er 150000 m² . Vannvolumet i bassenget er beregnet til 9600000 m³ (1500000 m² x 64 m).

• Oppholdstiden på vannmassene er antatt å være ca en uke (0,02 år).

• Siden vanndypet i bassenget er så stort er spredning grunnet påvirkning fra skipstrafikk ikke aktuelt

• Overflatesedimentene har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 16 % (n=4, blandprøver nevnt over), men har ingen betydning for utledning av budsjettet siden skipstrafikken ikke påvirker bunnen

• Undersøkelser av bunnfaunaen ved Svaleskjær i 2011 viste moderat eller dårlig tilstand (N GI 2011 og Helland et al 2012). Den anvendte verdien for organisk karbontilførsel til sedimentene er derfor redusert fra 200 g/m²/år (sjablongverdi) til 100 g/m²/år.

Tabell 4. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (dumping) ved Svaleskjær. Celler merket med blå farge angir sjablongverdier oppgitt i Klifs veileder TA-2802-2011. Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongverdien endret (til anvendt verdi) og det er gitt en

begrunnelse for endringen (høyre kolonne).

Grunnlaget for anvendelse av sedimentparameterne i Tabell 5 for lokaliteten Møkkalasset er kort som følger:

• Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 0,9 % (n=4, jfr blandprøvene nevnt over)

verdi

Anvendt verdi

TOC 1 2

Bulkdensitet til sedimentet, sed[kg/l] 0,8 0,8

Porøsitet, 0,7 0,7

verdi

Anvendt verdi Sedimentareal i bassenget, A_sed[m²] ingen standard 150000 Vannvolumet over sedimentet, V_sed[m³] ingen standard 9600000 Oppholdstid til vannet i bassenget, tr[år] ingen standard 0,02

SPREDNING

Parametere for transport via biodiffusjon, Fdiff

Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Tortuositet, 3 3

Parametere for oppvirvling fra skip, Fskip

Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 1000

Mengde oppvirvlet sediment per anløp, m_sed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip[m²] ingen standard 0 Fraksjon suspendert f_susp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,16 Parametere for transport via organismer, Forg

Sjablong- verdi

Anvendt verdi Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OCsed[g/m²/år] 200 100 Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp[g/m²/år] 31 31 Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for Cbio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det

bioaktive laget, ttom

Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Tetthet av vått sediment, vv(kg/l) 1,3 1,3

Begrunnelse Dumpearealet Begrunnelse

Begrunnelse

Faktor for å konvertere BCFfisksom er på våtvektsbasis til Cbiopå tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt.

Sedimentarealet i bassenget x vanndypet (64 m) Antatt 1 uke

Gjennomsnitt av 4 prøver (NGI 2011)

Hentes fra havnemyndigheter Begrunnelse

Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 90% av mudringsarealet, dvs. større etter mudring

Anvendt verdi redusert grunnet redusert fauna på lokaliteten Begrunnelse

Begrunnelse

(11)

• Møkkalasset er 64 m på det dypeste og arealet egnet for dumping er 200000 m² . Vannvolumet i bassenget er beregnet til 12800000 m³ (200000 m² x 64 m).

• Oppholdstiden på vannmassene er antatt å være ca en uke (0,02 år).

• Siden vanndypet i bassenget er så stort er spredning grunnet påvirkning fra skipstrafikk ikke aktuelt

• Overflatesedimentene har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 16 % (n=4, blandprøver nevnt over), men har ingen betydning siden skipstrafikken ikke påvirker bunnen

• Undersøkelser av bunnfaunaen ved Møkkalasset i 2011 viste God tilstand (N GI 2011 og Helland et al 2012). I spredningsberegningen er derfor sjablongverdien for organisk karbontilførsel til sedimentene på 200 g/m ²/år benyttet.

Tabell 5. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (dumping) ved M økkalasset. Celler merket med blå farge angir sjablongverdier oppgitt i Klifs veileder TA-2802-2011.

Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongverdien endret (til anvendt verdi) og det er gitt en begrunnelse for endringen (høyre kolonne).

4.2 Under tiltak 4.2.1 Mudringsområdet

Ved mudring er det risiko for spredning av metaller og organiske miljøgifter fra hele sedimentsøylen, i motsetning til før tiltak hvor spredning skjer fra de øvre 10 cm av

sedimentene. Beregning av spredning fra mudreområdet under tiltak er derfor basert på analyser av 63 blandprøver fra 39 kjerner av varierende lengde fra mudreområdet (N GI 2009). For det

verdi

Anvendt verdi

TOC 1 0,9

Bulkdensitet til sedimentet, sed[kg/l] 0,8 0,8

Porøsitet, 0,7 0,7

verdi

Anvendt verdi Sedimentareal i bassenget, Ased[m²] ingen standard 200000 Vannvolumet over sedimentet, Vsed[m³] ingen standard 12800000 Oppholdstid til vannet i bassenget, tr[år] ingen standard 0,02

