1
HELHETLIG OPPFØLGING AV BRUKERE MED BEHOV FOR TETTERE OPPFØLGNING I
KVALIFISERINGSPROGRAMMET
Sluttrapport om en opplæringspilot
Simon Innvær, Helle C. Hansen og Ira Malmberg-Heimonen Høgskolen i Oslo, juni 2010
2
FORKORTELSER
AAP: Arbeidsavklaringspenger AEV: Arbeidsevnevurdering
AI: Anerkjennende prosessledelse (Appreciative Inquiry) AVDir: Arbeids- og velferdsdirektoratet
EFR: Endringsfokusert rådgivning
FKP: Forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon HPMT: Helhetlig, Prinsippstyrt, Metodisk Tilnærming HUSK: Høgskole- og Universitetssosialkontor
IDDA: "Individual demand-driven approach"
IMDi: Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet IP: Individuell plan
KVP: Kvalifiseringsprogrammet
MI: Motiverende intervju (Motivational Interviewing) Nav: Arbeids- og velferdsforvaltningen
RCT: Randomisert kontrollert studie (Randomised Controlled Trial) SI: Systemorientert innsats
3
SAMMENDRAG
Dette er sluttrapporten om en pilot (forstudie) om Arbeids- og velferdsdirektoratets satsing på arbeidet med helhetlig oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogrammet (Helhetlig, Prinsippstyrt, Metodisk Tilnærming - HPMT.) Opplæringen i HPMT ble gjennomført som et pilotprosjekt høsten 2009, med 63 kursdeltakere som jobber med KVP i lokale Nav- kontor rundt om i landet samt i fengselsprosjektet. Rapporten er gjennomført av forskere ved Høgskolen i Oslo, Gruppe for Inkluderende Velferd (GIV), som et prosjekt innenfor HUSK-samarbeidet.
Vi har tidligere skrevet en delrapport basert på spørreskjemaer fra 63 kursdeltakere fra hele landet, notater og observasjoner fra kursutviklingen og kursopplæringen, og kvalitative intervjuer med kursdeltakere (Hansen et al. 2010). Det generelle bildet var da at
kursdeltakerne var godt eller svært godt fornøyd med kursopplegget og det var små forskjeller mellom samlinger og regioner. Det som var spesielt nyttig i følge
kursdeltakerne, var den helhetlige tankegangen, som er presentert i en visuell modell med seks faser for de tre innsatsområdene ”møte med bruker”, ”systemorientert innsats” og
”forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon”. Innsatsområdet ”møte med bruker” fikk en noe bedre vurdering enn de to andre innsatsområdene. Modellen ble fremhevet av kursdeltakerne som noe nytt som ville gi dem en bedre struktur i arbeidet med KVP- deltakerne, særlig siden modellen knyttes til 10 prinsipper som gjør det mulig å holde riktig fokus i det sosialfaglige arbeidet. Videre verdsatte deltakerne den muligheten som kurset gav dem til faglig erfaringsutveksling. Presentasjon av og øvelse i bruk av konkrete verktøy var sentralt i HPMT-opplæringen og”verktøykassa” ble vurdert som nyttig og praktisk.
Noen utfordringer ble identifisert. Enkelte kursdeltakere stilte spørsmål ved om
verktøykassa var for full og om opplæringen i bruk av de enkelte verktøyene dermed ble for overfladisk. Andre syntes det var fint å få presentert mange verktøy, så de kunne velge de som passet best for dem. Det ble også påpekt et behov for en klarere forankring på lokalt Nav-kontor, særlig blant lederne på kontoret. De fleste kursdeltakerne hadde utfordringer med å få gjennomført hjemmeoppgavene på grunn av mangel på tid og stort arbeidspress på kontoret. Samlet fikk opplæringen gode og ofte svært gode
tilbakemeldinger. Vi vurderte utfordringene som reelle, samtidig som de ikke syntes uoverkommelige.
4 Denne sluttrapporten har i tillegg data fra perioden etter opplæringen. Vi har spørreskjema- data fra deltakerne på kurset og semistrukturerte telfonintervju-data fra de som holdt kursene (se vedlegg 4 og 5 for intervjuguide og spørreskjema). De nye dataene er samlet inn mellom 5-6 måneder etter at kurset var ferdig. Da har kursdeltakerne fått tid til ettertanker om innholdet i kurset og tid til å praktisere det de lærte. Samtidig har
kursholderne fått tid til å tenke gjennom hvordan opplæringspiloten fungerte og hva som trengs av eventuelle justeringer.
Intervju-dataene med kursholderne viser at tidligere utviklingsarbeid, særlig TIO-
prosjektet, var både viktigste grunnlag for rekruttering og utvikling av helhetsmodellen og de 10 prinsippene. Krav om rask levering av et fagutviklingsprogram for veilederne i KVP medførte at kurset måtte utvikles under veis. Dermed ble det vanskelig å forberede
presentasjoner, men fleksibilitet og justeringer fra kursholdernes side gjorde at mye av kursgjennomføringen fungerte bra.. Møte med bruker og MI er best utviklet, mens hjemmeoppgaver, veiledning og lokal forankring var svakest utviklet. Lokal forankring med veiledning var bevisst utsatt av hensyn til fokus på kursutvikling.
Det er flere interessante funn fra spørreskjemaene til kursdeltakerne (april 2010). 5-6 måneder etter kurset får opplæringen omtrent den samme gode evalueringen når det gjelder nytteverdi og relevans. Kursdeltakerne bruker de 10 prinsippene og grunnprinsippene i MI ukentlig, mens AI og mer avanserte MI-verktøy er mindre brukt. De mener at
dokumentasjonsdelen i HPMT er bedret for arbeidsevnevurdering, journalføring og egenvurdering, mens det er noe mindre endring i arbeidet med individuelle planer.
Kursdeltakerne etterlyste mer tid til praksis og trening, at flere fra samme kontor bør delta for lettere å vedlikeholde og utvikle kunnskapen, og at lokal forankring må sikres.
KVP-veilederne mener i det store og hele at HPMT-kurset har lykkes med å gi KVP- veilederne en helhetlig, faglig god oppfølgingsmodell. Den største utfordringen er, som så ofte ellers når noe nytt skal iverksettes, å få en høyt anerkjent modell som fungerer i en kurssammenheng, til å fungere i praksis og å dokumentere om, hva, hvordan og hvorfor HPMT fungerer. Kursutviklerne sier at de er oppmerksomme på utfordringene og viser til konkrete justeringer som er under planlegging.
5
INNHOLD
FORKORTELSER 2
SAMMENDRAG 3
1 INNLEDNING 6
2.1 OBSERVASJONER UNDER OPPLÆRINGEN AV KURSHOLDERNE 10
2.2 OBSERVASJONER FRA OPPLÆRINGSPILOTEN AV KVP-VEILEDERNE 14
2.3 SPØRRESKJEMAER TIL KURSDELTAKERNE HØSTEN 2009 19
I figur 1 har vi beregnet middelverdi for de ulike variablene av tilfredshet med kursopplegget og egen innsats og deltakelse på kurset (7a-7i). Variablene omfatter informasjon før kursstart, veilederes forkunnskaper samt forberedelse før kurset, tilfredshet med egen og andres deltakelse under kurset, hjemmeoppgaver, formidling av innhold i kurset, dialog mellom kursledere og kursdeltakere, tilfredshet med egen læring og kursmateriell. Vi har beregnet gjennomsnittelig tilfredshet for de ulike variablene både ut fra alle, det vil si alle svarskjemaer på alle samlinger i alle regioner, og gjennomsnittlig verdi
fordelt per samling. 20
2.4 SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER MED KURSDELTAKERE JANUAR 2010 29
2.5 SEMI-STRUKTURERTE INTERVJUER MED KURSHOLDERNE APRIL 2010 32
2.6 SPØRRESKJEMA TIL KURSDELTAKERNE APRIL 2010 37
3 DISKUSJON OG OPPSUMMERING 48
3.1 ULIKE METODER, ULIKE AKTØRER PÅ ULIKE TIDSPUNKT 48
3.2 OPPSUMMERING 51
LITTERATUR 53
5 VEDLEGG 55
6
1 INNLEDNING
Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie har i forordet til en ny bok vist til at den
organisatoriske delen av Nav-reformen våren 2010 er i sin sluttfase og at Nav fremover står overfor nye utfordringer:
”å kunne møte brukerne med den fagligheten og oppfølgingen de fortjener.
Søkelyset må derfor i tiden fremover i langt større grad rettes mot innholdet i det tilbudet som skal gis” (Hernes et al. 2010).
HPMT er ett av Arbeids- og velferdsdirektoratets svar på utfordringen og gjelder Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Denne sluttrapporten presenterer resultatene fra en opplæringspilot i HPMT som ble gjennomført høsten 2009 i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
1.1 KVALIFISERINGSPROGRAMMET OG HELHETLIG OPPFØLGING Helhetlig, Prinsippstyrt, Metodisk Tilnærming (HPMT) er et fagutviklingsprogram utviklet av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir), som en langsiktig satsing på det faglige arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP er Regjeringens viktigste satsing for å bekjempe fattigdom (St.prp. nr. 1 (2006-2007) - statsbudsjettet 2007 2006) ved at brukere som står langt fra arbeidsmarkedet skal få en tett, individuell oppfølging for å komme i lønnet arbeid, bli mer aktive, få bedre mestringsfølelse og livskvalitet, eller få avklart trygderettigheter. Deltakerne i KVP har ofte hatt sosialhjelp som primær inntektskilde.
