• No results found

en 2

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "en 2"

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k t ø r e n .

33.

årg.

Kuii hvis kilde oppgis, er eftertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

Bergen, Torsdag

23.

oktober

1947. Nr. 43

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirekferens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 1 6 9 3 2 , 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegrarnadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte

18.

oktober.

Linefangster til en verdi av 2 mill. kroner fra Bjørnøya iår.

Delvis bra hummerfiske, men fallende prisjendens.

Qgcå i uken som endie 18. oktober va~r det atskillig herad (Nord-Trøndel.). I uken~s løp ble det opptatt ruskevaer og helst lite fis~ke. Sildefisket på kysten ga 7300 hl, hivorav til salthg 1300, frysing for ekspont en dlel fangster i Trøfildelag og det lot en enkelt dag 1500, hermetikk 4000, agn og innenlands brulli 300 hl.

hi1

å

vaene gode utsikter far f,itske i Melay på Helge- land. BrislingtfisLet etter ansjosråstoff i Olslolfjorden var s å som så. Brislingstrålingen ifra Skagen har hatt- et mindre heldig forløp. Noe bankfikke har ikke foregått. To båter er kommet hjem fra Grøa- lamd med godt utbytte av salttorsk. Hummerfisket i Vest-Agder er begynt. ID& fiisikes meget krabbe. Hå-

~bran~dfis-kiei vair lite.

Fra More melcks det om en fiangst i Volda (Sunn- møre) på 120 hl mussa. Dette er mussa som er liom- m'et inn fra havet og har blandet seg med den fis15 Islom stod i fjol~den på forhånd, så utkastprosenten var oppe i 25. Ellers riegner on med at det er en del utsikter.

I Sør-Trøridielag har det vaert tungt regnvaer og det e r stonf;lom i flere elver. Dette menes

5

ville vaere generende for sildefi~lret &n første ti'd framover. I uken foregikk dlet for øvrig litt diske når fartayene kom til innimellom uvaersbygene. Det blie således tatt en del fangster i Stjørna, Insterfjorden og i Inn-

På Oppeløyfjord i Norid-Trønfdelag har omlag 4 briuk holdt det gålenlde og har gjlennom u l m fått tils.

1250 hl sild som l'evert til hernetikk. Sildlen har vært en blaading alv størrelsen 2269134 pr. l ~ g og muislsia.

På Bj~era~ngsfjord og Holan~dsfjord i Meløy ble det en en,kelt dag tatt 2 snurpef fang sit er på henlholds~vic 500 og 400 hl, men senene har det på ny vaert meget iriegn og avEr og silden har saQt sleg på dypet. En mener imid'leriid at forekomstene i dette område er gode. Den oppitaitle sil~d var av størrelse 20-25 stk.

pr. kg og ble anvendt til rotsa(lting og frysing for agn.

I Kvefjolrd i Troms ble det (meldt om 1 landsteng på 50 hl mussa. V'ed opptak viste det seg imidlertid

å

holde bare 2212 ,kasaer og s8il&tørrelse var lrril.

Brislingfisket.

Det fiskes litt i Oslo~fjordens indre Ideler fremdeles, men i siste uke var vaerforholdene milndre gunstige og en mener denfor at råstofftilgangen til ansjos i uken neppe er på mer enn 1000+1500 skjepper.

505

(2)

Sandinlindustrien er blitt tilført pr. 11. oktober 383 408 skj. brisling, hvorav 24 989 skj. med under 7 pst. fettinnhoild sa~mt 62 112 skj. blanding av bris- ling og sild, derav 2766 ls8j. med under 7 p&. fe,tt- innhold. I fjor var dlet på samme tid tilført 599'436 skj. brisling og 11 177 skj. blanding.

i

Brislingtråling.

Det skal vzre 7-8 norske trålere på feltelne ved Skagen, hvor tråling fotregår i lag med svenslre og danske (bcuk. Om trålilngen opplyses det unlderhån- den at fangsiteine ikk'e har vaert saerlig golde. Bris- lingen har dessuten vi~st seg ik~lre

å

vaere holdbar i buken, hvorfor både norske og andre fiskere har

sollgt sine fangster til danske sild~oljefabr'l a r l rer.

Bankfisket.

En )har ikke mottatt noen etterretninger om bank- iiske.

Lilnefiskefartøyen'e »Smaralgd« og »Juvel« er hjem-

~komjot fra fiskeiidtene ved Vest-Grønland og er un- der utlosning i Ålesund. Flamgsbene skal vaere på ca.

160 og 100 tonn saltfisik samt ti1,s. 9 tonn f'ersk kveite samt noe {tran. !Den t ~ e d j e deltaker i fisket »Anders Liaaen« er ventenlde h j m 'med det første.

Linefisket ved Bjornoya.

Dotte fiske er nå slutt fior i år etter len for de enkelte deltakere høyst vaniabel og helst dårlig sesong. Det var tiildels bra mled fisk til

å

begynne med, mens den vanlige drift ilangis Vest-Svalbard lo~mtrent ble til intet

p å

eommlren og høsten. Av liineifiskefartøyer er det blitt ultført tils. 109 falngstturer til feltene ved Bjørri- 0ya og Svalbard. Det samlete utbytte er på 2241,6 iolnn sialtet torsk, verdi kr. 1 6821 106, 109,2 tonn an- ,nien saltfisk, verdi kr. 67 432, 90,3 tonn fersk kveite, verdi kr. 165 723, 64,6 tonn ~alnn~en ferskfisk, verdi kr. 24 405, 82 fat tran, verdi kr. 22 140 samt 1355 hl fersk lever, verdi kr. 65 315. Fiskets totalverdi p2 førstehånd er kr. 2 027 121. Det har vaert lett om- setn~ing av salt£is~k gjeinnam hele fisket og det opp- lyses at prisenle tildels hafr ligget over maksimalpri- sene.

(Den 15. okiober tok fisket til også folr Vest-Agder og Ho~daland. For Vest-Agdfers del uttales det at vznfonholdene har vcert tålelig bra og utbyttet hittiil normalt. I Hordaliand framholdes det at fangstene har vart små, mm at riuskevzret muiigens kan ha sitt

å

si. Den pri~s som Skagenakfislk nå utbletaler for hummer til fisker er Br. 4,50 pr. kg (fra 20. oktober).

Det uttalles ai eik~por~tmulighetene er mindre gunstige.

Det later til

å

gå tilbalke med hummerom~setningen ii Belgia og det svenske marked som i fjor avtok 140 tonn humimer (% av det oppfislkete kvantum) har hit- til ikke kjøpt en hummer.

Rekefisket.

Vesentlig unlder land langs sørkysten ble det i siiste uke fisket 7-8000 kg reker.

Krabbefisket.

Kraibbepantiet på M ~ r e oppgis i siste ulre 6il 160 200 hg, for Måløy ti'l 12 500 kg.

Fisket etter pir.

Det opplyses at det fremdeles folrogår en del pir- ,iisk8e i Sunnhordland-Rogaland. Fislken tas på lys log det later til at de som hlar lrrarftige lys gjgr det [best. I uken ble det tilført Stavanger 4638 skjepper, lhlvorav til hermetikk 4578 skj. Antakeligvis )er pir- parliet til henmetikk nå på 70000 skj., idlet det i Makrel~lagets v'i~iketid pr. 30. september v,ar blitt iil- ført 50 000 skj.

Håbrandfisket.

Til (Bergen ,kom d'et inn et enkelt hålbrandslfartøy [med 10 000 1% håbrand tatt på Fladeng~und. En del båter er nå gått ut.

Seifisket.

Råfisklaget oppgir ,at det pr. Ill. ollrtolber er levert 6788 tonn sei til salting og 1410 tonn til hengninig alt på ctreknin,gen Finnmark-iNordmsre. Fyllre- mannen i Fiin~n~mark oppgir ølkingen i seipartiet ; lfyllket li uken til 11. oktober til 1339 tonln, hvorav 580 itonln oppgils som iset, denuntder også frosset.

Kystfisket.

Utbyttet av fisket langs kysten var noe bedre enn

Ruse fisket. i de m ~ m e s t foregående uker, men det er fremdeles

U,kens rusefiskpartier oppgis til 20 0100 kg for Mo- mer uvesentlige mengder som fiskes. Det må sies

å

s j e n , 30 000 kg for Tronldhaim og 25-3010U0 kg for vcere 'en viss knqpphet på f,esskfisk overalt og utval-

Bergen. get er de flesk stedei: lite.

