Oversikt over de utførte myrinventeringer i Lofoten og Vesterålen.

68 MYRINVENTERINGER I LOFOTEN OG VESTERALEN.

OVERSIKT OVER DE UTFØRTE MYRINVENTERINGER I LOFOTEN OG VESTERÅLEN.

Av

Aasulv Løddesøl.

D

ET NORSKE MYRSELSKAP

har

i

årene

1934-36

foretatt omfat- tende myrtnventertnger i Vesterålen og Lofoten samt mindre de- ler

^av

Ofoten. Inventeringene omfatter hittil alt land som ligger vest for Vågstjorden, Ramsund og

vestrjorden.

Det undersøkte landom- råde vil fremgå av det her gjengitte oversiktskart

i

mst.

1 : 1,600,000. *)

I tabell

1

er gitt en herredsvis oversikt over hele det undersøkte

område.

Det fremgår av tabellens rubrikk

4

og

5

at

i

alt

21

herreder er ferdigbehandlet. Dessuten er

3

herreder delv.is undersøkt.

I

alt er undersøkt et

1

anda re a

1

av

5316,39

km

^2.

Det samlede myrareal innen dette område er

405,850

dekar eller

^{7,63 %}

av landarealet. Myr- arealets størrelse

i

forhold til landarealet varierer imidlertid sterkt, nemlig fra

O %

i de

3

sydligste herreder til

45,26 %

for Dverberg her- red på Andøya.

Av myrtyper har vi utskilt

3

slags, nemlig lyngrik mosemyr, gress- rik mosemyr og gressmyr. Arealfordelingen av de nevnte myrtyper stiller sig slik:

Lyngrfk mosemyr . Gressrik mosemyr .

Gressmyr .

150,060

dekar eller

37,0 % 177,530 » » 43,7 ^>>

78,260 » » 19,3 »

Tilsammen

405,850

dekar eller

100,0 %

Det kan ha sin interesse

^å

se hvordan det samlede myraeral for- deler sig på de enkelte øyer innen det nevnte område. Nedenfor er gitt en sammenstilling over dette:

Øyer Kart- Lyngrik Gressrik

Gressmyr I alt blad mosemyr mosemyr

dekar dekar dekar dekar

Andøya

^... I 93,610 5'3,260 18,490 165,360

Langøya ...

II 25,000 43,400 14,000 82,400

Hadseløya ...

II 5,600 5,200 1,000 11,800

Skogøya ...

II -

-

500 500

,:,) Resultatet av undersøkelsene er publisert i «Meddelelser fra Det norske myrselskap» i følgende artikler:

1. «Myrene på Andøya», 2. hefte, side 61-88, 1935.

2. «Myrene på Langøya og Hadseløya>>, 4. hefte, side 130-157, 1936.

3. «Myrene på Hinnøya og næ:nliggende øyer», 6. hefte, side 206-229₁ l936, 4. «Myrene i Lofoten», 1. hefte, side 2-281 1937.

MYRINVENTER1NGER I LOFOTEN OG VESTERÅLEN.

69

Øyer Kart- Lyngrik Gressrik

Gressmyr I alt blad mosemyr mosemyr

dekar dekar dekar dekar

Gisløya ... II 2,600 - - 2,600

Meløya ... II 700 - 700

Hinnøya ...

III 19,100 50,240 14,660 84,000 Tjeldøya ... III 9.0 260 1,530 1,880

Grytøya ... III - -- 100 100

Sandsøya ... III 40 - 180 220

Bjarkøy ... III - - 230 230

Barøy ...

III 500 - - 500

Austvågøy • 0 + • 4 I IV 1,940 9,625 10,245 21,810

Store Molla ... IV - 70 260 330

Gimsøya ... IV 750 6,860 5,595 13,205 Vestvågøy ... IV 830 7,365 11,110 19,305

Flakstadøy ... V - 550 36'0 910

I alt 150,060 177,530 78,260 40.5,850

---·-

Av de undersøkte øyer dominerer Andøya fullstendig med sine 165,360 dekar myr. Derefter følger Hinnøya med 84,000 dekar, og som en god nr. 3 kommer Langøya med ,82,400 dekar

myr.

Utbredelsen av de torskjelllge myrtyper varierer en del for de

ultke

avdelinger av

det

undersøkte område. Dette belyses best av nedenstående oversikt:

Andøya - .

Langøya med omliggende småøyer .

Hadseløya .

Hinnøya med nærltggeride småøyer ..

Øy-ene i Lofoten .