Kvalifiseringsprogrammet ble vedtatt i 2007 (Ot. Prp. nr. 70 2006-2007), som en følge av Regjeringens mål om å få flere i arbeid og færre på stønad (St. meld. nr. 9 2006-2007, St.
prp. nr. 46 2004-2005).
Samtidig som formålet med KVP er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid, så erkjennes det at ikke alle vil nå målet. Derfor vil KVP, i tillegg til å tilby deltakerne arbeidsrettede tiltak, også tilby tiltak som kan bidra til økt livskvalitet for denne gruppen (Ot. Prp. nr. 70 2006-2007). Det påpekes også at tiltakene og aktivitetene som tilbys deltakerne i KVP skal være tilpasset den enkeltes behov, ønsker, muligheter og
begrensninger - og at den enkeltes program skal utformes i nært samarbeid med deltaker.
Det legges vekt på at programmet skal være individuelt, og det kan eksempelvis inneholde arbeidstrening, opplæring og motivasjons- og mestringstrening. I tillegg kan det settes av
7 tid til medisinsk behandling og egenaktivitet (St.prp. nr. 1 2008-2009 2008-2009; St.prp.
nr. 1 (2006-2007) - statsbudsjettet 2007 2006).
Begrunnelsene for KVP i politiske dokumenter viser til resultater fra forskning om brukergruppen langtidsmottakere av sosialhjelp (Johannessen and Lødemel 2005; Legard 2009; Møller 2007; Prop. 1 S (2009-2010):125-6; Rambøll Management 2008; Sosial- og helsedirektoratet 2005; Van der Wel et al. 2006). I forskningen understrekes det hvor viktig det er med tett og individuell oppfølging fra veileders side, at lønnet arbeid ikke kan være lønnet arbeid for alle på kort sikt, men at økt aktivitet og mestringsfølelse kan være et viktig skritt på veien mot lønnet arbeid. Dessuten understrekes behovet for helhetlig
oppfølging.
Målsettingen med HPMT er et systematisk og helhetlig oppfølgingsarbeid. En veileder som jobber HPMT-orientert skal legge 10 prinsipper til grunn for arbeidet med bruker.
Veileder skal fokusere på å 1) være forberedt, 2) anerkjenne brukers situasjonsbeskrivelse og behov, 3) avklare roller og forventninger, 4) gi tilstrekkelig og relevant informasjon, 5) være mål-, endrings- og handlingsfokusert, 6) være styrke- og mestringsfokusert, 7) kartlegge ressurser i brukers sosiale omgivelser/nettverk, 8) ha klare konklusjoner og avtaler, 9) være pålitelig og forutsigbar og 10) sørge for tilgjengelighet, kontinuitet og fleksibilitet. De 10 prinsippene skal veileder bruke helhetlig i de tre innsatsområdene A) Møte med bruker, B) Systemorientert innsats med samarbeidspartnere, og C) Den forvaltningsmessige delen av arbeidet med kartlegging, planarbeid og koordinering av tjenester. De 10 prinsippene og de tre innsatsområdene skal i tillegg følge bruker i all oppfølging gjennom de seks fasene i Navs oppfølgingsmodell: bestilling, kartlegging, arbeidsevnevurdering, plan, gjennomføring og evaluering. Veilederne får opplæring i bruk av ulike verktøy og teknikker som fremmer bruk av de 10 prinsippene i de tre
innsatsområdene og de seks fasene.
”Motivational Interviewing” (MI) og ”Appreciative Inquiry” (AI) er hovedverktøyene (Arkowitz and Miller 2008; Barth et al. 2001; Boyd and Bright 2007; Gromoske 2009;
Hauger et al. 2008; Littell and Girvin 2002; W. R. Miller and Rollnick 2002; Reed et al.
2002; Wahab 2005). MI og AI er verktøy eller metoder som er av de mest sentrale innenfor nyere tiltaksarbeid i både helse og sosialfeltet. Begge blir nå gjenstand for systematiske kunnskapsoppsummeringer ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, der målet nettopp er å måle effekten av disse metodene (Holte et al. 2010; Smedslund et al. 2009).
8 HPMT vektlegger en kombinasjon av prinsippet om å ivareta brukers situasjonsbeskrivelse og verktøyet ”Motivational Interviewing”. En slik kombinasjon får støtte fra
oppsummeringer om hva som virker i samtaleterapi, nemlig at terapi virker når brukeren har tro på relasjonen med terapeuten, oppfatter terapien som relevant for egen situasjon og målsetting, og når brukeren selv er en aktiv deltaker (Duncan et al. 2007:36; S. Miller et al.
1997; Wampold 2001). Selv om HPMT ikke er terapi, så er samtalen et viktig verktøy også i HPMT, og prinsippene i HPMT baseres på kjernen i det som oppsummeringsstudien påstår er effektivt, det vil si en anerkjennelse av brukers situasjonsforståelse.
MI er effektevaluert flere ganger med resultater som viser at MI er like effektiv som for eksempel kognitiv atferdsterapi (Arrkowitz and Miller 2008:2-4; W. R. Miller and
Rollnick 2002). De ferdighetene som veileder bruker i MI er å stille åpne spørsmål, utvikle reflekterende lytting (speiling), støtte bruker der det er naturlig, og å oppsummere det bruker forteller, særlig de endringsfokuserte fortellingene (Arrkowitz and Miller 2008:12- 20). Forskningen tyder også på at spesielt brukere som er lite klar for endring har størst utbytte av MI. Og siden AFIs underveisrapport (Legard 2009) om KVP viser til at
veilederne har vanskelig for å motivere deltakerne i KVP, så bør MI være spesielt relevant for KVP-deltakerne. HPMT er altså relevant for KVPs målsettinger og politiske føringer, samtidig som tidligere forskning tilsier at HPMT kan være et effektivt verktøy.
1.2 DATAKILDER, METODER OG RAPPORTENS OPPBYGGING
Denne rapporten inneholder resultater fra datainnsamling om utviklingen av kursopplegget Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming (HPMT). HPMT ble så testet ut på en gruppe KVP-veiledere i en opplæringspilot som ble gjennomført høsten 2009. Der deltok til sammen 63 personer. Kursdeltakerne var rekruttert fra lokale Nav-kontor samt fra
fengselsprosjektet. Opplæringen gikk over til sammen 9 dager fordelt på fire samlinger, og var organisert i fire regioner med samlinger i Oslo for region 1 og 2, samlinger i Bergen for region 3 og samlinger i Tromsø for region 4.1
1Region 1 hadde deltakere fra Oslo og Akershus fylke (samt 7 personer fra fengselprosjektet), region 2 fra Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Oppland og Hedmark fylke, region 3 fra Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn ogFjordane, Vest- Agder og Øst- Agder fylke, og region 4 fra Sør Trøndelag, Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylke.
9 Rapporten er basert på flere ulike datakilder, innsamlet høstsemesteret 2009, de to første ukene av januar 2010, og april-mai 2010:
1. Våre notater fra vår deltakelse og observasjon på utviklingen av kursopplegget HPMT (september 2009).
2. Våre notater fra vår deltakelse og observasjon på HPMT-kurset for kursdeltakerne (KVP-veiledere) fra fire regioner (oktober-desember 2009).
3. Resultater fra spørreskjemaer til kursdeltakerne: evalueringsskjemaer rett etter HPMT- opplæringen (oktober-desember 2009).
4. Åtte telefonintervjuer med kursdeltakerne (KVP-veiledere) kort tid etter at de hadde deltatt på HPMT-kursene, der alle de fire regionene var representert (januar 2010).
5. Intervju med 11 kursholdere fire måneder etter kurset (april 2010)
6. Spørreskjema til kursdeltakerne, med fokus på å ta i bruk HPMT i det daglige arbeidet (april-mai 2010).
2 RESULTATER
Vår presentasjon av resultatene, i kapittel 2, følger samme kronologi som punkt 1-6 over, det tilsvarer kronologien for når dataene ble samlet inn. I kapittel 3 gjennomfører vi en kort diskusjon av resultatene der vi diskuterer hvordan temaene endrer seg i lys av tidsaspektet, altså om noen tema dukker opp underveis i utviklingen av kurset for så å bli lite relevante og om noen tema er relevante hele tiden, fra kursutviklingen i september frem til mai 2010.
Våre notater fra observasjoner på samlingene gir leserne en mer direkte inngang til hva kursene handlet om, hva som ble diskutert og hvordan kursene utviklet seg, først under opplæringen av de som skulle være med på å holde kursene, så under opplæringen av veilederne i KVP. Disse observasjonsdataene er mer situerte, mer direkte avbildninger av våre observasjoner da vi var til stede. Deretter presenterer vi resultatene fra det første spørreskjemaet til kursdeltakerne, svar som ble gitt under kurssamlingene høsten 2009, før vi presenterer supplerende intervju-data fra åtte kursdeltakere kort tid etter kursslutt. Til slutt presenteres resultater fra to datainnsamlinger 4-5 måneder etter kursslutt. Det er telefonintervju med 11 kursutviklere (april 2010) og et nytt spørreskjema til
kursdeltakerne.
