Søkere som ikke benytter studieplassen

(1)

RAPPORTER / REPORTS2021 /9

Nawid Fazli og Maj-Lisa Lervåg

Søkere som ikke benytter studieplassen

2021 / 9Søkere som ikke benytter studieplassen

(2)

(3)

Nawid Fazli og Maj-Lisa Lervåg

Søkere som ikke benytter studieplassen

(4)

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde.

Publisert 4. mars 2021

ISBN 978-82-587-1292-0 (trykt) ISBN 978-82-587-1293-7 (elektronisk) ISSN 0806-2056

Standardtegn i tabeller Symbol

Ikke mulig å oppgi tall

Tall finnes ikke på dette tidspunktet, fordi

kategorien ikke var i bruk da tallene ble samlet inn.

.

Tallgrunnlag mangler

Tall er ikke kommet inn i våre databaser eller er for usikre til å publiseres.

..

Vises ikke av konfidensialitetshensyn Tall publiseres ikke for å unngå å identifisere personer eller virksomheter.

:

(5)

Forord

I opptakene til universitets- og høgskoleutdanning velger hvert år en markant andel av søkerne med tilbud om studieplass å ikke benytte seg av plassen. I denne rapporten presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) deskriptiv statistikk som belyser kjennetegn ved denne søkergruppen. Rapporten ser til søkere som fikk tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak i 2013 og 2018, men som enten takket nei til studieplassen eller ikke møtte til studiestart.

Hensikten med rapporten er å belyse kjennetegn ved søkerne som ikke benytter tilbud om studieplass. Rapporten gir også informasjon om arbeids- og

studiesituasjon blant denne søkergruppen i samme studieår, samt hvorvidt de søkte seg til universitets- og høgskoleutdanning året etter.

Rapporten bygger på søkerdata fra database for høgre utdanning (DBH), drevet av Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).

Rapporten er utarbeidet av Nawid Fazli og Maj-Lisa Lervåg ved seksjon for utdannings- og kulturstatistikk. Rapporten er finansiert av

Kunnskapsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå, 24.02.2021 Ann-Kristin Brændvang

(6)

Sammendrag

Hvert år velger en markant andel av søkere med tilbud om studieplass i universitets- og høgskoleutdanning gjennom Samordna opptak å ikke benytte plassen. Blant de 105 320 søkerne som fikk tilbud om studieplass gjennom

Samordna Opptak i 2018, var det bare 60 048 som møtte til studiestart. Det vil si at hele 43 prosent av søkerne med tilbud om studieplass ikke benyttet tilbudet.

Søkeradferden har konsekvenser for universiteter og høgskoler, som i de årlige opptakene må overbooke studieplassene for å sikre at de blir fylt (UNIT, 2020).

Rapporten ser nærmere på søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass.

Formålet er å undersøke om disse søkerne har noen felles kjennetegn som potensielt kan skape en bedre forståelse av søkeradferden. Rapporten ser både på personlige kjennetegn og trekk ved søknaden.

Det er liten forskjell i andelen som ikke benyttet tilbud om studieplass blant menn og kvinner. Blant menn og kvinner som ikke benyttet plassen, finner vi at menn i større grad enn kvinner er tilbøyelige til å takke ja til tilbudet uten å møte opp til studiestart. Videre finner vi at 19 år gamle søkere har den høyeste andelen som ikke benyttet plassen, med 48 prosent i 2018-opptaket. Omvendt finner vi at 20- og 21-åringene i størst grad benyttet tilbud om studieplass.

Størst andel søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass finner vi ved studieprogram av kortere varighet. Omvendt har profesjonsstudier og femårige masterprogrammer de laveste andelene som ikke benyttet plassen. Andelen som ikke benyttet tilbud om studieplass sammenfaller med prioriteten på søknaden.

Blant søkerne med tilbud om studieplass på 1. prioritet var det kun 34 prosent som ikke benyttet plassen i 2018-opptaket. Til sammenligning valgte hver andre søker med tilbud om studieplass på 2. prioritet å ikke benytte plassen.

En av fire søkere som ikke benyttet plassen i 2018 hadde fullført minst 60

studiepoeng med universitet- og høgskoleutdanning fra før. 33 prosent av søkerne som ikke benyttet plassen var også registrert som studenter i universitets- og høgskoleutdanning året før 2018-opptaket. Nærmere fire av ti av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass var gjensøkere fra året før.

Det å ikke benytte seg av tilbud om studieplass fra Samordna opptak innebærer ikke nødvendigvis at en person blir stående utenfor utdanning. Hele 40 prosent av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i Samordna opptak i 2018 var registrert i utdanning samme studieår, blant annet ved å fortsette igangværende utdanning eller benytte plass i lokale opptak. Et annet sentralt funn er at halvparten av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2018 søkte gjennom

Samordna opptak også året etter. I det påfølgende opptaket er disse gjensøkerne mer tilbøyelige til å ikke benytte plassen sammenlignet med øvrige søkere.

Rapporten ser også på sysselsetting blant søkerne. 71 prosent av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i Samordna opptak i 2018 var registrert som

sysselsatte i november samme år. Det er klart flest lønnstakere blant dem som ikke er i utdanning i etterkant av å ikke benytte tilbud om studieplass gjennom

Samordna opptak enn de som er i utdanning.

Gjennomgående i rapporten ser vi også til 2013-opptaket for sammenligning. Vi finner at mønstrene i 2013 i stor grad samsvarer med 2018-opptaket. En mer omfattende omtale av rapportens konklusjoner er lagt frem i et avsluttende oppsummeringskapittel.

(7)

Abstract

Every year, a significant proportion of applicants with offers of admission to tertiary education choose to not accept or use the offer. Among the 105,320 applicants who received admission offers through Samordna opptak (The Norwegian Universities and Colleges Admission Service), only 60,048 accepted the offer and began studying in the fall of 2018. As many as 43 per cent of applicants with offers of admission did not accept or use the offer. This applicant behaviour has consequences for universities and colleges. For instance, to make sure that all the seats in various study programmes are practically filled, institutions offer more admissions than available seats (UNIT, 2020).

This report studies applicants who choose to not accept or use the offer to tertiary educational institutions in Norway. To “not accept the offer” implies rejecting the admission offer, and “not using the offer” means to accept the offer but not attend the study. The purpose of the report is to investigate applicants’ common

characteristics that can potentially create a better understanding of their behaviour.

The report examines personal characteristics of the applicants and features of their application.

There is little difference between men and women in the proportion who do not accept/use their offer. We find that men more often than women are inclined to accept the offer without attending. Regarding age, we find the highest proportion of applicants who did not accept/use the offer among 19-year-olds, with 48 per cent in 2018. Conversely, we find that applicants aged 20 and 21 are the most likely to accept and use the offer of admission.

Study programmes of shorter duration have the largest proportion of applicants who do not accept/use the offer. Conversely, applicants to professional studies and five-year master’s programmes are more inclined to accept and use the offer. The proportion who do not accept/use the offer also coincides with the priority of the application. In 2018, among the applicants with offers of admission on their 1st priority, only 34 per cent did not accept/use the offer. In comparison, half of all applicants with offers of admission on 2nd priority did not accept/use the offer.

