Melding fra Norges Fiskarlag . . . . 620 Undersøkelser etter nye rekefelter

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

36

7. SEPTEMBER 1967 - 53. ÅRGANG

36

A V l N N H O L D E T l D ETT E N R.:

Side

Filmmagasinet

Melding fra Norges Fiskarlag . . . . 620 Undersøkelser etter nye rekefelter

på Trænabanken og tilgrensende farvann 1967... . . . 621

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte l Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 2. september 1967.

Fra Nord-Norge meldes om godt vær og meget gode driftsforhold. Ukekvantumet for Finnmark ble noe større enn uken før og deltakelsen i fisket øket også noe. Kystfisket var også bra denne uken. Makrellfisket ble noe mindre og likele- des fisket etter størje. Feitsildfisket i Varangerdistriktet er fortsatt meget godt, og Trøndelag hadde også et bra kvantum denne uken, mens kvantumet sør for Stad gikk ennå noe til- bake. Nordsjøfisket ble også mindre og islandssildfisket er fremdeles smått.

Fisk m.v. utenom sild, brisling, øyepål og tobis.

FinnmaTk: Også i uken til 2. september ble det et godt fiske i Finnmark. Ukekvantumet ble 2 88 7 tonn fisk og reke mot 2 641 tonn uken før. Det deltok

855

båter, hvorav 781 med n1.otor, 31 trålere og 43 åpne båter, med en sam- let besetning på 2 324 mann. Det landete kvantum besto av 670,9 tonn torsk, 957,1 tonn hyse, l 198,4 tonn sei,

^4,5

tonn brosme, 3,6 tonn kveite, 6,7 tonn flyndre, 13 tonn steinbit, 9,1 tonn uer og 8 tonn blåkveite. Av reke 15 tonn. Leverutbyttet var på l 167 hl og tranutbyttet 366 hl. Av totalkvantumet ble 675,7 tonn tatt med trål, l 067 tonn med garn og not, 751,2 tonn med line og 377,5 tonn med håndsnøre.

Troms: Fiskeriinspektøren melder at kystkommunene i fylket hadde et ukekvantum på l 431 tonn fisk og reke.

Av dette var 96 tonn torsk, l 073 tonn sei, 5 tonn brosme, 24 tonn hyse, l tonn kveite, 2 tonn flyndre, 10 tonn uer og 220 tonn reke.

VesteTålen: Bø melder om ukekvantum på 81,3 tonn sei, vesentlig tatt på juksa og garn.

Andenes ingen melding denne uke.

SøT-Helgeland-SøT-Trøndelag: I uken som endte 26.

august fikk distriktet tilført 425,2 tonn fisk. Av dette var 43,6 tonn torsk, 315,2 tonn sei, 0,6 tonn lyr, 4,3 tonn lange, 0,8 tonn blålange, 34 tonn brosme, 5,3 tonn hyse, 8,8 tonn kveite, 1,3 tonn rødspette, 6 tonn uer, 0,1 tonn steinbit, 0,2 tonn skate, 4,1 tonn pigghå og 0,9 tonn annen fisk. I siste uke ble det låssatt 20 tonn sei og håvet 4 tonn.

Fiskestopp inntrådte 29. august kl. 18.00.

Le·uendefisk: Fra Levendefisldagets distrikt ble det til

Trondheim tilført l

O

tonn sei og l

0,5

tonn torsk. Til

Fisl< brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar - 2. september 1967.

Anvendt til

- Fiskesort Meng- Ising og {rysing

Solting

l

H<Dging

He<mo-1

^Opp·

de

Rund

l

^{Filet tikk maling}

/tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 1 28 812 777 4646 l 583 l 806

-

^-

Loddetorsk . ⁴45467 l 906 14 204 2 580 26 755 - 22 Annen torsk. 7 9041 839 5 290 412 1360 - 3 Hyse • • • • • o 16 16913 220 10 948 100 1549 324 28 Sei ... 10 137 270 5181 1594 3 077 - 15

Brosme .. o. 319¹ - - - 319 - -

Kveite ... 160 160 ^{- -} -

-

^{- -}

Blåkveite ... 706 706 ^- - -

-

^-

Flyndre .... 97 97 - - - - - -

Uer ... 818 818 - - - - -

Steinbit .... 429 429 ^- - · ^- - -

Reke ... , 628 628 ^{- - -} - -

Annen fisk . 11 11 - ^{- - -} -

I alt 1¹9165719 861 j4o 26916 269 :a34 8661 324 l ⁵68

---~~--~----+---~~--~----~----

« p1. 3/9-661lo7s9611o 198163 634/7 323 /26 3331 -

l

^1os

« pr. 4 /9-6sj9s 433111 26sjs9 379js 1os j22 3861 -

l

292

1Lever 9 900 hl. ²Tran 1179 hl, rogn 249 hl, herav saltet 122 hl og fersk 127 hl. ³ Herav rotskjær av loddetorsk 1926 tonn av annen torsk 70 tonn, og av sei 484 tonn. ⁴Tran 13622 hl. Rogn 174 hl, herav saltet 162 hl, fersk 12 hl. ⁵ Til dyrefor.

Bergen ble det tilført 13 tonn levende torsk og 7 tonn levende småsei. I Hordaland utgjorde uke- fangsten av levendefisk 33 tonn og i Rogaland 5 tonn.

Møre

og

Romsdal:

I uken som endte 26. august ble det på Nordmøre landet 551,4 tonn fisk, hvorav 9,8 tonn torsk, 498,4 tonn sei, 0,4 tonn lyr, 10,6 tonn lange, 22,6 tonn brosme, 3,9 tonn hyse, 1,2 tonn kveite, 0,6 tonn rødspette, l ,9 tonn uer, 0,3 tonn steinbit, 0,6 tonn skate, 0,9 tonn pigghå og 0,2 tonn annen fisk.

I siste uke kom det inn l båt fra Trænabanken med 45 tonn lange og brosme. Dessuten ble det tatt 20 trålfangster og 20 notfangster av sei på fra 2- 18 tonn, i alt 300 tonn.

Sunnmøre

og

Romsdal

melder om bra fiske, og ukekvantumet ble 655 tonn. Av dette var 24 tonn sei, 18 tonn torsk, 405 tonn lange, 21 tonn blålange, 154 tonn brosme, 15 tonn hyse, 7,5 tonn kveite, 5 tonn pigghå, 4,5 tonn skate og l tonn diverse an- nen fisk.

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 2. september 1967.

Anvendt til Fiskesort Meng-

hing og f..",ing

l _s

₁

l l Her-~

de a- Hen- Dyre-

ting ging

ti{k

^for

Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹6003 449 1429 3 475 650

Annen torsk . 5 092 193 l 940 1436 1523 Sei ... 9 519 94 3 725 l 247 4453

Lange ... 162 44 106 12

Brosme • • • o 1627 96 l 531 Hyse ^{• • • o} • • 925 153 607 165 Kveite ... 40 40

Blåkveite ... 9 003 3 285 5 718 Flyndre .... 22 15 7 Uer ... 378 95 283

Steinbit .... 51 17 33 l

Annen ... 16 5 11

Reke ... l 883 1591 292

I alt ... 134 721 Is 937 113 78616 360 js 335

l

^{292 11}

«pr. 3/9-66/39 537/6 514 116 449/7 107 19 127

l

³⁴⁰

«pr. 4/9-65/34 041/s 905 l12 71013 838 js 562

l

²⁶

1 Damptran 1889 hl, lever 773 hl. Rogn 1683 hl. Herav saltet 152 hl og fersk 1531 hl.

Det ble dessuten meldt om l linebåt fra New- foundland med 350 tonn saltfisk og 3 tonn kveite.