SPREDNING

Parametere for transport via biodiffusjon, F_diff Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Tortuositet, 3 3

Parametere for oppvirvling fra skip, F_skip Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 1000

Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip[m²] ingen standard 0 Fraksjon suspendert fsusp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,16 Parametere for transport via organismer, Forg

Sjablong- verdi

Anvendt verdi Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OC_sed[g/m²/år] 200 200 Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp[g/m²/år] 31 31 Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for Cbio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det

bioaktive laget, t_tom

Sjablong- verdi

Anvendt verdi

Tetthet av vått sediment, _vv(kg/l) 1,3 1,3

Begrunnelse Dumpearealet Begrunnelse

Begrunnelse

Faktor for å konvertere BCF_fisksom er på våtvektsbasis til C_biopå tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt.

Sedimentarealet av bassenget x vanndyper (64 m) Antatt 1 uke

Gjennomsnitt av 4 prøver (NGI 2011)

Hentes fra havnemyndigheter Begrunnelse

Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 90% av mudringsarealet, dvs. større etter mudring

Begrunnelse

(12)

meste er det analysert 2 blandprøver fra hver kjerne (øvre del av kjernen og nedre del av kjernen), men mektigheten av hver blandprøve varierer (jfr Vedlegg 3).

Spredning under tiltak vil variere avhengig av hvor mye som mudres og mudringsmetoden, og består i spredning av partikler og porevann. Det skal totalt mudres 2,2 mill m³, hvorav ca

225. 000 m³består av forurensede masser som skal leveres til FREVARs strandkantdeponi på Øra.

De forurensede massene forekommer i øvre del av sedimentkolonnen, som foruten å ha det høyeste innholdet av miljøgifter også har et høyere vanninnhold og organisk innhold. De forurensede massene vil bli fjernet ved sugemudring hvilket gir vesentlig mindre spredning av partikler under mudringen enn andre metoder, som eksempelvis bruk av grabb. Det er ikke avgjort hvilken metode som vil bli benyttet ved fjerning av de resterende massene, men en metode kan være bruk av grabb og bakgraver. Lundmark et al 2012 og Helland et al 2012 har beregnet spredning av partikler som følge av sistnevnte mudringsmetoder til 170.000 m³, eller 272. 000 kg suspendert stoff (egenvekt 1,6) ved mudring av 1,7 mill m³. Siden mudringsvolumet er endret til totalt 2,2 mill m³, hvorav 1.975. 000 m³ kan bli mudret ved bruk av grabb og eller bakgraver antas proporsjonal økning i spredningen til 195.000 m³ved mudring og 232.000 m³ ved dumping. For å kunne sammenligne med årlig spredning fra sedimentene før tiltak er det antatt at tiltaket går over ett år.

Stedsspesifikke konsentrasjoner av miljøgifter i porevann fra mudringsområdet er ikke kjent.

Teoretiske porevannskonsentrasjoner er derfor utledet ved bruk av beregningsverktøyet i veilederen (TA-2802-2011). Ved mudring vil alt porevann i de mudrede massene teoretisk kunne være tilgjengelig for spredning. Mengde porevann som lekker ut vil være avhengig av

mudringsmetoden.

4.2.2 Dumpeområdet

Mudringsmasser i tilstandsklasse IV og V skal leveres til FREVARs deponi på Øra, som kan ta i mot 225. 000 m³. Deponiet vil bli fylt opp, eventuelt også med sedimenter i tilstandsklasse III. En an del sedimenter i tilstandsklasse III må likevel påregnes lagt i sjødeponi.

For å få frem forskjeller i spredning fra mudringsmassene i sin helhet (tilstandsklasse I til V) i forhold til mudringsmasser i tilstandsklasse I til om med II og I til og med III er det beregnet spredning for alle tre alternativene.

Som grunnlag for beregning av tiltandsklasse II eller I er data fra dagens situasjon benyttet (Rambøll M-rap-017) (jf vedlegg 4). Konsentrasjoner som overskrider øvre grense for tilstandsklasse II er erstattet med denne grenseverdien, og tilsvarende for tilstandsklasse III.

Som grunnlag for beregning av spredning fra sedimentene som helhet er data fra NGI 2009 benyttet (jf kap 4. 2.1).

Som for mudring vil spredning under dumping variere avhengig av metoden som benyttes.

Spredningen omfatter partikler og porevann. Lundmark et al 2012 og Helland et al 2012 har beregnet spredning av partikler som følge av dumpingen ved Møkkalasset eller Svaleskjær til ca 200. 000 m³, eller 320.000 kg suspendert stoff (egenvekt 1,6). For å kunne sammenligne med årl ig spredning fra sedimentene før tiltak er det antatt at tiltaket går over ett år. Spredningen av porevann vil potensielt være den samme som under mudringen, jf kap 4. 2.1.