One in four applicants who did not accept/use the offer in 2018 had completed at least 60 ECTS credits at tertiary education prior to admission. 33 per cent of the applicants who did not accept/use the offer were registered as students in tertiary education the year before. Additionally, we find that nearly four out of ten applicants who did not accept/use the offer also applied the previous year.

As many as 40 per cent of the applicants who did not accept/use the offer in Samordna opptak in 2018 were registered in education the same academic year.

Another key finding is that half of the applicants who did not accept/use the offer also applied through Samordna opptak the year after. In the subsequent admission, they are more likely to not accept/use the offer compared to other applicants.

We also look at employment among applicants. 71 per cent of the applicants who did not accept/use the offer in 2018 were registered as employed in November the same year. It is also clear that the employment rate is highest among those who did not accept/use the offer and who were not in any other type of education.

Throughout the report, we also look at admission in 2013 for comparison. We find that the patterns in 2013 largely correspond with those identified in 2018. A more comprehensive discussion of the findings is presented in a concluding chapter.

(8)

Innhold

Forord ... 3

Sammendrag ... 4

Abstract ... 5

1. Innledning... 7

1.1. Datagrunnlag og populasjon ... 7

1.2. Definisjoner ... 10

1.3. Rapportens oppbygning ... 11

2. Søkertall og søkeradferd ... 13

2.1. Samordna opptak ... 13

2.2. Fire av ti benyttet ikke tilbud om studieplass ... 13

3. Hvem benyttet ikke tilbud om studieplass? ... 16

3.1. Personlige kjennetegn ... 16

3.2. Kjennetegn ved søknaden ... 20

3.3. Utdanning ... 23

4. Hva gjorde søkerne som ikke benyttet plass i 2013- og 2018-opptaket i stedet? ... 29

4.1. I utdanning samme studieår ... 29

4.2. Sysselsetting ... 31

4.3. Mange søkte også året etter ... 34

5. Avsluttende konklusjoner ... 36

Referanser... 38

Vedlegg A: Vedleggstabeller ... 39

Vedlegg B: Figurgrunnlag ... 41

Figurregister ... 47

Tabellregister ... 47

(9)

1. Innledning

Statistisk sentralbyrå (SSB) ser i denne rapporten nærmere på søkergruppen til universitets- og høgskoleutdanning som ikke benytter seg av tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Denne gruppen utgjør ca. 40 prosent av alle søkere med tilbud om studieplass hvert år, og som konsekvens må institusjonene overbooke studieplassene sine for å sikre at de fylles.

Etter en beskrivelse av utviklingen i søkertall og søkeradferd over tid, tar rapporten for seg kjennetegn ved søkergruppen som ikke benytter tilbud om studieplass, samt hva disse søkerne gjorde i stedet. Rapporten tar utgangspunkt i følgende spørsmål:

• Hva kjennetegner dem som ikke benytter tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak?

• Hva gjorde gruppen i stedet for å benytte tilbudet om studieplass gjennom Samordna opptak?

• Hvor mange søkte seg til universitets- og høgskoleutdanning året etter?

Rapporten belyser disse spørsmålene ved å utforske faktorer som kjønn, alder, fagfelt, sysselsetting, tidligere gjennomført utdanning med mer. Populasjonen består av søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass i Samordna opptak i 2013 og 2018. Der hvor det er hensiktsmessig for å belyse særlige kjennetegn ved populasjonen, vil vi sammenligne med søkerne som benyttet tilbudet om studieplass.

Skiller søkergruppen som ikke benytter tilbud om studieplass seg ut på enkelte bakgrunnsvariabler? Er noen aldersgrupper overrepresentert, og vil det å ha fullført en grad tidligere forekomme oftere blant dem som ikke benytter tilbud om

studieplass? Benytter disse søkerne tilbud om studieplass i lokale opptak?

1.1. Datagrunnlag og populasjon

Datagrunnlag

Rapporten tar utgangspunkt i søkerdata innhentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som drives av Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Søkerdataene inneholder tall fra både Samordna opptak og lokale opptak, og omfatter både høst- og våropptak. NSD er ikke ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkninger som gjøres i denne rapporten.

Det kan tenkes at andelen som ikke benytter tilbud om studieplass vil kunne være høyere i de studieprogrammene der karaktersnittet for opptak er lavere. Vi har i forbindelse med denne rapporten ikke hatt et datagrunnlag som har gjort det mulig å sammenligne søkeradferd i lys av opptakskrav.

Datagrunnlaget ses for øvrig i lys av data på igangværende studenter og avsluttede utdanninger i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er en forløpsdatabase som samler all SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, og databasen omfatter utdanningsstatistikk på individnivå tilbake til 1970. Personer registreres i

kurstabellen i NUDB når de avslutter grunnskolen, og databasen inneholder blant annet informasjon om kurs tatt på videregående nivå, fagskole og universitets- og høgskoleutdanning. Videre inneholder databasen informasjon om nasjonale prøver samt demografiske bakgrunnsvariabler.

For informasjon om sysselsetting har vi benyttet data fra registerbasert syssel- settingsstatistikk fra System for persondata (SFP), som viser sysselsetting den

(10)

opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Før 2015 bygde statistikken på NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa- registret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret).

I tillegg til A-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelses- registeret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Registrene nevnt over samt flere andre registre, som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak, benyttes for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Populasjon

Populasjonen i denne rapporten er søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak med oppstart høsten 2013 og høsten 2018. Søkerkullene er i første ledd avgrenset til søkere med tilbud om studieplass, og i andre ledd begrenset til søkere som ikke benyttet tilbudet om studieplass. Det å ikke benytte plassen innebærer at man enten

• takket nei til tilbud om studieplass (nei-svar), eller

• takket ja til tilbud om studieplass, men ikke møtte til studiestart (ja-svar, ikke møtt).

Begge deler resulterer i at man ikke har benyttet seg av et tilbud om studieplass.

Tabell 1.1 viser hvilke handlingsvalg som innebærer at en søker ikke benyttet tilbudet om studieplass og dermed er del av populasjonen.

Tabell 1.1 Populasjonsavgrensning

Tilbud om studieplass Ja-svar Møtt til studiestart I populasjonen

Ja Ja Ja Nei

Ja Ja Nei Ja

Ja Nei - Ja

Nei - - Nei

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

En søker er inkludert i populasjonen kun basert på ovennevnte begrensninger, og det tas ikke hensyn til hvorvidt den enkelte søker for eksempel har søkt studieplass i lokale opptak. Søkere som benyttet plassen i Samordna opptak holdes utenfor populasjonen, men refereres til i enkelte deler av rapporten for å sammenligne med søkerne som ikke benyttet plassen.

Gjennomgående i rapporten vil vi se til 2013- og 2018-opptaket for å undersøke kjennetegn ved populasjonen. 2018 er valgt fordi det representerer det nyeste søkerkullet hvor en også kan kontrollere for hva søkerne gjorde året etter. 2013 er valgt som et kontrollår, og representerer et opptak som fant sted før de omfattende sammenslåingene etter strukturendringene i universitets- og høgskolesektoren i januar 2016 (Kunnskapsdepartementet, 2016).