Sogn

og

Fjordane:

Ukekvantumet ble l 001,1 tonn.

Av dette var 797,3 tonn pigghå, Il ,6 tonn torsk, l ,3 tonn hyse, 16,6 tonn sei, 3,3 tonn lyr, 127,3 tonn lange, 15 tonn brosme, l ,4 tonn kveite, l ,6 tonn flyndre, 0,6 tonn ål, 5,5 tonn havål, 7, 7 tonn skate og 11 ,9 tonn diverse annen fisk.

H oulaland:

Ukefangsten, inklusiv levende fisk, var 54 tonn.

Av død fisk, i alt 21 tonn, var 2 tonn sei og lyr, 3 tonn torsk, 12 tonn lange og brosme og 4 tonn diverse fisk.

Rogaland:

Ukefangsten var her

95

tonn død fisk og 5 tonn levende fisk.

Shagerakkysten:

Av fisk ble det landet l 00 tonn og av ål l O tonn.

Oslofjorden: Fjordfisk

melder å ha mottatt 2,5 tonn fisk.

Makrellfisket:

Ukefangsten ble 290 tonn makrell.

fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland 1. januar-19. august 1967.¹

tiden Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag i tiden 1. januar-26. august 1967.¹

Uken til 19/8 1967 I a]t pr.

12/8 1967 I alt pr.

19/8 1967

Anvendt til

Meng- Her-

de Fersk Fryst Salt-ing Heng-ing me-tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn

1983 228 861 562 314 -

177 56215 287120 581114 975136 167111 1'79 54515 515121 442115 537136 4811 11

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Opp- mal-

ing tonn

18

541

559

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: pr. 12/8 378 tonn tørrfisk og 4 tonn saltfisk, pr. 19/8 426 tonn tørrfisk og 4 tonn saltfisk.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 8 tonn kokte og 6,5 tonn rå, Skagerakfisk 7 tonn kokte og 9 tonn rå, Rogaland Fiskesalslag 15 tonn kokte og 4 tonn produksjonsreke, Hordaland 6 tonn, Troms 220 tonn og Finnmark 15 tonn.

Størjefisket: Det meldes om 67 stk. tatt i Horda- land på i alt ca. 16 tonn og 45 stk. i Sogn og Fjordane på i alt ca. 10 tonn.

Sild, brisling, øyepål og tobis.

Feit- og småsildfisket: Fisket i Nord-Norge ga fortsatt gode feitsildfangster. I Varanger ble uke- kvantumet Ill 100 hl. I Troms, på Vågsfjorden, 20 150 hl, i Nordland, på Steinlandsfjorden 620 hl, og på Frøskeland 50 hl, på Helgeland, i Tjelsund, 9 800 hl og på Sør-Folla 550 hl.

I Nord-Trøndelag ble ukekvantumet 7 459 hl, hvorav 437 hl ble saltet og resten gikk til fabrikk.

Buhobnsråsa-Stad: Distriktet hadde i uken feit- sildutbytte på 2 107 hl, hvorav til salting 377 hl, til agn 145 hl og til fabrikk l 585 hl. Av småsild ble ukeutbyttet l 054 hl, hvorav 284 hl gikk til her- metikk, 9 hl til agn og 761 hl til fabrikk.

Sør for Stad: Her ble det brakt i land 313 hl feit- sild, hvorav 7

5

hl gikk til innenlands bruk, 49 hl til frysing, 30 hl til agn og 159 hl til salting. Av små- sild ble det brakt i land 632 hl, hvorav 139 hl gikk til fersk innenlandsbruk og 493 hl til hermetikk.

Anvendt til

-

Fiskesort Mengde l Ising

log. fry- Sal- Hen- Her- _Fiskerne smg ting ging me-

tikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ^l l . l . l l . l

. . . . . . .. . .

Annen torsk

...

^{4 365 2 483 371 1449 60}

Sei ^{• • l} • • • • • l • • 5 706 3 096 488 2 062 58

Lyr ^{l l • • l} o l l • • 83 82 - l -

Lange ^{l l o o o l • •} 260 6 158 96 - Blålange ^{• • • l l .} 35 13 7 15 - Brosme ... 1281 3 196 1 081 1

Hyse ... 312 299 - 9 4

Kveite ... 149 149 -

-

^-

Rødspette ... 46 46 - - -

Mareflyndre ... 1 1 - - -

Uer ^{• o} • • • • • • • • 123 119 4 - -

Steinbit ... 11 11 - - -

Skate og rokke. 1 1 - - -

Håbrann ^{• o o o o} 25 25 - - ^-

Pigghå • • • • • • o 4 4 - - ^-

MakrellstØlje

..

^{- - - - -}

Annen fisk

....

43 42 1

-

^-

I alt ... 1² 12 445

l

6 380 ! 1 225 14 713

l

¹²³

l

« 27/8 1966

l

14 282 16 873 Il 975

IS

228

l

¹⁴⁵

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 1349 hl. Tran 51 hJ. Rogn 525 hl.

og dyrefor

tonn

. .

2 2 -

- - -

- -

- -

- - - - -

- - 4 61

Fjordsild: I Fjordfisks distrikt ble det fisket 18,5 tonn og i Skagerakfisks distrikt 15 tonn, alt til kon- sum.

N ordsjøfisket: Sør for Stad ble det tilført 30 567 hl, hvorav 8 hl gikk til konsum og resten til mel og olje. Nord for Stad ble det tilført 10 645 hl, som alt gikk til mel og olje. Nord for Stad ble dessuten tilført 50 190 hl makrell, som gikk til fabrikk.

Sildefisket ved Island og Bjørnøya: Garnfisket på Islandsfeltene er fremdeles smått. Fra Bjørnøyfeltet ble det til Nord-Norge ført 75 840 hl fabrikkvare.

Brisling: Fra distriktet Buholmsråsa-Stad meldes om opptak på 9 hl, som gikk til hermetikk. På Vest- landet ble det i uken tatt opp 33 165 hl, hvorav l 200 hl gikk til fersk eksport, 29 323 hl til herme- tikk, 2 010 hl til mel og olje og 632 hl til dyre- og fiskef6r.

Øyepål og tobis: I distriktet Buholmsråsa-Stad

ble det landet l 179 hl øyepål og 4 573 hl tobis, og

i distriktet sør for Stad 4 3 7 7 hl øyepål.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 26. august 1967.¹

fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 26. august 1967.1

Anvendt til Av dette til

l Ising l ¹ l Her- l Fiskesort I alt

l l l l

Fiskesort Mengde

l

¹ Sal-

l

^{Hen- ' 1Fiskemel} Ising og . heng- her- opp-

og fry-, j me-

l

^{og f .} sal tmg . 'kl 1.

l .

l ting . ging ti'lrlr dyrefor rysmg mg meti r rna mg

1 s1ng ! , '"'" - - - ' - - tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ^{• • o • • • o o o 3}2 910 1441 613 12 844 - Annen torsk ... 13 679 2 434 10 985 40 220 - Sei ... 22 621 7 944 11430 3 021 30 196

Lyr

...

74 70 4 - - -

Lange ^{• o} • • • • • • 9 G85 l 911 7

5021

^{272 - -}

Blålange .... o. 299 ^- 299 - - -

Brosme ... 4 279

l

-

4

0~~1

^{274 - -}

Hyse ... 935 870 - - -

Kveite ... 547 547 ^- - - -

Rødspette ... 40 40 - - - -

Mareflyndre ... ^{- -} - - - -

Al

• • • • • • o . o • • 7 7 - - - -

Uer ^{• • o} • • o . o o . 68 68 - - ^- -

Steinbit ... 18 18 - - - -

Skate og rokke. 131 131 · - - - -

Håbrann • o • •

-

^{- - -} - -

Pigghå

...