10 2.1 OBSERVASJONER UNDER OPPLÆRINGEN AV KURSHOLDERNE
Mannskap og riggingen av et kursopplegg
Fra AVDir deltok tre personer som sammen hadde utviklet HPMT-kurset under ledelse av en prosjektleder. Alle hadde arbeidserfaring fra sosialkontortjenesten. I tillegg ble seks personer med erfaring fra arbeid i sosialkontortjenesten rekruttert til å bli med på å utvikle og holde kurset for veilederne i KVP. Opplæringen av kursholderne ble gitt i tre samlinger over åtte dager (3+2+3). Underveis i opplæringen av kursholderne ble mange justeringer gjort og de seks kursholderne som ble rekruttert utenfor AVDir kom med betydelige innspill til endringer. I tillegg til de tre fra AVDir, de seks som skulle ”læres opp” og to brukerrepresentanter fra KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv) og Velferdsalliansen, så deltok også ekstern ekspertise innen sentrale verktøy og metoder benyttet i HPMT,
”Motivational Interviewing” (MI) og ”Appreciative Inqiuery” (AI).
Vi ble som forskere invitert av AVDir til å delta på opplæringen av kursholderne.
Kursholderne ønsket vår aktive deltakelse, både for å få innspill og for at forskerne skulle komme nærmere erfaringen med å delta i opplæringen.
Første samling: 2.-4. september 2009
Under første samling ble mye tid brukt på at AVDir informerte om hva den helhetlige oppfølgingen går ut på. Hele tiden ble det invitert til diskusjoner og kommentarer. AVDir la opp til dialog og medvirkning fra alle. Brukerrepresentantene deltok aktivt og sørget for at brukerfokuset hele tiden var med.
Vi ble informert om at bakgrunnen for fagutviklingsprosjektet HPMT er at
forskningsrapporter finner et uttrykt behov fra grasrota om hjelp til å drive oppfølging i praksis. Veiledere innen KVP sliter med å motivere folk, både brukere og seg selv. Det er problemer med å få laget individuell plan (IP) for brukere. Det er mange aktører om en bruker, og det er vanskelig å koordinere oppfølgingen. Det er også store mangler ved arbeidsevnevurderingene (AEV).
Innholdet og hensikten med HPMT ble presentert; HPMTs 10 prinsipper, som skal gi retning og vise vei i arbeidet med bruker i de tre innsatsområdene; Møte med bruker, Systemorientert innsats (SI) og Forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon (FKP). I tillegg kommer konkrete metoder som skal gjøre det mulig å anvende de 10 prinsippene i oppfølgingsarbeidet. Særlig gjelder det MI (”motivational interviewing”) og AI
(”appreciative inqiuery”). MI ble grundig presentert på denne samlingen. Det ble vist
11 hvordan MI er en samtalemetodikk som sørger for at de 10 prinsippene blir ivaretatt, særlig gjelder det prinsippene om brukerstyring og endringsfokus. HPMT ble presentert i
følgende modell med tre innsatsområder og seks faser (gul ramme) der de 10 prinsippene hele tiden skal være styrende for arbeidet:
NAV, 31.05.2010 Side 2
Helhetlig tilnærming
Bestilling Kartlegging Arbeidsevne-
vurdering Plan Gjennomføring
Evaluering
Møte med bruker
• Avklaring
• Informasjon
• Kartlegging
• Problemsortering (”Kaoskontroll”)
• Måldefinering
• Rådgivning
• ”Samtalen som verktøy”
• Individuelle inter- vensjoner
Systemorientert innsats
Bruker som sentral aktør
• Nettverksarbeid
• Tverrfaglig samarbeid
• Samarbeid med arbeidsgivere (Markedsarbeid)
• Systemorienterte intervensjoner
Forvaltning Koordinering og pådriverfunksjon
• Sikre bruker som sentral aktør
•Planarbeid (oppfølging, gjennomføring/ – intervensjon)
• Dokumentasjon
• Saksbehandling
• Kvalitetssikring
• Prosessledelse
3 innsatsområder i helhetlig oppfølgingsarbeid
(Arbeids- og velferdsdirektorated 2009:19).
Mulighetene for og utfordringene med å implementere den helhetlige oppfølgingen av KVP-deltakere ble diskutert på samlingen. Veilederne uttrykte tvil om i hvilken grad oppfølgingsmetoden vil bli tatt i bruk. Det ble påpekt at det trengs pådrivere for å få dette til, ettersom veiledere i lokale Nav-kontor har begrenset tid til å sette seg inn i og ta i bruk noe nytt. Det er liten tid til å dyrke faglighet i hverdagen, og det blir viktig å formidle hvorfor dette er nødvendig og nyttig og aller helst prøve det ut først – for å se om det virker. Det ble også hevdet at man bør være minimum to veiledere ved hvert kontor for å kunne ta i bruk metoden og prinsippene.
12 Andre samling: 14.-15. september 2009
Temaer for samlingen var:
- Utvikle og raffinere kurset via diskusjoner
- Hvordan få med seg ledere og veiledere på HPMT?
- Styrke bruker – fortsettelse fra første samling - Holdninger og verdier
Tilbakemeldingene fra første samling var gode. Flere sa at MI-metoden fenget, at den er anvendbar og at trening på metodikken var lærerikt. Flere pekte også på nytten av å ha en visuell modell som viser det helhetlige arbeidet. Uten en slik modell blir det vanskelig å vite hvor vi er i arbeidet og det blir vanskelig å relatere pågående arbeid til tidligere og fremtidig arbeid. Det ble stilt spørsmål ved hvordan modellen kan være relevant i forhold til den daglige jobbingen i praksis. ”Det er vanskelig å formidle til andre”. ”Det er
vanskelig å se helheten, og vanskelig å formidle. Vanskelig å forbinde prinsippene med bakteppet.” Andre utfordringer som de kommende kursholderne pekte på, var at kognitiv metodikk, ”interaksjonisme” og ”pragmatisk” var vanskelig å forstå. De uttrykte behov for å relatere begrepene til egne referanser og at begrepene ble trukket ned på et praktisk plan.
Veilederne sier fortsatt at det er vanskelig å koble teori og praksis, og at de ennå ikke har teorien inne.
Samlingen avsluttes med diskusjon om hvordan kursdeltakerne skal kunne gjennomføre hjemmedelen av HPMT. Det presenteres en plan om at de kommende kursdeltakerne skal bruke 15 minutter på en evaluering av seg selv/HPMT etter hver samtale, og at de skal ha veiledning hver uke. Spørsmål som stilles er: Hvordan få tid til evaluering og
dokumentasjon? Hvordan rigge hjemmeoppgaven og få til veiledningen? Hvordan få lov til å bruke tid på veiledning? En viktig betingelse for å være med på opplæringen er at det er nok tid til å gjøre hjemmeoppgaver, og det er her linken til å ta i bruk HPMT i praksis ligger. Det stilles spørsmål om hvorvidt deltakerkontorenes veiledere og ledere har fått tilstrekkelig informasjon om hva deltakelse på opplæringen krever av tid og innsats utover de ni kursdagene.. Deretter blir det en diskusjon om hvordan HPMT-opplæringen skal forankres hos leder, hvordan kontoret skal informeres, og hvordan veileder skal skaffe seg tid til å gjennomføre opplegget. Det blir noen utfordringer på kontoret, med fare for misunnelse, merarbeid for andre og lignende.
13 Tredje samling: 23.-25. september 2009
I den tredje samlingen ble det jobbet med å utvikle den systemorienterte innsatsen (SI) og forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon (FKP). Ekstern ekspertise presenterte metodikken ”appreciative inquiry” (AI), som er spesielt utviklet for organisasjoner og systemer. Både blant AVDir sitt mannskap og blant de blivende kursholderne ble det uttrykt usikkerhet på om de kan stoffet godt nok.
Essensen i AI som en metode er å jobbe med det livgivende. AI kan minne om
løsningsfokusert tilnærming, men er i tillegg opptatt av å anerkjenne problemer. Poenget i AI er å skifte perspektiv og gjennom dette oppdage hva som skjer når fokus skifter fra problemer og til det livgivende. Et slikt perspektivskifte kan gjennomføres via en ABCDE- teknikk:
A- Anerkjenne problemet.
B- ”Bakenforliggende” erfaring – hva ligger bak, hvorfor tenker du sånn?
C- Konsekvensene – hva blir konsekvensene hvis du fortsetter å se på problemet på denne måten?
D- Dispute - du skifter perspektiv, hva ønsker du å få til, erfaringer med å ha fått noe til.
E- Energi - hvilke følelser eller energi får du av å ”huske” denne situasjonen?
