Når jeg spør hvordan man kan få rosemaling til å passe inn som utsmykning i dagens interiører uten at det mister sitt opprinnelige formspråk setter jeg meg som mål at det er mulig. Man kan finne en form for rosemaling som kan få en naturlig plass i dagens interiører.
For å få dette til å henge sammen har jeg studert Raulandsakademiet og hvordan det passer inn i den funksjonalistiske tankegangen. Jeg ser at det har mange av de elementene som vi forbinder med funksjonalismen. Det organiske materialvalget - glass, tre og betong – kan nevnes som noe som er av spesiell interesse for meg i dette prosjektet. Nærhet til naturen og noen likhetstrekk mellom Raulandsakademiet og gammel byggeskikk er også av stor
interesse. Likhetstrekkene har jeg brukt som bindeledd i oppgaven. Samtidig står variasjonene som skiller Raulandsakademiet fra den gamle byggeskikken som kontraster.
Likhetstrekk og kontraster kommer stadig frem som elementer i denne oppgaven, og slik blir det også med utsmykningen. Materialvalget mitt viser likhet med byggematerialene i
Raulandsakademiet men står i sterk kontrast med det vi forbinder som tradisjonelle materialvalg innenfor rosemaling. Jeg har valgt å bruke en blandingsteknikk, hvilket også skiller seg fra det tradisjonelle innenfor rosemaling. Spraybokser med varierende størrelser på dysene står i kontrast til maling med pensler og oljemaling. Begge formene for maling er viktige for mitt uttrykk i denne utsmykningen.
Uttrykket er sentralt i oppgaven. Jeg har sett på hva bygget krever og har hatt et ønske om å forholde meg til arkitektens intensjoner. I tillegg skal jeg la det opprinnelige formspråket i rosemaling fra Telemark komme til uttrykk i oppgaven min. Noen av hovedpunktene mine her er form, farge, teknikker jeg har lært av andre rosemalere og videreføring. Jeg har studert interiører som Olav Hansson har malt. Mange av bildene er fra interiørene på Heddal
Bygdetun og Fylkesmuseet i Skien. Her har han skapt et harmonisk hele hvor det spontane og frie kommer til uttrykk. Dette frie og spontane har jeg hatt som mål å få til i min utsmykning.
Her forholder jeg meg til tradisjonell rosemaling.
71
Jeg har måttet innse at tradisjonsbegrepet har mange fasetter. I utgangspunktet trodde jeg at jeg hadde en sterk forankring i tradisjonen innenfor rosemaling. Arbeidet med oppgaven har gitt meg nye holdepunkter. Jeg er del av en tradisjon, men mitt forhold til tradisjonen ikke ha samme innhold som den har for eldre husflidinteresserte i distriktene. Styrken ved dette er at jeg ikke er så bundet til den stedlige tradisjonen og kan utforske den i forhold til min egen situasjon og mine egne mål. Jeg anser det som veldig viktig å ha et inngående kjennskap til det som har vært gjort før og det som andre rosemalere gjør i dag, før man gir seg i kast med
nyskaping. Mange har undervist meg og inspirert meg i årenes løp. De fleste av disse driver med rosemaling som næring. Noen har lært av andre, noen er autodidakter. Inspirasjonen jeg har hentet hos disse samt det jeg har opplevd gjennom gammel rosemaling i bøker og stuer har vært med på å forme meg som maler. Kunstutdanningen min har også gitt meg styrke til å finne min egen stil. Min rosemaling har et helt annet uttrykk enn den jeg har registrert og fått opplæring i, og det er meningen. Jeg har så vidt trukket inn graffitikunst i oppgaven for å trekke paralleller mellom den og det spontane uttrykket i rosemaling. Mitt forhold til
tradisjonen innenfor rosemaling beskriver jeg som godt. Jeg føler en trygghet. Tid, i form av de vel 200 årene som har gått siden rosemaling var på sitt høyeste nivå i distriktene, har skapt avstand. Med en fot i tradisjonen søker jeg forandring og prøver å få rosemalingen til å skyte nye knopper.
Utsmykningen av interiørene på 1700- og 1800-tallet var et av resultatene man så i kjølvannet av det store kulturskiftet. Større velstand blant storbøndene i distriktene og en markering av velstand er viktige faktorer her. Som statussymbol hadde det stor verdi, men det fungerer også på det estetiske plan. ”Statussymbol” klinger ikke bra når man snakker om et funksjonalistisk bygg som skal være sosialt inkluderende. Andre faktorer må rettferdiggjøre denne
utsmykningen. Det estetiske kan være en slik faktor.