866 836 30 - - -

Makrell<it01je

..

22 22 - - - -

Annen fisk ...

·1

^{456 380 ] l - 65}

Hummer ... 13 13 -

l

- - -

Krabbe ... - l ^{- - - - -}

I alt • • • • • • o • • 2 56 650 16 732 34 944 3 61911 094 261 Herav:

Nordmøre ... 16 662 6 314 ⁴6 569 3 289 294 196 Sunnmøre og

Romsdal ... 39 988 10 418,⁵28 375 330 l 800 l 65 I alt 27/8 1966/ 54 694 /19 773/31910/1544 /1176 / 291

« 28/8 1965

l

52 612 /18 611! 27 742/2193 /1

on /z

989

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 926 hl. ³ Damptran 1012 hl. Rogn 1807 hl:

herav saltet 577 hl, fersk 1230 hl. ⁴ Herav 831 tonn saltfisk :>:

1429 tonn råfisk. ⁵ Herav 5838 tonn saltfisk:>: 10041 tonn råfisk.

Norsk Bjergningskompagni %

BERGEN - OSLO - TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVATOR"

Utfører

bjergnings- og dykkerarbeider

av en hver art Stasjoner langs hele kysten

Torsk .... . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Uer ... . Kveite .... . Rødspette ..

Skate ....

Pigghå lVIakrellstørjc Ål ... ..

Hummer .. . Krabbe ... .

tonn

3 l 959 2 486 146 1 388

4 475 145 l 25 42 99 7176 48 6 8 Annen fisk . . 258

tonn l 359

943 146

145 25 42 99 7176 48 6 8 258

tonn tonn tonn tonn 600

l 267 l 388 475 l

276

I alt . . . . . /² 14 262 10 255 13 731

~~r-=T--

«pr.27/8-66j 13188 : _ _ _ ______! _ _ _ 10 062 13123 _

l -l -l

³

«pr. 28/8-65

l

^{14 809 11 595 j3 214}

l - l l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 1192 hl. Rogn 458 hl.

3 Herav 239 tonn saltfisk J: 410 tonn råfisk.

4 Herav 3 tonn saltfisk J: 5 tonn råfisk.

Makt·ellfisl<et.

¹

1967 Anvendelse

i tiden I alt

1966 I alt 21/8-26/8 26/8 pr. 27/8

tonn tonn Fe1·sk innenlands ... . 139 2 742 Fersk eksport ... . 15 924 Frysing, rund ... . 280 3 685 Frysing. fileært ... . 57 784 Frysing, sløyg ... . l 369 Salting ... . 1 845 Hermetikk ... . 72 775 Agn . . . ... . 24 1703 Dyre ug fiskef6r ... . 337 Røking ... .

Diverse ... . 9

Mel og olje ... · · 1 7 918 j2 342 981 I alt / 8 505

l

357 154

l

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

2 Levert til sildemelindustrien.

tonn 3 021 1223 2 622 550 2165 2174 646 1408 645 12 142 404 156 870

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell

uken 28/8-2/9 og pr. 2/9 1967.

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstadkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild • • • ' l l l l • •

Lodde ^{• l} • • • • • l • • •

Øyepål ...

'fob~ ...

I alt ... · · l Feitsildfiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad) Nordsjøsild • • • • • l l

Feitsild ...

Småsild ^{l . l} • • l . l l .

Øyepål ...

Tobis ...

I alt ... ·

l

Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ^{• l} • • • • •

Feitsild ...

Småsild ...

Øyepål ...

Tobis ...

I alt ... ¹

I alt: ^l

Nordsjøsild ... .

Fe~sild ... . Småsild ... . Vintersild ... . Islandssild . . . Fjordsild ... . Sild i alt¹ . . . •

·l

» » pr. 3/9-66

l

Lodde ... l

1 .

Øyepål ... . 1,obis ... .

Brisling, ^s~jepper ..

» pr. 3/9-66 Makrell, tonn 3 • • • • •

» pr. 27/9-66

I uken I alt

Hl Hl

130 758 2 795 388 24 514 935 120

- 4 155 2521 207 43 155 2721 7 886 01ol

106J

l l

525 370i 2 107 33 8981 l 054 52 548 l 179 35 5221 4 573, 4 573 19 5581 651 9111

l l

30 56712 805 148j 313i l 708 6321 19 5021 4 3771 127 2391 - , 6 541 35 88912 960 1381 41 21213 330 5181 133 178, 2 830 9941

26 200' l 007 170 - 3 985 060 101 851 424 796 34 3 5221 302 475,11582 0601 11413 005

l

l

- 4 155 252 5 5561162 9681 4 573 11157 10 12914 329 377\

4 345 726 33 210 589 4441 650 384 8 505 392 6501 163 982

Brukt til Fersk, ising ^'l Frysing

Eksport

l

Innenl. Konsum

l

^Agn

l

^{S It'}

l Herme-~

^{Dyre- og}

l

^{Mel og}

a mg tikk fiskef6r olje Hl

-

-

- -

-

-l

l

- l 644

- - - l 6441 29 350

-

88t

=l

30 2371 29 35o\

l 644·

8871 163 124 9341 195 9391 245 0221

=l

7 537 3 110 924 l 223

Hl

l

l 83tl 1521 43 2 0361

-

2 4491 45

=l

_l

2 4941 801 494¹

59~1

6 4971 80'

l

4 7771 5 975 21 260 l 286 33 3781 42 459 152 43

- - 2 746 3 045

Hl

-

-

- - -

-l l

_l 155

-

-

-

11 5531 59

-

- - 11 6121 11 553

214 345 757 808 358 3321 475 922

=l

-

- 5 847 5 349

Hl Hl

l

l

6 958 582

420 ^-

- -

- -

- -

7 3781 5821

- ^-

14 9031 ^l 694

l

0~1

^-5

- 15 9741

2 5161 ^-

32 l 123 7651 795

=l

^--

3 3131 l 9181

2 5161

-l

21 893 3 3991

2 256 800

16 5321 ²217 712

i21

^4Bzl

43 2091 222 3931 56 945 213 546

-- -

- -

- -

=l

- -

- 2 790

l 703 l 845

l 408 2 174 Hl

57 4 461 - -

-

4 5181

-

-

19 104

=l

2 457 -

93~1

11 8311 2 4571 57 32 939¹ 87

3~1

-l 122 8031 140 517

- -

-

=l

564 517 536 919 775 646

Hl Hl

- 2 785 957 - 930 232 - 4 155 100

50 157

- -

5017 871 446

- 525 370 - 13 053 379 31 944 - 35 522

- l 4 573 3791 610 462 - 2 759 192

- -

333 l 425 48 264 78 975

- 6 541

48 59712 846 133 -13 284 562 - 2 799 010 7121 963 601 -13 133 325 - 424 796

- -

712,10605 294 129 l 0238 465 - 4 155 100 48 314 114 654

- 11 114 48 31414 280 868 35 907 4 309 778 5 375 12 015 5 595 101 970 337 378 473 - 150 137

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Herav 64 835 hl til røking. ³ Pr. 26/8.

EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGER-ISFABRIKK-RØKERI

s ^{S F s l l LES}

TELEFON 3144 TELEGRAM: FROSTPRODUKT

Sverige:

Skal vi ha en sildoljefabrikk?

Under denne overskrift skriver «Sven- ska Våstkustfiskaren» for 15. august re- dasjonelt følgende:

Planlegging og investering i fiskeri- næringen hører sannelig ikke til det let- teste. Den organisasjonskomite som nå arbeider med fiskets sentrale økonomiske organisasjoner er jo bl. a. et bevis på at organisasjoner som bygges opp i en viss periode kommer i klemme på forskjellige måter, idet utviklingen går i en retning som ingen har kunne forutse. Vi skal ikke her komme inn på dette emne, or- ganisasjonskomiteen bør få arbeide i ro og fred.