Lyngrik mosemyr

57 % 32 >>

47 » 23 » 6 »

Gressrik mosemyr

32 % 51 » 44 >>

58 » 44 »

Gress- myr 11 % 17 >>

9 » 19 » 50 » Prosentvis utgjør de bedre myrtyper, gressmyr og gressrik mose- myr, et større areal på de sydligste øyer enn på

de

nordligste. Særlig utmerker Andøya sig ved sine veldige strekninger av lyngrik mose- myr, der må ansees for å være en dårlig myrtype som dyrkingsjord betraktet.

10

MYRtNVENT:fil!tIN-GER I L6FOTEN OG VESTERM,i!:N.

'

'

0:

w

>

en

7

.),

OG

OVERSIKTS KART

OVER

LOFOTEN

v

OG

VE STE RÅLE N

Riksgrense F.ylkesgrense DELER AV OFOTEN M.M.

MÅLESTOKK= 1·1600000

Herredsg,,-ense

c,,-ense ro,,-kodblod --- Unde,,-solrl areal

+++++

-+--·+-·+·

Del Nor.sÆe MyrsehÆap c---4~./

M YR!NVENTERINGER I LOF()TEN OG VESTERÅLEN'.

7 f

.. ..

.. .•

..

t--tj<00<:0 l.t":l

<:0 -dl O') M M 0- N- N- N- N-

co

0000 ¹ o

~~~~i~

..;..;~i~-

1--..:...----1---1--- --1

0 0 0 0 I o

.-IO"lOOO CO LO~-:-~ i

~l

-

0 0 0 0 I o_

00 M .-1 C'1 -tj<

-tj<_ LO_ C'l_ I N_

,-I .-I IN I LO

LOl.t":lOM

'iM

000-.:f<Q M

~~g~

^I

g

.-1,-1(0 '0 ..--4 ----1--•~ ---

"<tiLOOM I C'l .-100-.:t'O : -sti

r:-:t:i:ic;ir:-: i~

Ot-<:0-sti O') ,-I ..--4 ,-I <:O . 0

. ,-I

1---1--1---

00000000001.t":lLOOOOOO

~0')~0000')<:0MOMOO')t-m<:O~

t-LOMC'IOO.-l"<ti..--tc-:Jt-<:OLOC°'J(NU":)O')M l.t":l- 6 C'l- C'l- ~- c--i l.t":l- -tj'I- IN-

i.o

0) c--i <:0-

...-1

-- - iolo

lllig;_~_

t- 00

<:O t-

oooooooLOo .--ICQOOOQO-tj<.-10') t-O')C'l<:0000)0:,MLO -tj'I-

o:,-

^{00- IN- -sti- -tj<- <:0-}

..--t <:O ,-I ,-I ..--4

LO C 0

I~~ I I~ I I I I

^{0 10 (N ,:0 co 0}

-sti- 6

-tj'I LO ..--4 ,-I

..--1 o r-

o

^ee o__ "11_ -sti o__ -.:f<_ eo C'1 .-1 LO co

o

<:0 C'I ec «i <:0

I

^m

Mt-L0<:0.-10001Nt-OOt-CO.-IC'11Nt-t-O"l<:Ot- 0 M

e.ocicciccic-:ici~MOOC.00')-.tii:-,:e.oe.oo~r:-:o e.o e.o

<:O<:Oo:io:,LOo.-10:,,..:.;o:,t-t-COO"lLO<:Ot-.-l.--l.-i LO ,...;

ININ ININ"1'<:0<:0.-l(N.-1.-1 - .--1.--1 ; N M -sti Lt':I

..--t0C-OOOO-dl-sti-tj'IINOQN.--IL0000<:0C"JCOCO 00 Mt-lOC:.C.--1COC::,C"JC'l.--lt-CO..--tC"Jc-:Jt-t-O')<:Ot- 00

e.ooccicoMO...;MMCOC.Oai~r:-:e.oe.oo...;,...;ci LO

<:O <:O 0:, o:, LO O .--1 0) .--1 .--1 t- t- CO O') LO <:O t- .--1

.-I

^{.--1 CO}

C'llN NC'l-stiC:OOC'ICN..--t.-1 .-1,-1 <:O

- ,...; -sti

- . - - -- --- --·--- - ---- o:,C:.COLr:l 'O C0Mt-1Ns::i<t-C'1<:0LOC'il"14~-.:f<COO<:OMt-M..--t C:O 0)<:00')0 <:0 U":lOOOO"<tic,;JOCONOCIOC\11.0t-lQO"l-tj<t-t-t-C'JI CO

r:-,,:c-;iccicsi ...; oeoo:,_·M_·a;oLriooc-;ii:--:e.o~c-;ic:oi:-,:a,;a,;i:--:...;ls::ti

OCO<:OC:O C'J t-t-001.t":l.-lC'1.--ILOC'1COC00')0LOC:.Ct-.--1.-1..--t <:O ..:-i.-1.-1<:0 ;:: NM.-lc,;Jc-:J-.:j'lt-~C'JIN.-1.--1..--4 ..--4.--1 I~

I H

~i:; :> . !I_,_

~ 1-!0.0 H

H 1-1 co~ ::::l ~ 0.0

0::; tj

!::l gi>:>:>:>:>:>:>:>:>

I

0 H~ ~ 1-!HHHH I

H H H

I-! - H

~ H

"O

~ <1J

:c

H

J

s_

I~

:::I r/'J. 0.0

0

e

:::I

Yl

..,;;,-

--;

I-!

12

MYRINVENTERIN{J-E:R I LOFOTEN OG \TEiSTERALEN.

Nedenfor er gitt en sammenstilling av en del data vedkommende de klimatiske betingelser ror jordbruksdrift i Vesterålen og Lofoten:

Normal Normal Midl. ant. dager nedbørshøide lufttemperatur med min.temp.