Databearbeiding

I Samordna opptak kan hver søker sende inn opptil ti søknader i prioritert rekkefølge. Hver enkelt søknad utgjør en observasjon. Datasettet består derfor av opptil ti observasjoner per søker i et gitt år. For å kunne omtale den enkelte søker og sentrale karakteristikker, er det nødvendig å begrense datasettet til kun én observasjon per søker. Dette innebærer å sortere søknadene etter visse kriterier.

For å redusere søkerdataene til søkere med tilbud om opptak, har vi kun beholdt observasjoner som er registrert med tilbud om studieplass. Tilbud om studieplass er en forutsetning for å kunne benytte eller ikke benytte en studieplass i universitets- og høgskoleutdanning, så observasjoner uten tilbud om studieplass er fjernet.

(11)

Vi har videre sortert søknadene etter hvorvidt tilbudet om studieplass ble benyttet eller ikke, med mål om å isolere den observasjonen per søker som innebærer at man er nærmest mulig å benytte plassen. Søknader har tre mulige utfall når utvalget er begrenset til søknader med tilbud om studieplass: (1) ja-svar, møtt, (2) ja-svar, ikke møtt, (3) nei-svar.

Hvis en søker har en observasjon med (1) ja-svar, møtt, beholdes denne observasjonen. Dette innebærer at samtlige andre søknader fra denne søkeren fjernes fra datasettet i det gitte året. Hvis en søker har en søknad med (2) ja-svar, ikke møtt på sitt tilbud om studieplass, beholdes kun denne observasjonen for den aktuelle søkeren.

Noen søkere får tilbud om studieplass på flere enn én søknad, blant annet gjennom en åpning av ventelisteplass eller fra ledige studieplasser («restopptak»/

«restetorget»). Prinsippet er det samme som ellers, da vi beholder den søknaden hvor søkeren er nærmest mulig å benytte tilbudet om studieplass eller faktisk benyttet tilbudet om studieplass. I tilfeller hvor en søker har gitt samme respons på to ulike tilbud, har vi beholdt observasjonen med høyest prioritet på søkerens liste.

Denne sorteringen sikrer at vi sitter igjen med en gruppe søkere som ikke benyttet plassen (populasjonen), samt en gruppe for sammenlikningsformål bestående av søkerne som benyttet tilbud om studieplass.

Søkerkullene har blitt videre begrenset ved at søkere til studier med oppstart etter rapporteringstidspunktet er ekskludert. Dette er gjort for å unngå feilkilder i møtt- tallene, da søknader med studiestart på våren gis en forhåndsutfylt møtt-status i DBH høsten før faktisk oppstart. Av søkerne som fikk tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak i 2013 og 2018, var det henholdsvis kun 202 og 690 søkere med oppstart på våren. I tillegg er 221 søkere i 2013 og 401 søkere i 2018 med ugyldig identifikasjonsnummer ekskludert fra dataene, da disse ikke kan knyttes til andre bakgrunnsvariabler.

Det endelige søkerdatasettet i 2013- og 2018-opptaket består derfor henholdsvis av 87 853 og 104 713 søkere med tilbud om opptak. Dette svarer godt til den offisielle statistikken utarbeidet av Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit), på 88 848 og 105 503 individuelle søkere med tilbud om studieplass i henholdsvis 2013 og 2018 (UNIT, 2019). Forskjellene i tallene kan forklares med våre seleksjoner, ulik databearbeiding samt innhentingsmetode mellom de ulike institusjonene, men forskjellene er av en så liten størrelse at vi vurderer det til å ikke påvirke datagrunnlaget.

Møtt til studiestart

For å avgjøre hvorvidt en søker som takket ja til tilbud om studieplass faktisk benyttet plassen eller ikke har vi brukt variabelen «møtt til studiestart». Variabelen angir om en søker har møtt til studiestart ved rapporteringstidspunktet eller ikke (DBH, 2020). For høstsemesteret rapporteres tallene per 1. oktober.

Det er knyttet noe usikkerhet til møtt-variabelen relatert til hvilke kriterier institusjonene legger til grunn for å vurdere om en søker har møtt til studiestart eller ikke. Det kan variere om innbetalt semesteravgift eller det å registreres første studiedag avgjør om verdien settes til «møtt». En felles referanseramme er uansett at universitetet eller høgskolen rapporterer møtt-tallene per 1.oktober.

Vi legger derfor til grunn en forståelse av møtt-variabelen hvor kategorien forteller om en søker er registrert som student ved den angitte studieplassen på

rapporteringstidspunktet. Variabelen forteller likevel ikke om en søker kun møtte til første studiedag, betalte semesteravgift eller om vedkommende trakk seg innen

(12)

søknad i Samordna opptak og er uavhengig av om søkeren har benyttet tilbud om studieplass i lokale opptak eller i utlandet.

1.2. Definisjoner

Indikerer at en søker har fått tilbud om studieplass, takket ja og møtt til studiestart.

Man kan benytte tilbud om studieplass gjennom for eksempel Samordna opptak eller lokale opptak. Det er mulig å benytte tilbud om studieplass i to, eller flere, ulike opptak samtidig.

En database med et bredt spekter av informasjon om høyere utdanning i Norge, blant annet informasjon om registrerte studenter, studietilbud samt søknader og opptak til universiteter og høgskoler. Databasen er drevet av Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) har ansvaret for nasjonal samordning hos universiteter og høgskoler og har et

overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Unit har ansvar for det nasjonale opptakssystemet Samordna opptak.

Fagfelt er en gruppering basert på utdanningsaktiviteters faglige innhold. Hvert fagfelt grupperer utdanning som er mest mulig faglig homogen.

En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning. Fullført utdanning innebærer at man har fullført en utdanningsenhet på minst 60 studiepoeng.

Gjensøkere er søkere som har søkt om opptak til universitets- og høgskoleut- danning i to påfølgende år eller mer, uavhengig av søknadens innhold eller utfall.

I hovedopptaket i Samordna opptak gis det tilbud om studieplass til kvalifiserte søkere som fyller opptakskravene. Søkerne har mulighet til å takke ja eller nei til tilbud om opptak, samt ventelisteplass.

Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge per 1. oktober, samt studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

Ledige studieplasser annonseres dagen før hovedopptaket i Samordna opptak, og er en liste over studieplasser som ikke er fylt gjennom tilbudene om studieplass i hovedopptaket. Ledige studieplasser er også kjent som «restopptaket» og

«restetorget». Man kan søke på ledige studieplasser uten å miste tilbudet man eventuelt får i hovedopptaket. Hvis man takker ja til en ledig studieplass i restopptaket mister man tilbudet man har fått i hovedopptaket.

Lokale opptak foregår ved det enkelte lærested, hvor man søker om opptak direkte gjennom lærestedets eget opptakssystem. Opptak ved de fleste private høgskoler, og noen få offentlige høgskoler, skjer gjennom lokale opptak. Lokale opptak omfatter både grunnutdanninger og masterutdanninger. Lokale opptak ved offentlige universiteter og høgskoler omfatter kun opptak til masterutdanninger, Praktisk- pedagogisk utdanning (PPU), etter- og videreutdanninger eller enkeltemner.