Vi vil imidlertid nevne ett foretakende innen fiskeribransjen som arbeider i nær kontakt med Svenska Våstkustfiskarnas Centralfårbund og hvor forbundet er medeiere med inntil 30 Ofo. Det er Gåte- borgs Torskmjålsfabrik.

Nevne foretakende har vel i årenes løp ikke direkte stått i fokus, men har likevel spilt en ganske stor rolle når det gjaldt fiskets lønnsomhet. Overskudds- fangster og skrapfisk som leveres ved fabrikken har ofte hjulpet opp fiskernes inntekter.

På grunn av at tilgangen på råvare under lange perioder hvert år var alt for knappe, måtte Gåteborgs Torskmjols- fabrik meget lenge begrense sin mottaks- kapasitet. Det var vanskelig nok mange ganger å klare seg i konkurransen med andre land, som kunne glede seg over en kontinuerlig tilførsel.

For to, tre år siden, da fisket etter sild i Nordsjøen var betydelig bedre enn i det siste, ble det ofte spurt fra fisker- hold, og til tider meget utålmodig spurt, om ledelsen ikke skulle gjøre noen ting for å bygge ut sildoljefabrikasjonen i Sverige. Det kom inn forslag om at Cen- tralfårbundet skulle gå i gang med å bygge en stor ny fabrikk.

Spørsmålet ble studert inngående Centralfårbundets økonomikomite og i styret. Hele tiden var man klar over at om noe skulle gjøres ville dette være helt og holdent avhengig av råvaretilførselen.

Med en tviss tvil ble man til slutt enige om å ta opp forhandlinger med Gåte- borgs Torskmjålsfabrik, som også med en viss tvil, påtok seg å utføre ganske be- tydelige utbygginger og rasjonaliseringer

under forutsetning av at Centralfårbun- det stilte en viss kapital til rådighet som lån. Når det gjaldt betalingspremier og rentesatser ble dette knyttet sammen med fabrikkens muligheter for å få råvarer.

Fiskerne i styret og i andre organer synes at interessen for spørsmålet var så stor at man burde satse på dette, idet de fleste fiskerorganisasjoner uten tvil skulle kjenne sitt ansvar. Nå har det gått en tid siden den toppmoderne fabrikken på Angholmen sto ferdig. I parentes kan nevnes at fabrikkanlegget har vakt opp- merksomhet i utlandet på grunn av dets rasjonelle planlegging.

Råvaretilgangen har imidlertid ligget langt under de ·mest pessimistiske bereg- ninger. Riktignok har sildefisket vært dår- lig i lengre tid, og mulighetene for fiskerne til å føre i land overskudds-sild har ikke vært særlig mange. Imidlertid står det kjedelige faktum igjen at ikke så få fiskere som har solgt sin sild i utenlandske havner, også har solgt den overskudds-sild de har hatt med seg, i stedet for å tilgodese sin svenske fabrikk med denne vare. Ja, i enkelte tilfeller har det til og med hendt at båter har ligget i svenske havner et par dager og så har gått over til Danmark med over- skudds-silden.

Vi er fullt på det rene med at mange aspekter kan tillegges dette spørsmål, men samtidig må vi ha klart for oss at om de nåværende forhold fortsetter, kan det bli vanskelig for Gåteborgs Torsk- mjålsfabrik å fortsette sin virksomhet.

Ropet på egne, fiskereide fabrikker har stilnet, men man må her ha klart for seg at forbundet er moralsk forpliktet i spørsmålet. Man må også ha klart for seg at den dagen sildefisket igjen blir rikt, det har alltid gått i bølger, kan det bli vanskelig å få hurtig reparert det som kanskje av forsømmelse er blitt øde- lagt.

Den røde snor klippes over Hanstholm.

Den 8. september skjer alt det som Hanstholm-fiskerne og mange med dem har drømt om og lengtet etter i 50 år, nemlig havnens innvielse. Den danske kongen har gledet byen med å ville være til stede, og dessuten kommer trafikk- minister Svend Horn, fiskeriminister J.

Risgård Knudsen samt andre offisielle personer med tilknytning til stedet og havnen. En venter også at mange fartøyer fra hele kysten stevner mot den nye havn på innvielsesdagen. Etter selve innvielses- høytideligheten blir der omvisning på

havnen, som denne dag vil få sitt første flåtebesøk. Ellers vil det bli arrangert stor fest i Hanstholm-Hallen om kvelden, med tale av amtmannen, overrekkelse av gaver og stort underholdningsprogram med mange kjente kunstnere. Der er også tenkt på sjømannshjemmet denne dagen, idet der vil bli solgt et spesielt merke til å feste på biler, og hvor overskuddet skal gå til sjømannshjemmet. Ellers vil det både fredag, lørdag og søndag bli oppvisning av militært tamburkorps, heli- kopteroppvisning og utstilling av båter.

(Ifølge «Danmarks Havfiskeri» 24. au- gust 1967).

USA's beholdninger av frossen fisk.

De 306 firmaer i USA som gir opp- gaver over sine beholdninger av frosne fiskeprodukter hadde ved utgangen av mai måned 1967 på lager i alt 24 mill.

lbs. fileter av torsk, flyndre, hyse og uer.

Disse beholdninger var 6 Ofo større enn pr. 31. mai 1966.

Birds Eye-finansiert tråler skal fiske fra Nevfoundland.

Et multi-million dollars utviklings pro- gram som ble satt i gang for to år siden av et britisk og et kanadisk selskap, gilde et skritt videre i sitt program tirsdag -5.

august, da en 169 fots hekktråler «New- foundland Eagle» ble overtatt.

Tråleren koster over l mill. dollars og er bygget av Halifax Shipyards Ltd., Nova Scotia. Den er den første av fire liknende båter som ble bestilt for North Eastern Fish Industries Ltd. da dette newfoundlandske selskapet gikk inn i samarbeid med Bil·ds Eye Foods Ltd.

fra Storbritannia.

Birds Eye's samarbeid med Newfound- land går atskillige år tilbake, da det bri- tiske selskapet begynte å supplere sine tilførsler fra den lokale trålerindustri med frossen fisk pakket i North Eastern Fish Industries' anlegg langs Avalon- halvøya. De to selskaper sier at det nye tiltak vil bedre mulighetene for en ut- vikling på verdensmarkedene, særlig i De forente stater, hvor det allerede er et marked for frossen fisk til en verdi av nær l 000 mill. ;€,, Prosjektet vil også forsyne Birds Eye i Storbritannia, hvor markedet for frossen fisk er verdsatt til 100 mill. ;€,,

Produksjonen av frossen fisk i New- foundland siste år var om lag 49 400

tonn. I 1968 er den ventet å stige med

2/s til vel 85 000 tonn.

Skip som «Newfoundland Eagle» re- presenterer en fundamental forandring når det gjelder den fremgangsmåte til- virkningsanleggene nå vil bruke for å få tilførsler av fersk fisk. Til nå har meste- parten av disse tilførsler blitt brakt inn av små båter i løpet av sommeren. Hertil kommer et begrenset «deep-sea» fiske av små sidetrålere som opererer fra St. Johns og sydkysten. Det har imidlertid blitt stadig mer klart at trålere som fisker i stor skala for baser nær noen av verdens rikeste fiskegrunner skulle ha et konkur- ransemessig fortrinn fremfor fryse- og fabrikkskip fra europeiske baser tusener av miles borte.