(3)

Nr.

43, 23. oktober 1947

D e største trålere som

USA

har under byg- ning for portugisisk regning.

Vi gjengir følgende f r a ~ F i s h i n g G a z e t t e ~ ~ s septesiiber- nummer.

For tiden bygges det i Newbourgh N. Y. etter teg~iinger av M. Rosenblatt €k Son, New York Naval Architects and Marine Engineers 2 tralere, som e r det største som rsoen- sinne er blitt bygget i U. S. A. Begge er stålfartøyer av 233' 3" lengde med et deplasement på 2400 tonn på full last, soni bygges av Eurelta Iron Works for portugisisk regriing.

Disse fartøyer avslører med tydelighet den 'endens henimot større fartøyer som legges for clageri utenlands; en telidens som for øvrig ogsa har vært sporet i U. S. A. i den srilere tid. Fartøyene skal først o g frernst brukes på Nyfundlands- bankene som torsltetrålere. Det ventes at de skal gjure 2 turer årlig med Portilgal son1 basis, o g vcere i joer1 5 måneder på hver tur.

Begge skip er singledeltkere med fortløpende hoveddel<lt, bakk og poop. Be!tve~nmeligheter for et niannsl<ap på 44 o g lagerrom innredes i skipets store bakk. Aktenfor forpeaic- tanken innredes det under hoveddekket et rom av ca. 24 fots lengde for oppbevaring av redskaper. LJnder dette igjen innredes et pro,viantron~. T r e brenselsol je tanker sotri g å r f r a sltutebunnen til hoveddekket plaseres aktenfor redsltaps- rommet. Disse tanker, som opptar hele skipets bredde, sltil- les f r a fiskerommet rned en Itofferdam.

De to fiskerom skipet utstyres med, opptai. om lag 50 pst.

av fartøyets lengde micltsltips. Deres samlete Itapasitet er på om lag 50 000 l~uhilcltfot. Hvert rom har 2 luker. Fremst i 1-roinmet er det installert et I<jølerom for oppbevariiig av agn. Agnro'mmets kapasitet er på 1700 kubikkfot. Ytter- ligere 3 brenselsoljetanker plaseres aktenfor 2-rommet og er atskilt f r a dette rncd en kolferdam. Aktenfor disse b~ililters- tatiltene ligger niasltinromrnet, hvis lengde er oni lag 46'.

Bekvenimeligheter for 9 offiserer o g ytterligere 5 ii-iatiri av besetningen innredes i deltltsoverbygningen akter. P%

poopdekltet innredes clet også en scersltilt syltestue. Et trall- dainperi innredes i forkant av deltkshusel på hovedcl~l:l<et.

Dertil er clet ytterligere innredet roni for oppbevaring av proviant, hvorav 700 I<ubiltl<fot coiri ltjølerorn, samt 3 tran- tanlter illed en sainlel kapasitet på 2700 ltubiltltfot i skipets alttereiide. Hver[ av fartøyene vil bli arinert ~iied to 20 inni Itatlorier forut på baklten o g en 75 miii Itaiiori 11laser.t p i eii l~lattform altterut i høyde med brodekltet. Fartøyene vil også bli utstyrt med et .ivmag~ietiseringssystenl.

Fartøyene bygges i henliold til fordringene i Lloyds segi- ster i klasse » + 100 A 1 Trawler Strengthened for Naviga- tion in Ice, Part Elcctrically \ylelded. (isforsterket, delvis tlelttrisl< sveiset). Unntatt at huden, ifølge eiernes uttryklte- lige ønslte, er klinket, er fartøyet for øvrig sveiset. IZon- slriiktørene har vært av den inening at Itlinket p!ateltlediiing kombinert med moderne piinlttsveiset vinkelltonstrultsjo~i, vil oppheve de bygningsstruktuelle mangler ved sveisete far- tøyer, og dessuten resultere i nesten like stor vel<tbesparelse

i forhold til gjennomført klinking over alt, som det ville vært mulig å oppnå ved helsveising av så vel liud sorl-I resten av skroget.

I fislteroinmene vil clisse fartøyer bli utstyrt med dobbelt bunn p å on1 l a g 90 fots lengde. Dobbeltbunn-tanltene sltal kunne benyttes til så vel ferskvanns- sorn saltvannsballast.

Et annet interessant trekk ved disse fartøyer, er at eierne har forlangt dem bygget med stangkjøl. Slingrekjøler blir påsatt i om l a g 40 pst. av fartøyenes lengde.

En enkelt åttesylindret Cooper-Bessemer Model LS - 8, fir-takts direkte omkastbar dieselmasltin, gir drivltrafteri til disse fartøyer. Maskinen har 15%" boring og 22" s!ag og iiiviltler 1000 bhk. ved 300 omdreiniiiger pr. minuti. En nia~~ganbronsepropell, direkte tilkoblet hovedn?asltinen, med 92" diameter o g 53" stigning er Itoiistruei-i med det for øye a yte det best mulige I<ompromiss med hensyn til effelctivitet s i vel under tråling som fri gange. Skipets fart vil bli p i noe over 11 knop.

Fartøyencs lys- og kraftverk vil bestå av et 220 volis likestrøinsanlegg. Tre General Motors generatorer 13; 50, 25 og !O KW skal levere all strøm, unntatt den som meagår til trålvinsjen. Den full~tcndig in ~ e b j ggete Model WJ - 120 elektrisk drevne trålvinsj har »combinatioii worrn anLi ker- ringbone gearing ( (.kombinert sneltkeskrue og drevhjul med virikelfortanning) og har en kapasitet på 1200 favner '/b"

wire på hver trommel. Dieselmotoren til trålvinsjgeneratoren er en ArLurphy ME 650, firta!<ts maskin utviklende 1 7 i bhk ved 12C0 omdreininger pr. minutt under arbeid.

En A. A. Johnsons elelttrisl< styreniasltin virker på et balansert strømlinjeror. Denne styreniarltiir, ankerspill, davi- ter og livbåter leveres av Bromfield Manufacturing Coinpany.

Farløyene vil bli utstyrt med en kombinert diesel-exhaust og oljefyrt ltjel med et arbeidstrykk på 100 Ibs. pr. Itvadrat- tomme. ltrencels- og srr,øreoljerenzere ieveres av Horian- Crane Corporation. Pumpesystemene er av Worthington and De Lava1 konstruksjon. Ekkolodd fra Submarine Signal Company vil bli benyttet ved siden av radar.

Begge disse trålere, soin er de største som er bygget i U. S. A., vil bli sjøsatt siclelengs pk Hudson River fra Eureka Iron Works beddinger tidlig i 1948. Deres Itori- striiksjon og drift vil bli fulgt ined den største interesse av alle som har tilknytning til sltipsbygning og fiske.

Fartwyencs tnrll:

Største lengde

. . .

?53' 3"

Lengde mellom perpendiltul~rene

. . .

2 10' 6% "

. . .

Største bredde 76' 2%''

. . .

Dybde i riss 18' 8%"

Dypgående p i last

. . .

15' 5"

. . .

Dypgående på ballast 9' 2"

Deplasenient (ballast) long tonn

. . .

1 000 Deplaserrient (lastet til døclvelttsli~ijen) long tonn.. 2200

. . .

Altselhestekrefter 1 000

Masltii~orndreininger pr. minutt

. . .

300 Maksimal altselomdreining pr. minutt

. . .

300

. . .

Alccjonsradius, nautiske mil 15 000

Fart på last, knop

. . .

11

$unltersltapasitet, long tonn..

. . .

380 l-ersltvannsltapisitet, long tonn..

. . .

238 Fisketransport med direkte jernbane Dinmark-Italia.

F r a 1. oktober er den direkte jernbaneforbindelse ~nellom Daiimark og Italia gjenopptatt. Frakten fra Danmark skal

(4)

43,

Ilandbrakt fisli til T r o m s 0 i tiden 1. januar t i l 11. oktober 1947.

I 1

Anvendelse

Fisk b r a k t i land til F i n n m a r k i tiden 1. januar t i l 11. oktober 1947.

Fiskesort

I

Mengde

Ixt

Filet Saltet Hengt

I 7

Fiskesort

T o r s k . .

....

H y s e

...

S e i . .

...

Brosme

...

K v e i t e . .

...

Flyndre

....