Etter gjennomgangen av AI så øves det på AI-teknikker. I plenum diskuteres AI som metode for systemorientert innsats. Det gjentas at MI, AI og de 10 prinsippene er tre sider av samme sak. ABCDE teknikken relateres så til en øvelse hvor et ”problemtre” og et
”løsningstre” skal tegnes på papir for å visualisere forskjellen mellom hvordan situasjonen er og hvordan man ønsker at den skal være. Det diskuteres om den systemorienterte innsatsen er forsømt i arbeidet med brukerne, og deltakerne mener at det er den. Flere deltakere peker på at de er praktikere, dette må kunne brukes i praksis. Under denne samlingen ble det også jobbet med et eksempel, ”Case Kari”, en tenkt bruker i KVP.
Tilbakemeldingene var at det er morsomt å jobbe med øvelser, men det kan være vanskelig å få dette til i hverdagen. Det ble sagt at ”Case Kari” er trolig et stjerneeksempel, men mange brukere er ikke motiverte eller har svake forutsetninger for å ta styring i eget liv.
Dermed har AVDirs mannskap på fire og seks kommende kursholdere med erfaring fra sosialkontortjenesten, utviklet et kursopplegg for veilederne i KVP.2 . Kursholderne har
2 I tillegg har to eksperter på MI og AI, to brukerrepresentanter og tre forskere kommet med innspill under veis.
14 både lært seg innholdet og rigget pilotopplæring på disse 8 dagene. Noen av dem uttrykker usikkerhet med hensyn til hvor kompetente de er på HPMT. Et viktig spørsmål de stilte seg er om de som kursholdere vil kunne lære opp fremtidige kursdeltakere i modellen og til å bruke teknikkene. Områdene ”Systemorientert innsats” og ”Forvaltning, Koordinering og Pådriverfunksjon ” er ikke bare minst utviklet i tjenestene, de er også minst utviklet i kurset. Mye tid ble brukt på å justere lysarkene og til å påpeke hva som mangler i
opplegget. Kursholderne har jobbet intensivt, og HPMT skal nå testes ut som kursopplegg for en del kontor i fire regioner i Norge (Tromsø, Bergen, Østlandet og Oslo).
2.2 OBSERVASJONER FRA OPPLÆRINGSPILOTEN AV KVP- VEILEDERNE
Opplæringspiloten ble gjennomført over til sammen 9 dager fordelt på fire samlinger høsten 2009. Til sammen 63 personer som jobber med KVP i lokale Nav-kontor og i fengselsprosjektet deltok i opplæringen. Opplæringen ble gjennomført for KVP-veiledere fra fire regioner med samlinger i Oslo for region 1 og 2, samlinger i Bergen for region 3 og samlinger i Tromsø for region 4. Våre observasjonsnotater ble gjort på begge samlingene i Oslo, de to østlandsregionene. Begge gruppene presenteres samlet under hver samling.
Hver av de to gruppene ledes av to fra AVDir sitt mannskap og tre av deltakerne på opplæringskurset. Presentasjonen vil ikke bli like fyldig som i forrige avsnitt (2.1), siden programmet er presentert der. Her vil fokus ligge på tilbakemeldingene fra deltakerne på kurset.
Første samling: 7.-9. oktober 2009
Vi innledet med en presentasjonsrunde av kursdeltakerne og deres forventninger til kurset.
Deltakerne har fått tilsendt informasjon om kurset på forhånd og et metodehefte er utviklet i forkant. De to gruppene har hver i underkant av 20 deltakere. Kursdeltakerne forventer at de skal bli tryggere på jobben som de skal gjøre, få noen verktøy som de kan bruke, kunne samle trådene så de vet hva de holder på med, felles retningslinjer, kunne jobbe bedre sammen med andre avdelinger i NAV, få bedre struktur på arbeidet, hjelp til å forankre arbeidet i Nav-ledelsen, og at det er jordnært i betydningen brukende i det praktiske arbeidet. Vi blir fortalt at HPMT ikke blir obligatorisk for veilederne i KVP, men at det kan bli et tilbud til KVP-veiledere.
Det brukes mye tid på å gi en fremstilling av hva helhetlig oppfølging er, det vil si de 10 prinsippene, de tre innsatsområdene og de seks fasene i oppfølgingsarbeidet. Når
15 kursdeltakerne blir spurt om hvor tyngdepunktet i KVP-veilederens arbeid er i dag, så er det bred enighet om at det er i møte med bruker, og at de trenger å bli bedre på
systemorientert innsats og forvaltningsarbeidet. En sier at hvis hun får til det som kurset legger opp til, så vil ikke forvaltningsarbeidet bare bli ”kjas og mas”, slik som nå.
I denne samlingen ble det gjennomført en del øvingsoppgaver på MI-teknikken, og KVP- programmets målsetting om brukerfokus og HPMT-prinsippet om å anerkjenne brukers situasjonsforståelse ble særlig vektlagt. Flere kommenterte at teknikken kan fungere i praksis, at prinsippet om å stille åpne spørsmål gav bedre og mer målrettet informasjon.
Samtidig ble det påpekt at de trenger å øve mye på verktøyene. Videre at det er en utfordring at noen kontor allerede har bestemt seg for at alle KVP-deltakerne skal velge mellom to tiltak, og at brukermedvirkningen da ikke kan være så fleksibel som det legges opp til med MI og prinsippet om brukers situasjonsforståelse. Da AI ble presentert som en metode for systemorientert innsats, kom det frem at mange av kursdeltakerne er veldig frustrerte over det eksisterende dataverktøyet for dokumentasjon: ”de to
saksbehandlingssystemene gjør det nesten umulig å dokumentere”. Noen mente at AI kan brukes i forbindelse med ansvarsgruppemøter, og de vil prøve problem- og løsningstreet en gang de tror det passer.
Under oppsummeringen av første kurssamling var tilbakemeldingene på kurset gode,
”dette er ikke bare fine teoretiske verktøy, de er relevante for oss i praksis”. Noen var litt frustrerte over at permen var uoversiktlig med alle fargene og at man bladde frem og tilbake. Det ble også en del diskusjon om brukerfokuset, at KVP er en brukerreform og ”vil vi det? Vet vi hvordan vi kan gjøre det?”
Andre samling: 29.-30. oktober 2009
Samlingen begynner med en oppsummering av første samling, før innsatsområdet
”Forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon” presenteres og relateres til
helhetsmodellen. Selv om undersøkelser viser at både bruker og veileder mener at bruker er ivaretatt, så er ikke dette godt nok dokumentert, heller ikke i følge det som loven pålegger av dokumentasjon. Det refereres til rapport fra Riksrevisjonen som gir en sterk kritikk av dokumentasjonsarbeidet i Nav). Mange mener noe om dette, det gis
kommentarer som ”… vi nedprioriterer dokumentasjon, men det er jo så viktig”, eller ”…
jeg er flink til å dokumentere det som har skjedd, planen videre er det verre med”, eller ”…
mottaket er viktig, det som skjer der er viktig for hva som skjer videre”. Samtidig vises det
16 til at ”…tallene i rapporten fra Riksrevisjonen er flere år gamle, det er blitt mye bedre” og at ”… rapporten er slett arbeid, om noen skriver informasjonen i feil rubrikk, så blir det likevel sterk kritikk selv om alle forstår det som er dokumentert, og at dokumentasjonen er god bortsett fra at den skulle stått der og ikke der”.
Deretter jobbes det med egenvurderingsskjemaet og individuell plan (IP), viktige verktøy i dokumentasjonsarbeidet. KVP-veilederne er pliktige å tilby IP, men få gjør det.
Egenvurderingsskjemaene har mange tilbakemeldinger om at det er for mange spørsmål, at brukerne ikke svarer på spørsmålene, krysser av i hytt og pine, at de spør om hva
opplysningene skal brukes til - for eksempel når det gjelder psykiske problemer.
Hjemmeoppgavene er det få som har gjort. De som har gjort hjemmeoppgavene sier at det hjelper til å kunne skape struktur, hindrer stress og at det var forholdsvis enkelt å gjøre dem. De som ikke har gjort hjemmeoppgavene sier at de mangler tid, at oppgaven var uklar og at fokus på kontoret er å nå måltallene i KVP. En kommenterer at eksemplene om samtaletemaene er for ”lette”, de fleste brukerne er mye vanskeligere å samtale med. En annen følger opp med at brukers situasjonsforståelse ofte er unngå å endre på noe, brukers bestilling er å få være i fred og få pengene sine. En tredje sier at vi må huske på at de fleste brukerne ikke er så strukturerte som oss, vi må ikke forvente at ting kan struktureres så lett.
Andre dag begynner med oppsummering av gårsdagen, og kurslederne ber om innspill.
Tilbakemeldingen er at relevansen og nytteverdien for veiledere i KVP er stor, ”innholdet treffer”. Vekslingen mellom undervisning og øvelser er god, det er viktig for ikke bare å lære i betydningen forstå hva som sies, men også kunne dette, vise at vi har ferdighetene i praksis.