NEFI, på samme måte som andre fiske- produsenter Newfoundland, forutså denne utvikling for noen år siden ved å sette opp en langtidsplan for et stort moderne trålfiske. Sammen med Birds Eye setter firmaet nå dette program ut i livet, og trålere som «Newfoundland Eagle» vil være i stand til å fiske om vinteren langs Labradorkysten og opp- over til grønlandske farvann. Ved slutten av året vil NEFI ha øket den newfound- landske fiskeflåte med ikke mindre enn 30 nye trålere, for det meste hekktrålere.

«Newfoundland Eagle» og de tre søster- trålere vil fiske med Harbour Grace som base, bare 12 timers gange fra noen av de beste fiskefelt. Der vil båten kunne ta sin fisk side om side med store trålere fra om lag 12 andre land. NEFI-trålerne vil fiske hovedsakelig torsk, og turene vil vare mellom 8 og 10 dager. («Fishing News» 18. august).

Adgang til direkte landinger av makrell i Danmark.

Fiskeriministeriet har nå gitt den første tillatelse til direkte utenlandske landinger i danske havner etter den nye saltvanns- fiskerilov. Det er skjedd med en foreløpig tillatelse til landinger av makrell fra utenlandske fiskefartøyer i perioden fra l. til 15. september.

Det var Foreningen for Danmarks Fiske-Konservesindustri (den samme for- ening som krevde saltvannsfiskeriloven endret) som i midten av juli anmodet Fiskeriministeriet om å åpne i september for direkte landinger av makrell fra nor- ske fiskefartøyer, såfremt tilførslene av danskfanget makrell til den tid ville vise seg å være utilstrekkelige.

Foreningens anmodning ble behandlet på et møte den 31. juli i det utvalg som

var nedsatt i henhold til saltvannsfiskeri- lovens paragraf l, stk. 8. Utvalget ga følgende enstemmige uttalelse: «Under hensyn til at man først i løpet av august 1967 vil kunne danne seg et skjønn over hvorvidt råvareforsyningene av makrell til konservesindustrien kan anses for å være utilstrekkelige, innstiller utvalget at det foreløpig i tidsrommet l. til 15. sep- tember 1967 meddeles tillatelse til å la utenlandske fiskefartøyer lande sine fangster av makrell direkte i danske havner.

Foreningen for Danmarks Fiske-Kon- servesindustri bør om ca. 3 uker under- rette Fiskeriministeriet om hvorledes kon- servesfabrildcenes behov for makrell har utviklet seg i relasjon til de dansk/sven- ske tilførsler, og såfremt den fra forenin- gen mottatte indikasjon måtte vise at råvaretilførslene er utilstrekkelige, er ut- valget positivt innstillet med hensyn til å utvide den foran omtalte tillatelse til å gjelde til utgangen av september 1967.

Denne innstilling tiltrådte Fiskerimini- steriet, og Foreningen for Danmarks Fiske-Konservesindustri anmodet om i løpet av uken som begynte 21. august å meddele Fiskeriministeriet aktuelle opp- lysninger om forsyningssituasjonen med hensyn til makrell til konservesfremstil- ling.

Fiskeriministeriet henledet samtidig oppmerksomheten på at tillatelsen til direkte landinger ikke er begrenset til fiskefartøyer hjemmehørende i Norge, men omfatter fartøyer hjemmehørende i samtlige av landene i liberaliseringsom- rådet.

Ministeriet bemerket at makrell fra utenlandske fangster skal avsettes over fiskeauksjonene, liksom fisken skal opp- fylle de krav «som i Danmark stilles bl.

a. i kvalitetsmessig henseende».

(«Dansk Fiskeri-Tidende» Il. august).

Jerbanen prøver igjen å få frakte fisk fra Hull.

Britiske jernbaner har igjen fått inter- esse for frakting av fisk fra Hull til London, og det ventes at denne trafikk vil komme i gang henimot slutten av inneværende år. «Fishing News» forstår det slik at forhandlinger er i gang mel- lom partene.

Under streiken ved Stratford gods- terminal gikk fiskefirmaene i Hull over til å frakte sin London-fisk med bil i stedet for jernbane. Etter streikens opp- hør ble det bestemt at en skulle fortsette med landeveistransporten, i alle fall fore-

løpig, og de britiske jernbaner ble under- rettet om dette. Men presidenten i Hull Fish Merchants Protection Association sa allerede på det tidspunkt at næringen aldri ville holde dørene lukket for noe fordelaktig tilbud («Fishing News» 18.

august).

Realitetsforhandlinger i Danmark om minsteprisordning.

Fiskeriets 2 hovedorganisasjoner, Dansk Fiskeriforening og Danmarks Havfiske- forening, har igjen kontakt med fiskeri- minister Jens Risgård Knudsen. Den av- brutte forbindelsen med ministeren ble gjenopprettet på et møte mandag i Fre- derikshavn mellom statsminister

J.

O.

Krag, fiskeriministeren og representanter for de 2 hovedorganisasjoner. Som et konkret resultat av den flere timer lange forhandling mellom de 2 ministrene og fiskernes folk innkalles der i slutten av denne uke eller i begynnelsen av neste uke til et organisasjonsformannsmøte i Fiskeriministeriet, hvor man skal drøfte mulighetene for å innføre en minstepris- ordning på rødspette så snart som mulig.

Det ventes at et utvalg vil bli nedsatt som skal forberede dels denne «hurtige>}

men også mer beskjedne minsteprisord- ning, og dels bane vei for den mer om- fattende minsteprisordningen som orga- nisasjonene ønsker å få innført. Folke- tingets medvirken er her nødvendig da en rekke bestemmelser skal lovfestes. Om- vendt regner man ikke med at den «hur- tige» minsteprisordningen behøver å av- vente Folketingets behandling. Dersom fiskeeksportørene og fiskeindustriens re- presentanter vil akseptere en slik ord- ning, er man også i organisasjonen inn- stillet på å betale et visst bidrag, sam- tidig med at Fiskeriministeriet via Folke- tingets finansutvalg må sikre et ytter- ligere beløp til minsteprisens gjennom- førelse.

På det flere timer lange møte mellom ministrene og fiskerrepresentantene ble også nedsettelsen av et uhildet utvalg, som skal undersøke hele ervervets likvi- ditets- og finansieringsproblemer drøftet.

Nedsettelsen av et slikt utvalg legger man fra fiskeriorganisasjon enes side me- get stor vekt på da en lang rekke av de service-erverv som knytter seg til fiskeri- ervervet, bl. a. redskapsfabrikker, pro- vianterings- og skipshandlere m. v. er hardt rammet av ervervets vanskeligheter og den kraftige kredittstramning. Et slikt utvalg vil arbeide hurtig, og organisa- sjonen ser helst at det får en uhildet

formann, f. eks. i form av en økonomisk ekspert.

Fiskernes forhandlere hilste forhand- lingsutfallet med tilfredshet. Der er nå skapt kontakt med ministeriet igjen, og denne gangen med større utsikter til et positivt resultat enn det var da fiskeri- ministeren den 14. juni i ministeriet av- viste de ønsker som Henry Jensen pre- senterte for ham. («Dansk Fiskeri- Tidende» 11. august).

Det hollandske sildefisket.

I uken som endte 12. august ble det i hollandske havner landet 17 896 tønner fiskepakket saltet nordsjøsild, sammen- liknet med 12 005 tønner i samme uke i fjor. Siden fisket begynte har det vært landet 80 865 tønner matjessild, 13 191 tønner fullsild, 2 182 tønner rundsaltet sild = tilsammen 96 238 tønner. I fjor samtidig var det landet 102 792 tønner.

De danske dambrukere er igjen en fortvilet situasjon.

