Utviklingen i behovet for omsorgstjenester
Erling Holmøy, Julie Kjelvik, Birger Strøm
SSB
Omfang av (eldre)omsorg fremover
1. Vekst totalt. Hva bidrar mye til veksten?
a. Ferske befolkningsfremskrivninger b. Aldring: Oppdaterte aldersprofiler c. Endringer i tjenestesammensetning d. Eldres helsetilstand
e. Økt standard, som er vanskelig å reversere f. Husholdningsproduksjon
2.
HO-sektoren er allerede stor. Påvirker
a. Statsfinanser (skatt og offentlig velferd)
b. Offentlig sysselsetting => samlet sysselsetting og makroøkonomi
c. Innvandring (?)
Sysselsatte i HO 2010 (1000 årsverk)
Helse- tjenester
110 Pleie/
omsorg
126 Hjemmetj. 65 Institusjon 61 Husholdn.-
produksjon
103
Husholdningsproduksjon =
Timer per døgn til pleie av voksne i egen husholdning og hjelp til andre
husholdninger x 365 x
Folkemengde 16-74 år
Dividert på 1400 timer
Historisk utvikling
Sysselsetting 4-doblet 1970-2006
MAKKO tilbakeskriving:
Hva ville sysselsettingen vært med
brukerfrekvenser og standard som i 2006?
Demografi forklarer ca
¼
Ca ¾ skyldes
– Brukerfrekvenser, bl.a. outsourcing – økt standard Helse og omsorg
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
1970 1976 1982 1988 1994 2000
Millioner timeverk
- MAKKO tilbakeskriving - Historiske tall
Årsaker til vekst i HO-ressursbruk
Flere tunge brukere pga befolkningsvekst og aldring
Prioritering av økt HO-standard sannsynlig
Vekst i annet forbruk
Flere mangler enn på andre offentlige tjenesteområder
Flere eldre velgere
Ikke den samme grad av metning som ved økt forbruk av andre goder
Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen
Sterk produktivitetsvekst i helse => flere og dyrere behandlinger
Lav produktivitetsvekst i eldreomsorg => den relative
prisen øker
Mye vil ha mer
Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100
80 90 100 110 120 130
1992 1996 2000 2004
Off. konsum per capita (volum) Brukertilfredshet
Forholdet off./privat konsum (volum)
Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.
Rikdommen øker
Ola N 3,5 ganger så rik siste 50 år
Blir antakelig 2,5 gang så rike de neste 50
=> ønsker flere og bedre varer og tjenester, også velferds- tjenester
likevel ikke nok – ”de stigende forventningers misnøye”?
Likevel: Langsiktige norske fremskrivninger av offentlige finanser forutsetter konstant standard
Utgangspunkt
Andre land: Følger BNP per innbygger
Velferdstjenester blir dyrere
Økt produktivitet i privat sektor => økt lønn =>
også i offentlig sektor
Svakere produktivitets- økning i off. sektor gir økte kostnader pr
produsert enhet og økte priser
Konkurranseutsetting hjelper ikke
nødvendigvis, jf hotell og restaurant
Kostnadsøkning utover mer og bedre tjenester
Priser på ulike varer og tjenester Indekser, 1972=100
0 200 400 600 800 1000 1200
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Helse- og sosial
Hotell- og restaurant Industri
Varehandelsavanse Post og tele
Kilde: SSB (Nasjonalregnsk ap)
SSB-fremskrivninger er enkle, basert på forutsetninger om
1.
Demografi (N)
2.
Brukerfrekvenser (u) = andelen av befolkningen med gitt alder og kjønn som har brukt tjenesten
3.
”Standard” (l) = antallet timeverk hver mottaker i snitt får.
4.
Produktivitet og Rollefordeling mellom offentlig og privat sektor (f inansiering og produksjon)
1. Hva med husholdningsproduksjon?
5.
Antall årsverk brukt på en tjeneste i til en bruker med kjønn K og alder A = LiAK = liAK * uiAK * NAK
6.