U e r

...

Steinbit

....

I a l t

Torsk

...

Sei.

...

Lange

...

Brosme

...

Hyse

...

Kveite

...

Gullflyndre

...

Smørflyndre

...

Uer

...

...

Steinbit

Hgbrann

...

Makrellstørje

....

Reker.

. . . 1

98 9351 98 9351

- 1

-

1

-

I a l t 4 3 3 8 8 6 3 18003429666451568818 3 0 5 8 Merk : I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 39 563 hl. Ennvidere oppgis 11 941 hl damp- tran, 168 hl annen t r a n o g 1857 hl rogn.

Mengde

t o n n 36 118

4 4 8 2 10 029 430 1 7 5 1

487 415 1 0 7 7 54 789

I alt ble det i september oppfisket og ilandbrakt i danske havner 17,7 mill. kg fisk, hvorav 332 000 kg av utenlandske fiskere. i-angsten er 0,8 mill. k g større enn august og omtrent 3 mill. kg større enn gjennomsnittsfangsten i sep- rember 1942-46.

I manedens løp ble det eksportert i alt ca. 4,i mill.

fersk fisk mot 6,6 mill. kg i samme måned i 1946. Heri inngår ikke de direkte landinger i britiske havner. Disse utgjør for øvrig i tiden 1. januar til 31. august tilsarnmen 10,7 mill. kg mot 19,8 mill. kg i 1946 i samme tidsrom.

Av fangsten i se,ptember bestod 38 pst. i fisk tatt i Nordsjøen, 44 pst. i fisk fra Kattegat, Skagerak og Lim- fjo'rden og 18 pst. i fisk fra beltene, Mresund og Østersjøen.

Sildefisket hadde størst kvantitativ andel i månedens fangst, nemlig 4,7 mill. kg. Av flatfisk bl,e det innbrakt 3,9 mill.

kg, hvorav mest gullflynd-re. Torskefisket g a 2,l mill. kg, m~akrelltFisk$t 2 mill. kg, ålefisket 0,5 mill. kg. Av annen saltvannsfisk ble det innbrakt 150 000 k g hibrand, 123 000 kg størje og 0,5 mill. k g hyse, hvitting o g sei. Av sålialt industrifisk ble det ilandbrakt 3,2 mill. kg.

Dansk

-

tsjekkoslovakisk handelsavtale.

Anvendelse

P-

Iset

/

Filet

I

S a l t e q H e n g t

»Fiskeribladet«s oktobernummer inneholder Iølgende tiotis:

Ved en nylig avcluttet handelsavtale mellom ovennevnte land gjeldende i ett å r f r a 1. september e r det blitt fastsatt en kontingent for dansk fisk på 5 mill. kroner, fos fiske- konserves på 2,5 mill. kroner (herav for 100 000 kroner i steinbitrogn), for ørretrogn og åleyngel 100 000 kroner og for fisk og hvalolje 1,2 mill. kroner. Private varebyttefor- retninger mellom lancienc tillates ikke. Derimot byr de3 nye handelsavtale på muliigheter til å slutte såkalte gjensidige forretninger, det vil si at det åpnes mulighet til gjziinom- førelse av tilleggsarrangementer, som må godkjennes av de respektive myndigheter, inen uten særskilte delegasjonsfor- handlinger. Dette gjelder for varer som der ikke er kon- tingent for eller i tilfelle hvor ltontingentbeløpene allerede er disponerte.

Nye Herring Board-bestemmelser om sildeomset- t o n n

7 164 3 4 9 6 3 541 17 1 7 5 1 487 297 1 0 7 6 17 829

ningen under East-Angliasesongen.

tonn 19225

56 5 234 59

- 118

l 24 693 t o n n

124 18 238 -

- -

-

-

380

»Fish Trades G a z e t t e ~ for 11. oktober inneholder føl- gende notis:

Herring Indiistry Board har bestemt: Mellom 8. oktober tonn

9 6 0 5 912 1 0 1 6 354 - - - - 11 887

og 22. november, begge dager medregnet, skal ingen pcrson betales inntil den dansk-tyske grense, mens frakten frn den

selge fra første hånd noen sild uteriom a) sild fisket innen tyske grensestasjon til den italiensice grensestasjon Itan be-

24 timer umiddelbart forut for det tidspunkt det sildefosende tales i Italia. Partiene kan sendes pa direkte fraktbrev til

iartøy ankommer til lossehavn eller b) sild som er blitt vedkommende italienske grensestasjon (som oftest Coiuo S.

riktig iset eller saltet på sjøen; forutsatt dog at silden for G.) (fra »Fisl<eribladet.s oktobernummer).

så vidt den ikke er nevnt ovenfor, kan bli solgt til en r-lerson med The Boards eller Miristry' of Foods autorisasjon til Dansk fiske i september oppkjøp av sild for bearbeidelse til mel, olje eller gjødning.

Fra »Fiskeribladetzs oktobernummer hitsettes i utdrag:

Daiisk fiske kunne i september måned foregå under gjen-

britiske bestemmelser for fersfisk- nomgående gode vaerforhold, men den sterke varme ved

månedens begynnelse forvoldte en del ulemper, som sterk eksport i vintersesongen.

u.

forurensning av utsatte biinngarn, rødsylte blant ålene og F r a »The Fishing News« av 11. oktober hitsettes:

mindre levedyktighet for levende oppbevart fisk. I betraktning av nedgangen i fiskeforsyningene i vinter- To danske fiskefartøyer forliste i september, o g i alt e r månedene er det blitt truffet nye besteminelser med hensyn det i å r forlist 18 danske fiskefartøyer, hvorved 14 fiskere til fiskeeksporten fra Storbritannia. Gjennom en forordning

k r omkommet. fra Ministry of Food i forbindelse med Board of Trade, be-

(5)

Nr. 43, 23. oktober 1947 kjentgjøres det at eksporten bare vil bli innskrenket dersom

det oppstår fare for knapphet på hjemmemarkedet. Ved ut- stedelse av utførselstillatelser vil eksport til »hard currency«- områder bli preferensiert.

5500

tonn sild til de britiske sildoljefabrikker sommeren

1947.

En gjengir følgende notis f r a »The Fishing News- 4.

oktober:

Ministry of Food vil også under sildefisket fra East- Anglia fortsette med sine oppkjøp av overskuddsfangster, coni skal anvendes i sildoljeindustrien.

Dette er nylig blitt bekjentgjort av ernæringsministeren, som samtidig opplyste at det i løpet av sommersesongen 1947 var kjøpt opp og sendt til sildoljeindustrien overskudds- fangster på tilsammen 5500 tonn sild. Regjeringen er frem- dehes Forberedt på å kjøpe opp de mengder som overskyter hjemme- og eksportmarkedenes behov til en pris av 30 sh pr. cran. Fisket e r for øvrig inderl lagt Herring I n d ~ s t r y Boards bestemmelser.

Overskuddsfangster av makrell vil også bli kjøpt opp til behandling i mel- og olijeindustrien til en pris av 25 sh pr. cran.

Det treffes også forberedelser til å få i stand en forsøks- messig leveranse av hestemakrell, for hvilken prisen vil bli 15 sh pr. cran.

Kunstig dagslys

-

en nyhet til hjelp for navigasjonen.

»The Fishing News« for 4. ol<tober inneholder er1 be- skrivelse av en type fallskjermlys, som nå benyttes x\. bri- tiske sjøfolk og fiskere som hjelpemiddel under navigasjon i mørke. En gjengir et utdrag av notisen:

Det gis sikkert ikke en eneste fiskeskipper som i k k ~ i e,t eller annet øyeblikk en mørk natt har lengtet etter bare et minutts fullt dagslys. For til tross for alle moderne naviga- sjonsinstrumenter gis det fremdeles nattlige øyeblikker, da mannen på broen først og fremst ønsker å se hva som foregår omkring skuten.

En har søkelys, men deres rekleevidde er knapp og bruken av dem ikke fullt tilfredsstillende fra et skip som slirgrer o g ruller sterkt. Det som fiskeren egentlig har bruk for er en måte til å skaffe seg et godt belyst oversyn, som kan - være til støtte for nattlige operasjoner og sette ham i stand til å ta ilt bestemte kjenninger av land fra noen nautiske mils avstand.