En gir tilbakemelding om at FAK-skjema og sterke og svake øyeblikk kan minne om terapi, og terapi er ikke noe vi skal drive med. Tilbakemeldingene er noe delte, - en sier
”endelig noe jeg kan bruke”, en annen sier ”det er vanskelig å bruke rent praktisk på de mest utfordrende brukerne”, en tredje sier at ”det er ikke veldig mye nytt, men jeg får jo backing på at jeg jobber bra, og så er det en hel del gode tips å ta med seg”. Kursholderen sier at ”vi gir dere en innføring i noen metoder som MI og AI og muligheter til å øve på noen verktøy som er basert på metodene. Hva dere bruker og hvordan må alltid tilpasses til den dere er.”
17 Tredje samling: 19. - 20. november 2009
Det ønskes velkommen til tredje samling som mest skal handle om systemorientert innsats, men først ønskes tilbakemelding på de to forrige samlingene. Responsen er at prinsippene og den helhetlige tenkingen er veldig bra. En sier at ”FAK-skjema er fortsatt vanskelig.”
En annen sier at ”mye går jo på teknikker hvor vi hjelper brukerne til å få en oversikt over hva de gjør og hva de sier at de ønsker å gjøre og da oppstår en ambivalens. Jeg opplevde rett og slett at min bruker bestemte seg for å ringe en praksisplass og nå har hun plass der, fantastisk egentlig.” En tredje sier at det ble hardt for brukeren å ”få visualisert at hun ikke hadde noe nettverk.” Hjemmeoppgavene diskuteres. Mange har ikke gjort
hjemmeoppgavene og hovedbegrunnelsen er at de har ikke tid; ”måltallene er viktigere å prioritere.” To sier at de har snakket om HPMT med de andre på Nav-kontoret og hengt opp eller kopiert de 10 prinsippene så alle får sett dem og kan tenke over dem.
Systemorientert innsats introduseres som tema og kurslederen spør hvordan samarbeidet med andre aktører vanligvis er. Flere peker på at dette er veldig utfordrende når det gjelder for eksempel ansvarsgruppemøter. Ofte hender det at samarbeidspartnerne eller bruker ikke møter opp, så tiden blir brukt til andre ting. AI gjennomgås som metode for å finne livgivende ressurser, jobbe med det som gir energi, men alltid med brukers
situasjonsforståelse i sentrum. I tillegg blir det gjennomført en øvelsesoppgave. Noen sier deltakerne undervurderes i oppgaven på kurset. En sier at nettverkskart blir veldig
avslørende, at det er fare for at det ikke blir livgivende, men heller demotiverende å se hvor utfordrende det er å få systemet på banen.
Etter at deltakerne har øvd på ”problemtreet” og ”styrketreet” så sier flere at dette var overraskende nyttig og sannsynligvis praktisk anvendelig. Selv om det ikke er så mange positive ressurser i brukers nettverk, så klarer vi alltid å finne noe å jobbe med, noe
livgivende, det er jo bra. Visualisering kan jo også være nyttig for de brukerne som ikke er så sterke på tekst.
Fjerde samling: 10.-11. desember 2009
Samlingens hovedfokus er innsatsområdet ”Forvaltning, koordinering og
pådriverfunksjon” (FKP), der dokumentasjon er viktig. Det blir spurt om noen har gjort hjemmeoppgavene, og de er det få som har gjort. Begrunnelsen er igjen hovedsakelig mangel på tid. Det diskuteres litt om hva som skal til for å få til hjemmeoppgavene og
18 svaret er at det blir vanskelig så lenge det er mangel på tid. Jobben må jo gjøres. Så
presenteres helhetsmodellen, prinsippene, innsatsområdene og de seks fasene. Der møte med bruker er om bestilling og kartlegging, SI om plan og gjennomføring, så er FKP om å dokumentere for å få oversikt. Det skal sikre rettigheter og plikter, vedtak om ytelser og tiltak, og klagerettigheter.
Det diskuteres en del om egenevnevurderingsskjemaene, arbeidsevnevurderingene og individuelle planer (IP) er gode virkemiddel i planarbeidet. Noen etterlyser veileder for IP, andre ser at noen nå hjelpes som før ikke ble hjulpet. En peker på at de får folk over til rehabilitering eller attføring, der de skal være, men at ledelsen ikke vil at dette skal dokumenteres. En annen sier at det tar altfor lang tid å avklare personer før vedtak. Antall KVP-deltakere pr veileder diskuteres også. Normer for hvor mange KVP-deltakere hver veileder skal ha, bør i realiteten avhenge av hvem brukeren er og hvilken oppfølging brukeren trenger for sitt skreddersydde tiltak. Kursleder sier at her er FKP viktig, særlig for dokumentasjon av planarbeidet og arbeidsevnevurdering. Det er viktig å skille klart
mellom det som er brukers vurderinger, veileders vurderinger og det som er fakta.
Arbeidsevnevurderingen gjennomgås og deltakerne blir delt inn i to grupper som skal jobbe med planarbeidet for en tenkt KVP-deltaker, ”case Pål”.
Etter gruppearbeidet diskuteres arbeidet i plenum, der kursleder understreker at IP er sterkt hjemlet i forskrift, og at Riksrevisjonen kommer til å forvente en klar bedring på dette feltet, selv om noe nok allerede er blitt bedre. De fleste kommentarene støtter tanken om at det er viktig å vise hva som er KVP-veileders vurderinger, brukers vurderinger og fakta.
Dette skillet er viktig fordi KVP skal være brukerstyrt, og da vil en dokumentasjon på hva bruker sier, hva veileder sier og hva som er fakta være viktig å dokumentere, ellers er ikke brukerstyring mulig å dokumentere. En kommenterer at ”dette er tenkte eksempler som passer med det dere vil ha frem, virkeligheten er noe annerledes”. En annen kommenterer at, ”Det står jo ikke noe her om at personen har som hovedbarriere at han har vært 20 år på sosialhjelp, han risikerer å bli vurdert som klar for arbeid.”
I oppsummeringen av kurset sier en av kursdeltakerne at de 10 prinsippene var veldig nyttige og overraskende brukbare for øvelsene og diskusjonene. En annen kommenterer at
”vi bruker nok prinsippene i vårt arbeid allerede, men vi blir mer bevisste på dem, tar dem lengre frem og viser det tydeligere for brukerne når vi jobber nå, tror jeg.” ”Prinsippenes
19 relevans for møte med bruker er nok noe vi kan mye om,” sier en annen, ”men relevansen for SI og FKP er i alle fall for meg noe jeg ikke har sett så klart som jeg ser nå etter dette kurset.” Flere pekte også på at en samling i 2010 er viktig, ”da kan vi friske opp litt, få vedlikeholdt verktøyet, få utvekslet erfaring, og forskingsresultatene kan formidles og diskuteres”.
2.3 SPØRRESKJEMAER TIL KURSDELTAKERNE HØSTEN 2009
Kursdeltakerne svarte på spørreskjemaer (”feedback”-skjemaer) etter hver seminardag.
Først presenteres kursdeltakernes bakgrunn og tilfredshet med kursopplegget (basert på samling og region). Åpne spørsmål behandles tematisk underveis. Til sist presenteres tilfredshet med kursopplegget basert på variasjoner i kursdeltakernes bakgrunn.
Kursdeltakernes bakgrunn
Det er 63 kursdeltakere som har deltatt på flere av opplæringssamlingene, og de samme personene har følgelig svart på spørre-skjemaer (ett per seminardag). Ser vi på alle samlingene og alle seminardagene, så har vi totalt 466 spørreskjemaer med i analysene.
For å unngå at de samme personene sine svar registreres flere ganger bruker vi samling 1 og dag 1 i alle fire regioner når vi i dette kapittel studerer kursdeltakernes bakgrunn.
Resultatene viser til de som har svart på spørreskjemaet og noe frafall kan påregnes.
På samling 1, dag 1, var 73 % av kursdeltakerne kvinner, mens 27 % var menn.
Aldersfordelingen er varierende: 8 % av kursdeltakerne er i alderskategorien 20-29, 27 % mellom 30-39, 40 % mellom 40-49 år, 20 % mellom 50-59 år, mens 5 % av kursdeltakerne er 60 år eller mer. Av de som har deltatt på samlingene har 5 % videregående utdanning, 67 % utdanning på bachelornivå, 27 % har utdanning på masternivå, mens 2 % har annen utdanning.
Av kursdeltakerne som har svart på skjemaet kommer 19 (32 %) personer fra region 1, 16 personer fra region 2 (27 %), 14 fra region 3 (23 %) og 11 fra region 4 (18%). Det er 32 % av deltakerne som har arbeidet mindre en 6 måneder i KVP, 25 % mellom 7-12 måneder, mens 42 % har arbeidet mer enn 12 måneder i KVP. Her er 78 % som har erfaring med oppfølgning av brukere fra tilsvarende tiltak som KVP, mens 22 % ikke har det, og 71 % har opplæring i andre metoder, mens 29 % ikke har det. Det vanligste er opplæring i LØFT, men også EFR, KIS og IDDA nevnes.
20 Tilfredshet med kursopplegg fordelt på samling og region
I figur 1 har vi beregnet middelverdi for de ulike variablene av tilfredshet med kursopplegget og egen innsats og deltakelse på kurset (7a-7i). Variablene omfatter
informasjon før kursstart, veilederes forkunnskaper samt forberedelse før kurset, tilfredshet med egen og andres deltakelse under kurset, hjemmeoppgaver, formidling av innhold i kurset, dialog mellom kursledere og kursdeltakere, tilfredshet med egen læring og
kursmateriell. Vi har beregnet gjennomsnittelig tilfredshet for de ulike variablene både ut fra alle, det vil si alle svarskjemaer på alle samlinger i alle regioner, og gjennomsnittlig verdi fordelt per samling.