i mm. i

°

^{C under O}

°

^C

Observasjonssted

Andenes, Andøya .

Risøyhamn, Andøya .

BØ, Langøya .

Rå vold, Langøya . Lødingen, Hinnøya . Kanstadbotn,

Hinnøya .

Gausvik, Hinneya . Harstad, Hinnøya . Svolvær, Austvågøy . Røst, Røstlandet . Skomvær, syd for Røstlandet ..

767 1150 808 964 1497 1162 713 1561 55·0 562

3,2 3,8 3,9 4,0 3,5

144,9 138,7 138,0 152,4

4,2 4,7 4,7

135,3 85,8 88,1 De data som er referert, viser at nedbørsmengden varierer nokså meget med beliggenheten. Hvad temperaturforholdene angår, ser vi at årsmidlet synker nordover og innover på øyene, og at antall dager med minimumstemperatur under O ° C tiltar ganske sterkt i de sam- me retninger.

Klimaet må sies å passe forholdsvis best for eng bruk og f6rpro- . duksjon. Det er særlig førstnevnte bruksmåte som hittil har vunnet

innpass i disse strøk av vårt land.

Til belysning av forholdene i Vesterålen og Lofoten er i tabell 2 gitt en oversikt over folkemengde, dyrket jord og antall bruk for samtlige herreder som undersøkelsen berører. Det fremgår av tabel- l-en at det gjennemsnittlig bor 11,92 personer pr. km- landareal i den- ne landsdel. Svingning-ene i folkemengde er imidlertid ganske bety- delige, nemlig fra 53,22 personer pr. km² for Værøy herred til bare 3,42 for Lødingen, Som det fremgår av oversiktskartet, omfatter Lø- dingen herred foruten deler av de undersøkte øyer også en del av fastlandet, idet det strekker sig østover helt til den svenske grense . Det er særlig den del av herredet som ligger på fastlandet der er tynt befolket. Befolkningstettheten i riket som helhet er som bekjent 9,12 personer pr. ;km~ landareal, for bygdene er det tilsvarende tall 6,53.

Av den hjemmehørende mannlige befolkning er i gjennemsnitt 48 % knyttet til fiske, fangst og sjøfart, 24 % til jordbruk og 28 % t~l andre erhverv. Også disse tall varierer sterkt for de forskjellige herreder, men fisker- og fangstgruppen dominer-er for de fleste her- reders vedkommende, som det vil fremgå av tabellen.

Bruken av den dyrkede jord fremgår av rubrikkene 11-16. Eng- arealet dominerer med hele 78,3 %, potetareal-et optar 13,8 %, grønn- for 5,4 %, kjernevekster dyrket til modning 1,4 %, og andre åker- og

M Y R IN V E N T ER IN G E R I LOFOTEN OG VESTERåLEN. 73 hagevekster bare 1,1 %. En Intensrvermg av jordbruket i retning av mere åpen åker med større potet- og rotfruktareal og en del utvidelse

av

kornarealet i enkelte bygder

må ansees

for i høi grad ønskelig.

Dette behøvde på ingen måte å bevirke noen reduksjon av husdyr- holdet, snarere tvertimot, idet en mer intensiv drift av den dyrkede jord også vilde Øke høiavkastningen. For øvrig vil det ved nydyrking kunne skaffes betydelig Økede foravlinger.

Husdyrtallet innen distriktet utgjorde i 1929 i alt 2995 hester, 30,702 storfe, 66,168 sauer, 8668 geiter og 1452 griser. Særlig et større grisehold vilde sannsynligvrs være en god hjelp for mange. Vilkårene for

et

Øket sauehold må også si-es å ligge vel til rette i mange bygder, da de gresskledte fj-ellskråninger byr på bra beiter.