Firmaet Scherniuly Pistol Rocket Apparatus Ltd., som blant annet har Ieonstruert en velkjent linekaster, har nå laget et fallslrjeinlys benevnt »Ship7s Bridge Illuminating Flares.. Dette ralcett-fallsl<jern1b1~1ss utvikler ikke mindre enn 150000 normallys og brenner i 1 minutt i 1000 fots høyde.

Hele innretningen består i et forseglet metallrør, som når den skal brukes, festes til en krampe på rorhusveggeri og avfyres ved å skru av en sil<l<erlietslcapsel og ved å trekke i en snor.

Fallskjerrnblusset er blitt prøvet av britiske trålere, som fisket på bankene ved Island og følgende utdrag av en rapport fra en av skipperne illustrerer de oppnådde resul- tater på beste måte:

»Blusset var 100 pst. effektivt og opplyste tydelig hele området - en ganske liten båt kunne tydelig ses innen 1 2

Fisk b r a k t I land i M c, r :t og R o m s d a 1 fylke i tiden 1. januar -11. oktober 1947.

Grip

...

Kornstad.

...

Fiskesort

Torsk

...

Sei..

...

L y r

...

L a n g e , .

...

BIåJange

...

Brosme

...

Hyse

...

Lysing, lrolmule

. .

Kveite

...

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre.

...

Al

...

Uer (rødfisk)

...

Steinbit

. . .

Makrell

...

Skate, rokke

...

Annen f i s k . .

...

Håbrand

...

P i g g h å . .

...

NIakrellstørje

...

Hummer

...

Keker

...

Krabbe

...

Talt H e r a v til:

Ålesund..

. . .

Kristiansund N . .

.

Smøla

...

Bud-Hustad

....

Ona-Bjørnsund

.

.

Bremsnes

...

H a r a m

...

Søre Sunnmøre

. . .

l) Herav 65 tonn filet. 2, H e r a v 50 t o n n b r u k t til fiskemel.

2 nautiske mils avstand. Fartøyet befant seg om lag 5 mil av Roclcall, en ensom 70 fot høy klippe, som tydelig kuiiile ses

....

blusset brente i noe over 60 sekunder, så det var god tid til å ta peiling av klippen..

Mengde

t o n n 972 95 896 10 6012 211 1 7 6 0 742 887 28 1 1 25

4 3 5 144 70 133 1 0 0 6 - 6 1 5 3 750 18 783 9018 2 278 733 381 1 095 2)2184

335 1 645

Sildefisket fra East-Anglia.

Om lag 400 drivere, hvorav 300 skotske, ventes å ville ta del i de britiske høstsildfisleerier f r a East-Anglia. Første fisleedag var mandag 6. oktober. Sesongen ventes å ville bli kortvarig. iltannskapene fra lokale fartøyer, som i det siste har hatt gode fangster, rapporterer at betydelige sildestimer siger opp mot Norfolk-grunnene.

Anvendelse

p

Iset

/

s a i t e t l ~ e n g t Her- met.

tonn 911 l)4548 10 697' 34 321

-

737 878 28 11 25

3

5 144 70 133 1 0 0 6 - 6 1 53 106 9 784 3 748 1 2 3 3 554 198 288 1 8 3 4 120 812

tonn 55 717 - 5 315

177 1 4 3 9 4

-

- - 1 3 ' -

- - - - - - - - 7 717

5 038 715 9 183 807 227 48 659

t o n n

-

279

-

- -

-

- 9 -

-

w

- -

-

- - - - - 279 - - 123 - -

-

73 10

t o n n 6 302 -

-

-

-

1

-

-

B

- --

-

- - - -

A

- 644 953 232 330

-

47 -

-

167 164

(6)

En plan, hvorved sildedriverne, når fisket blir stort, kan dirigeres fra feltet tvers over Nordsjøen til Ymuiden isteden- for å bringe fangstene i land i Øst-England, er fraii~satt.

Silden vil bli ført med jernbane fra Yrnuideil direkte til den tyske grense til kontrollkommisjonen, o g denne sild vil i til- felle komme i tillegg til fersksildel<sporten for øvrig. Hvis planen blir realisert må det opprettes en radiotelefoiiistasjon i Lowesloft, som kan holde seg i kontakt med driverflåten.

Utbyttet av fisket i uken til 11. oktober ble for øvrig 2:42 crons, verdi 9976. Silden ble hovedsal<elig levert til hjemmemarkedet. De,ssuten ble det levert til ising for eksport 543 cran, til røking 336, salting 128 o g hermetikk 60 crans.

Som følge av avslag på sitt forlangende om høyere løn- ninger til dekning av stigning i leveoml<ostningene, vil niajo- riteten av de irske sildearbeidere ikke forlate siile hjemsteder i Donegal for å dra til Lowestoft og Yarmouth. De skotske sildesaltere vil derfor ta fatt på sesongen med liten arbeids- styrke. Arbeidere f r a Irland utgjør n5 om lag 50 psi. av arbeidsstyrken ved sildesalteriene i East-Anglia. ( > T h e bishing News« 11. oktober 1947).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 4. okiobcr ble det av hollandske fiske- fartøyer i egne havner ilandbrakt 57 009 fiskplkkete innil-r saltsild samt 2380 tønner Ierslcsild. Siden sesorig6ns begyn- nelse den 17. mai er det blitt ilai~ctbral<t tilsainmen 237 832 tøiiiier matjessild, 150 302 tønner fullsild, 67 518 tønner steur- haring (overgangssild) o g 14290 tønner ijleharing (tomsild), tilsammen 469 942 tønner fiskepakket saltsild, hvortil kom- mer 15 346 tonn sild ilandbralet i fersk siand.

Det tyske sildefiske

1947.

Damptrålernes fangster.

Sildefisket som har v ~ r t drevet av de tyske damptrilere slden niidten av juli, har hittil vist gode resultater.

I tiden fra 13. juli til 20. september 1947 har trålerne brakt i land til IHamburg-Altona, Ciixhaven og Breme:haven ifølge oppgave fra det tyske fersksild-iinport-l<ompani i alt 5 6 1 5 0 t o n n s i l d (mot 45 721 toiiii i tiden 22. jul; til 21. september 1940).

Tilførslene fordelte seg på de tre fskehaviier således:

Ha~nb.-Altona Cuxhaven Bremerliaveil 'I'otal 1947.

.

17 371 tonn 21 623 tonn 17 156 tonn 56 150 tonn 1946.

.

12 632 tonn 17 161 tonn 15 928 tonn 45 721 toiin Utsiktene for det videre fiske bedømmes guiistig. Silde- størrelsen har gjciiiioiiigåeiide v ~ r t 7-6 !;tykker pr. kg.

Kvaliteteil har v z r t jevn o g fet. (Fettgehalt ifølge lnbora- torieanalyse ca. 20 pst.).

Peru gjør fordring på suverenitet over kontinentalsokkelen.

Ei1 gjengir følgeride frn el Fisli aiid \Viicllife-sirl~i1i;t3re:

Ved dekret av 1. august 1947 lievder den per~ivianslce stat suvereriitet og j~irisdil<sjoil over ~iiidei~vaiiiisplattforii~e~i eller Icoiitii~entalsolckelen langs deil periivianslce kyst og over far- vannene inntil 200 miles (engelsk inil = 1 nauiisk mil) fra kysten. Llekretet omfatter også peruvianske øyer, idet Iiiris- diksjonen skal stre!clce .eg ilintil 200 miles fra deres ytterste spiss.

Dekretet har følgeiide tekst (i oversettelse):

»ilerved bestemmes:

1. Nasjonal suverenitet og jiirisdiksjon erklæres over iltider- viinnsplattformen, eller I<ontinentalsokkelen eller den øy- rilessige soltleel som grenser til det nasjoiiale territoriums leontinentale eller øymessige kyst, uansett denne ;ol<kels dybde eller utstrekning.

2. Nasjonal suverenitet og jurisdilesjon skal på samme måte ø it øves over farvannet som grenser til det nasjonale ter- r i t o r i u m ~ !<yster, ~iansett dybde og utstrekning så langt det er nødvendig for å reservere, beskytte, bevare og utiiytle de naturrikdommer av alle slags som kan finnes p3 eller i omtalte osean.