(13)

4.3 Etter tiltak 4.3.1 Mudringsområdet

Analyser av ti sedimentkjerner fra mudringsområdet indikerer at forurensningsmektigheten i enkelte deler av renna kan være opp til 180 cm (Rambøll M-rap-017) (vedlegg 4). Mektigheten antas å være minst i sentrale deler av renna fordi det ble mudret her i 1996. Dagens utvidelse av renna omfatter mudring ned til 13 m vanndyp. Det antas at det i sluttfasen vil mudres i rene masser. Etter tiltak vil i så fall ny sjøbunn tilfredsstiller tilstandsklasse I eller II. Som grunnlag for spredningsberegningen etter tiltak er derfor øvre grense for tilstandsklasse II satt som

maksimum forekommende konsentrasjon. Som utgangspunkt er analysene fra de nevnte 10 kjerner lagt til grunn. Konsentrasjoner som overskrider tilstandklasse II er imidlertid erstattet med øvre grense for tilstandsklasse II.

Anvendte verdier for de grunnleggende sedimentparametere er antatt som før tiltak (Tabell 2), jf kap 4.1.1).

4.3.2 Dumpeområdet

Som nevnt over vil sluttfasen av mudringen generere sedimenter i tilstandsklasse I og II. Det antas derfor at ny sjøbunn i dumpeområdet tilfredsstiller denne miljøkvaliteten. For beregning av spredning fra ny sjøbunn i dumpeområdet er derfor samme datagrunnlag benyttet som for ny sjøbunn i mudreområdet (jf kap 4.3.1).

Anvendte verdier for de grunnleggende sedimentparametere er antatt som før tiltak (Tabell 4 og Tabell 5, jf kap 4.1.2), med unntak av sjablongverdien for organisk karbontilførsel til

sedimentene. Det antas at bunnfaunaen vil karakteriseres som god, derfor er organisk karbontilførsel satt til 200 g/m ²/år.

5. M ILJØGIFTBUDSJE TT

5.1 Spredning fra mudreområdet

I kke alle analyserte metaller og organiske miljøgifter i mudreområdet er forbundet med risiko hvis de spres. Tas det utgangspunktet i gjennomsnittskonsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene som skal mudres (jf. Kap 4.2.1) er det stoffene kobber, kvikksølv og fire PAH-komponenter som overskrider «tillatt spredning» (Tabell 6). I det følgende gis en sammenstilling av spredning før, under og etter tiltak for disse stoffene fra mudringsområdet og deponiområdene. Beregnet spredning i mudringsområdet for alle stoffer er vist i vedlegg 5 og fra deponiområdene i vedlegg 6.

(14)

Tabell 6. Beregnet spredning fra sedimentene som skal mudres i Røsvikrenna (anvendte data er 63 bl andprøver fra 39 kjerner, NGI 2009). Røde tall i høyre kolonne angir overskridelser av tillatt spredning.

Tabell 7, Figur 2 og Figur 3 viser at mudring av Røvikrenna vil føre til en redusert spredning av kvikksølv, kobber og PAH fra sedimentene etter at tiltaket er gjennomført. Det er forutsatt at stoffene ikke overskrider tilstandsklasse II. Selve mudringen vil føre til en økt spredning, denne er størst for kvikksølv. Økningen er imidlertid liten i forhold til dagens bidrag fra sedimentene.

Spredningen av kobber og kvikksølv er en brøkdel av spredningen fra Glomma. Spredning av porevann gir en svært liten økning av tilført kobber, kvikksølv eller PAH (eksempelvis 4 g kobber og 0,01 g kvikksølv).