Opgaver over bruksstørrelsen er meddelt i rubrikkene 17-21 i tabell 2. Gruppen «småbruk» dominer-er med 39,6 %, dernæst kom- mer «mindre gårdsbruk» (rubrikk nr. 20) med 36,7 %. Grupp-en

«gårdebruk med mer enn 50 dekar 'innmark» utgjør 9,2 % av brukene.

Av «boliger» og «boligbruk» er det

relativt

få, nemlig henholdsvis 6,7

% og 7,8 % av

aue

bruk. Gjen nemgående er altså brukene små,

og

problemet om å skaffe tilskuddsj ord til en rekke småbruk og mindre gårdsbruk vil nok f Ør eller senere melde sig også i en rekke bygd-er i Lofoten og Vesterålen. Dette gjeld-er da først og fremst de bruk hvor familiens arbeidskraft ikke fullt ut er disponert på annen måte.

I de senere år har det vært drevet en omfattende bureisingsvlrk-

somhet

innen dette distrikt, f. eks. kan nevnes at bare på Vestvågøy er det allerede anlagt over 100 nye bruk. Fylkesagronom Svenn G.

Andersen oplyser om dette (<<Nationen» 10/8-36) at bureisingen hittil mest har foregått på udyrket innmark tilhørende de eldre bruk. Den- ne utstykning er nu drevet så langt at den må stoppes, hvis ikke både de eldre og de nye bruk skal bli alt for små.

Ved den fortsatte bureising i disse bygder må nok myrene tas til hjelp i større utstrekning enn hittil. Her har man da Ny .Jords omfattende virksomhet på Andøya, Langøya og Hlnnøya å støtte sig til, og denne

vtser

at det går an å få det til å valk.se også på de ofte temmelig næringsfattige og værhårde myrstrekninger i de nordland- ske kystbygder.

Hvor mange nye bruk det vil kunne reises innen det undersøkte landområde, er vanskelig å uttale sig med sikkerhet om. Det er ikke bare størrelsen av de nye bruk som her sprller inn, men også :i hØi' grad den

Iinje

man kommer til å slå inn på når det gjelder jord- bruksutviklingen i det hele i fiskeridistriktene. Velger man f. eks. å gjøre flest mulig av de allerede eksisterende småbruk og mindre gårds- bruk til selvstendige produksjonsenheter med vilkår for å kunne fØ sin bruker med familie uten bierhverv, vil dette kreve betydelige are- aler av dyrkingsjord. At dessuten betydelige myrarealer vil være op- tatt som torvland i mannsaldre fremover, er et forholcl som ikke

bør

glemmes,

74 MYRINVEN'DERINGER I LOFOTEN OG VESTERALEN.

Tabell 2. Oversikt over folkemengde, dyrket jord og antall (IfØlge folketellingen av 1930 Hjemmehørende folkemengde

- ---~- ···---

Menn over 15 år

Herred Pr. Knyttet til

I alt - - - - -- - - -- ·-

km² I alt Fiske, fangst Jordbruk Andre og sjøfart erhverv

I antall I O/o ^antall!-¾ antall [ O/o 1 2

I

³ I 4 ⁱ 5

I

⁶

I

⁷ I 8

I 9 I 10

I

I Troms fylke:

Bjarkøy ... 1947 18, 17 664 409 62 90 13 165 25 Trondenes ... 3429 19,39 1101 389 35 374 34 338 31 Sandtorg ... 4224 26,33 1314 366 I 28 370 . 28 578 44 Kvæfjord ...

. .

³⁰⁸⁷ 4,77 1044 375 36 419 40 250 24

I Nordland fylke: _I ^I

Andenes. . . . . . 2350 35,44 800 I 445 56 68 8 287 36 Dverberg ... 1573 6,03 538 , 263 49 156 29 ^I 119 22 Bjørnskinn . . . 1617 5,42 514 244 47 159 31 I 111 22 Langenes ... 1323 13,42 400 225 57 i 69 17 106 26 Øksnes ... 2714 10,72 862 554 64 145 17 163 19 Bø .•. . .

.

. . . .

.

4884 24,32 1579 991 63 265 17 323 20 Sortland . . . ... 4768 11,60 1551 719 47 330 21 502 32 Hadsel

.

. . . .