Ifølge «Dansk Fiskeri-Tidende» fredag 25. august er de danske dambrukere igjen kommet i en kritisk situasjon. Ørretnote- ringen er falt kraftig i de siste måneder og i øyeblikket har dambrukerne vanske- ligheter med å få 5 kroner pr. kg. Til tider er prisen kr. 4.50 pr. kg, hvilket bare er 15 øre mer enn i kriseperioden på etteråret 1965, da atskillige av dam- brukerne gikk konkurs. I hele 1966 var prisen stabil. Da lå den på 6 kroner pr.

kg, og så høy var den helt frem til mai i år. Men de siste to måneder har vært fortvilende for dambrukerne, som har vanskeligheter med å få produksj ans- prisene i orden.

«Det er dambrukernes egen skyld at det nå igjen holder på å gå galt,» ut- taler formannen for de Forenede Ørred- producenter, proprietær Helge Ribe, Vol- strup ved Hobro, til «Jyllands-Posten».

«Vi har ikke lært av de uheldige til- stander som vi hadde for et par år siden.

Alle underbød hverandre den g-angen, og det er dette som nå g-jentar seg-.

Det er ikke for meg-et sagt at det i Danmark ikke fremstilles noe produkt som selg-es under mer forkjærte former enn ørret. Så snart der er fem fisk for meget, så får dambrukerne panikk. Dertil kommer at vi på en sjelden måte mislig- holder våre markeder. Et særlig- grelt eksempel opplever vi på det amerikanske marked. Når prisene i Europa er dårlige

så overfyller vi det amerikanske marked mens vi til gjengjeld ikke gjør noe med USA-markedet når vi kan få gode priser her i Europa. En slik leverandør kan USA naturligvis ikke være tjent med.

Det som angår markedspleie og- reklame kan vi lære uhyre meg-et av fra land- brukets organisasjoner. Vår fiskeriattache i New Y ork, Erling- Hulgaard, har nett- opp sendt en innberetning hjem og til- kjennegir klart hvor vanskelig det står til. Han uttrykker sin beldagelse over å måtte være vitne til at den danske mar- kedsandel av ørretsalget i det østlige USA siden nyttår har vært tilbake- gående.»

Islands sildefiskerier.

Fiskifj elag- Islands opplyser teleg-rafisk at sildefisket utenfor østkysten til Spits- bergen og- i Nordsjøen i tiden l. juni - 26. august har gitt et totalutbytte på 154 703 tonn, hvorav 149 740 tonn er g-ått til fabrikk. De tilsvarende tall for i fjor var total 299 677 tonn, til fabrikk 721 445 tonn. I år er det dessuten i tiden l.

juni - 26. august fisket 46 858 tonn ved Sydlandet. Og-så dette er blitt levert til fabrikkene.

De danske fiskere etablerer minstepris for rødspette.

«Dansk Fiskeri-Tidende» for fredag 25.

aug-ust skriver blant annet: Etter fre- dagens forhandlinger i Fiskeriministeriet mellom formennene for ervervets org-ani- sasjoner ble det på et møte i Århus lørdag mellom fiskeriets 2 hovedorganisa- sjoner, Dansk Fiskeriforening og- Dan- marks Havfiskeriforening bestemt å inn- føre minstepris for rødspette fra mandag 28. august. Prisen ble satt til l krone pr. kg over hele landet, samt å anbefale fiskeriministeren å forhøye minstemålet for rødspette fra 265 mm til 270 mm.

Bakg-runnen for disse vidtgående be- slutninger i de 2 hovedorganisasjon er er det negative utfall forhandlingene fikk fredag i Fiskeriministeriet.

Her viste det seg igjen at fiskeriministeren fullstendig avviste en foreløpig minste- prisordning for rødspette og siden også for en rekke andre fiskesorter etter at formennene for de 2 hovedorganisasjoner, Henry Sørensen og Fr. Lodberg Jens en, igjen hadde fremført disse sentrale krav.

Videre ønsket han ikke å stille det nødvendige tekniske apparatur i form av statistikk og- embetsmenn til rådighet for

utarbeidelse til forslag til en minstepris- ordning. Etter dette så de 2 formennene ingen annen utvei enn å innkalle de 2 hovedbestyrelser til fellesmøte, for at fiskerne så langt det er mulig kan prøve å løse de alvorlige økonomiske vanske- ligheter ervervet er kommet ut i og som dessverre ikke ser ut til å ha kulminert.

Resultatet av forhandlingene på felles- møtet ble en enstemmig beslutning om en landsomfattende minsteprisordning for rødspette på en krone pr. kg. Fisk som ikke oppnår denne pris selg-es ikke til konsumformål, men merkes med rød farge og går til fiskeolje- og fiskemels- fabrikkene. Videre ble det henstillet å forhøye minstemålet på rødspette med 5 mm til 270 mm, hvilket svarer til det svenske minstemål for rødspette.

Minsteprisordningen som det dessverre ikke står noen stor puljedannelse bak, trer allerede i kraft fra mandag 28. au- gust.

Associated Fisheries med sterkt redusert utbytte også i tredje kvartal.

«The Times» for fredag 25. august bringer et foto av en smilende styrefor- mann (Sir Michael Noble, konservativ MP for Argyll og tidligere Secretary of State for Skottland - 1962-64) for Stor- britannias største trålselskap Associated Fisheries.

Avisen mener øyensynlig at styrefor- mannen har liten grunn til å smile, for billedet er tekstet «trøbbel i fjerne far- vann», og avisens kommentarer til sel- skapets interimsregnskap for de første tre kvartaler (regnskapsåret løper fra l.

oktober til 30. september) bekrefter dette fullt ut.

Utbyttet (før skatt) var ;€, 631 000 pr.

30. juni - en nedgang på 4 7 Ofo i for- hold til samme tidspunkt i fjor, og der- som resultatet ikke blir dårligere i siste kvartal, vil utbyttet (før skatt) for inne- værende regnskapsår beløpe seg til ca.

;€, 835 000 mot ;€, 1,2 millioner året før og f 1,75 millioner i 1964/65.

Det er således, sier avisen, lite håp om at selskapet med en utbytteprosent på 11,3 Ofo etter fradrag for skatt kan opprettholde en dividende på 17,5 Ofo for ordinæraksjene. Kursen på disse er nå falt fra over 12 sh. i begynnelsen av august - til 10 sh. og 6 pence - og vil nok fortsatte å falle tatt i betraktning at utviklingen hittil i siste kvartal tyder på at «distant water»-flåten vil komme ut med dårligere resultat enn i de tre forløpne kvartaler.

FILMMAGASINET

Melding fra Norges Fiskarlag.

Mens norske fiskere står ansikt til ansikt med problemer som avtaksvansker, fiskestopp og en svikt i prisen på silde- råstoff på ikke mindre enn 40 prosent i løpet av noen måneder, er det mange som spør seg selv om det ikke i løpet av de siste par år er overinvestert i helårs-sildefisket. Er de florisante tider over? Vil havets sølv svikte oss i årene framover? Dette er i aller høyeste grad aktuelle og påtrengende spørsmål for hele kystbefolkningen.

Bare sildeforskerne - om noen i det hele tatt - kan gi et riktig svar. Ekspertene ved Havforskningsinstituttet i Ber- gen - hvor sentret for sildeforskningen ligger - er ikke akkurat optimister. Vintersilda som ble klekket ut i 1959 og 1960, og som derfor ventes å nå toppen de kommende par sesonger, forekommer ikke i den samme mengde som de fore- gående årsklasser, viser undersøkelsene. Ekspertene ved Hav- forskningsinstituttet venter derfor en reduksjon på 20 prosent i fangsten av vintersild i 1968. Årsklassene fra 1963 og 1964 ser derimot ut til å bli bedre, og kan muligens stoppe ytter- ligere nedgang i nærmeste år, men årsklassene 1965 og 1966 tegner dårligere, og en ny nedgang kan ventes.