Arsen 2,52E+01 1,04E+01 2,36E+02 9,74E+01 4,91 E+02 0,48 0,20

Bly 3,62E+00 1,29E+00 6,38E+02 2,28E+02 6,79E+02 0,94 0,34

Kadmium 9,78E-02 2,06E-02 1,96E+01 4,14E+00 2,13E+01 0,92 0,19

Kobber 7,17E+01 1,85E+01 2,78E+03 7,17E+02 4,30E+02 6,47 1,67

Krom totalt (III + VI) 3,66E+00 1,58E+00 8,18E+02 3,53E+0 2 4,58E+03 0,18 0,08

Kvikksølv 6,00E-01 6,19E-02 7,55E+01 7,79E+00 5,17E+00 14,60 1,51

Nikkel 2,89E+01 1,59E+01 3,83E+02 2,10E+02 4,19E+02 0,91 0,50

Sink 4,23E+01 1,22E+01 4,53E+03 1,31 E+03 2,96E+03 1,53 0,44

Naftalen 3,13E+02 3,40E+01 4,23E+02 4,59E+01 1,91 E+02 2,22 0,24

Acenaftylen 1,44E+02 1,17E+01 2,03E+02 1,64E+01 1,03E+01 19,75 1,60

Acenaften 6,05E+01 5,04E+00 9,00E+01 7,50E+00 2,16E+01 4,17 0,35

Fluoren 3,55E+01 3,15E+00 5,66E+01 5,02E+00 2,16E+01 2,62 0,23

Fenantren 1,58E+01 2,31 E+00 2,97E+01 4,35E+00 2,05E+01 1,45 0,21

Antracen 1,27E+01 1,23E+00 2,56E+01 2,48E+00 1,08E+00 23,69 2,30

Fluoranten 3,42E+00 6,28E-01 1,25E+01 2,29E+00 2,42E+00 5,15 0,95

Pyren 7,13E+00 1,17E+00 1,75E+01 2,86E+00 6,10E+00 2,87 0,47

Benzo(a)antracen 1,50E+00 1,75E-01 9,89E+00 1,15E+00 6,25E -01 15,83 1,84

Krysen 2,95E+00 3,61 E-01 1,14E+01 1,40E+00 3,40E+00 3,36 0,41

Benzo(b)fluoranten 2,03E+00 2,57E-01 1,03E+01 1,31 E+00 2,57E+00 4,02 0,51

Benzo(k)fluoranten 2,08E+00 3,07E-01 1,04E+01 1,53E+00 2,26E+00 4,59 0,68

Benzo(a)pyren 1,98E+00 2,87E-01 1,03E+01 1,48E+00 4,47E+00 2,30 0,33

Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,98E-01 6,63E-02 8,88E+00 8,44E-01 4,23E-01 20,97 1,99

Dibenzo(a,h)antracen 8,38E-01 7,55E-02 9,03E+00 8,13E-01 5,42E+00 1,67 0,15

Benzo(ghi)perylen 1,60E+00 1,58E-01 9,85E+00 9,72E-01 2,13 E-01 46,21 4,56

Tributyltinn (TBT-ion) 1,52E+02 7,43E+00 2,45E+02 1,20E+0 1 1,84E+01 13,29 0,65 Spredning (Ftot)

dersom C_seder lik grenseverdi for trinn 1

(mg/m²/år)

Maks Middel

F_{tot, maks} (mg/m²/år)

Ftot, middel

(mg/m²/år)

Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling

(Fdiff+ Forg)

Ftoti forhold til tillatt spredning (antall ganger):

Stoff

Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (Fdiff + Forg+ Fskip)

Maks (mg/m²/år)

Middel (mg/m²/år)

(15)

Tabell 7. Årlig spredning av kvikksølv, kobber og PAH-komponenter (kg/år) fra sedimentene i Røsvikrenna (mudringsområdet) før og etter tiltak. Samt årlig tilførsel med Glomma. Under er bidraget fra selve mudringen pluss bidraget fra sedimentene (før).

Figur 2. Spredning av kvikksølv og PAH-komponenter (kg/år) fra mudringsområdet før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve mudringen (jf Tabell 7)

Stoff Før Under Etter Glomma

Kobber 244 271 147 45846

Kvikksølv 0,97 1,26 1 27

Fluoranten 2,47 2,53 0,6

Benzo(a)antracen 0,62 0,66 0,2

Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,34 0,37 0,1 Dibenzo(a,h)antracen 0,10 0,13 0,1 Benzo(ghi)perylen 0,47 0,50

Tributyltinn (TBT-ion) 3,12 3,13 0,9

(16)

Figur 3. Spredning av kobber (kg/år) fra mudringsområdet før, under og etter tiltak. Spredning under t iltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve mudringen (jf Tabell 7). Til sammenligning tilfører Glomma årlig 45846 kg kobber.

5.2 Spredning fra dumpeområdene

Tabell 8, Figur 4 og Figur 5 viser at spredningen av kvikksølv og fluoranten fra sedimentene i Møkkalasset og Svaleskjær vil være større etter tiltak enn før tiltak. Dette skyldes at

sedimentene i dumpeområdene har en lavere gjennomsnittskonsentrasjon (0,23 mg Hg/kg) enn øvre grense for tilstandsklasse II (0,63 mg Hg/kg) som er antatt å være tilstanden etter endt tiltak. Det er verdt å merke at selv om dumpingen fører til en økning i konsentrasjon

representerer det ingen økologisk risiko så lenge konsentrasjonene ikke overskrider øvre grense for tilstandsklasse II. For øvrige komponenter vil tiltaket gi en uendret eller noe laver spredning.

Spredningen er imidlertid liten sammenlignet med spredningen fra mudreområdet (jf kap 5.1).