Figur 1: Tilfredshet med kursopplegg og egen innsats (per samling)
Figur 1 viser at kursdeltakerne generelt sett er fornøyd, og at de spesielt er fornøyd med kursmateriell, formidling, dialog, læring og med andres deltakelse i det verdiene på disse variablene overstiger 4, på en skala fra 1-53.
Fornøydhet med egen deltakelse, egne forberedelser, forkunnskaper og tilstrekkelig informasjon om HPMT får verdier som er litt lavere, mens gjennomført hjemmeoppgaver får lavest verdi. Det er generelt små forskjeller i tilfredshet mellom de forskjellige
samlingene. Samling 1 får høyere vurderinger enn de andre samlingene, spesielt i forhold
3 Svært uenig=1, Uenig=2, Både og=3, Enig=4, Svært enig=5
1 2 3 4 5
Fornøyd med kursmateriell Bra formidling God dialog Lærte mye Fornøyd med andres delt.
Fornøyd med egen delt.
Gjennomført hjemoppgave Godt forberedt Gode forkunnskaper Tilstrekkelig informasjon
Samling 1 Samling 2 Samling 3 Samling 4
21 til å være godt forberedt, gode forkunnskaper og at man har fått tilstrekkelig informasjon (p<0.05). På samling 2 hadde man høyere vurdering i forhold til hjemmeoppgavene enn på de andre samlingene (p<0.05). Når det gjelder de andre variablene er det ikke signifikante forskjeller mellom samlingene.
De åpne spørsmålene viser at manglende tid er største utfordring (30) og hyppigste årsak til at kursdeltakerne ikke har gjort (53) hjemmeoppgavene. Både svarene på de åpne
spørsmålene i spørreskjemaene og utsagn i diskusjoner på samlingene viser at mangel på tid er knyttet til en høst preget av stort arbeidspress som følge av høyt sykefravær blant personalet rundt om på Nav-kontorene samt krav om å oppnå måltall i KVP. Vi ser en forsterket tendens til eksterne forklaringer på tidsmangelen fra andre til tredje samling.
Ved andre samling oppgir 21 personer at de nok kan klare å gjennomføre
hjemmeoppgavene hvis de selv planlegger bedre og prioriterer hardere. Noen (8) foreslår blant annet å begynne med hjemmeoppgaver umiddelbart etter samlingene eller/og gjøre hjemmeoppgavene etter kontortid. Ved tredje samling er det kun syv personer som mener å kunne prioritere eller planlegge seg frem til å gjøre hjemmeoppgavene. Flere personer (10) svarer ved tredje samling at de må ha færre arbeidsoppgaver på kontoret, at uka må få flere dager eller døgnet flere timer for at de skal kunne gjennomføre hjemmeoppgavene, eller at de rett og slett ikke ser noen mulighet for å gjøre hjemmeoppgaver i det hele tatt. To personer gir uttrykk for at det bør være færre oppgaver eller at man ikke bør satse på hjemmeoppgaver overhodet. Ved tredje samling oppgir 9 personer ikke å ha gjennomført hjemmeoppgavene. Antall kursdeltakere som ikke har gjort hjemmeoppgaver er trolig mye større. Veldig mange har ikke svart på spørsmålene om hjemmeoppgaver, og det har også fremkommet av diskusjoner i plenum og i grupper på de samlingene vi har vært til stede på (alle samlinger region 1 og 2) at svært få har gjort hjemmeoppgavene.
Utfordringene knyttet til å gjennomføre hjemmeoppgavene tyder på at kursdeltakerne i HPMT-opplæringen ikke har hatt den tiden til disposisjon som er nødvendig for å gjennomføre HPMT-opplæringen tilfredsstillende. Det er nærliggende å forklare tidsmangelen med stort arbeidspress i KVP mot slutten av året for å oppnå måltall.
Veilederne oppgir også innføring av Nav-reformen og Nav-kontor som årsak til tidsmangel da dette blant annet innebærer at det går med mye tid til opplæring i nye IT systemer og regelverk. Videre har det denne høsten vært et høyt sykefravær på mange lokale Nav- kontor, noe som har medført ekstrabelastning og flere arbeidsoppgaver på de veilederne
22 som har vært på jobb. Det kan også stilles spørsmål ved ”organisational readiness” ved lokalkontorene, i det at det kan se ut som om veilederne ikke har fått den nødvendige aksept fra ledelsen og kontoret om å få tid til disposisjon for å gjennomføre
hjemmeoppgavene, som er en del av HPMT-opplæringen.
Veiledere som har gjort hjemmeoppgavene har imidlertid hatt positive erfaringer med å ta i bruk metodene som de har lært på HPMT-samlingene. Etter første samling svarte flere (13) personer at de fikk erfare at metodene virker. Det refereres særlig til positive erfaringer med å prøve ut MI (12). Mange sier (12) også at de fikk til å bruke prinsippene. Videre rapporterer en del deltakere at de fikk mer bevissthet og refleksjon (8) omkring arbeidet med brukere, samt mer struktur på og systematikk (8) inn i arbeidet. Etter andre samling sprer de ”gode erfaringene” seg mer; fra bruk av metode generelt og de ulike metodiske prinsippene spesielt til bevissthet og refleksjon rundt arbeidet samt bruk av spesifikke verktøy som FAK, Livsområde-diagram og AI. Kursdeltakerne uttrykker likevel ønske om og behov for mer trening med verktøy generelt (24) og i samtaleteknikk og MI spesielt (22). Behovet for mer trening på bruk av verktøy kommer også til uttrykk i
telefonintervjuene vi har gjennomført. Flere av kursdeltakerne forteller at de hadde ønsket mer tid på samlingene til praktiske øvelser i bruk av konkrete verktøy, særlig etterspørres mer trening i MI og AI samt bruk av FAK skjema.
Figur 2 viser tilfredshet med kursopplegg per region. Også her er det små forskjeller mellom regionene på skalaen fra 1-5,4 men region 1 har lavere vurderinger enn de andre regionene i forhold til tilstrekkelig informasjon og gode forkunnskaper. Region 2 skiller seg positivt ut når det gjelder å være godt forberedt til opplæringssamlingene, og regionene 1 og 4 skiller seg positivt ut fra de andre regionene i forhold til god dialog, mens
deltakerne fra region 4 er mer fornøyd med kursmateriellet enn deltakerne fra region 1.
4 Svært uenig=1, Uenig=2, Både og=3, Enig=4, Svært enig=5
23 Figur 2: Tilfredshet med kursopplegg og egen innsats (per region)
Veilederne ble og bedt om å vurdere opplæringens og hjemmeoppgavers relevans og nytteverdi per samling på en skala fra 1-55 (Figur 3). I forhold til opplæringens relevans og nytteverdi kan vi se at verdiene generelt sett er relativt høye også her – med små forskjeller mellom samlingene, mens hjemmeoppgavenes relevans og nytteverdi får noe lavere
verdier på skalaen6. Samling 4 har noe høyere vurderinger enn de andre samlingene, spesielt i forhold til ”dagen under ett”-nytteverdi.
5Svært misfornøyd=1, Misfornøyd=2, Både og=3, Fornøyd=4, Svært fornøyd=5
6 Deltakerne hadde ikke hjemmeoppgaver til første samling og vurderte dem ikke.
1 2 3 4 5
Fornøyd med kursmateriell Bra formidling God dialog Lærte mye Fornøyd med andres delt.
Fornøyd med egen delt.
Gjennomført hjemoppgave Godt forberedt Gode forkunnskaper Tilstrekkelig informasjon
Region 1 Region 2 Region 3 Region 4
24 Figur 3: Opplæring og hjemmeoppgavers relevans og nytteverdi (per samling)
Analyser av de åpne spørsmålene viser at kursdeltakerne generelt uttrykker stor entusiasme når det gjelder det faglige innholdet. I svarene fra spørreskjemaene fremkommer det at kursdeltakerne ser det faglige innholdet som er presentert i forbindelse med alle de tre innsatsområdene; møte med bruker, systemorientert innsats og forvaltning, som svært relevant for deres arbeidsdag. Forståelse av helheten og sammenhengen mellom de tre innsatsområdene fremheves som viktig i arbeidet med oppfølging av brukere i KVP. På spørsmål om det viktigste man har lært gjennom hele HPMT-opplæringen oppgir 15 personer helhetsmodellen og den helhetlige tilnærmingen blant det viktigste, og 9 personer angir systematikken og strukturen fra HPMT-modellen blant det viktigste. Det er 19 personer som svarer at de 10 metodiske prinsippene er blant det viktigste.