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er en forløpsdatabase som samler all SSBs individbaserte utdanningsstatistikk, og databasen omfatter utdanningsstatistikk på individnivå tilbake til 1970. Personer registreres i kurstabellen i NUDB når de avslutter grunnskolen, og databasen inneholder blant annet informasjon om kurs Benytte plass

Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) Fagfelt

Fullført utdanning

Gjensøker

Hovedopptak

Igangværende studenter

Ledige studieplasser

Lokalt opptak

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB)

(13)

tatt på videregående nivå, fagskole og høgre utdanning. Videre inneholder

databasen informasjon om nasjonale prøver samt demografiske bakgrunnsvariabler.

Norsk senter for forskningsdata (NSD) er et nasjonalt senter og arkiv for forskningsdata. NSD er ansvarlig for dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren, og opprettholder blant annet Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Lærestedene får oppgitt rapporteringstidspunkt for søkerdata, fra blant annet NSD.

For høstsemesteret er rapporteringstidspunktet 15. oktober, og for vårsemesteret er rapporteringstidspunktet 15. mars.

Samordna opptak er et offentlig service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, dvs. utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring. Det omfatter opptak til nesten alle offentlige universiteter og høgskoler og noen private høgskoler. En liten andel av høgskolene i Samordna opptak arrangerer lokale opptak til noen av sine

grunnutdanninger. Opptaket gjennom Samordna opptak omfatter heller ikke lokale opptak til masterutdanninger, Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), etter- og videreutdanninger eller enkeltemner (Samordna opptak, 2020).

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte.

Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Ikke sysselsatte omfatter helt arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken.

Tilbud om studieplass gis gjennom opptak til universitets- og høgskoleutdanning, hvor søkere kan takke ja eller nei til tilbudet. Tilbudet gjelder på ett bestemt studieprogram. Også omtalt som «tilbud om opptak».

Omfatter alle utdanninger på universitets- og høgskolenivå med en varighet på inntil fire år fulltid.

Omfatter alle utdanninger på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år fulltid, inkludert forskerutdanning.

1.3. Rapportens oppbygning

I dette kapittelet har vi gitt informasjon om formålet og bakgrunnen for rapporten.

Vi har også fremlagt en populasjonsavgrensning, viktige hensyn i data- bearbeidingen, samt sentrale definisjoner.

I de følgende kapitlene analyserer vi kjennetegn ved søkergruppen som ikke benyttet tilbud om studieplass, og kartlegger hva gruppen gjorde i stedet samme studieår.

I kapittel 2 gis en oversikt over søknadstall og søkeradferd i perioden 2010-2019.

Endringer i søkeradferd over tid diskuteres, samt generelle trender i søkertall.

Kapittel 3 tar for seg kjennetegn ved søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass, relatert til personlige kjennetegn, søknadsdetaljer og utdanning.

Norsk senter for forskningsdata (NSD)

Rapporteringstidspunkt

Samordna opptak

Sysselsatte

Tilbud om studieplass

Universitet- og høgskoleutdanning, kort Universitet- og høgskoleutdanning, lang

(14)

I kapittel 4 undersøker vi hva søkergruppen som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2013 og 2018 gjorde i stedet. Hvor mange studerte gjennom løsninger utenfor Samordna opptak? Hvilken arbeidssituasjon var søkerne som ikke benyttet plassen i? Vi undersøker i tillegg hvorvidt populasjonen er å finne som gjensøkere i året etter.

I kapittel 5 gir vi en diskuterende oppsummering av funnene i rapporten, og trekker frem de mest sentrale funnene.

(15)

2. Søkertall og søkeradferd

I dette kapittelet gir vi en oversikt over søkertall til universitets- og høgskole- utdanning i en tiårsperiode. Først gir vi en kort beskrivelse av selve søknads- systemet og Samordna opptak. Videre utforskes søknadstallene til Samordna opptak i perioden 2010-2019 med formål om å etablere en forståelse av søkerad- ferd over tid.

2.1. Samordna opptak

Samordna opptak er en offentlig tjeneste som koordinerer opptaket til grunnutdanninger ved 27 universiteter og høgskoler og 30 fagskoler (Samordna opptak, 2021). Grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler bygger normalt sett på videregående opplæring, med et omfang som springer fra årsstudium til femårige masterprogrammer og lengre profesjonsutdanninger.

Lokale opptak omfatter opptak til studier som ligger utenfor Samordna opptak, og både private og offentlige utdanningsinstitusjoner har egne lokale opptak. Gjennom lokale opptak kan man søke seg til noen grunnutdanninger, samt lokale master- opptak, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og studier med omfang på mindre enn 60 studiepoeng, som i all hovedsak er enkeltemner.

Årlig er det et stort gap mellom det planlagte antallet studieplasser og mengden tilbud om studieplass som sendes ut gjennom Samordna opptak. Institusjonene må derfor gi flere tilbud enn de har dimensjonert for, såkalt overbooking, for å sikre at studieplassene i det hele tatt fylles (Samordna opptak, 2019). Overbookingen av studieplasser gjøres dels for å sikre at så mange som mulig av søkerne skal få svar tidligst mulig på hvor de får studieplass, slik at de nye studentene kan planlegge for studieåret, dels fordi institusjonen har flere års erfaring med at mange søkere takker nei eller ikke møter opp til studiet. Overbookingen er en konsekvens av søkerad- ferden vi undersøker i denne rapporten, da en del søkere erfaringsmessig velger å ikke benytte tilbud om plass.

2.2. Fire av ti benyttet ikke tilbud om studieplass

Antallet søkere til universiteter og høgskoler har økt markant det siste tiåret. Mens det i 2010 var 105 175 unike søkere i Samordna opptak, var det registrert rekord- høye 142 737 unike søkere i 2018. I takt med økende søkertall får også en økende mengde kvalifiserte søkere tilbud om studieplass. I perioden 2017 til 2019, har mer enn 100 000 søkere årlig fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak.

Parallelt med økningen i søkertall og utstedte tilbud om studieplass, ser vi gjennom tabell 2.1 en økende andel søkere som ikke benyttet tilbudet om studieplass. Blant de 76 992 søkerne med tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak i 2010, valgte 28 043 å ikke benytte plassen, enten ved «nei-svar» eller «ja-svar, ikke møtt». Dette utgjorde 37 prosent av søkerne med tilbud om studieplass. Denne trenden har gradvis fortsatt å øke, og tilsvarende prosentandel for 2019-opptaket er 43 prosent. Det tilsvarer at mer enn 4 av 10 søkere med tilbud om studieplass ikke benyttet den.