(17)

Tabell 8. Årlig spredning av kobber, kvikksølv og PAH-komponenter (kg/år) fra sedimentene i du mpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær før, under og etter tiltak. Beregnet spredning fra dumpingen er basert på tre scenarioer: 1) at det dumpes sedimenter med konsentrasjoner opp til og med øvre grense for tilstandsklasse II, 2) til og med øvre grense for tilstandsklasse III og 3) at alt av mudrede sedimenter dumpes (klasse I-V).

Før tiltak Under dumping Etter tiltak

Møkkala. Svale. Møkkala. eller Svale. Møkkala. Svale.

Kl. I-II Kl. I-III Kl. I-V

Kobber 2,7 2,0 17,7 20,5 31,6 2,2 1,7

Kvikksølv 0,003 0,002 0,079 0,320 0,353 0,01 0,006

Fluoranten 0,085 0,012 0,041 0,068 0,068 0,16 0,119

Benzo(a)antracen 0,020 0,003 0,017 0,033 0,043 0,02 0,017

Indeno(1,2,3-

cd)pyren 0,018 0,003 0,008 0,026 0,035 0,01 0,006

Benzo(ghi)perylen 0,057 0,006 0,007 0,012 0,037 0,01 0,006

Figur 4. Spredning av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) fra Møkkalasset før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes

(tilstandsklasse I-V).

(18)

Figur 5. Spredning av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) fra Svaleskjær før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes

(tilstandsklasse I-V).

Figur 6. Spredning av kobber (kg/år) fra Møkkalasset og Svaleskjær før, under og etter tiltak. Spredning u nder tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes (tilstandsklasse I-V).

5.3 Samlet spredning

Ses tiltaket under ett er spredningen til området lavere etter tiltak enn før tiltak (Figur 7 og Figur 8). Kvikksølv har den relativt største spredningen under tiltak sammenlignet med spredningen før tiltak. Naturlig tilførsel med Glomma overstiger imidlertid spredningen fra mudringen flere ganger (17 ganger høyere for kvikksølv og 153 for kobber).

Kvikksølv krever lengre tid enn øvrige stoffer før økningen er oppveiet av gevinsten av lavere utlekking (Tabell 9). Eksempelvis fører tiltaket til en årlig reduksjon i spredning av kvikksølv og kobber på henholdsvis 0,3 kg 98 kg. Selve tiltaket fører til en spredning på 0,6 kg kvikksølv og 44 kg kobber. For kvikksølv tar det ca 21 måneder og for kobber ca 5 måneder etter tiltaket er

(19)

gjennomført før spredningen fra tiltaket er inntjent. Redusert utlekking fra sedimentene starter omtrent samtidig som tiltaket starter og øker etter hvert som forurensede sedimenter fjernes.

Hvis man betrakter inntjeningen å starte samtidig med tiltakstart vil det ta i underkant av et år etter at tiltaket er gjennomført før gevinsten er inntjent for kvikksølv, mens gevinsten av kobber allerede er inntjent i løpet av tiltaksperioden.

Figur 7. Samlet spredning fra mudre- og dumpeområdene av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) f ør, under og etter tiltak. Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve tiltaket (mudring og dumping, forutsatt dumping av sedimenter i tilstandsklasse I-III).

(20)

Figur 8. Samlet spredning fra mudre- og dumpeområdene av kobber (kg/år) før, under og etter tiltak.

Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve tiltaket (mudring og dumping, forutsatt dumping av sedimenter i tilstandsklasse I-III).

Tabell 9. Total spredning (kg/år) før, under og etter tiltak (mudring og dumping), gevinst av tiltaket i f orm av redusert spredning (kg/år) og antall måneder etter endt tiltak før spredningen fra selve tiltaket vil være inntjent.

Før Under Etter Gevinstav tiltak

Antall mnd før inntjening

Kobber 247 290 149 98 5

Kvikksølv 0,97 2 0,64 0,33 21

Fluoranten 2,56 3 0,77 1,79 1

Benzo(a)antracen 0,64 1 0,21 0,44 2

Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,36 0 0,08 0,27 2

Benzo(ghi)perylen 0,53 1 0,08 0,44 1

(21)

6. K ON KLU SJON ER

Analyser av overflatesedimenter i mudringområdet i Røsvikrenna har dannet grunnlag for å beregne spredning av miljøgifter fra sedimentene før tiltak. Analyser av sedimentkjerner fra mudringsområdet har dannet grunnlag for å beregne spredning av miljøgifter under selve

mudringen. Risikovurdering av miljøgifter i sedimentene viser at det er stoffene kobber, kvikksølv og fire PAH-komponenter (fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og

benzo(ghi)perylen) som utgjør en økologisk risiko ved spredning.