De faglige verktøyene og metodene, så som MI, AI med ”styrke-” og ”problemtreet”, FAK skjema, veikart, nettverkskart og Livsområde-diagram, vurderes alle som praktiske og nyttige verktøy i arbeidet med deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Her er 25 personer som oppgir de konkrete verktøyene blant det viktigste de har lært på hele HPMT- opplæringen. Når det gjelder spørsmålet om hva man vil ha mest nytte av i arbeidet
”skårer” de konkrete verktøyene høyest (26 personer). Kursdeltakerne etterlyser imidlertid
1 2 3 4 5
Hjemmeoppgaver relevans Hjemmeoppgaver nytteverdi Undervisningsform Undervisningsform nytteverdi Faglig innhold relevans Faglig innhold nytteverdi
Samling 1 Samling 2 Samling 3 Samling 4
25 mer tid til opplæring og øvelse i de ulike verktøyene, særlig i MI og AI. De metodiske prinsippene blir også vurdert av kursdeltakerne til å være blant det mest nyttige fra HPMT- opplæringen for bruk i arbeidshverdagen (16 personer). Mens helhet og systematikk skåret høyt på spørsmål om ”viktigst lært” (24), nevnes det kun av 7 personer på spørsmål om mest nytte i det daglige arbeidet.
Etter siste samling, som hadde hovedfokus på forvaltningsarbeid med dokumentasjon, var kursdeltakerne meget fornøyd, særlig med gjennomgang av og øvelse i å lage
arbeidsevnevurdering, individuell plan og ukeprogram. Kursdeltakernes svar på spørsmålet om det viktigste fra denne samlingen, utpeker seg med at så og si alle kursdeltakerne svarer AEV og IP. En del svarer i tillegg at de har fått bevissthet om og forstått viktigheten av dokumentasjon. Samling fire skiller seg fra de andre samlingene ved at innsatsområdet
”forvaltning, koordinering og pådriverfunksjon” er et område mange ser ut til å ha lite kunnskap om fra før. Dette understøttes også av diskusjonene på samlingene, hvor flere kursdeltakere uttrykker at de har stort behov for opplæring i å håndtere dokumentasjons- og forvaltningsdelen av oppfølgingsarbeidet. Når det gjelder innsatsområdene møte med bruker og systemorientert innsats derimot, synes dette å være områder de fleste har god kjennskap til fra praksis. I de åpne spørsmålene og i diskusjoner på samlingene, gir mange uttrykk for at verktøyene og de konkrete metodene som er knyttet til ”møte med bruker”
ikke er ukjent stoff, men at systematikken i bruken av verktøyene og satt i HPMT- sammenhengen gir noe ”nytt” og nyttig.
Når det gjelder undervisningsformen uttrykker svært mange at de er meget godt fornøyd med undervisningsopplegget med veksling mellom forelesninger, plenumsoppgaver, diskusjoner og gruppeoppgaver. Etter første samling er det 45 personer som uttrykker fornøydhet med måten undervisningen er lagt opp, og etter andre samling 20 personer. At innholdet formidles godt kommer også hyppig til uttrykk i de åpne spørsmålene. Etter første samling er det 49 personer som uttrykker at kurslederne formidler stoffet godt, og etter andre samling 14 personer. Noen kursdeltakere (21 personer, samling 1 og 2) uttrykker at opplæringsopplegget er systematisk og at det hjelper dem til å se
sammenhengen i HPMT og arbeidet med bruker. Videre bemerkes nytten og viktigheten av at kursdeltakerne aktiviseres gjennom gruppe- og plenumsoppgaver/diskusjoner og at de får prøvd ut teknikkene i praksis gjennom øvelser på samlingene (55 ved første samling og
26 46 på andre samling) Kursledernes entusiasme og engasjement blir også satt pris på og bemerket av deltakerne (17).
I tillegg til det faglige innholdet med de konkrete verktøyene og fokuset på trening og gruppearbeid, ser kursdeltakerne stor nytte i å utveksle erfaring seg i mellom om arbeidet med KVP deltakere, samt å lære av hverandre (18). ”Refleksjon” omkring og
”bevisstgjøring” i rollen som veileder for brukere i kvalifiseringsprogrammet fremheves som et viktig og positivt utbytte av HPMT-opplæringen, i tillegg til det konkret faglige påfyllet.
Når det gjelder forslag fra kursdeltakerne om hva som kunne ha vært bedre, bemerkes det særlig ved første samling at det burde ha vært bedre tid til hvert enkelt tema samt til oppsummeringer (26) og til gjennomgang av gruppeoppgaver (17). Mange savner også gode instruksjoner før gruppeoppgaver (17), mer struktur på dagen (25) og flere pauser (8).
At kurset er i overkant intenst kommer også til uttrykk ved forslag om kortere dager (8).
Denne typen kommentarer var det imidlertid få av etter samling to og tre, noe som tyder på at dette ble justert underveis i kursrekken. Videre gir noen utrykk for at kurset er for teoretisk (4), mens andre ønsker mer teori (2). Inntrykket gjennom observasjoner og deltakelse på samlingene, er at teoridelen kan virke ”tung” for noen, og at den teoretiske delen av opplæringen bør være nær knyttet til bruken av de praktiske verktøyene.
I figur 4 vises opplevd relevans og nytteverdi per region. Også her er det små forskjeller generelt mellom regionene, og det er bare i forhold til undervisningsform der region 1 skiller seg positivt ut fra region 2 og 3 (p<0.05).
27 Figur 4: Opplæring og hjemmeoppgavers relevans og nytteverdi (per region)
Tilfredshet med kursopplegget sett i forhold til veilederes erfaring og bakgrunn For videre analyser ble spørsmålene om tilfredshet 7a-7i (Figur 1), slått sammen til én variabel med en variasjon fra 8-40. Variabelen har en middelverdi på 36,0 og
standardavvik på 3,47. Dette viser, som vi allerede har konstatert, at vurderingene fra opplæringen generelt sett er positive og at det er en relativt liten variasjon mellom
deltakerne i deres svar. Vi skal bruke den sammenslåtte variabelen for å se om og hvordan svarene varierer mellom samling, region og basert på veiledernes erfaring og bakgrunn. Se tabell 1 for oversikt av resultater.
Når vi analyserer materialet basert på den sammenslåtte variabelen om tilfredshet med kursopplegget, ser vi at det totalt sett foreligger signifikante forskjeller (p<0,05) mellom samling 1 og samling 2 og 3, der samling 1 får høyere verdi enn samlingene 2 og 3. Det er derimot ikke signifikante forskjeller mellom de andre samlingene. Det er heller ikke signifikante forskjeller mellom de forskjellige regionene i vurderingen i forhold til den sammenslåtte variabelen for tilfredshet.
Det foreligger ikke heller signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i deres vurderinger av kursopplegget. I forhold til alder gir 20-29 åringene en lavere vurdering enn 30-39 åringer og 50-59 åringer. Det finnes også forskjeller i vurderingene basert på utdanningsnivå. De som har utdanning på bachelornivå gir signifikant høyere samlet
7 Spørsmålet om hjemmeoppgaver var ikke inkludert, fordi deltakerne kun vurderte hjemmeoppgaver dag 1.
1 2 3 4 5
Hjemmeoppgaver relevans Hjemmeoppgaver nytteverdi Undervisningsform Undervisningsform nytteverdi Faglig innhold relevans Faglig innhold nytteverdi
Region 1 Region 2 Region 3 Region 4
28 vurdering enn kursdeltakere som har utdanning på masternivå. Det er ellers ikke merkbare forskjeller mellom de andre utdanningsnivåene.
Basert på hvor lenge kursdeltakerne har arbeidet i KVP, kan vi ikke se store forskjeller i tilfredshet. Hvis vi studerer om kursdeltakerne tidligere har arbeidet med oppfølging av brukere i program som tilsvarer KVP, eller ikke, ser vi derimot tydeligere forskjeller.
De som tidligere har arbeidet med oppfølging av brukere i program som er
sammenlignbare med KVP gir signifikant høyere vurdering på tilfredshet enn de som ikke har arbeidet med oppfølging av brukere tilsvarende som i KVP. Det er ikke signifikante forskjeller basert på hvor lenge kursdeltakere har arbeidet med oppfølgning som er sammenlignbar med KVP.
Tabell 1: Samlet vurdering av tilfredshet av kursopplegg basert på veiledernes bakgrunn og erfaring, Gjennomsnittsverdi og standardavvik.