(16)

Tabell 2.1 Unike søkere i Samordna opptak. 2010-2019

Søkere Ikke benyttet plass

I alt Tilbud om studieplass I alt Ja-svar, ikke møtt Nei-svar

2010 105 175 76 992 28 043 6 339 21 704

2011 109 659 80 092 29 363 6 456 22 907

2012 117 653 85 517 32 374 7 169 25 205

2013 119 691 88 766 33 992 7 357 26 635

2014 121 707 90 417 34 479 7 608 26 871

2015 129 906 95 476 37 141 8 115 29 026

2016 133 856 98 722 39 289 9 184 30 105

2017 136 615 101 333 41 814 8 694 33 120

2018 142 737 105 320 45 715 9 731 35 984

2019 139 660 105 880 45 899 9 264 36 635

I perioden 2010-2019 har gjennomsnittlig antall søknader per søker i Samordna opptak ligget på fem-tallet, med et gjennomsnitt på 5,4 i 2010 og 5,8 i 2019. Det er altså en svak økning i antall søknader innsendt per søker. Figur 2.1 viser at andelen søkere med tilbud om studieplass har holdt seg relativt stabil mellom 73 og 76 prosent i perioden 2010-2019, mens andelen som ikke benyttet tilbud om studieplass har økt noe i samme periode.

Figur 2.1 Søkere med tilbud om studieplass og søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass. 2010-2019¹

1 De grønne søylene viser andelen som fikk tilbud om studieplass blant alle unike søkere, mens de svarte punktene viser andelen som ikke benyttet studieplass blant alle søkere med tilbud om studieplass.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Flere benytter plass på førsteprioritet

Blant alle søkere med tilbud om studieplass i perioden 2010-2019, har i gjennomsnitt 59 prosent fått tilbud om studieplass på sitt førstevalg – altså studieplassen man har satt som førsteprioritet blant ti mulige søknader i Samordna opptak. Figur 2.2 viser gjennomsnittlig andel søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass i perioden 2010-2019 fordelt på prioritet på søknaden.

Blant søkere med tilbud om studieplass på 1. prioritet finner vi den laveste andelen søkere som ikke benyttet studieplassen i hovedopptaket, med 31 prosent. Det skiller hele 17 prosentpoeng mellom andelen søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass på 1. prioritet og de som ikke benyttet tilbud om studieplass på 2.

prioritet. I gjennomsnitt ser vi at 48 prosent av søkerne med tilbud om studieplass på 2. prioritet ikke benyttet plassen. Andelen søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass øker gradvis for hver prioritetsplassering opp til 10. prioritet, hvor hele 73 prosent ikke benyttet tilbudet om studieplass. Det er dermed tydelig at søkere i

0 10 20 30 40 50 60 70 80

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Prosent Tilbud om studieplass

Benyttet ikke studieplass

(17)

størst grad benyttet tilbud om plass på studieplasser som de har plassert høyt på prioriteringslisten.

Søkere som får tilbud om studieplass gjennom å søke seg til ledige studieplasser (restopptaket/restetorget) har den gjennomsnittlig laveste andelen som ikke benyttet plassen, med 30 prosent. Søking til ledige studieplasser åpner når hovedopptaket publiseres, og søknadstidspunktet ligger dermed nærmere studiestart enn hvis man søkte i hovedopptaket.

Figur 2.2 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter prioritet på søknaden. Samlet for 2010-2019¹

1 De skråstilte firkantene viser andelen søkere som takket ja til tilbud om studieplass, men som ikke møtte opp (ja-svar, ikke møtt). De mørke firkantene viser andelen som takket nei til tilbud om studieplass (nei-svar). De grønne søylene er summen av «ja-svar, ikke møtt» og «nei-svar».

31 48

55 59

63 66 68 69 71 73

30

0 10 20 30 40 50 60 70 80

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Restoppt

Prosent

Prioritet på søknad Benyttet ikke plass, i alt

Ja-svar, ikke møtt Nei-svar

(18)

3. Hvem benyttet ikke tilbud om studieplass?

Med utgangspunkt i søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass i Samordna opptak, vil vi i de resterende kapitlene se til 2013- og 2018-opptaket. 2018 er valgt fordi det utgjør det nyeste opptaket hvor man også har mulighet til å følge

søkergruppen i påfølgende år. 2013 fungerer som kontrollår og representerer samtidig et opptak som fant sted i en annen universitets- og høgskoleorganisering.

Tabell 3.1 viser de avgrensede søkertallene for 2013- og 2018-opptaket når observasjoner med ugyldig identifikasjonsnummer samt studier med oppstart på våren er fjernet.

Tabell 3.1 Søkere med tilbud om studieplass. 2013 og 2018

Benyttet plass Benyttet ikke plass

I alt Ja-svar, møtt Ja-svar, ikke møtt Nei-svar

2013 87 853 54 643 6 773 26 437

2018 104 713 59 421 9 514 35 778

33 210 søkere i 2013-opptaket benyttet ikke tilbud om studieplass, noe som utgjorde 38 prosent av alle med tilbud om studieplass. Blant de som ikke benyttet plassen takket 80 prosent nei til tilbudet, mens 20 prosent takket ja til tilbud om studieplass uten å møte opp til studiestart. I 2018-opptaket finner vi 45 292 søkere som ikke benyttet plassen, som utgjør 43 prosent av alle søkere med tilbud om studieplass. 79 prosent takket nei til tilbudet i 2018-opptaket, og 21 prosent takket ja uten å møte til studiestart. I dette kapitlet ser vi nærmere på kjennetegn ved søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i Samordna opptak i 2013- og 2018-opptaket.

3.1. Personlige kjennetegn

Kjønn

I 2018-opptaket fikk 42 886 menn og 61 827 kvinner tilbud om studieplass, som vil si at 41 prosent var menn og 59 prosent var kvinner. Tilsvarende andel i 2013 er 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Blant søkere med tilbud om studieplass finner vi dermed klart flest kvinner, et resultat av at også antall kvinnelige søkere totalt er høyere enn for mannlige søkere. Dette er i tråd med den generelle kjønnsfor- delingen i universitets- og høgskoleutdanning, hvor også flere kvinner enn menn fullfører universitets- og høgskoleutdanning (SSB, 2020).

Selv om det er kjønnsforskjeller i antall søkere med tilbud om studieplass, viser figur 3.1 at andelen som benyttet og ikke benyttet studieplassen sin innad i hver kjønnskategori er tilnærmet lik. Mens 42 prosent av mennene med tilbud om studieplass i 2018-opptaket ikke benyttet plassen, gjaldt dette 44 prosent av kvinnene. I 2013-opptaket er forskjellen mellom kjønnene enda mindre, hvor 37 prosent av mennene og 38 prosent av kvinnene med tilbud om studieplass ikke benyttet plassen.

(19)

Figur 3.1 Søkere med tilbud om studieplass, etter kjønn. 2013 og 2018

Søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass gjorde dette i hovedsak ved å takke nei til tilbudet. Figur 3.2 illustrerer likevel en viss kjønnsforskjell i måten man ikke benyttet tilbud om studieplass. I 2013-opptaket valgte 24 prosent av mennene med tilbud om studieplass å takke ja, uten å møte opp til studiestart.

Tilsvarende andel i 2018-opptaket var 23 prosent. Kvinnelige søkere valgte i mindre grad dette handlingsalternativet, med en andel på 18 prosent i 2013 og 20 prosent i 2018.