3. Soiii en konsekvens av de forannevnte deklarasjoner for- beholder staten seg rettighet til B opprette grensesoner f o r kolitroll og beskyttelse av de nasjonale resurser i det kontinental- o g eyhav som ligger under Perus regjerings ., em- kontroll, o g til å fastsette sådanne grenser i overensd ii~else ined de omstendiglieter som oppstår gjennom nye ilasjoilale oppdagelser, studier eller interesser, som niåtte koinnie til B bli kjent i framtiden; og følgelig erkiæres herved a t (staten) skal utøve sådan kontroll og beskytfeIse over de farvann som grenser til det per~ivianske terri- toriunis kyster iiiiien en sone omfattende disse kyster og ei1 iinaginzr iinje parallell med disse kyster og truleleet 1x3 liavet i en avstand av 200 norske mil, idet linjen følger de geografiske paralleller. Med hensyn til de i~asjoiiale øyer skal denne grense trekkes for å vis? en sone av liavet tilgrensende disse øyers kyster i en avstand av 200 nautiske mil målt f r a ethvert punkt langs oycnes

omkrets.

4. Deniie deklarasjon berører ikke de forskjellige nasjoi~ers skips rettigheter til fri mailøvrering i overenssteminelse med internasjonal lov.«

Det tyske sildeluggerfiske

1947.

I tiden f r a begyiiiielseii av det tyske luggei~sildfisl<e i juni i a r til utgangen av august e r 122730 fiskepakkete tfinnei saltsild brakt i land av luggere i Vegesack, Emden, Leer og Crlucl<stadt. Nedenfor en oppgave over u!<efangstene:

Til 30. juni..

. . . . . . . . . .

26 luggere

-

20 233 kantjes Uken l. juli ti1 7. juli..

. . . .

22 -»- = 15 692 -n-

- 8. juli til 14. juli

.. ..

I l -»-

-

7 459 --»-

w 14. juli til 21. juli .

. . .

6 -n - = 4 135 -»-

- 22. juli ti1 28. juli

. . . .

16 -»-

-

13 003 ---n-

- 29. juli til 4. aiigitst

. .

27 -»- = 20 701 .-):- - 4. august til I l . august 14 -l)--

-

10 885 -D-

- 11. august til 18, augiist 12 -1)- --: 9 649 --»-

-- 19. august til 25. aiigust 5 -»-

--

4649 -»-

- 26. august til l. septbr. 20 ---»P- = 16321 -n-

-

- .- ~-

159 luggere

-

122 730 kaiitjes Det e r således brakt i land 0111 lag 12 000 tonn. I tyske fisleerikretser anslår inan faiigstutbyttet for den gjeiiståc~iide del av secotigeil til ca. 4500 tonn i septei:iber, 5000 tonn i ok!ober, 4500 to1111 i iioveiiiber, således at man skulle komme C1311 i tilsammen ca. 26 O00 toiiii (i 1946 30 000 tonii).

Averter i ,,Fiskets Gang!"

(7)

Nr. 43, 23. oktober l947 Fra sjøens smånzringer.

Foruten de vanlige

stor^

sesonger

I

de nolqslie fiske-

rier,

s å som vårsildfisket, s!o~sildficliet, torskefisket, våisildfisket og baakficliet samt andre tidsbestsm'e i~skeri~er, som folegår dels i umiddelbar nnrh2c av kys'en og dels ute

storhavet, så foregAr dt: et fiske i selve slijæigirden, som streklier s:g gjeniiorn hele årct uten avbrytelse.

Dette fi.ke, som i alminnelighet betegnes som Iijem- rnf,Ijske, omfatler ela mange slags fiskearter,

som torsk, sei, h y ~ e , flyndre, ål, reker, og man pllå også regne m:ld laks og ørret og andre

- - - fiske- lag -

Dette iisk:~, rom drives langs. hele vår kyst, deklier farst og ireinst behovet til det daglige brød i de tusen fisker- hjem, og dessuten gir det også

~t

bidrag til bestriciclse av fiiislcefiens kontante forpliktelser.

Det er meget vanskelig

å

oppgi noen tall son1 er holdbart i forbindelsle ined denne nzring. Det er vfll også tvil~onit om vår fiskeristatistitikk e!r i stand tiil

å

legne noe sikkert bilde av I-ijemmefi~skeis fulle verdi.

Men dcl' er ikke vanslielig

å

forstå at delte fisk? ikke bare er av umåtelig stor verdi for vedkommende fjslter, m m at det også er av meget dor nasjonalølsonoimisk betydning.

Foruten det fiske som foregår i selve sliizrgården, så drives det et ikke helt ubrtydelig fiske inne

11

fjord- birnn:ne, ienr om sommeren. Illne i bunilen av m;!iige av fjordene våre fiskes det brisling, ofte mecl liaste- nøtler, desslutlen pir (småmakrell), ørret og lalts, c l ~ t ziste i s z r i iiaerhefen og i elvemunning~r. Dette fiske toregår i de fleste ililfelle med kasteilot. Detlile liastn- not er av forholdsvis liten størrel~~o, og er heller iltlte så dyr i allskaffelse.

Det brukes fnringsbåter og fra to til firt iiiann Dette fiske foregår uiicler det mest g ~ i ~ l s t i g e v a r og nattilforhold, sommer og zo1 og stille vær, c l ~ t lian gi sine utøveie

i

inange huve et utbytte, soiii liggel betydelig over loiten .son1 faller n 5 en ei-ilicltmai~ii

f i a

f,sketurer langt til hdvs

D: eiendomsbealittere som er så heldig at eienclom- in;iil støter til en elvernunnitig hvor det g å r lalis og sjøørret, hail har innenfor ramineli av lakselaveri f'itl opprel'et en indirelite bariklionto

i

det ;it den av!rztst- ning :om elven gli av verdier bringes hai11 IiIcc sik- kerl som r~ritene fra en betydelig liapital

i

hvillrfii som helst banli.

Hver kveld nAr dagens arbeid

er

slutt i soiiiiliet- månedene d r a r disoie folk notcn

i

båten og

gjø1

ett

eller flere kast, og det er ikke ualniinrielig at det blir halt i land 30-40 kg ørret, som blir levert til iiæi- n~esi,e forliandler, til dagens pris. De anclre sori-2 ililie er ei~endoin:besittere til ~lveliant~en, ellw som befinner seg der sona ii!rei,sende, er henvist til 5 holde stbg i forskrift-.mersg avsland fra elven, Ilvor sjansene er betyd801ig mindre.

D k i e folk har ilmidlertid innrettet noten sin som en delvis snurpenot, idell'a! nol'ens busms (il~idtpart~i) er folr- synt med ~ ~ z i ~ r p e l i n e . Det brukes i slike tilfell~e to båttir.

Fislre med kastenot ved Nordfjordeid.

Det !,alve av noten greies inn på hver båt og de lig- ger. så o g venler på at fiskeri skal vake, ringer den

:lå

inli fra to siider, ilår noten er ut? ail!;res biiteile opp side om side og noltns vinger hal'es inn li1

mari

far tak i :nurpeliineii, og ved hjelp av tle~int: snkirpes c1:'an

~ ~ v r i g e not --anlmtn til en pose.

Denne inetode er for så vidt av ny clato, og har vist seg

å

være meget effektiv.

Laksefisket iiiecl fattstiende noler

ei

i!i!ie ni~etltaf

l i

disse b'einer!ininger omlcrii~g hjem?l~efis!<et, forcli rl~ttc ficke 111å betral;!es mei som

cii

Eail :csoiigni~essig

cicif!.

Sotil for iievrit skal c i ~ l ikke her gjures forsolc p2

li

fastslå verdien av de[ samlelle skjc?'rgirdcfisl<e gjeililonl året,

ne il

d,et skal bare nevnes noen tall Era fislieri- statkliklren, la11 som gjc1cl:r psociuliter son1 lioiiuiiei' dil:ek!e fra :kjærgå'rdsfiskeri8eiie.

For

å

bruke et mcst inulig ilorii~alt 3s) så holtler vi oss til året 1938. FisBieristalittiklier? for ilevntt: Sr Tortella, at verdien fra årets s8amSeie fangst fra slijær- gårdsfilsket, omfattende reker, hummer, ål, krabbe og

Forts. s. 513.

(8)

Tyskland skal bygge trålere.

Følgende notis gjengis fra »Fish Trades Gazette« av 11.

oktober:

Bygningen av den første kvote på 10 fisketrålere, god- kjent gjennom Allied Control Couiicils skipsbygningspro- gram, vil bli igangsatt i tyske skipsbyggerier med det første.