.

.

.

. . 9910 14,28 3124 1532 49 783 25 809 26 Lødingen ... 3462 3,42 ⁱ 1131 516 46 285 25 330 29 Tjeldsund ... 1451 6,65 I 501 ^! 169 33 183 36 155 31 Vågan ... 4623 16,70 1524 ^! 688 45 208 14 628 41 Gimsøy ... 1571 8,74 541 ¹ 272 50 190 35 79 15 Borge . . . 4093 22,23 1404 642 45 499 36 263 19 Buksnes ... 3666 37,70 1185 415 35 379 32 391 33 Valberg ... 625 11,10 201 76 38 80 40 45 22 Hol ... .... 2572 38,56. 869 325 37 212 24 332 39 Flakstad.

.

^. . ^.

. .

. . 1722 10,08 615 388 63 95 16 132 21 Moskenes ... 1618 14,46 514 355 69 27 5 132 26 Værøy ... 941 53,22 305 234 77 14 5 57 18 Røst ... 731 6,78 244 177 73 17 7 50 20

.

Sum 68855111 ,92 I 22531 110769 l i 5417 I I 63451 O/o

I

^{I 100 i I 48 I I 24 I I 28'}

Under forutsetning av at bruksgruppen «småbruk» og ca. 5,0 % av de «mindre gårdsbruk» fikk adgang til å utvide sitt dyrkede areal med gjennemsnrttllg 25 dekar, vilde det gå med vel 125,000 dekar her- til. Av de bedre myrtyper finnes if elge tabell 1 vel 2-55,000 dekar.

Tilbake har vi da ca. 130,000 dekar myr som for størstedelen må an- sees for brukbar dyrkingsjord. Utnyttelsen av store del-er av disse arealer er imidlertid avhengig av adkomstveier, større

kanahsermgs-

M Y R IN V EN T ER IN G ER I LO FO I'EN O G V ES.TER A LEN . 75

aruk i Lofoten, Vesterålen og deler av Ofote'n.

)g jordbruks-telling-en av

1929.)

Dyrket jord i dekar Antall Bruk

1---

^{Bmkt til - -}

Boli-1

^{Bolig-I Små-}

^I

^{Gårdsbruk I ,- -}

' - bnl

^{I ~} I ger bruk bruk

I

Herav

.::.:: <l)::: •..• <l) '

. - _, --Med -i~~~a-rk

1

i dekar I I alt

se~~~-

I <l).::.:: ·- <O ..:<: <l) ••..

I alt > ._

=

1: QJ ,e<:J M~

<1) »-o - ^{etl VJ} E

c -o c I c o "' .c .,, ng

~ •... E ~ o.. -oM ~!

- I I

^{I I I} satte

~-*::::

^{0 ~0 I}

^0-2,0

1

_2, 1-5,o, 5,1-20,0

1

20-50,0 I i~~ ^I

11 12 I

13

I

14

i

15

_I

16 I ¹¹

^I

¹⁸

I

19

_I

20

I

21

I

22

I

23

3042 55 153 394 15 2425 15 40 149

73

11 288 13 7444 193 583 750 29 5889 20 26 153 165 58 422 31 5330 164 405 617 45 4099 40 43 146 181 46 456 20 8223 81 626 1058 21 6437 19 35 168 226 48 496 34

I

832 0 71 160 7 594 28

i

53

I

106

^I

53

4

244 94 2059 14 276 382 12 1375 2

Il

76

I

137 29 255 32

1887 1 94 262 53 1477 4 11 92 134 21 262 4

676 1 10 138 4 523 8

Il

74 63 7 163 10

1507 7 103 333 39 1025 7 10 178 146 29 370 24 4548 24 92 754 58 3620 20 15 327 316 72 750 39 7805 49 285 794 26 6651 47 57 247 202 48 601 47 2968 148 496 1629 74 10621 174 102 595 472 76 1419 202 4189 138 247 521 53 3230 20 47 215 107 24 413 69 2499 134 119 252 22 1972 9 13 106 100 13 241 7 1740 4 118 441 43 1134 21 31 211 66 24 353 99 1240 14 113 340 77 696 7 11 68 126 35 247 28 3080 7 133 648 122 2170 35 17 151 278 87 568 73 7151

41

318 744 101 5947

46

30 116 157 82 431 100

397 0 7 99 12 279 0

6

29 38 18 91 6

2443 45 89 414 28 1867 12 20 99 94 44 269 48

396 0 4 180 15 197 1 25 70 81 29 206 63

278 0

1

24

1

252 35 43 60 12 5 155 87

140 0 0 72 6 62 12 8 42 13 1 76

11

162 0 0 41 5 116 19 22 26 4 0 71 27

;00361 1120 J43431110411 868 1626581501

I

687

I

3504

I

3244 811 j8847J 1168 oo,o i 1,4 1 5,4

I

