KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

(1)

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Marianne Bechmann

Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte

NIBIO Miljø og naturressurser

Kongsberg 7. februar 2018

(2)

FORVENTEDE KLIMAENDRINGER I NORGE MOT SLUTTEN AV ÅRHUNDRET (RCP8.5)

– Årsmiddeltemperatur: Økning på ca. 4,5 °C (3,3 – 6,4 °C ) – Årsnedbør: Økning på 18 % (7 – 23 %)

– Flere dager med kraftig nedbør

– Mer nedbør om våren, mindre om sommeren

– Reduksjon i maksimal snømengde og kortere snøsesong – Økt avrenning om vinteren

– Reduksjon i smeltevannsflommer – Økning i regnflommer

– Lengre vekstsesong (1 – 2 måneder; opptil 3)

– Varmere og våtere!

(3)

KLIMAENDRING OG PLANTEPRODUKSJON

NIBIO Miljøkonferanse 2017

Nye muligheter:

Lengre vekstsesong Økte avlinger

Nye sorter Nye vekster Bedre kvalitet

Nye utfordringer:

Våtere jord Økt jordpakking

Flere planteskadegjørere Vanskelig å høste

Lavere kvalitet Vanning

08.02.2018 3

..og vi har nok vann!

(4)

STOR USIKKERHET – MANGE SPØRSMÅL

– Fremtidige menneskeskapte utslipp

– Forventede klimaendringer (naturlig og modeller) – Usikkerhet: Temperatur < nedbør < vind

– Lokale forhold – bl.a. ekstremvær

– Effekten av klimaendringer – kombinasjon av værforhold

– Problemer i planteproduksjonen

(5)

08.02.2018 5 Kommunesamling i Buskerud 7. februar 2018

HVA HAR VI AV ERFARINGER SÅ LANGT?

(6)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I

LANDBRUKET (JOVA)

(7)

08.02.2018 7 Kommunesamling i Buskerud 7. februar 2018

Lufttemperatur

Nedbør

(8)

LUFTTEMPERATUR

0 2 4 6 8 10 12

Årlig gjns. temperatur (grader)

Hotran Kolstad Volbu Naurstad Skuterud Time Mørdre Vasshaglona

8,5

4,1

(9)

VEKSTSESONGENS LENGDE

08.02.2018 9

Kommunesamling i Buskerud 7. februar 2018 0

50 100 150 200 250 300

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall dager

Hotran Kolstad Volbu Naurstad Skuterud Time Mørdre Vasshaglona

219

157

(10)

AVLING I FORHOLD TIL TEMPERATUR

300 350 400 450 500 550 600 650

1200 1700 2200 2700 3200

A vli n g i b yg g (kg /d aa )

Temperatursum i vekstsesongen

Skuterud

Mørdre

Kolstad

(11)

Kommunesamling i Buskerud 7. februar 2018

2016:

3 uker lenger

vekstsesong Østlandet ift.1961- 1990

Sein siste slått

hindrer herding og innvintring.

Marit

Jørgensen ,

NIBIO.

(12)

Rekordsein førsteslått: Selv om vi skriver 14.august, har det fremdeles ikke vært mulig å få tatt førsteslått på denne myrjorda i Vindafjord. Foto: NLR Rogaland

14. August 2017

(13)

KORNOMRÅDER - SÅTID I PRAKSIS

08.02.2018 13

(14)

KAN VI SÅ KORNET NÅR VEKSTSESONGEN STARTER?

31.mar 10.apr 20.apr 30.apr 10.mai 20.mai 30.mai 09.jun

31.mar 20.apr 10.mai 30.mai

Såda to

Vekstsesongens start

Kolstad

Skuterud

Mørdre

Vasshaglona

(15)

ANTALL TØRRE DAGER FOR JORDARBEIDING

08.02.2018 15

Antall sammenhengende dager uten nedbør er begrenset

– På våren 3 – 12 dager

– På høsten 3 – 8 dager

(16)

JORDPAKKING

– Redusert avling

– Redusert infiltrasjon – Økt tap av lystgass Faktorer som påvirker:

– Tunge/lette maskiner/antall kjøringer – Kjøremønster – fuktighet/dobbelkjøring Løsninger:

– Jordløsende vekster

– Dype røtter

– Jordstrukturtest – Ny teknologi

– Roboter – droner?

– Ut med traktoren?

Foto: Till Seehausen

(17)

HVORDAN REDUSERE RISIKO FOR JORDPAKKING?

Terranimo: Et verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

08.02.2018 17

Terranimo:

– Jordtype – Jordfukt

– Dekk og lufttrykk

– Vekt

(18)

HVORDAN REDUSERE RISIKO FOR JORDPAKKING?

Terranimo: Et verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Terranimo:

– Jordtype – Jordfukt

– Dekk og lufttrykk

– Vekt

(19)

ØKT BEHOV FOR DRENERING?

– Dårlig drenering gir

- Redusert luftvolum - økt risiko lystgasstap (helt vannmettet gir N ₂ ) - Redusert avling - tap av N til luft og vann

- Overflateavrenning

- Infiltrasjon - Jordstruktur

08.02.2018 19

(20)

BETYDNING FOR VANNKVALITET

(21)

TRENDER I AVRENNING OG NÆRINGSSTOFFTAP

Nedbørfelt Vannføring Jord Fosfor Fosfat Nitrogen

Skuterud 0,01 0,61 0,02 0,00 0,17

Mørdre 0,03 0,32 0,00 0,05 0,02

Kolstad 0,03 0,00 0,00 0,07 0,18

Vasshaglona 0,31 0,19 0,79 0,21 0,04

Hotran 0,47 0,60 0,60 0,62

Skas-Heigre 1,00 0,63 0,51 0,45

Time 0,53 0,04 0,72 0,01 0,47

Naurstad 0,15 0,30 0,08 0,00 0,52

Volbu 0,51 0,01 0,24 0,26 0,92

08.02.2018 21

Rødt angir økende trend Grønt angir avtakende trend

(22)

AVRENNING OG NITROGENTAP

(23)

AVRENNING OG FOSFORTAP

08.02.2018 23

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

0 500 1000 1500 2000

Fos for tap ( g /daa /år )

Avrenning (mm/år)

Skuterud Mørdre Kolstad Heia

Vasshaglona Hotran

Skas-Heigre Time

Naurstad

Volbu

(24)

EKSTREMNEDBØR I MAI

(25)

KRAV OM GOD ØKOLOGISK TILSTAND I ALLE VANNFOREKOMSTER

08.02.2018 25

Økt behov for miljøtiltak

(26)

MILJØTILTAK

Vegetasjonssoner

Fangdammer Endret jordarbeiding

Grasdekte vannveier

(27)

MÅLRETTING AV MILJØTILTAK

– Mye fosfor i jorda

– Høye fosfortall i Buskerud

– Ingen avlingsrespons på høye fosfortall

08.02.2018 28

Kommunesamling i Buskerud 7. februar 2018 0

5 10 15 20 25 30

<5 5-7 7-10 10-14 >14

Prosent jordprøver

Jordas fosforstatus i Buskerud

(28)

KLIMAENDRINGER

– Økt avrenning fra alle kilder – Bakgrunnsavrenning

– Avrenning fra skog og utmark

Skog

(29)

TILTAK I RURALE OMRÅDER

Fokus på å dempe flomtoppen

Bilde: Jannes Stolte

Bilde: Atle Hauge

Peder Unum

(30)

– Mål: Bistå forvaltningen i gjennomføring av vannforskriften i landbruksdominerte vassdrag.

– Også aktuell for landbruksrådgiving og bønder.

(31)