Disse nye trålere er blitt tegnet o g planlagt a v Seebeck-Werft i Bremerhaven i overensstemmelse med A. C. C. bestenimel- ser. Fartøyenes største lengde vil bli 43 meter eller om lag 140 fot.

USA's produksjon av fiskeolje og fiskemel.

Oversikt for første halvår

1947.

Produksjonen av fiskeolje o g fiskemel var usedvanlig liten i 1946, mei1 det ser hittil ut til at produksjonen i å r skal bli enda mindre. For første halvår av 1947 ble det produsert bare 1 950 505 gls. fiskeolje o g 39 749 tonn fiske- mel, mens de tilsvarende tall for 1946 var 2 847 274 gis. og 46 002 tonn. Dette skyldes først og fremst den dårlige fangst av pilchard i januar og februar i år. Imidlertid foregår den vesentlige produksjon av fiskeolje og fisltemel alltid i siste halvdel av året, og situasjonen kan derfor forandre seg meget i denne periode.

I mai ble det produsert 194713 gls. fiskeolje, som er omtrent normalt for deilne måned, men som likevel ligger nesten 20 pst. under mai i fjor. Produksjonen av fiskemel var i mai i å r 6404 tonn, hvilket er 1 5 pst. lavere enn mai 1946. (Tallene som gjelder fiskemel er basert på oppgaver fra firmaer som regnes å ha ca. 94 pst. av produksjonen i United States).

Produksjonen i juni var 1336251 gls. fiskeolje (32 pst.

lavere enn samme måned i 1946) og 21 542 tonn fiskemel (5 pst. under juni i fjor). Oljeinnholdet i denne sesongens fangst av menlladen var svært lav. Det viser produksjonen av menhadenolje og menhadenmel i juni måned. Skjønt ut- byttet av mel v a r - l 4 pst. høyere enn i juni 1946, var ut- byttet av olje 11 pst. lavere.

Oljeutbyttet av bunnfisk er for første halvår av 1947 65 pst. mindre enn for samme periode i fjor, mens derimot utbyttet av bunnfiskmel bare er 29 pst. mindre. Dette slcyl- des de begrensete forsyninger av ueravfall, som inneholder meget olje, o g dessuten større forsyninger av avfall fra filetering av torsk, hyse etc., som inneholder lite olje.

Følgende oppstilling viser produks~onen av fiskeolje og fiskemel for første halvår 1947, sammenliknet med samme periode i 1946. Leveroljer er ikke med her:

T o t a l

/

1 950 5051 2 847 2741 39 749

/

46 002

51 2

Lov og bestemmelser gitt

i

medhold av lov.

P r o d u k t a v Torsk o. a. bunilfisk Sild : Alaska

. . . .

. o Maiiie

. . . . . .

Menhaden.

. . . . . .

. Pilchard (sardiner) T u n a og makrell.

.

Andre fiskesorter.

Lovbeskyttelse for Hordaland Fiskesalslag

S/L.

Ved Kongelig resolue~jon av 3. oktober 1947 er be- stemt:

I. I medhold av 5 1 i midlertidig lov om omsetning av råfielr av

16.

juni 1938, jfr. lov av 3. oktober 1947, skal det vxre forbudt

å

tilvirke, omsette ogleller utføre fisk (herunder sild og skalldyr), som er ilandbrakt i Hordaland fylke og Bergens hy, herunder også trålfanget fisk og fisk fra fjerne farvann, når fislct~n ikke er kjøpt gjerinom fiskerorganisasjonen Hordaland Fisklesalslag SIL, hvis vedkkter er godkjent av Yliskeridepartementet.

Unntatt fra forbudet er laks, sjøørret, sild, bris- ling og håbrand samt makrell i det tidsrom Nor- ges Makrellag SIL har lovbeskythelse.

Bestemmelsen er ikke til hinder for tilvirlicing av egen fangst, men omsetning og ulf~rsel av dirnne fisk kommer liinn under samme besternmel- ser siom fisk kjøpt gjennom laget.

Forbudet gjeldcr ogsa biprodukter av fisli.

Il. Hordaland Fiiisk~salslag SIL kan dispensere fra forbudet.

111. Fiskeridepartementet bemyndiges til:

a.

Å

faat~ette eventuelle besiemmelser til lionti-o11 av gjennomførdsitn og overholdelsen av det under punkt I fasisatte forbud.

b.

Å

fasdsette be~stimmelser om revisjon av Hor- daland F~iskesalslag SIL'S regnskaper og

å

ansette offentlig kontrollør ved laget.

c.

Å

oppnevne e a appellinstans til behandling av klager over lage% kirksomhet fra andre enn fiskere samt til

å

utferdige nxrmere besiem- melser om appellinstansens sammencetning og virksomhet.

IV. Overtredelse av dizse bestemmelser eller nled\irk- niing til eiiler forsøk på overtredelse straffes ined bøter"

V. Denine rtsolusjon trer i kraft straks og gjelder inntil videre. Fra ikrafttiedelsen av denne resolu- sjon oppheves Kongelig resolusjon av 24. januar 1947 om lovbes1<yttelsen for Hordaland Fiskcsals- lag SIL mcd Fenere foraiidring i Kongilig resolu- sjon av 14. februar 1947.

33 107 31 091 1 519 936 148 919 155 788 61 664

93 871 427 200 12 222 1 698 522 429 087 100 415 85 957

Abonner på .Fiskets Gang!"

7 219 -- - 24 189

3 163 5 178

-

(9)

Nr. 43, 23. oktober 1947

Lovbeskyttelse for Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

Ved Kongelig resolusijon av 3. oktober 1947 e.r be- siemt:

I. I iriedliold av 8 1 i midlertidig lov om omsetriing av råflisk av 18. juni 1938, jfr. lov av

3.

o!rlober 1947, skal del være forbudt

å

tilvirke, om'ette ogleller utføre fisk (herunder sild og skalldyr), som e~ ilandbrakt i Sogn og Fjordane fylke, her- under også tlålfanget fislr og fisk fra fjernt far- vann, når fisken ikke ur kjøpt gjennom fisker- organisasjonen Sogn og Fjordane Fisltesalslag, hvis vedtekter er godkjent av Fiskeridepar temerite t.

UnntaiA fra forbudet er laks, sjøørret, sild, bris- ling og håbrand og reker samt makrell i d~lt ti d s rom Norges Makrellag SIL har lovbeskyttelse.

Bestemmelsen er ikke til hinder for tilvirkning av egen fangst, nien omsetning og utførsei av dfnn1e fisk kommer Inn under samme bestemmel- ser som fisk kjøpt gjennom laget

Forbudet g j d d t r også biprodukter av fislr.

11. Sogn og Fjordane Fiskesalslag Iran dispensere frla forbudet.

111. Fiskeridepartementeft bemyndigesi til:

a.

Å

fadsiethe eventuelle besteinmelsler til lrontroll av gjennomførelsien og overholdelsen av dsit under punkt I fas~ttsatte forbud.

b.

Å

fastsette bestemmelser om revisjon av Sogn og Fjordane Fiskesalslags regnskaper og

å

ansette offentlig kontrollør ved laget.

c.

Å

oppnevne en appellinstans til behandling av klager over lagets virksomhet fra andre enn fiskere samt til

å

utferdige nærmere bestem- melser om appejlinstansens sammensetning og virksomhet.

IV. Overtredelse av disse besterriilielser eller medvirk- niing til dler forsøk p å overtredelse straffcs med bøtler.

V. Denne r~solusjon trer i kraft straks og gjelder inntil videre. Fra ilirafttredelsen av denne resolu- sjon oppheves Kongelig resolusjon av 24. januar 1947 om lovbeslryttelse for fislrerorganisasjonen Sogn e g Fjordane Fiskesalslag.

Ilandføring av fersk trålfisk for ising.

Fislrerideparteme~~iet har 20. oktober 1947 bestemt:

»Fiskerideparternentet finner etter omstendighetene

å

kunne tillate ilandføring av tlilfanget fisk for isii~g til så vel fersk eksport sotri i~nnenlandsk omsettiing.