Tilstanden i mudringsområdet og dumpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær etter at operasjonen er ferdig, vil være bestemmende for hvor stor spredningen blir etter tiltak. I foreliggende utredning er det antatt at tilstanden etter tiltak tilsvarer tilstandsklasse II. I mudringsområdet fører dette til en bedring i tilstanden for kobber, kvikksølv og PAH- komponentene.

I dumpeområdene er imidlertid dagens tilstand bedre enn øvre grensen for tiltstandsklasse II for disse parameterne. Dette fører til at spredningen av miljøgifter blir større etter tiltak enn før tiltak i dumpeområdene for kvikksølv og fluoranten. Den økte spredningen representerer imidlertid ingen økologisk risiko. Høy naturlig sedimentasjon i området (antatt ca 4 mm/år) av partikler fra Glomma vil føre til at tilstanden, slik den var før tiltaket, gjenopprettes etter relativt kort tid. Spredningen er uendret eller noe lavere for kobber og andre PAH-komponenter.

Spredningen av miljøgifter fra mudreområdet er større enn spredningen av miljøgifter fra dumpeområdet.

Ses tiltaket under ett, og sammenlignes bedringen i sedimentenes miljøkvalitet med mengden som spres under tiltaket, tar det mindre enn ett år å «tjene inn» mengden kobber og PAH som spres under tiltaket. Det tar noe lenger tid, 21 måneder, å «tjene inn» mengden kvikksølv.

Denne beregningen legger til grunn at inntjeningen først starter etter at tiltaket er gjennomført.

Gevinsten av redusert utlekking fra sedimentene starter imidlertid omtrent samtidig som tiltaket starter og øker etter hvert som forurensede sedimenter fjernes. Dette betyr at inntjeningen i realiteten skje raskere enn skissert.

(22)

7. REFERAN SER

Helland, A, Hovd Enoksen, J, Walday, M, Trannum, H, Rygg, B, Berge, JA. 2012. Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten. Røsvikrenna – Fredrikstad kommune – Østfold fylke. O-1110438 - Rambøll M-rap-007, 80 s.

Hovd Enoksen, J, 1013. Borg 1 Røsvikrenna. Datarapport. O-1110438 - Rambøll M-rap-017, 114 s.

Klif 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/2007, 12s Klif 2011. Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn - Utredning

av muligheter. TA-2804-2011

Lundmark Daae, R., Rye, H., Ellingsen, I. og Broch, O.J., 2012. Deponering av løsmasser fra mudring av Røsvikrenna. Strøm- og spredningsberegninger. Sintef rap. F22633, versjon 2.1., 61 s + vedlegg.

NGI 2009. Kystverket – Borg havn. Supplerende sedimentundersøkelse mars 2009. NGI-rap.

20061814-00-R, 185 s.

NGI 2011. Borg Havn – Alternative deponier for rene mudringsmasser. Feltundersøkelser ved seks nye lokaliteter. NGI-rap 20110135-00-2-R, 84 s.

Skarbøvik, E., Stålnacke, PG, Kaste, Ø., Selvik, JR., Tjomsland, T., Høgåsen, T, Aakerøy, PA, og Beldring, S. 2010. Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder – 2009. Klif TA- 2726/2010, SPFO 1081/2010, 220 s.

Walday, Mats, Gitmark, Janne, Naustvoll, Lars (HI), Norling, Karl, Selvik, John Rune, Sørensen Kai. 2011. Overvåking av Ytre Oslofjord 2010. Årsrapport. NIVA-rapport 6184-2011. 77s

(23)

VE DLEGG

1 . KON SEN TRASJON ER AV MILJØGIFTE R I SEDIM EN TEN E I M U DRIN GSOM RÅDET FØR M U DRIN G

Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 32 prøver fra mudringsområdet (jf Rambøll M-rap-017).

1. Parameter Enhet RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A RRG-5B RRG-5C

Tørrstoff % 56.5 61.4 42.8 70 76.6 53.9 65.4 70.5 50.5 58.7 61.9 49.9 59.7 60.4 53.6

Arsen mg/kg 7.52 6.69 5.57 6.62 4.62 5.62 6.12 5.44 5.64 3.02 5.28 4.03 4.33 5.01 6.64

Bly mg/kg 16.7 18.9 17 15.9 13.9 15.2 16.6 19.4 14.2 19.5 17.6 15.6 16 15.9 17.8

Kadmium mg/kg 0.4 0.46 0.22 0.29 0.31 0.39 0.21 0.28 0.41 0.39 0.41 0.32 0.34 0.34 0.52

Kobber mg/kg 73.6 61.9 56.6 61.4 76 44.8 52.1 51.4 45.8 54.2 45.8 45.1 57.5 51 71.7

Krom mg/kg 27 28.5 27 26.5 19.7 27.8 28.8 22 25 30.9 24.2 26.8 24.5 23.3 27.1

Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 0.8 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20