Bør korrigere for produktivitetsvekst, men ikke gjort
Andre forhold har betydning, men 1-6 må i alle fall med
Årsverk i PO-sektoren mot 2100
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 450000 500000
20 10
20 16
20 22
20 28
20 34
20 40
20 46
20 52
20 58
20 64
20 70
20 76
20 82
20 88
20 94
21 00
Årsverk i PO
Årsverk i PO, dersom alle individer var like
• Med dagens standard og pleiebehov
• 2050: PO- sysselsetting dobbelte av dagens nivå
• Effekter av
endret sammen- setning betyr mer enn vekst i folkemengden
Bidrag fra
befolkningsvekst Bidrag fra
befolkningsvekst og endret
sammensetning
Pleie og omsorg, indekser
0,000 0,500 1,000 1,500 2,000 2,500 3,000 3,500 4,000 4,500 5,000
2010 2014
2018 2022
2026 2030
2034 2038
2042 2046
2050 2054
2058 2062
2066 2070
2074 2078
2082 2086
2090 2094
2098
PLO totalt, indeks PLO hjemme, indeks PLO institusjon, indeks
• Økning i årsverksbehov 2010-2060: Instit. nær 200 %, hjemmetj. ca. 70 %
• Institusjonstjenester krever mest ressurser, og brukes mest av de eldste
• Eksempel på at aldring er viktigste kilde til sammensetningseffektene
Fremskrivninger av årsverk i hjemmetj. og
institusjon. Indekser
Fremskrivninger av årsverk i PO, lav og høy KS
0,000 0,500 1,000 1,500 2,000 2,500 3,000 3,500 4,000
2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100
PLO, høy KS, indeks PLO, lav KS, indeks
• PO-brukernes ressursbehov øker klart med grad av KS
• Fordelingen av KS blant PO-brukere endres svært lite
=> ”0” sammensetningseffekt
Befolkningsvekst: 2010-fremskrivning
Fruktbarhetstall (ca.) 1,95 Forventet levealder 2009
Menn 78,6
Kvinner 83,1
Forventet levealder 2080
Menn 89,7
Kvinner 92,7
Innvandring, 1000 35 -> 22
Totalt (mill):
2050: 6,7
2100: 9,1
Fortsatt økende levealder, fordi de gamle dør senere
Hva med de gamles helse
Innvandrere med barn født i Norge
2010: 0,55
2050: 1,7
2100: 2,6
Innvandring og utvandring oppjustert i 2011-fremskr.
Noen studier tyder på at innvandrere bruker mer helsetjenester enn ikke- innv.
Ikke tatt hensyn til
Befolkningen etter innvandringsbakgrunn
0 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000
2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100
Innvandrere Barn født i Norge Uten innv.bakgrunn
Vekst i folkemengden. Bidrag fra migrasjon
Totalt (mill): 2050: 6,7 og 2100: 9,1
Sammensetningseffekter
Potensialet øker desto
større forskjeller det er mellom ulike gruppers bruk av ulike tjenester
Større forskjeller det er mellom ressursbruk per pr enhet av ulike tjenester
Faktisk betydning øker med korrelasjonen mellom forskjellene) og veksttakten for ulike brukergrupper
Eksempel: Kjønnsforskjeller
Menns bruk av HO-tjenester var 79,5 prosent av kvinnenes bruk i 2010 => stort potensiale
Men svært liten endring i kjønnsfordeling over tid (levealder utjevnes noe)
=> Svært lite bidrag til total sammensetningseffekt
Aldersfordeling av befolkningen fremover
0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000
0-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90-99 100+
2006 2050 2100
• Andel 70+
• 2006: 11 %
• 2050: 29 %
• 2100: 35 %
• Aldring skyldes ikke færre barn, men at de gamle lever lenger
• Fra 1965 har gjenstående levetid for 70-åringer økt med
• 3 år for menn
• 4,5 år for kvinner
• Hva med eldres helse?