Dog unntas fersk ekspori av trålfanget sei. Tillatelse gis inntil videre etter søknad til Fiskeridepartemrritet p å følgende betingelser: Alle leveranser rnå innrappor- teres til Fiskeddirektøren og Norges Råfisklag. Fersk- fiskforskriftanes kvalitetsbeslemmelser må iakttas slik

at fisk som ikke godtas av Ferskfisklrontrollen for- uiuiettes

å

g å til heglning eller salhiing. Det må legi- dimeres overfor steldets f~erskfisltkontirollør at trålfisken er tilbudt: fryseri som ikke har villet ta inlot. Gitt til- latelse li1 ilandføning av tlrålfisk som omhandlet, kan inndras med øyeblikkelig v'irlrning dersom det viser seg påkrevd.

<<

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, kval- fangst og andre produkter av fangst jan./aug.

1947.

August I alt Fisk og fiskeprodukter 1000 kr. Verdi

1

Jamlaug. 1000 kr.

...

Sild og flsk

Hermetikk

...

Dyriske forstoffer unntatt hval- kjøttmel

. . .

Tran av fisk, vesentlig torsk..

Tran av annen

...

Fiskelever.

...

Fiskelim

...

Klareskinn

...

Melke, silderisp o. a. produkter H v a l f a n g s t :

Hval- og kobbekjøtt

...

Hval, bottlenose, sperm. tran og olje

...

Degras

...

Hvallever

...

Herdet fett

...

Hvalbarder.

...

A n d r e p r o d . a v f a n g s t : Seltran

...

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss

...

Huder av hvalross og hvitfisk

Forts. fra s. 511.

sjøørret, var kr. 6 468 000. Dette gjelder altså den del av fisket som kunne registreres på betryggende måte.

Når vi dertil tar i betraktning verdien av del daglige forbruk

i

de tusen fisiterhjem langs kysten, er clette nok tull

å

forstå hvilkeil slor betydning hjemmefisket har for lrysteils beboere

li

kampen for tilværet, og inan må vel også med rette kulinc betrakte hjemmefisket som en betydelig faktor i landets nasjonalølronomi.

Det er av betydning at ikke våre fiskerimyndighther glemmer sjøens smånæringer, slik at de kommer inn

i

skyggen av utviklingen i de store fiskerier, men hjel- per til

å

holde vedlike dette tradisjonelle fiske med råd og dåd, med sikte p å en fullt rasjonell utnytielse av kystlinjens fiiskebestand.

Magnus Halåi.

(10)

bygget

1910.

Ombygget fra vannlinjen, bl. a. nytt styrehus

1943. 22 hl<.

((Populzer)) helt overhalt. Ny topp og lager gjennom- gått

1944. 2

motorspi:l, siderull og

baug- rull.

Elektr. lys.

2-1

våriildgarn med utstyr.

I O L A F T H U E S T A D A . S . H a u g e s u n d . I

J. BRA~\IDT UTNE A.§ Haugesund

EEni

., 2580og 1420 Etablert 1905 Rikslinje.. ... .. .. 2580 Eksportdrer & v fersk og saltet sild og fersk fisk

? i , ~ ~ ; i $ ~ d , " , " s , " ~ ~ t : ~ ? :

Rbkeri for sild og fisk Is- og kasselager ~ ~ l ~~ ~i" t n e ~~ k~ ~ ~ d ~ . : A . S L B F O T P W O D U K P E R

-

H e n n i n g s v a r

Herrnetilckfabrikk Telefoner : 83 - 84 - R4 11 K j ø l e - O g F r y s e a n l e g g Telegraniadresse : I< I R S H B I M

~ t s k - og Sildprodukter Code : A. B. C.

I

Fryseri og kjølelager. Fiskforretnlng. Filet, rossat o fersk Telegr.adr. : Johanscn Te:efoner : 37 - 96

H e n n i n g s v ~ r

Broduksjsnclag -

Henningsvær Tilvirlring a v eigen fangst på samvirlrebasis.

Ferslrfisk, Saltfisk, Tørrfisk, Rogn og Guano.

Telegramadresse : Produksjonslaget.

--

Telefon 97.

Fredriksen & Johansen

-

Henningsvmr Eksport a v ferslc fisk og rogn.

Produksjon a v salt fisk og filet. samt stokkfisk.

ARTHUR HOVDE - Henningsv=r Slipp

og Mek.

Verksted

CBaRb G L A D S S @ # N E R Tørnholmen

-

S v o l v æ r

Tranmeieri. Tilvirkning a v tran, tørrfisk, saltfisk og fetsilcl.

Telegr.adr. : Glad. Telefon 309.

I BERGENS KREDITBANK !,

1 Utfører alle alm. bankforretninger l

A k s j e k a p i f a l fullt innbeialt k r . 7.700.000,-

N O R

3K H Y D R O

E L E K T R I S K

K V E L C T O F A K T I E S E L S K A D

O S L O

F i s k e f a r t ø y e r b r u k e s b a t t e r i e t - .

Diszc bør være f u l l t oppladet

far bbteq

sår ut.

-

Benytt ladestasjon med Se'en.liiterettcr.

Den

e r alltid driftsklar.

5Tandard m~fon og Kadeifwbrik 9/s

POSTBOI<S 7 4 9 . O S L O

-

TELEFON 6 8 1 8 4 0

(11)

Nr. 43,23. oktober 1947

Utferselen av fiskeriprodukter i juli 1947.

Etter Statistisk Sentralbyrås m8nedsoppgaver.

l) Tallet rettet.

Varens navn

Sild, fersk, i alt.

..

Herav :

...

Vårsild

Storsild..

...

Fetsild

...

Forfangstsild

...

Brisling og småsild

.

Fisk, fersk, i a l t . . Herav:

Torskefilet

...

Annen torsk

...

Lange

...

Sei

...

Hyse

...

Makrell og horngj.

Kveite (hellefisk)

.

Flyndre

...

Ål

...

U e r . .

...

Brosme

...

Pigghå

...

Håbrand

...

Lalrs..

...

Ørret

...

Skate og rokke

. .

Steinbit..

...

Rogn

...

Annen

...

Teyrfisk i a l t .

...

Herav: Rotskjær.

.

Rundfisk, Finnm.~.

- Annen..

...

-

Afrikavare

.

Lange

...

...

Sei.

...

Hyse (kolje).

Brosme

...

Klippfisk iait

....

Herav :

Torsk..

...

Lange

...

Sei

...

Hyse (kolje)

...

Brosme

...

Sild, saltet. ialt

...

Herav :

Vårsild..

...

Storsild (slosild)

. .

Fetsild

...

Skjæresild

...

Nordsjøsild

...

...

Islandssild

Brisling

...

Kryddersaltet, her- under appetitsild Brisling, krsalt.

(ansjos)

...

Salt fisk, ialt.

....

Herav :

Torskitnr.og1rs.m~.

Makrell i -s- Lange i -n- Torsk løs i fartøy

og jernbanevogn Annen -o-

4 % g a

tonn

))

o Q

u

D

v

))

0 ))

s v

1)

R

v u

O

)) 9 ))

u

))

))

u

H

u

11

n v v

0

)>

))

v

))

v

u

D o kg

v

tonn v v v H D

Juli Januar-juli

Varens navn

...

Sild, r ø y k t . . Hummer

...

...

Reker..

. .

Hermetikk i a l t . . Herav:

Røkt småsild i olje Do. brisling i olje.

itomat Do. brisling i tomat Do. småsild ellers.

Urøkt småsildiolje Do. småsild i tomat Do. småsild ellers.

Do. brisling ellers Røykt storsild eller vårsild i olje

...

Do. do. i tomat

. .

Do. do. ellers

....

Annen sildehermet.

Mjølke

...

Makrell

...

Fisk forøvrig..

...

Krebs og skjelldyr Rogn (også kaviar) Fiskeboller (pud- ding, kaker o. 1.) Sildemel

...

Fiskemel

...

...

Hvalkjattmel

...

Levermel

...

Tangmel

Sel- og kobbeskinn

...

L i m . .

Saltet torskerogn

. .

T r a n ialt

...

Herav:

Dampmedisintran.

Råmedisintran

...

...

Brunblank

...

...

Brun

Håtran.

...

Kveiteolje m. v..

.

Av sel

...

Bottlenose- og spermasettran

. .

...

Sildolje Avfaldstran og

trangralrse

...

...

Stearin

...

Herdet fett

...