13,8

I

1,1 i ^78,3 I ^6,7

^{I 1,8 I}

^39,6

^I

^36,7 9,2 ] 100

I

13,2

arbeider o. 1., og det vil kreve både tid og penger f Ør man kan si at forholdene er slik trlrettelagt at bureisere kan ta fatt. Forsiktig reg- net mener vi imidlertid at det må kunne skaffes plass til ca. 1300 nye selvstendige bruk innen det undersøkte område.

De betydelige arealer av lyngrik mosemyr som finnes på øyene i

Lofoten og Vesterålen, er selvfølgelig

også

av stor betydning, kanskje

først

^og

fremst ved de betydelige masser av brenntorv

^og

strøtorv

^som

76 LITTERATUR

ofte finnes på denne myrtype. Her Jigger for øvrig de fremtidige re- surs-er av dyrkingsjord, idet disse myrer

efter

en rasjon e 11 utnyt- telse til tekniske formål så langt fra er verdiløse, tverimot vil en av- torvet myr ofte være vel egnet for dyrking, forutsatt at undergrunns- og drenertngstorholdene er bra. Ved bedømmelse av dyrkings- og bu- reisingsmulighetene i den nærmeste fremtid mener vi imidlertid det e1· riktigst ikke å regne med mange av de største og - når det gjelder dyrking - dårligste lyngrike mosemyrer.

I det siste har den såkalte «rlskerlbureistng» kommet sterkt frem i den offentlige diskusjon. Spørsmålet gjelder reising av små bruk på ca. 10

a

15 dekar dyrkbar jord

som

biyrke for fiskere. Denne form for bureising skulde da særlig ta sikte på distrikter hvor det er knapt om dyrkingsjord. Det er ikke her plassen å diskutere de for- skjellige fordeler eller mangler som knytter sig til denne spesielle form for bureising i våre fiskeridistrikter. At problemet: å skaffe tryggere og bedre vilkår for den vanskelig stil t·e fiskeribefolkning, er meget vanskelig og trenger en grundig undersøkelse, fremgår imid- lertid med all ønskelig tydelighet av alle de forsk j e 11 i g e forslag trl løsninger som er antydet av menn med inngående kjennskap til forholdene i de s am m e distrikter. Et lyspunkt er det imidlertid at det finnes såpass meget udyrket jord nettop i diss€ distrikter, hvor ar- beids- og befolkningsproblemet for tiden synes å være mest aktuelt.

NY MYRLITTERATUR.

Hugo Osvald: Myrar och myrndl.ing.

På Kooperativa Forbund€ts Bokforlag, Stockholm, er nettop ut- kommet et meget interessant og vakkert verk om myr-er og myr- dyrking av professor dr. Hugo Osvald, tidligere forstander for Svenska Mosskulturforendngen. Av den omfattende innholdsfortegnelse nev- ner vi bokens 10 hovedavsnitt, nemlig:

Kap. 1. D€ organogena jordart-erna.

» 2. Torv1markerna.

» 3. Myrarnas vegetatton.

» 4. Myramas bildningshtstorta och geologiska byggnad.

» 5. Torvjordarnas fysikaliska och kemiska egenskaper ur cdlingssynspunkt.

» 6. Torvmark€rnas omvandling till odlingsjord.

» 7. Torvjordarnas kalkning och godsling.

» 8. Torvjordarnas bearbetning.

» 9. vaxtocnmgen på torvjordarna.

»

10. Torvstro -

beredning och anvandning.

Boken er på 407 trykksider og inneholder ikke mindre enn 176

illustrasjoner

foruten €n omfattende Iitteraturfortegnelse.

Vi

spår at

denne nyttige og

lærerike bok vil finne mange lesere, ikke hare i Sv€- rige, men også i vårt land. Prtsen er

'kr.

8.00 heftet og kr. 9,50 inn-

bundet.