Hjemmetjenester 2010:
186 568 mottakere og 64 881 årsverk
Andel mottakere av hjemmetjenester. 2010. Prosent av befolkningen
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96
Menn Kvinner
• Aldersprofiler for mottakere modifiseres av aldersprofil for timeverk per bruker
• Gjennomsnitt: 7,6 timer/uke. Menn får flere timer enn kvinner
Vedtatte timer hjemmetjeneste per uke, per mottaker etter alder og kjønn. 2010
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0
Alle 3 7 11 15 19 23 27 31 35 39 43 47 51 55 59 63 67 71 75 79 83 87 91 95 99
Kvinner Menn
Hjemmetjenester: Årsverk etter mottakernes alder og kjønn. 2010
For gitt kjønn og
alder: Årsv
= årsv/mottaker
* mottakere/innb
*innb
Aldersprofilene for de to brøkene
modifiserer hverandre
Årsverk i hjemmetjenesten, etter alder og kjønn. 2010
0,00 100,00 200,00 300,00 400,00 500,00 600,00 700,00 800,00 900,00
0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78 81 84 87 90 93 96 99
Årsverk Kvinner Årsverk Menn
Årsverk per bruker av hjemmetjenester, 2010
Årsverk per bruker av hjemmetjenester
0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00
0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 96 100
Kvinner, lav KS Menn, lav KS Kvinner, høy KS Menn, høy KS
PO, institusjon: Årsverk fordelt på individer etter alder og kjønn
2009: 87 838 beboere i løpet av året, 16,3 mill liggedøgn
2010: 61 346 årsverk
Vet ikke tid per beboer!
To alternativer for fordeling av årsverk i institusjon på brukeres alder og kjønn:
Som liggedøgn, forutsatt samme ressursbruk per liggedøgn for alle
Som antall beboere, forutsatt samme ressursinnsats per beboer for alle
Antall beboere er målt per 31.12. 2009:
44 399 beboere per 31.12.
87 838 beboere i løpet av året.
nær 16,3 millioner liggedøgn
Brukere av institusjonstj. etter alder og kjønn
Antall beboere i institusjon, etter alder, kjønn og kognitiv svikt. 2010
0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400
0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 60 66 72 78 84 90 96 102
Antall beboere, KS<2,5 el uoppgitt Kvinner
Antall beboere, KS<2,5 el uoppgitt Menn
Antall beboere, KS>2,5 Kvinner
Antall beboere, KS>2,5 Menn
Liggedøgn i institusjon (korr for rullerende avlastning). Pleie og omsorg. 2009
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000
1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 56 61 66 71 76 81 86 91 96 101 106
Kvinner Menn
• De to indikatorene gir tilnærmet samme bilde
• Beboere brukt som fordelingsnøkkel i modellberegningene for
å ta hensyn til kognitiv svikt
Scenarier for etterspørsel etter offentlig HO- sysselsetting
0 100 200 300 400 500 600 700 800
2004 2012 2020 2028 2036 2044 2052 2060
Tusen normalårsverk
Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Uendret familieomsorg Kombinert
Økt levealder => Like mange ekstra friske leveår
HO-syssels opp 69 % 2007-60
1 % årlig standardvekst
HO-syssels 4-doblet 2007-60
Husholdningsproduksjon øker ikke
HO-syssels opp 257% 2007-60
Eldre lever ca. 2 år lenger
HO-syssels opp 163% 2007-60
2007-60: Opp 133%
i referansebanen
Oppsummering
HO-sektoren blir Norges vekstnæring
uansett rollefordeling mellom offentlig og privat sektor
Antall HO-årsverksinnsatsen vil dobles hvis man går frem til ca. 2060
2050: PO-sysselsetting dobbelte av dagens nivå
Veksten forsterkes etter 2020 pga sterkere vekst i antall 80+ år
Effekter av endret sammensetning, spesielt alder, betyr mer enn generell befolkningsvekst
Økt levealder for eldre: Hva med helse og pleiebehov?
Innarbeide dødsrelaterte kostnader
Standardheving sannsynlig og betyr svært mye for ressursbruken på lang sikt
Vanskelig å reversere
Dagens standardprioriteringer må ta hensyn til de langsiktige kostnadseffektene
For HO kan disse være mer enn det dobbelte av de kortsiktige effektene
Våre planer fremover
Vårt perspektiv: Betydningen av HO for offentlige finanser
Økt levealder for eldre: Hva med helse og pleiebehov?
Innarbeide dødsrelaterte kostnader
Hva dør man av, hvis man kureres for en sykdom? =>
Innarbeide flere kroniske sykdommer med spesifikk dødelighet
Helsespesifikt arbeidstilbud, uførhet, stønadsmottak og HO- ressursbruk
Husholdningsproduksjon en joker for PO?
Skattekiler
Barna blir pensjonister
Flere en-personshusholdninger
Modellutvikling:
Raffinere dagens enkle ”cellemodell”
Dynamisk mikrosimuleringsmodell med helsetilstander og livsstilsårsaker