Fettsyrer 1 9 4 7

32 7

96 219 3 - 3 3 454

410 56 155 680 70 806 385 281 - 22 185 184 - 49

27

-

138 6 285 - 2 258 - 8 1

o

3 4 7 597 7584 12

-

1

7 099 485 190

-

8 - 416 20 250

129

-

89 30 ,

10

1947

83 985

46 336 32 723 46 4240 640 36 872 7 601 15 000 581 3 442 1737 1424 1958 533 24 2 398 1 9 5 9

629 - 103

112 409 926 34 81 599 1674 175 5 162 309 83 20 366 19834 34 473 2 23 57 979 20 869 34 765 1559

1 17 427 281 102 512

-

6 798 3 319

898

-

2581

1

1946

923

- 5 - 107 811 2 655 405 27 508 550 40 362 249 145 6 1 115

1 210 - 16

1 15

4 23 1 11

-

6

- -

2 3 4 853 4 853

-

- -

9 952 7 610 2 174 168

- -

-

4459 2433 1 7 2 9

-

297

/

1946

49 659

39 080 8 640

-

097 833 73 774 2 962 5 171 830 1719 187 701 512 182 6 1 271

50 1 012 37 1 25 93 14 954 74 317 2 386 4 92 39 39 72 386 1 2 163 209 4 88 003 49 383 34268 4 137

-

121

-

94 307 300

- 30 390 Z1 959

-

3 903 2 400 2128

4% "

3

a

kg

))

v

))

t)

))

u

)>

n u n

i, B ))

v

))

))

v tonn

*

R s D kg

u v hl

u

D D

n o

))

r o

1)

i) ))

kg kg

Juli 7 9 4 7

100229 29551 137 715 2 877496

656 932 881 418 7558 -

9 100 - - 2556

- -

949 236 57 803 4 768 66266 125 396 9891 71 966 34 606

- -

70 790 29307 6 025 249 600 76 070

3 816 5638 1789 54 1 095 14 719 427 1410 1048

-

4 747 997377

Januar-juli*

1

1946

80303 54204 93 125 7 798 657

386 838 2 947 39653

- -

-

- - -

704 362 740 4200 - 28 660

3 646 1 4 637 1 2 974 - -

-

47 71 72997 7 7 900 7 560 23 720

l)17741 l) -

l)498 4 374 16 130 6 363

-

592 -

-

2 257 7134

1947

1162391 285482 618 894 22030473

3 139 975 8 798 572 33833

-

- 139108

61 240 -

4 370 70853 15200 6 892 127 403 595 590514 77 381 686 912 744816 l)169 638 202 339 7 O00 2498 -

934 333 62 988 87 599 7 787 035 778 738

63 196 23 49 855 14038 272 4 101

206 9 854 14 407 17 370 4 816 26631 21 236 1608941

1

1946

1062851 259493 302 355 74679022

7 051 439 4 164 604 121 962 45 164

- - 45 280

- 2 795 - - 2 600 026

111 992 4200 - 85 455 26010 126 050 144 045 3926 2727 -

247 286 34 724 53 759 7 896 488 726 205

l)89017 l)1362 l)6 587 14 340 149 1483 523 1440 11 11 280 13 21 667 9 108 283335

(12)

Norges ufførsel av fiskeprodukter fra l . januar til 11. oktober l947 og i uken som endte 11. oktober.

Tollsteder

Fredrikstad

. .

Oslo')

. . . . . . .

Kristiansand

.

Egersund

. . . .

Stavanger

. . .

Kopervikl1)

. .

Haugesund3)

.

Bergen4)

. . . . .

Florø

. . . . . . . .

~ % i ø y ~ )

. . . . . .

Ålesunde)

. . .

,

Molde.

. . . . . .

Kr.sund7)

. . . .

Trondheim.

. .

Bodø

. . . . . . . .

Svolværlo) .

. .

Tromsø

. . . . . .

Andres)

. . .

.

. .

I alt

Islands silt tnr.

Vhrsild Saltet Flekkesii

tnr.

1

tnr.

- -

-

-

-

13 890 -

5 109 -

39 862 282

50 398

-

9 098 -

6 091

-

-

17 316 -

600 -

12 038

-

- -

- -

-

170 840

og små-

Nord- sjssild tnr.

Storsild Klippfisk

i alt tonn sild tnr.

tnr.

Tnrrfisk i alt tonn

Rogn Damp- Rå- Blank Brun Brun Hai- Hval- Herdet Rogn fersk tran tran tran olje- hval-

kg

i

t n r

i

tnr. tnr.

i " i

tnr.

' % %

I uken

/

-

1

-

Ma- Laks, Le- Annen Hval- Herdet S e ' Sildolje Sild, fersk Sild, rsykt Krabbe vende ferskfisk Tollsteder

1

spisefeti tonn tnr. tran

1 i

kg kg

1 1

kg

1

tonn

Fredrikstad..

Oslo

...

Kristiansand

.

Egersund

. . . .

Stavanger

. . .

Kopervik

. . . .

Haugesund.

. .

Bergen

. . . . . .

Florø

. . . . . .

M%løy

. . . .

Alesund

. . . . .

Molde

. . . . .

Knst.sund

. . .

Trondheim

. .

Bodø

.: . . . . . .

Svolvær . .

kg mer

kg 1269

798

- -

- -

-

1 136 - -

- - -

- -

- - - - - . . . . . - Tromsø

. . ,. .

Andre

. . . . . . .

1 alt

--p

I uken

111 - 26911 - 35 -

60

-

97 300

-

199

3214 16610 11 131 12493 105835 1332141 -----p

190 148 43 20 73 49665 9 036

-

25

-

149

-

415

Fisk, saltet tonn

1) Herav 9678 tnr. krydret. 2) 1389 tnr lett krydret sild, 1333 tnr. bottle- 43 300 kg leverpostei, 21 tnr. bottlenosetran. 7) 109 tonn fiskelim, 7500 kg saltede nosetran, 1596 kg vitaminkonsentrat, 965 kg kveiteolje, 26 tonn herm. torske- fiskeskinn, 26 tonn hvalkjøtt. 8) 164 kg røykt laks, 7 tonn stearin, 740 kg kveite- lever, 1555 tnr brisling. 3, 10 008 kg haifinner, 300 tnr. krydret storsild, olje. Veterinærtran lo) 2000 kg fersk lever, 693 tonn hvalkjøtt. 'l) 200 tnr.

12 650 kg hvalkjøtt. 4) 62 tonn stearin, 3260 kg rogn røykt, 770 tonn annen krydret storsild. 12) Herav 597 tonn torskefilet fra Vardø og 356 tonn fra Narvik.

tran, 463 kg laks røykt, 67 tonn kveiteolje, 44 tnr. sildemelke, 307 tonn hval- l 3 ) Herav rundfrosset 189 tonn. 14) Frossen. 15) Herav 3850 kg krydret. le) Ut- kjøtt. 6) 27 tonn hvalkjøtt.

3

212 tnr. fettsyre av tran, 20 tonn stearin, ført ll/s. l7) Herav 12 681 kvdret, 3107 sukkers.

Silde- mel tonn

Tor- skemel

tonn Annet

mel tonn

Tang- mel tonn

Sel- skinn

kg Herme-

tikk tonn

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selskapets kostnadsgrunnlag for 2016 skal fastsettes med utgangspunkt i selskapets drifts- og vedlikeholdskostnader, avskrivninger, bokført verdi på nettkapital per 31.12,

Det er grunn til å tro at en betydelig andel av marint søppel tilføres havet via havner. Dette skjer enten ved 1) at avfall dumpes eller mistes direkte i havner

Hvordan undersøker vi DNA fra morkaken i en blodprøve fra den gravide - NIPT ‘Non Invasive Prenatal Test’.. Hvor sikre er vi på

For fisk ble det også i liten grad funnet metabolisering av organiske tinnforbindelser selv om det er en viss aktivitet av cytokrom P450- systemet (Fent 1996)..

6 I etterkant er det oppdaget to tilfeller (spørsmål 4 og 6) hvor relevante alternativer er utelatt. Det har medført at noen respondenter har blitt tvunget til enten å krysse av

Det er indtil videre søgt analyseret hvilke opgaver 0stersø- flåden kan forventes at have i en konfliktsituation mellem NATO og Sovjetunionen set ud fra en

Gode resultater innen kultur og næringsvirksomhet i tillegg til kjernevirksomheten skole og helse. Nr 3 på Telemarkforskning sin kulturindeksen og beste kommune

Hafslovatnet hadde og ein relativt tett fiskebestand, og eit litt større uttak av dei mindre fiskane hadde truleg vore ei føremon i dette vatnet og.. I Hestastodvatnet, vart det