Alois Riegl sier: “…Art expresses the way man wants to see things shaped or colored, just as the poetic Kunstwollen expresses the way man wants to imagine them.…” Kantinen og peisestuen hadde, med den utsmykningen som har kommet til over tid, fjernet seg fra det som jeg tror har vært arkitektens intensjon. Jeg har grepet fatt i dette og “formet og farget” det i min ånd. Mye er fjernet, og mye har kommet til. Jeg har kommet med forslag til nye
gulvbelegg og trekk til putene i peisestuen. Noen partier står uten utsmykning slik at byggets kvaliteter kan synes bedre og komme til sin rett. Igjen er kontrastene viktige samtidig som helheten skal være harmonisk.
Det er vanskelig for meg å vurdere om jeg kan bidra til å holde liv i rosemalertradisjonen eller om jeg skaper et brudd. Umiddelbart er det vel fristende å påstå det siste. Det som er viktig for meg er å åpne opp mulighetene for meg selv og andre. Vi skal la oss inspirere av naturen, kunsten, tradisjonskunsten og hva vi eller måtte finne som tiltrekker oss.
Det som forblir et ubesvart spørsmål for meg i denne oppgaven er ”Hvor går veien videre?”
Vi ser at rosemaling utøves på mange nivåer. Noen har det som hobby og søker ikke etter store og vanskelige utfordringer. Andre baserer seg på salg og undervisning og forholder seg som oftest til tregjenstander. Mange er teknisk meget gode.
72
Jeg har i denne oppgaven utfordret disse måtene å bruke rosemaling på og håper med det å tilføre denne tradisjonskunsten noe nytt.
73
LITTERATURLISTE
Asker, R. (1970) Rosemaling i Norge. Oslo, Dreyer
Berge, R. (1914) Olav Hansson. En rosemaalar fraa Telemarki. Skien, Fylkesmuseet for Telemark og Grenland.
Bugge, G. & Chr. Norberg-Schulz. (1969) Stav og laft i Norge. Oslo, Norske Arkitekters Landsforbund.
dos Santos, S. (1997) Frodig fortid. Norske interiører fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Oslo, Cappelen.
Ellingsgard, N. (1999) Norsk rosemåling. Dekorativ måling i folkekunsten. Oslo, Det Norske Samlaget.
Engebretsen, T. (1994) Ola Hansson – kunsten og mannen. Årbok for Telemark. Årg. 40, s.76-110.
Engen, A. (red.) (1999) Folkekunst. Oslo, Norsk Folkemuseum.
Falk-Svensen, (red.) (1997) Festskriv 1997. Folkekulturstudia på Rauland, Høgskolen i Telemark
Ganz, N. (2004) Graffiti World. Street art from five continents. London, Thames & Hudson Ltd.
Gardåsen, T.K. (2007) Godt håndverk, tradisjonsforankret uttrykk og fornying. Husflid i Vest-Telemark 2000-2005, Skien
Glancey, J. (2007) Arkitektur. Oslo, Damm Guild, T. (2006) Mønster. Oslo, Versal
Kildal, K. (1961) Vår gamle folkekunst. Oslo, Grøndahl
Kostveit, Ø & Å. Kostveit. (red.)(2002) Kyrkja på Raulandsstrondi. Rauland.
Lindblad, T.B. &M. Jacobsen (red.)(2006) Overground 2. 8 nordiska graffitimâstare. Årsta, Sverige, Dokument
Miller, M.M. & S. Aarseth. (1974) Norwegian Rosemaling. Decorative painting on wood.
New York, Scribners
Nerdinger, W. (1999) Alvar Aalto. Toward a human modernism. München, Prestel Norberg-Schulz, Chr. (1993) Nattlandene. Om byggekunst i Norden. Oslo, Gyldendal Norberg-Schulz, Chr. (1996) Stedskunst. Oslo, Gyldendal
74
Repstad, P. (1998) Mellom nærhet og distanse. Oslo, Universitetsforlaget
Schildt, G. (1985) Moderna tider. Alvar Aaltos môte med funksjonalismen. Helsingfors, Sôderstrôm
Stana, L. (1996) Norsk rosemaling. Oslo, Allehånde
Tin, M. B. (2007) De første formene. Folkekunstens abstrakte formspråk. Oslo, Novus Vesaas, Ø. (1954) Rosemaling i Telemark. Bind 1-3. Oslo, Mittet & Co.