De fleste kvinnene som ikke benyttet tilbud om studieplass, gjorde dette ved å takke nei til tilbudet. Dette gjelder hele 82 og 80 prosent av kvinnene som ikke benyttet tilbud om studieplass i henholdsvis 2013-opptaket og 2018-opptaket.

Andelen menn som takket nei til tilbud om studieplass var i 2013-opptaket 6 prosentpoeng lavere enn for kvinner, med 76 prosent.

Figur 3.2 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter kjønn. 2013 og 2018

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Menn Kvinner Menn Kvinner

20132018

Prosent

Benyttet ikke plassen Benyttet plassen

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Ja-svar, ikke møtt Nei-svar Ja-svar, ikke møtt Nei-svar

2013 2018

Prosent

Kvinner Menn

(20)

Alder

Blant søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2013 og 2018 finner vi søkere i alle aldersgrupper. De yngste søkerne utgjør den største søkergruppen.

Søkere i alderen 19 til 21 år utgjør henholdsvis 50 og 46 prosent av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2013- og 2018-opptaket.

Gjennomsnittlig andel søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2018- opptaket er på 43 prosent. Blant søkerne som fylte 19 år i søknadsåret (2018) finner vi i figur 3.3 en høyere andel som ikke benyttet plassen sin sammenlignet med gjennomsnittet, på 48 prosent. Dette er søkere som samme år er forventet å ha fullført 13 års normert skolegang og dermed oppnådd generell eller spesiell studiekompetanse, som kvalifiserer til å søke gjennom Samordna opptak.

Tilsvarende andel blant 20-åringene i 2018-opptaket er på 37 prosent, og hos 21- åringene finner vi den laveste prosentandelen som ikke benyttet tilbud om

studieplass, med 36 prosent. Vi ser altså at søkere i alderen 20 og 21 år er de som i størst grad benyttet tilbud om plass, samtidig som de utgjorde en stor andel av det totale antallet søkere med tilbud om studieplass.

Det er en markant forskjell mellom andelene som ikke benyttet tilbud om plass blant de yngste søkerne. Tallene forteller at søkere som kommer rett fra videre- gående opplæring i mindre grad benyttet tilbud om studieplass enn søkere som er ett og to år eldre. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor vi observerer en så stor forskjell, men det kan for eksempel knyttes til at 19 åringene avtjener verneplikt eller søker seg til andre utdanningsaktiviteter som for eksempel folkehøgskole. I tillegg kan førstegangsvitnemålet kun benyttes frem til det året søkerne fyller 21 år, etter dette må man søke i ordinær kvote.

Andelen som ikke benyttet tilbud om studieplass stiger gradvis etter fylte 22 år, med 41 prosent av 22-åringene og 44 prosent av 23-åringene i 2018-opptaket. Fra 24 år og oppover ser vi relativt lik søkeradferd, hvor andelen som ikke benyttet tilbudet om studieplass varierer mellom 43 og 49 prosent.

I 2013-opptaket finner vi en gjennomgående lavere prosentandel som ikke benyttet plassen sin enn i 2018. Aldersfordelingen følger likevel samme trend som i 2018- opptaket. 20- og 21-åringene har de laveste prosentandelene som ikke benyttet seg av plassen, og andelen 19-åringer som ikke benyttet tilbud om studieplass ligger over gjennomsnittet også for 2013-opptaket.

(21)

Figur 3.3 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter alder.¹ 2013 og 2018

1 Søkere i alderen 17 og 18 år er ekskludert fra figuren på grunn av lave tall.

Figur 3.4 viser søkeradferd etter både alder og kjønn i 2018-opptaket. Menn er med på å trekke snittet ned i samtlige aldre, med unntak av for 19- og 20-åringer. Dette gjør seg også gjeldende i 2013 (vedleggstabell B 4). Blant mennene finner vi den høyeste andelen som ikke benyttet tilbud om studieplass hos de 19 år gamle søkerne, med hele 50 prosent. Verneplikt kan være en mulig del av forklaringen på kjønnsforskjeller etter alder, da menn på tross av allmenn verneplikt likevel utgjør 71 prosent av dem som fullførte førstegangstjeneste i 2018 (Forsvaret, 2019). For kvinner finner vi i 2018-opptaket tilsvarende høye andeler blant søkere i alderen 24-29 år, med over 50 prosent. Blant søkere i alderen 21 år og over er det gjennomgående en større andel kvinner enn menn som ikke benyttet tilbud om studieplass. Dette er uavhengig av at det eksisterer flere kvinnelige søkere enn menn.

Figur 3.4 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter alder og kjønn.¹ 2018

1 Søkere i alderen 17 og 18 år er ekskludert fra figuren på grunn av lave tall.

0 10 20 30 40 50 60

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30-34 35-39 40 og

eldre Prosent

Alder

2013 2018

0 10 20 30 40 50 60

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30-34 35-39 40 og

eldre Prosent

Alder Kvinner Menn

(22)

3.2. Kjennetegn ved søknaden

Vi har nå gjennomgått sentrale kjennetegn ved den enkelte søker. For å videre forstå hvem som ikke benyttet tilbud om studieplass, vil vi i det følgende del- kapittelet utforske kjennetegn ved søknaden blant dem som ikke benyttet tilbud om studieplass. Dette innebærer hvilket studienivå, fagfelt samt prioritet søknaden man fikk tilbud om studieplass på hadde.

Studieprogram

Studiene som tilbys gjennom Samordna opptak kan organiseres etter studieprogram, som indikerer omfang og lengde på studiet. Blant søkerne som i 2018- opptaket ikke benyttet plassen, fikk 26 389 tilbud om plass på bachelorstudier.

Dette utgjør 58 prosent av alle som ikke benyttet tilbud om studieplass. Nest etter dette finner vi årsstudium, hvor 30 prosent av dem som ikke benyttet studieplassen fikk tilbud om studieplass. Dette gjør seg også gjeldende for 2013, hvor 60 prosent av dem som ikke benyttet plassen, fikk tilbud om studieplass ved studier på bachelornivå og 29 prosent fikk tilbud om studieplass ved årsstudium.

Tabell 3.2 viser samtidig at 37 018 av søkerne som benyttet studieplassen fikk tilbud om studieplass på bachelorprogram i 2018-opptaket. Dette utgjør en andel på 62 prosent av alle som benyttet plass. Tallene bekrefter at bachelorprogram utgjør hovedveien inn i universitets- og høgskoleutdanning. Det tilsier at tilbud om studieplass på visse studienivå ikke er et spesielt kjennetegn ved populasjonen, da flertallet både blant dem som benyttet og ikke benyttet studieplass fikk tilbud om studieplass på bachelornivå.

Tabell 3.2 Søkere med tilbud om studieplass, etter studieprogram. 2013 og 2018

2013 2018

Studieprogram I alt

Benyttet plass

Benyttet ikke

plass I alt

Benyttet plass

Benyttet ikke plass

Årsstudium 20 879 11 365 9 514 26 456 12 962 13 494

Høgskolekandidat, 2-årig 226 134 92 180 110 70

Bachelor, 3-årig 54 855 34 928 19 927 63 407 37 018 26 389

Bachelor, 4-årig 3 630 2 648 982 . . .