Nikkel mg/kg 21.7 21.6 20.6 21.2 16.5 19.2 21.6 19.7 18.7 21.6 19.8 20.3 22.8 22.4 22.4

Sink mg/kg 99 103 105 95.5 78.9 98 99.5 90.6 93.4 103 92.2 98.4 89 86.3 117

Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 <0.010 <0.010 0.446 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.013 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.093 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.13 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.013 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 0.011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.506 0.014 <0.010 <0.010 <0.010 0.019 <0.010 0.02

Fenantren mg/kg 0.011 0.021 0.044 0.049 0.015 0.019 <0.010 4.82 0.06 0.014 0.045 0.056 0.193 0.026 0.049

Antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.067 0.013 <0.010 <0.010 <0.010 0.263 0.013 <0.010 0.015 0.014 0.038 0.012 0.022

Fluoranthen mg/kg 0.044 0.08 0.851 0.102 0.043 0.079 0.027 5.25 0.112 0.107 0.131 0.122 0.298 0.102 0.134

Pyren mg/kg 0.031 0.061 0.608 0.075 0.038 0.057 0.02 3.5 0.072 0.081 0.088 0.083 0.212 0.077 0.105

Benzo[a]antracen mg/kg 0.015 0.031 0.477 0.032 0.028 0.032 0.01 0.876 0.029 0.064 0.047 0.039 0.072 0.035 0.047

Chrysen mg/kg 0.018 0.034 0.373 0.034 0.026 0.035 0.012 1.53 0.044 0.108 0.053 0.046 0.082 0.041 0.063

Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.029 0.04 0.586 0.042 0.064 0.041 0.015 1.15 0.038 0.145 0.058 0.072 0.106 0.037 0.056

Benzo[k]fluoranten mg/kg <0.010 0.024 0.231 0.02 0.03 0.021 <0.010 0.439 0.016 0.057 0.025 0.028 0.028 0.015 0.03

Benzo(a)pyren mg/kg 0.02 0.03 0.363 0.018 0.047 0.021 <0.010 0.997 0.025 0.077 0.042 0.039 0.062 0.026 0.044

Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.01 0.019 0.207 0.018 0.043 0.017 <0.010 0.546 0.025 0.042 0.026 0.026 0.037 0.018 0.028 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 0.058 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.084 <0.010 0.015 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0.011

Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.015 0.02 0.236 0.021 0.048 0.02 <0.010 0.504 0.026 0.05 0.033 0.036 0.037 0.02 0.039

PAH16 mg/kg 0.193 0.36 4.11 0.443 0.382 0.342 0.084 21.1 0.474 0.76 0.563 0.561 1.18 0.409 0.674

PCB7 mg/kg 0.00432 0.00498 0.0126 0.0058 n.d. 0.00539 0.00156 0.00071 0.00565 0.0258 0.0743 0.00671 0.0112 0.00725 0.29

TBTEffektbasert µg/kg 10 8.42 13 6.21 5.84 7.2 6.45 41.3 18.2 <5 22.1 8.1 9.36 9.92 19.6

TBTforvaltningsmessig µg/kg 10 8.42 13 6.21 5.84 7.2 6.45 41.3 18.2 <5 22.1 8.1 9.36 9.92 19.6

(24)

Parameter Enhet RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B

Tørrstoff % 59.3 59 58.4 68.3 55.5 55.8 64.3 64.8 66.5 68.9 70.9

Arsen mg/kg 4.08 5.79 4.96 3.72 5.28 5.7 3.86 6 7.04 4.09 3.31

Bly mg/kg 14.7 14.8 15.2 13.9 16 15.3 15 11.2 15.5 13.2 9.8

Kadmium mg/kg 0.2 0.4 0.35 0.27 0.32 0.42 0.24 0.16 0.34 0.31 0.24

Kobber mg/kg 52.4 41.8 44.2 54.7 66.1 63 43 38.7 49.7 31.2 31.4

Krom mg/kg 25.8 22.9 26.4 20.8 25.8 25.4 22.3 22.5 27.7 21.2 16.8

Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20

Nikkel mg/kg 20.8 19.4 20 16.7 22.6 22.5 19.2 18 21.8 16.9 13.9

Sink mg/kg 89.4 85.6 83.5 75.3 98.8 95.5 66.4 61.4 92 80.5 58.5

Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010

Fenantren mg/kg 0.026 0.026 0.014 0.035 0.018 0.013 0.016 0.034 0.017 0.027 0.012

Antracen mg/kg <0.010 0.01 <0.010 0.011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010

Fluoranthen mg/kg 0.085 0.101 0.047 0.073 0.07 0.036 0.035 0.114 0.031 0.045 0.032

Pyren mg/kg 0.066 0.073 0.032 0.059 0.053 0.026 0.027 0.086 0.023 0.032 0.023

Benzo[a]antracen mg/kg 0.027 0.041 0.011 0.022 0.019 0.012 0.014 0.052 0.011 0.021 0.014