Westergren,C. & J. Knudsson (red.) (2005) Formgivare: folket. Stockholm, Nordiska museets forlag
Aarseth, S. (2004) Painted rooms. Scandinavian Interiors by Sigmund Aarseth. Colorado, Kendall
75
NETTSIDER
1. http://search.eb.com/eb/print?articleId=26247&fullArticle=true&tocId=1537 2. http://search.eb.com/eb/article-9070265 (Louis Sullivan)
3. http://home.no.net/annlena/funksjonalisme.htm
4. http://char.txa.cornell.edu/art/decart/srtcraft/artcraft.htm 5. http://no.wikipedia.org/wiki/Art_deco
6. http://en.wikipedia.org/wiki/Deutscher_Werkbund
7. http://xroads.virginia.edu/~MA01/Lisle/30home/modern/modern.html 8. http://www.karitraa.com/karitraa/Default.aspx
9. http://no.wikipedia.org/wiki/Alvar_Aalto
10. http:/www.arkitektnytt.no/page/page/preview/10831/news-4-55.html (Knut Knudsen) 11. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon
12. http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_architecture#Characteristics
13. http://www.euklides.no/?module=frontend&view=article&id=38(Funkjs. badeliv i Oslofj.)
14. http://en.wikipedia.org/wiki/Alois_Riegl
15. http://homepage.newschool.edu/~quigleyt/vcs/heidegger-owasum.pdf 16. http://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Heidegger
17. http://kart.norge.no/, (13.4.2008)
76
MUNTLIGE KILDER
Rangvald Bing Lorentsen, Sivilarkitekt MNAL, Oslo Nils Ellingsgard, forfatter og rosemaler, Ål
Forbo Flooring, (gulvbelegg), Asker
Kåre Haugen, dommer ved Dyrsku’n 2007, Flatdal
Unni Marie Lien, rosemaler, dommer ved Dyrsku’n 2007, Ølen
Bjørg Oseid Kleivi, rosemaler, dommer ved Dyrsku’n 2007, Åmotsdal Kari-Signe Knutsen, rosemaler, Rjukan
Øystein og Åsta Kostveit, Rauland Randi Lian, rosemaler, Hoff
Ingebjørg Neset, rosemaler og dreier, Rauland Dag Rorgemoen, Vest-Telemark Museum, Eidsborg Nina Solberg, Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk, Oslo Ellen Øygarden, rosemaler, Vinje
77
Figur 2:26: Bord malt på kurs hos Bjørg Oseid Kleivi, 2006 Detalj av bord ... 44
Figur 2:27: Sigmund Aarseth, veggutsmykning og Telemark-stil ... 45
Figur 2:28: Kroneseng, Øvre Mo, Rauland ... 46
Figur 4:1: Eget praktisk arbeid ... 50
Figur 4:2: Detalj Raulandsakademiet og fra tunet nedenfor, stabbur Øvre Mo, Rauland ... 52
Figur 4:3: Spraymaling på pleksiglass ... 54
Figur 4:4: Utstyr: Spraybokser, gassmaske, maskeringstape, ... 55
Figur 4:5: Enkel skisse og modell ... 56
Figur 4:6: Utprøving etter skisse og modell Lag på lag utprøving ... 57
Figur 4:7: Utprøving av teknikker ... 58
Figur 4:8: Utprøving på plass i kantinen ... 58
Figur 4:9: Bevissthet i.f.t. det som er rundt meg, avløpsrør og dråpeeffekter ... 59
Figur 4:10: Dag 1 ... 61
Figur 4:11: Dag 2 ... 62
Figur 4:12: Første utprøving med platene i kantinen ... 63
Figur 4:13: Pyntegjenstander i kantinen ... 63
Figur 4:14: Kantinen med foreløpig utsmykning ... 64
Figur 4:15: Detaljer ... 65
Figur 4:16: Kombinasjoner og former ... 65
Figur 4:17: Kunstviljens forskjellige uttrykk ... 67
Figur 4:18: Kommersielt bruk av dekorative elementer ... 68
79