Master, 5-årig 7 240 4 806 2 434 13 215 8 414 4 801

Profesjonsstudier 1 023 762 261 1 455 917 538

I alt 87 853 54 643 33 210 104 713 59 421 45 292

Både i 2013- og 2018-opptaket hadde årsstudium den største andelen søkere med tilbud om studieplass som ikke benyttet plassen. Figur 3.5 viser at 51 prosent av søkerne som fikk tilbud om studieplass på et årsstudium, ikke benyttet plassen i 2018. Tilsvarende tall for 2013 er 46 prosent. Årsstudium er det minst omfattende studieprogrammet målt i studiepoeng som man kan søke seg til gjennom Samordna opptak.

I den andre enden av figur 3.5 finner vi master- og profesjonsstudier, som utgjør de lengste studieløpene man kan søke seg til gjennom Samordna opptak. I 2018 hadde femårige masterprogrammer den laveste prosentandelen søkere som ikke benyttet tilbud om plass, med 36 prosent. I 2013 hadde profesjonsstudier den laveste prosentandelen som ikke benyttet tilbud om plass, med 26 prosent. Figuren fremviser dermed en trend hvor studier av kortere varighet har størst andel søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass.

(23)

Figur 3.5 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter studieprogram. 2013 og 2018

Fagfelt

Fagfelt innebærer en faglig organisering av utdanningsretninger, som i dette tilfellet utgjør 8 forskjellige fagområder. Figur 3.6 viser andelen som ikke benyttet plassen sin blant søkerne til ulike fagfelt. Blant søkere til økonomiske og

administrative fag i 2018 valgte hele 51 prosent å ikke benytte tilbudet om studieplass. I 2013 gjelder dette 44 prosent av søkerne, noe som utgjør den største andelen blant fagfelt også i dette opptaket.

I den andre enden av skalaen finner vi samferdsels- og sikkerhetsfag, hvor 34 prosent av søkerne med tilbud om studieplass ikke benyttet seg av tilbudet i 2018.

Innenfor samferdsels- og sikkerhetsfag finner vi også den laveste andelen som ikke benyttet tilbudet om studieplass i 2013, med kun 22 prosent.Det er en gjennom- gående høyere andel som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2018-opptaket sammenlignet med 2013-opptaket, og dette gjør seg også gjeldende i samtlige fagfelt.

Figur 3.6 Søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass, etter fagfelt. 2013 og 2018

0 10 20 30 40 50 60

Profesjonsstudium Master, 5-årig Bachelor, 3-årig Høgskolekand., 2-årig Årsstudium

Prosent

Benyttet ikke plass, 2013 Benyttet ikke plass, 2018

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Samferd.- og sikkerhetsfag og andre servicefag Naturvit.skapelige-, håndverks- og tekniske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Helse-, sosial- og idrettsfag Humanistiske og estetiske fag Samfunnsfag og juridiske fag Primærnæringsfag Økonomiske og administrative fag

Prosent

Benyttet ikke plass, 2013 Benyttet ikke plass, 2018

(24)

Prioritet på søknaden

I både 2013 og 2018 fikk flertallet av søkerne tilbud om plass ved sitt førsteønske, altså studieplassen man har satt som førsteprioritet blant ti mulige søknader i Samordna opptak. I 2013-opptaket gjaldt dette 61 prosent og i 2018-opptaket 57 prosent av søkerne med tilbud om studieplass.

Flesteparten av søkerne med tilbud om studieplass på 1. prioritet i 2018-opptaket, benyttet tilbudet om studieplass. Kun 34 prosent av søkerne med tilbud om studieplass på 1. prioritet benyttet ikke plassen. Tilsvarende andel som ikke benyttet tilbud om studieplass på 2. prioritet var på 50 prosent.

Figur 3.7 og 3.8 viser andelen som ikke benyttet tilbud om plass fordelt på hvilken prioritet søknaden lå på i 2018 og 2013. Legg merke til at n viser antallet søkere som fikk tilbud om studieplass. Det viser at de fleste søkerne får tilbud om studieplass på 1. prioritet, og at antallet søkere med tilbud om studieplass minsker for hver prioritering.

Vi kan observere en økende andel søkere som ikke benyttet plassen i tråd med plasseringen på prioriteringslisten. Blant dem med tilbud om studieplass på 5.

prioritet i 2018-opptaket valgte 65 prosent å ikke benytte plassen, og ser vi til 10.

prioritet gjelder dette hele 75 prosent av søkerne med tilbud om studieplass. Dette indikerer at tilbudets plassering på prioriteringslisten har noe å si for hvorvidt søkeren velger å benytte plassen eller ikke. For 2013 kan man observere samme trend, hvor andelen som ikke benyttet plassen øker tilsvarende med

prioritetsplasseringen på tilbudet.

Blant søkerne med tilbud om studieplass på ledige studieplasser (restopptaket/

restetorget) ser vi at andelen som ikke benyttet plassen er på 35 prosent i 2018.

Restopptaket i 2013 har den laveste andelen som ikke benyttet plassen, med kun 27 prosent. Dette er en markant lavere andel enn for prioriteter etter førsteplass, noe som muligens kan forklares med at restopptaket foregår kort tid før studiestart til forskjell fra søknadsfristen i hovedopptaket. På den andre siden er det også interessant at en andel på 35 prosent i 2018 ikke benyttet en studieplass gjennom restopptaket når de har søkt seg til studiet så tett på studiestart.

Figur 3.7 Andel søkere som ikke benyttet studieplass samt antall studieplasser tilbudt, etter prioritet på søknaden. 2018

n = 59 653 n = 16 299 n = 8 614 n = 5 353 n = 3 580 n = 2 364 n = 1 524 n = 1 085 n = 773 n = 606 n = 4 862

0 10 20 30 40 50 60 70 80

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Restoppt

Prosent

Prioritet på søknad Ikke benyttet studieplass, andel

n= antall studieplasser tilbudt

(25)

Figur 3.8 Andel søkere som ikke benyttet studieplass samt antall studieplasser tilbudt, etter prioritet på søknaden. 2013

3.3. Utdanning

Igangværende studenter foregående studieår

Det er interessant å se hvor mange av søkerne som ikke benyttet studieplassen som var registrerte som studenter i universitets- og høgskoleutdanning i foregående studieår. Med dette mener vi søkere som var registrert som aktive studenter i studieårene 2012/2013 og 2017/2018.

Tall på igangværende studenter er hentet fra NUDB, og viser registrerte studenter per 1. oktober. Omtale av en søker som var student i studieåret 2017/2018 innebærer at vedkommende var registrert som student innen rapporteringsfristen høsten 2017. Noen av dem vi omtaler som igangværende studenter foregående studieår kan likevel ha avsluttet studiene sine etter 1. oktober i enten 2012 eller 2017. Disse vil likevel i denne rapporten omtales som studenter året før 2013- og 2018-opptaket.