Dette er noen av de mange verdifulle og aktuelle opplys- ninger som blir gitt i årets «Filmmagasin for fiskere», som nå foreligger produksjonsklart fra Norsk Dokumentarfilm, og som skal ha premiere i forbindelse med landsmøtet i Norges Fiskar- lag 5.-8. september.

Et team fra Norsk Dokumentarfilm har fulgt arbeidet ved

~ ~il~elisternes Fa~rittla~

SLOTTSGT. 3, BERGEN

Produksjon av

Si l do l j e,

Sildemel og Tang mel

Fabrikker: Egersund, Horsøy, Florø, Moltustranda

Havforskningsinstituttet og deltatt på et tokt som «] ohan Hjort» med Finn Devold om bord, gjorde etter silda. Resul- tatet er en 15 minutters bildefortelling i farger om silde- forskningen og karene som arbeider med å kartlegge sildas gang i havet og dens faste opptreden i norske farvann hver eneste vinter. Denne filmen er en av seks dokumentarfilmer, som årets magasin består av. Det har i likhet med fjorårets, en samlet spilletid på omkring halvannen time.

Det var i fjor at Norges Fiskarlag for første gang bevisst tok dokumentarfilmen i bruk innenfor sin veiledningstjeneste.

Det første «Filmmagasinet for fiskere» hadde premiere i fjor høst, og er siden blitt vist for tusenvis av personer. Det første magasinet som inneholdt det samme antall dokumentarfilmer, er blitt vist i fiskarlag, fiskarkvinnelag, på alle slags møter og tilstelninger i fiskerorganisasjon enes regi, i salgslagene, blant tilvirkere og eksportører, i skoler, for lærere, - nettopp for de mange kategorier mennesker det var ment å nå.

Magasinet er blitt en ubetinget suksess, og man nøler ikke med å fortsette denne viktige og interessante form for vei- ledningstjeneste.

Norges Fiskarlag har villet lage en film om sildeforskningen fordi den er så viktig for landet vårt, og for å skape en større forståelse for at fortsatt forskning er nødvendig for å skaffe en best mulig utnytting av sildestammen. I filmen får vi for øvrig være med på et forsøk i Skipsmodelltanken i Trondheim for å finne fram til en ny pelagisk tråltype. Mest ønskelig er en type som kan taues med 7-8 knops fart mest mulig støy- fritt og uten å framkalle alt for store trykkbølger.

Men magasinet består som nevnt av seks filmer, alle med en spilletid på mellom 12 og 15 minutter. Foruten filmen vi alt har nevnt, er det en film om bakterier og hvilke virkninger de har - et i aller høyeste grad viktig tema i våre bestrebel- ser på å bedre kvaliteten på norske fiskeprodukter - videre en film om decca-utstyret, en film om de mange kunststoffer som har erstattet hamp og bomull i garn og nøter, en film om sild til konsum og en bildefortelling om krepsdyr i serien

«Dyreliv i havet».

Alt i alt et nytt filmmagasin som skulle interesse mange.

S-L Fiskernes Ag nfo rsyn ing

Hovedkontor: Tromsø Fryselager for agn:

Sentralbord 1084 Telex 3510 Vatsø. Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehavn, Kjølle- fjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjerv- øy, Tromsø, Møre i Vesterålen, Svoldvær, Ørnes, Varøy Kunstisanlegg:

Vardø, Båtsfjord, Kjøllefjord, Honningsvåg.

Sesialbygde båter for transport av frosne varer Telegr.adr. samtlige steder: AGNFORSYNING

UNDERSØKELSER ETTER NYE REKEFELTER-PÅ TRÆNABANKEN OG TILGRENSENDE FARVANN 1967

Utdrag av rapport fra H. SANDNES.

Til forsøkene var engasjert Helmon Sandnes, Haug, Gravdal, med m/k «J. Sandnes» N -30-VV.

Uken 26. juni -

l.

juli. Etter å ha mottatt in- strukser i Bodø gikk man ut til Grønnrevet for å prøve redskapene og ha sammenligningsgrunnlag. Et trekk på 3 timer på de kjente feltene ga 25 kg reker av fin kvalitet, 2 uer, 2 torsk og 4 lange. Et 4 timers trekk i samme område ga 20 kg reker. Fra Grønnrevet styrte man 270° 18 n. mil og fikk her fin bunn i 170 favner. Krysset området og gjorde et par prøvetrekk. Lovende bunnforhold, men været hindret videre undersøkelser, så man gikk til Hen- ningsvær for levering.

Uken

3. - 8.

juli. Fortsatte undersøkelsene i samme område som forrige uke. Feltet strekker seg ca. lOn. mil langs bakken i retning WSW fra posisjon N 6 7 ° 06' O 12 ° 30' mellom dybdene 150 og 160 favner (felt nr. l i kartet). Det ble gjort flere trekk og man tauet opp til 4 timer. Det var lite reker, bare et par kg pr. trekk, men ellers ca. 20 kg nyttefisk, masse havmus, litt stavsild og ellers alt som er van- lig på rekefeltene, unntatt skjell og kreps.

Fortsatte til et område omkring N 66° 40' O 11°

00'. Tilsynelatende god bunn, men prøvetrekk viste at bunnforholdene var ugunstige med meget store trålskader. Dårlig vær hindret arbeidet.

Uhen JO.- 15. juli Fortsatte undersøkelsene langs nordsiden av Trænadjupet, men til tross for at bunn- forholdene så bra ut på loddet viste det seg at for- holdene var ugunstige. Det var meget redskapstap.

Bunnforholdene var slik at enten gikk dørene fast i leira eller man kom bort i sopp eller koral.

Uken 17. - 22. juli. Gikk til stordypet vest av Vega og begynte arbeidet i posisjon N 65° 40' O 0.9° 00'. Etter å ha undersøkt et større område satte vi trålen i nevnte posisjon, og i dagene frem til 19.

juli arbeidet man i området. Det ble gjort trekk på opptil 3 timer i dybder fra 225 til 250 favner.

Fangstene var beskjedne. Et 3 timers trekk ga føl- gende resultat som er representativt for samtlige trekk: l kg reker, 10 uer, 3 brosmer, 2 langer, l ulke, en del stor og små svartflyndre, sjøpølser, baller og skjell. (Område 2 i kartet).

Den 19. om ettermiddagen fortsatte man vestover til dypet omkring N 65° 40' O 8° 15'. Det viste seg at bare et meget lite område omkring 226 favner hadde slett bunn, så man heftet seg ikke mer med dette, men fortsatte nordover til dypet omkring N 65° 55' O 8° 15'. Også her var det små områder, hvor loddet viste jevn bunn, men to trekk resulterte i reven not etter henholdsvis 10 og 30 minutters tauing. Avbrøt

Bremski,. _{{'yr Veg«}

0

6' o.(?. 7' a· ^{9• ;o• 11•}

Oypime>'.r

forsøkene og gikk til Bodø for reparasjon av red- skapene

Uhen 24. - 29. juli. Vest av Træna fra posisjon N 66° 33' O 11° 30' til N 66° 18' O 11° 05' loddet man slett bunn i dybder 150-154 favner. SV kuling hindret forsøkene.

Den 27. juli bedret været seg og man fortsatte vest- over til felt 2. Et prøvetrekk om morgenen i dybder fra 230-240 favner ga litt reker, samt en hel del ueryngel, noen blålanger og brosmer. Et trekk om ettermiddagen ga ca. 20 kg reker og noe mer fisk enn i forrige trekk. Dette felt har meget gode bunn- forhold.