Chrysen mg/kg 0.029 0.048 0.012 0.028 0.029 0.018 0.021 0.045 0.014 0.017 0.017

Benzo[b]fluoranten mg/kg 0.036 0.058 0.013 0.032 0.038 0.032 0.036 0.071 0.015 0.027 0.026

Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.023 0.033 <0.010 0.015 0.021 0.014 0.014 0.026 0.014 0.017 0.014

Benzo(a)pyren mg/kg 0.013 0.035 0.011 0.026 0.022 0.01 0.013 0.02 <0.010 0.013 0.013

Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.021 0.033 <0.010 0.013 0.012 <0.010 <0.010 0.011 <0.010 0.012 <0.010 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010

Benzo[ghi]perylen mg/kg 0.035 0.037 0.012 0.016 0.02 0.014 0.016 0.022 0.012 0.014 0.013

PAH16 mg/kg 0.361 0.495 0.152 0.33 0.302 0.175 0.192 0.481 0.137 0.225 0.164

PCB7 mg/kg 0.0239 0.00631 0.033 0.0107 0.00779 0.00766 0.0117 0.0106 0.00442 0.00573 n.d.

TBTEffektbasert µg/kg 27.2 8.59 8.45 87.2 5.64 3.71 18.5 5.25 3.2 5.23 3.94

TBTforvaltningsmessig µg/kg 27.2 8.59 8.45 87.2 5.64 3.71 18.5 5.25 3.2 5.23 3.94

(25)

Parameter Enhet RRG-10A RRG-10B RRG-11A RRG-11B RRG-FN RRG-FØ

Tørrstoff % 71.6 64.6 51.5 61.7 49.6 54.1

Arsen mg/kg 4.32 7.13 7.05 8.18 7.28 7.8

Bly mg/kg 25.1 19.9 16.7 18.4 15.9 17

Kadmium mg/kg 0.22 0.48 0.25 0.48 0.27 0.45

Kobber mg/kg 38.2 80.3 53.3 67.8 53.5 55.6

Krom mg/kg 16.3 30.3 27.6 28.8 26.7 29.8

Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20

Nikkel mg/kg 14.5 23.7 23.2 19.5 20.3 22.4

Sink mg/kg 61.2 111 99.7 118 99.2 111

Naftalen mg/kg 0.039 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg 0.055 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg 0.024 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg 0.033 <0.010 <0.010 <0.010 0.012 <0.010

Fenantren mg/kg 0.213 <0.010 0.02 <0.010 0.061 0.02

Antracen mg/kg 0.089 <0.010 <0.010 <0.010 0.054 <0.010

Fluoranthen mg/kg 2.46 0.046 0.06 0.015 0.258 0.064

Pyren mg/kg 1.96 0.036 0.042 <0.010 0.179 0.046

Benzo[a]antracen mg/kg 1.37 0.03 0.016 <0.010 0.063 0.038

Chrysen mg/kg 1.75 0.031 0.026 <0.010 0.072 0.049

Benzo[b]fluoranten mg/kg 1.83 0.027 0.042 0.01 0.07 0.101

Benzo[k]fluoranten mg/kg 0.86 0.014 0.018 <0.010 0.031 0.038

Benzo(a)pyren mg/kg 2.04 0.02 0.019 <0.010 0.055 0.055

Indeno[123cd]pyren mg/kg 0.906 0.011 0.012 <0.010 0.024 0.034 Dibenzo[ah]antracen mg/kg 0.217 <0.010 <0.010 <0.010 0.016 0.014 Benzo[ghi]perylen mg/kg 1.27 0.018 0.021 <0.010 0.038 0.043

PAH16 mg/kg 15.1 0.233 0.276 0.025 0.933 0.502

PCB7 mg/kg 0.109 n.d. n.d. 0.00196 0.00654 0.0127

TBTEffektbasert µg/kg 25.2 4.43 5.34 1.18 7.98 49.5

TBTforvaltningsmessig µg/kg 25.2 4.43 5.34 1.18 7.98 49.5

(26)

2. M ILJØGIFTER I SEDIM EN TE N E I DU M PEOM RÅDE N E SVALESKJÆR OG MØKKALASSET FØR DUM PIN G.

Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 5 prøver fra lokaliteten Svaleskjær (NGI 2011)

(27)

Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 5 prøver fra lokaliteten Møkkalasset (NGI 2011)

(28)

3. GJEN N OM SNITTSKON SEN TRASJON ER AV MILJØGIFTE R I KJE RN EPRØVER FRA RØSVIKRE N N A

Miljøgifter i sedimenter fra Røsvikrenna. Analyser av 39 kjerner fra mudringsområdet (hentet fra NGI 2009).

Forts.