Tabell 3.3 viser hvor mange av søkerne med tilbud om studieplass i 2013 og 2018 som var registrert som igangværende studenter i universitets- og høgskoleut- danning året før. 12 381 av søkerne som ikke benyttet plass i 2018 var

igangværende studenter i kortere universitets- og høgskoleutdanning året før. For 2013-opptaket gjaldt dette 9 294 av søkerne som ikke benyttet tilbud om

studieplass.

Det store flertallet av søkerne som var igangværende studenter foregående studieår var altså registrert på et studium med varighet mellom 1 og 4 år. Det vil for eksempel være naturlig at en del av søkerne som tok årsstudium året før også valgte å søke om opptak i 2013 og 2018. Likevel er det sentralt å merke seg at flertallet av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2018 – 30 086 søkere – ikke var registrert som igangværende studenter i universitets- og høgskole- utdanning i 2017. Tendensen er lik også for 2013.

n = 53 338 n = 12 500 n = 6 505 n = 3 994 n = 2 538 n = 1 689 n = 954 n = 592 n = 411 n = 240 n = 5 092

0 10 20 30 40 50 60 70 80

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Restoppt

Prosent

Prioritet på søknad Ikke benyttet studieplass, andel

n= antall studieplasser tilbudt

(26)

Tabell 3.3 Søkere med tilbud om studieplass, etter studentstatus året før. 2013 og 2018

2013 2018

Studentstatus I alt

Benyttet plass

Benyttet ikke

plass I alt

Benyttet plass

Benyttet ikke plass Ikke i universitets- og

høgskoleutdanning¹ 61 652 39 250 22 402 71 590 41 504 30 086 Universitets- og

høgskoleutdanning, kort 23 016 13 722 9 294 27 702 15 321 12 381 Universitets- og

høgskoleutdanning, lang 3 185 1 671 1 514 5 421 2 596 2 825

I alt 87 853 54 643 33 210 104 713 59 421 45 292

1 Søkere som innen rapporteringsfristen for høstsemesteret i 2012 og 2017 som ikke er registrert som igangværende studenter i universitets- og høgskolesektoren.

Figur 3.9 viser studiesituasjonen året før hos søkere i 2013- og 2018-opptaket, blant både dem som benyttet og ikke benyttet tilbud om studieplass. I 2013- og 2018-opptaket er det noen prosentpoeng flere igangværende studenter blant dem som ikke benyttet plass. I 2013 hadde 33 prosent av dem som ikke benyttet tilbud om studieplass igangværende studentstatus året før, noe som gjaldt 28 prosent av søkerne som benyttet plassen.

I 2018-opptaket var også 33 prosent av søkerne som ikke benyttet plassen registrert som igangværende studenter i universitets- og høgskoleutdanning, sammenlignet med 30 prosent blant søkerne som benyttet plassen. Det er dermed visse forskjeller mellom søkere som benyttet og ikke benyttet studieplassen når vi ser til andelen som er registrert i universitets- og høgskoleutdanning året før. Hovedsakelig ser vi at det er en noe høyere andel igangværende studenter året før blant søkere som ikke benyttet studieplass.

Figur 3.9 Søkere med tilbud om studieplass, etter studentstatus¹ året før. 2013 og 2018

1 Studentstatus referer til hvorvidt en søker er registrert som student i universitets- og høgskoleutdanning 1. oktober året før 2013- og 2018-opptaket.

Tidligere fullført universitets- og høgskoleutdanning

For å undersøke andre utdanningsspesifikke kjennetegn hos søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass, har vi sett på søkernes tidligere fullførte

utdanninger. Vi benyttet statistikk over fullførte utdanninger fra NUDB, inkludert observasjoner frem til september 2013 og september 2018. Å fullføre en utdanning på universitets- og høgskolenivå innebærer her at en utdanningsinstitusjon har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at studenten har oppfylt krav som stilles for fullføring av en utdanning på minst 60 studiepoeng.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Benyttet plass Benyttet ikke plass Benyttet plass Benyttet ikke plass

20132018

Prosent

Ikke i universitets- og høgskoleutdanning Universitets- og høgskoleutdanning, kort Universitets- og høgskoleutdanning, lang

(27)

Blant dem som ikke benyttet tilbud om studieplass er det en høyere andel som har minst 60 studiepoeng fra universitets- og høgskoleutdanning tidligere, sammenlignet med søkerne som benyttet plass. Figur 3.10 viser at 20 prosent av søkerne som ikke benyttet tilbud om studieplass i 2013-opptaket hadde fullført universitets- og høgskoleutdanning fra før, 16 prosent med kort universitets- og høgskoleut- danning og 4 prosent med lang. Det tilsier at en av fem søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass hadde minst 60 studiepoeng fra universitets- og høgskoleut- danning i forkant av eller under opptaket. Blant dem som benyttet tilbud om plass i 2013-opptaket var tilsvarende andel 13 prosent.

Tendensen gjentar seg i 2018, hvor en av fire søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass hadde minst 60 studiepoeng på universitets- og høgskolenivå fra før.

Mens 26 prosent av dem som ikke benyttet plassen hadde fullført minst 60 studiepoeng ved et universitet eller en høgskole tidligere, gjelder dette 16 prosent av dem som benyttet studieplassen. Dette forteller at et kjennetegn blant søkere som ikke benyttet tilbud om studieplass er at flere har minst 60 studiepoeng fra universitets- og høgskoleutdanning i forkant av eller under opptaket.

Figur 3.10 Søkere med tilbud om studieplass, etter tidligere fullført utdanning. 2013 og 2018

Bryter vi disse tallene ned til kjønn, ser vi at det er de kvinnelige søkerne med tilbud om studieplass som i størst grad har fullført universitets- og høgskole- utdanning tidligere. 22 prosent av kvinnene som ikke benyttet tilbud om plass i 2013-opptaket hadde fullført en universitets- og høgskoleutdanning tidligere. For menn var andelen 16 prosent. I 2018-opptaket gjaldt dette 28 prosent av kvinnene og 22 prosent av mennene.

Figur 3.11 viser at andelen med tidligere fullført universitets- og høgskole øker med søkernes alder. Dette er som forventet, da de yngste søkerne ikke vil ha mulighet til å ha fullført universitets- og høgskoleutdanning tidligere. Fra og med 25 års alder har flertallet av søkerne fullført universitets- og høgskoleutdanning fra før.

Mens 97 prosent av 21-åringene som ikke benyttet studieplassen i 2018-opptaket ikke har fullført en utdanning tidligere, gjelder dette kun 41 prosent av de 28 år gamle søkerne. I samlegruppen 40 år og eldre finner vi den største andelen med en tidligere fullført universitets- og høgskoleutdanning, med 63 prosent, som er summen av kort og lang universitet- og høgskoleutdanning. Fordelingen gjør seg også gjeldende i 2013-opptaket (se vedleggstabell B 9).

0 20 40 60 80 100

Benyttet plass Benyttet ikke plass Benyttet plass Benyttet ikke plass

20132018

Prosent

Ingen universitet- og høgskoleutdanning Universitet- og høgskoleutdanning, kort Universitet- og høgskoleutdanning, lang