Fortsatte vestover til dypet innenfor Skjoldryggen.

Krysset dypet fra N 65° 35' O 6° 30' til N 65° 55' O 7° 20', men bunnforholdene var helt umulige.

Gikk inn til Bodø og reparerte redskapen.

På hjemturen den 31. juli gjorde man et prøve- trekk på felt nr. l og fikk 30 kg reker og en del fisk.

KONKLUSJON

Felt nr. l synes meget lovende når man sammen- ligner fangsten i siste forsøk med kontrollforsøkene på Grønnrevet, og det er sannsynlig at forekomstene vil svinge i takt med forekomstene på Grønnrevet.

Felt nr. 2 synes også lovende, og mulighetene for fiske på andre årstider eller under andre hydrogra- fiske forhold er til stede.

Sandnes anbefaler nærmere undersøkelser av strek- ningen langs 12-milsgrensen fra syd av Myken til Sklinna, idet bunnforholdene her syntes lovende. Det er stor interesse blant fiskerne for å få dette under- søkt.

Årets forsøk må betegnes som positive, men dette

bankområde har en meget stor utstrekning og ytter-

ligere undersøkelser er ønskelig.

E

:n

G)

:s

::s w

!"'

~

"'

11>

'"O M- Il>

3 o-

Il>

'"'l

_,.

~ Cl' ...

Norges utførsel av sjøprodukter fra 1. januar til 12. august og uken som endte 12. august 1967. Tonn.

l

storsild ^Fersk

^l

vårsild brisling brisling ^Forsk

^l

^{sild og Fersk} ellers ^{sild og Fersk} i alt ^Fersk laks kveite ^Fersk spette ^{F=k rød- Fersk} hyse

^l

^Fersk torsk og sei ^{F=k lyr Fersk} lange makrell Fersk makrell-størje ^{F=k l} pigghå håbrann rokke Fersk

^l

Fersk skate og

^,

^Foru Fersk ål

_l

Ann= fersk fisk

l

^F=k i alt fisk

l

Frossen storsild , ''årsild ^l l Fro~sen 1213 1214 ' 12 1301

l

1302 TOLLSTEDER - - - -1101 1102 1103 11 1201 1202

- - - ---

1203 1204

l

^{1205 1206 1207} 1208 1209 1210 1211 1212 - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S<aL n<. S<ac m.IS<aL m. S<at. m. StaL m. S<aL m. S<at. m. S<aL m. StaL m. StaL m. StaL n<. S<at. m. StaL m. S<at. m.IS<aL m. 0301. 151 0301. 152 153-159 151-159 0301. 0301. 0301. 010 0301. 051 0301. 052 0301. 102 0301. 103 104-105 0301. 0301. 107 0301. 181 0301. 182 0301. 185 0301. 186 0301. 187 0301. 191 0301. 0301. 0301. 351 0301. 352

131

l

8951

03 Fredrikstad ... - 51 51 - l - - -

-

^l - 4 -

-

^{78 12} 97 - -

06 Oslo ... ₂₆

-

^{39 67} 5 4 72 18 69

-

^{- 5 - -} - 6 246 - -

27 Kristiansand ... - 450 450 70 2 - 19 - 15 - - 9 2 9 2 65 l 087 -

-

3 I Egersund ... - - 1740 l 740 -

-

^{- -} - 71 - lO - 2

- -

11 - 94 60 -

33 Stavanger

...

- - 210 210 7

-

^{4 3} 24 31 - 25 - 35 l 20

-

148 299 269

-

35 Kopervik ... -

1671

^{- 167 -}

^-

^{- - 2 l - - - - - - 7}

^-

^{lO -}

-

36 Haugesund

...

4 221 225 - - -

-

^{l 32} -

-

^- 20

-

^l 9 6 70 77 98

38 Bergen ... 2 394 1478 ' 226 4 098 24 2 63 343

2831

^{132 173 42 73 331 4 20 22} 116 1627 1167 71

39 Florø ...

-

-

-

^-

--

-

-

^-

- -

^{- -} - - -

-

-

61 Måløy ... 361 14 - 375 4 5 8 4 85 48 - - - 735 - 3 2 14 911 601 199

40 Ålesund ... 2136 1472 318 3 927 2 35 l 91 297 78 1848

- -

187 4 31 l 50 12 623 3 441 616

41 Molde ... l 035 263 68 1366

- - -

^{- l} - - - 3 4 139 -

42 Kristiansund ... 3 597 940 - 4537 - 4 - l

-

^{- -}

-

^- 11 - 2 4 - 23 383

-

43 Trondheim ... _{2 - - 2 117 128 49 165 21 lO 6} - -

- -

- - 27 523 577 173

51 Bodø ... - - - lO 5 -

-

- - -

-

^- 15 -

-

53 Svolvær ... 55 Tromsø ... -- --

-

- ^-- -72 lO 5 -75

-

- ^-- ^-- -

-

^-- -^- -

-

-- -l -- -l 81 84 -- -

-

56 Hammerfest ...

- -

^-

-

30 12

-

¹³¹ 6 - - - - - - - - 3 183 - -

58 Varrl.ø ... -

- - -

^l

16

l

^{- -}

^-

^{- - -}

^-

^{- - -}

^-

^{- l -}

^-

64 Andre ... 88 14 247 348 28 l l 3 l 22 6 51 ^l 6 17 - . - -···· 32 lO 192 210 57

I alt . . . 19 630 14 374 13 531 117 5341 422

l

234

l

211

l

831

l

741

l

511

l

2 033

Il

023

l 1s

11 356 1 111 86

l

168

l

462

l

8 166

l

6 922

Il

214 I uken . . .

l - l - l

23

l

23

l

13

l

61 41 3 l 41

-1 -1

91 58

l

6

l - l

³

l

30

l

7

l

141

l

8

l

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tolhteder ikke alltid stemme med tallene for «i alt». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifiserte vare- slag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet.

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad ... . 06 Oslo ... . 2 7 Kristiansand ... . 31 Egersund ... . 33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Haugesund ... . 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 61 Måløy ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund .... . 43 Trondheim ... . 51 Bodø ... . 53 Svolvær ... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest ... . 58 Vardø ... . 64 Andre ... . l alt ...

8 19 16

8 78 285 39

l

214 154

Il

391 800 71' 4 065 15 154 383 50 800

l l

65 332 373

l

8 509

l

26 2 12

44 7 9 15 197

133

: l

447 3

l l 56

63

7 8 l

1215

93 81 3

1292 140 12 685

l

38 3 36 15 175 1476 25 l 9 5

26 38 11

no

15

74

87

13 223 844 68 272 2 191 557 11 161

l 706 l 059 l 92 549 2 191

6~~

^:

1484 188

l

3 126

l

8 394

l

42

37

13 20

238 7 4 30

21 l 120

91 386 104

29 13 210

l

2

1608

169 6 617 1232 9 105 413 754 l 088 73

5

1964

2407 2 965 2 063 11 475 1383 5 720 919 602

l 50 253 192 44 448

211 87 1914 1149 250 4200 1351 2074 143 516 112 11 253 16 o79 116 517112 ss31

83

5J

30 52 5 8 27 l 6,

5 65 54 41 230 296 313 941 - '1468 60 2 200 221 6 233 4 257 26

l 162

l

l

82

3 115

72 136 92 485 195 340 4536 10 951 14 4 329

- 155

61 5 793 768 5 719

- 270

231 5 020 1536 4 949

- 8601

37 12189

l

415 l 774 ^l 9 7

273 41 1143 321 669 123 711 139 lO

l l l