Variabel M Sd Variabel M Sd
Totalt 36,01 3,41 Utdanning
Vidaregående utdanning 36,25 5,33
Samling BA eller tilsvarende 36,24 3,4
Samling 1 36,7 3,55 MA eller tilsvarende 35,51 2,96
Samling 2 35,67 2,76 Annet 36,62 4,99
Samling 3 35,36 3,62
Samling 4 35,92 3,35 Arbeidet med KVP
0-2 mån 35,38 4,46
Region 3-6 mån 36,26 3,86
Region 1 35,7 3,69 7-12 mån 35,78 2,77
Region 2 36,1 3,37 mer enn 1 år 36,25 3,26
Region 3 35,94 3,38
Region 4 36,42 3,07 Arbeidet med oppfølgning sammenlignbar med KVP
Ja 36,3 3,34
Kjønn Nej 35,01 3,6
Kvinne 36,04 3,46
Mann 36,12 3,27 Lengde på arbeide med oppfølgning sammenlignbar med KVP
0-1 år 36,35 5,03
Alder 2-3 år 36,24 3,01
20-29 år 34,76 3,74 4-5 år 36,39 3,27
30-39 år 36,4 3,36 5+ år 36,36 3,1
40-49 år 35,93 3,58
50-59 36,2 2,84
29 2.4 SEMISTRUKTURERTE INTERVJUER MED KURSDELTAKERE
JANUAR 2010
Bakgrunnen for å intervjue noen av kursdeltakerne like etter HPMT-opplæringen, var hovedsakelig ønsket om å få nærmere kjenneskap til hva kursdeltakeren mener at de har fått ut av opplæringen og hvordan de syns at opplæringen har fungert. Vi ville også finne ut hva de konkret har tatt i bruk fra opplæringen kort tid etter kurset og hvordan dette eventuelt har påvirket deres arbeid med brukere i kvalifiseringsprogrammet. Intervjuene er gjort mellom tre og fire uker etter siste opplæringssamling. Dette er kort tid etter avsluttet opplæring, særlig tatt i betraktning av at juleferien også var i denne perioden. Vi har derfor ikke hatt intensjon om å stille spørsmål til deltakerne om hvorvidt og hvordan opplæringen har betydning for brukers situasjon. Noen har imidlertid uttrykt at de allerede har erfart at bruken av verktøy har betydning for bruker.
Vi har intervjuet til sammen 8 deltakere fra HPMT-opplæringen, fordelt på de fire regionene med en deltaker fra region 1, en deltaker fra region 2 og tre deltakere hver fra region 3 og 4. Bakgrunnen for den skjeve fordelingen mellom regionene er at vi som forskere var til stede som deltakende observatører på samlingen for region 1 og 2, så nå ville vi ha mer informasjon fra de som ikke er representert i vårt observasjonsmateriale.
Telefonintervjuene er foretatt i tidsrommet 5. til 12. januar 2010, det vil si mellom tre og fire uker etter siste opplæringssamling.
Intervjuene har vært av semi-strukturert karakter, basert på en på forhånd utarbeidet intervjuguide (se vedlegg 5). Deltakerne fikk blant annet spørsmål om hva de syntes fungerte best på kurset og hva som var utfordringer med opplæringen. Videre fikk de spørsmål om hva som var nytt for dem, hvilken nytte de har hatt av opplæringen og hva de har tatt i bruk fra det de lærte. I tillegg fikk de spørsmål om hvordan ledelsen og deres Nav-kontor for øvrig har vært involvert i HPMT-opplæringen.
Det som i følge de intervjuede kursdeltakerne utpeker seg i HPMT-opplæringen, er presentasjonen av HPMT-modellen, helheten i modellen med sammenhengen mellom de tre innsatsområdene ”møte med bruker”, ”systemorientert innsats” og ”forvaltningsdelen”
koblet til ”oppfølgingsstrategien”. Dette var både systematisk og oversiktlig, og deltakerne gir uttrykk for at de gjennom HPMT-modellen klarere ser sammenhengen i arbeidet med
30 KVP deltakere. De intervjuede fremhever at det å få disse tre delene presentert som en helhet og i et system som meget bra. En sier; ”Jeg har aldri opplevd noen gang at en har satt disse boksene så klart i sammenheng med hverandre…..det ga meg en slik aha opplevelse”. En annen snakker om ”visualiseringen” av de ulike delene man jobber med i KVP, og at man ”får strukturert det man jobber med i KVP”. En tredje sier at når hun så plansjene (med modellen) så ”tenkte (jeg) at det er jo egentlig det vi gjør, men vi har det så vanskelig selv i våre hoder….. når skal vi bruke de forskjellige tingene?....trekke inn andre instanser?...så jeg syns at det her er kjempebra.” De ti prinsippene er velkjente og ikke nytt i sosialt arbeid, men det å ha satt fokus på dem og terpet på systematikk i bruken anses av deltakerne som svært nyttig. Flere fremhever at de har fått en større bevissthet om
viktigheten av å bruke prinsippene. Prinsippene er også det fra kurset som synes enklest å ta i bruk, og det som flest faktisk sier at de har tatt i bruk i arbeidet. ”De er ikke lagt i skuffa – men hengt opp på veggen”, eller som en annen sier; ”prinsippene, ja de må jo bare sitte i ryggraden!”. En tredje forteller at hun snart oppdaget at:
”hvis jeg forberedte meg (til samtale med bruker), så følte jeg at jeg i større grad lyktes. De gangene jeg ikke hadde tid til å forberede meg, så jeg at jeg gikk i fella med en gang, med å ikke bruke prinsippene; kanskje ikke anerkjente (jeg) bruker og (jeg) overkjørte bruker.”
Når det gjelder ”verktøykassa” til HPMT, gir deltakerne uttrykk for at den inneholder nyttige, praktiske og anvendbare verktøy. Det er imidlertid ikke noe spesielt nytt med verktøyene som presenteres i HPMT. Mange kjenner til eller har vært borti de aktuelle teknikkene eller liknende. Det uttrykkes likevel et sterkt behov for opplæring i disse verktøyene i det kursdeltakerne etterspør mer tid til ferdighetstrening både på kurset og i forbindelse med hjemmeoppgaver. Kursdeltakerne uttrykker også fordelen med å ha en stor verktøykasse å velge i, samtidig som det understrekes at man må velge ut og gjerne gjøre det til sitt; ”jeg ser hva som går an å bruke, og så kan jeg prøve å gjøre det om til mitt”, eller ”så kan man jo selv velge hva man vil bruke av det” og at ”det gjør meg trygg å vite at jeg har disse, og at jeg kan fortsette å bruke dem…. (men) jeg må velge ut, ellers blir det bare rot”. Andre mener derimot at man burde ha valgt ut noen få verktøy til
opplæringen, og heller gått i dybden og fått mer trening i disse. Dette henger også sammen med tidsmangel. Mange syns det ble for liten tid både til presentasjon av verktøyene, instruksjon før treningen og selve øvelsen i bruk av verktøyene på samlingene; ”…AI og MI… det var jo katastrofalt lite i mine øyne”.
31 Noen har konkret tatt verktøy og prinsipper i bruk, mens andre fortsatt har det mer i
tankene. Mest fokus har kursdeltakerne hatt på verktøy knyttet til innsatsområdet ”møte med bruker”. MI, med ambivalensvekta og endringsspiralen og FAK skjema med sterke og svake øyeblikk, samt livsområde-diagrammet og veikart er verktøy som flere nevner at de allerede bruker eller ønsker å bruke. I den sammenheng nevnes det at noen verktøy kan være vanskelige å ta i bruk fordi samtalerommene ikke er tilrettelagt for kreative aktiviteter som krever litt mer utrustning enn det samtalerom vanligvis har.
Erfaringer med bruk av de ulike verktøyene oppleves av kursdeltakerne som positive. En forteller fra sin bruk av MI – samtalemetodikk - og åpne spørsmål at ”det med å stille spørsmål på rette måten, åpne spørsmål, da forteller bruker så mye mer og både bruker og veileder får mer ut av møtet”, og at hun gjennom bruk av HPMT-verktøyene har blitt mer bevisst på å ansvarliggjøre bruker; ”jeg har blitt mer tilbakelent og overlater ansvaret for mange ting til bruker”, og ordner ikke opp i alt for bruker ”sånn som jeg pleide å gjøre”.
Flere av de intervjuede forteller at de har hatt god nytte av ”livssirkelen”, verktøy for utforsking av brukers tidsbruk gjennom kakediagram; ”det åpnet øynene hennes på en del ting i forhold til at det kanskje ikke har vært så lett for Nav å ha hjulpet henne når hun i store deler av dagen er utilgjengelig på telefon når hun ligger og sover”, og ”Hun fikk ikke noe mer av oss i Nav i form av økonomisk støtte eller noe sånn, men hun fikk snakket om sin situasjon, og forsto at hun selv har et ansvar”.
Noen verktøy er vanskeligere enn andre, AI for eksempel, har flere uttrykt at de ikke vil ta i bruk, at det ikke passer for dem eller ikke er naturlig for dem. Andre årsaker til at man ikke har tatt verktøy i bruk er tidsmangel og stor arbeidsmengde på Nav-kontorene; ”staten spiser meg opp som Nav-ansatt” og ”jeg gjør andrehånds arbeid i sosialt arbeid, og det er brannslokking! Det heter det.” Når det gjelder forvaltnings- og dokumentasjonsdelen i HPMT-opplæringen gir de intervjuede kursdeltakerne uttrykk for varierende grad av fornøydhet med dette. En deltaker sier ”det som jeg syns var kjempebra, det var treninga på AEV…. (det) var (det) aller mest direkte matnyttige”. HPMT-opplæringen på dette punktet har også ført til ringvirkninger for andre veiledere og saksbehandlere på denne kursdeltakerens lokale Nav-kontor ved at de har hatt en gjennomgang av og opplæring i arbeidet med AEV. Et par kursdeltakere gir uttrykk for at de var skuffet over forvaltnings- og dokumentasjonsdelen under opplæringen, i det de syntes at den virket lite forberedt og
