Fra et vitenskapsteoretisk ståsted er det verdt å sette spørsmålstegn ved hvorvidt det overhodet er mulig å komme frem til en «sann erkjennelse» av et fenomen i den sosiale verdenen.
Perspektiv og kontekst vil derfor være veldig viktig for å forstå destruktiv ledelse i idrett. Det som vil utgjøre mine funn i dette prosjektet vil ikke være en absolutt sannhet, men et resultat av de metodologiske valgene og vinklingene jeg som forsker velger å benytte meg av.
En metode kan, ifølge Holme og Solvang (1996), ses på som et redskap og en fremgangsmåte for å løse problemer og komme fram til ny erkjennelse. Veien til ny erkjennelse kan ha ulike strategier som, ifølge Lincoln og Guba (1985), er et resultat av forskerens syn på verden, også kalt paradigme. I vitenskapsfilosofien eksisterer det et epistemologisk skille mellom to
grunnleggende paradigmer, henholdsvis det positivistiske paradigme og det fortolkende, eller naturalistiske paradigme.
Det positivistiske har sitt utspring i naturvitenskapen, der virkeligheten ses på som en sannhet sammensatt av flere fragmenter. Innenfor dette paradigmet er særlig årsakssammenhenger sentralt, i søken etter å kunne predikere og generalisere uavhengig av tid og rom (Lincoln &
Guba, 1985). Denne vitenskapsteoretiske tilnærmingen forstås ofte i sammenheng med kvantitativ metode, der den har sin forankring. Kunnskapen i en slik tilnærming uttrykkes gjerne i form av tall eller mengdetermer, med hensikt om å befeste hvor utbredt det aktuelle fenomenet er (Holme & Solvang, 1996).
Det fortolkende, eller naturalistiske paradigmet, snakker på sin side ikke om én virkelighet, men heller flere virkeligheter som konstrueres av ulike individer (Lincoln & Guba, 1985).
Ettersom flere faktorer vil påvirke hverandre gjensidig, og individene vil ha ulike
20 forutsetninger for å se og forstå sine omkringliggende fenomener, blir det videre umulig å skille årsak fra virkning. Dette paradigmet er et kunnskapssyn som ofte benyttes i kvalitativ metode.
Valg av paradigme fastsetter dermed forskningsprosjektets retningslinjer for etikk, verdier, handlinger, metodologi og analytisk tilnærming (Markula & Silk, 2011). Det er derfor avgjørende å velge en tilnærming som er mest hensiktsmessig med tanke på å besvare
studiens problemstilling. Ettersom det eksisterende kunnskapsgrunnlaget tilknyttet destruktiv ledelse i idrett er svært begrenset, gjør det studien utforskende, ved å ta sikte på å bidra til å fylle det kunnskapshullet. Det gjør den dermed til det Patel et al. (1995) omtaler som av eksplorativ natur, ved å ha som hensikt å innhente så mye kunnskap som mulig på et bestemt problemområde. Det innebærer at det vil bli forsøkt å belyse problemområdet allsidig. Det beskrives av Hellevik (2002) som en hensiktsmessig tilnærming i studier hvor det mangler et godt begrepsapparat.
I det studiens problemstilling skal tilnærmes i praksis, anses det som hensiktsmessig med et
«innenfra-perspektiv». Formålet er å skape en forståelse av destruktiv ledelse i idrett gjennom utøveres opplevelser og erfaringer med destruktiv ledelse og påfølgende konsekvenser. Det er dermed utøverne som besitter den kunnskapen jeg som forsker søker etter, og det blir derfor viktig å velge en metode som får frem denne kunnskapen. Forståelsen baserer seg dermed på at virkeligheten som presenteres vil være skapt av de ulike utøvernes subjektive erfaringer og opplevelser, og derav være konstruert på basis av subjektets livsverden. Dette tilsvarer det som i et fortolkende paradigme omtales som flere virkeligheter konstruert av ulike individer med forskjellige forutsetninger for sin virkelighetsforståelse (Lincoln & Guba, 1985). På bakgrunn av det anses det som mest hensiktsmessig å søke å besvare studiens problemstilling med et interpretativt paradigme og et kvalitativt forskningsdesign.
Det eksisterer flere paradigmer med ulike retningslinjer innenfor det fortolkende paradigme. I følge Markula og Silk (2011) eksisterer det ikke ett paradigme som er bedre enn andre, men at det sentrale er å finne et paradigme som best samsvarer med det aktuelle forskningsprosjektet.
Ettersom studien baseres på individuelle og kollektive rekonstruksjoner av kunnskap, omtales det også som et konstruktivistisk paradigme. Hovedfokuset innenfor dette paradigmet er å skape en forståelse av individers subjektive erfaringer og opplevelser, og derav tolke deres mening. Her viser ontologien til hvordan individer konstruerer flere oppfatninger av
21 virkeligheten, mens epistemologien er knyttet til hvordan kunnskap skapes sammen av forsker og subjekt (Markula & Silk, 2011). Meningen blir dermed skapt gjennom interaksjon, der informantene ikke sitter med en sannhet jeg skal bli presentert, men jeg som forsker er med på å konstruere en mening basert på det møtet.
Basert på studiens hensikt har jeg valgt å benytte et fenomenologisk perspektiv.
Fenomenologi tar utgangspunkt i Husserl (1962) sin filosofi og metode, som omhandler hvordan et fenomen framtrer for hver enkelt fra et førstepersonsperspektiv. Det tar utgangspunkt i den subjektive opplevelsen, og søker å oppnå en forståelse av den dypere meningen i enkeltpersonens erfaringer (Thagaard, 2009). Fenomenologien bygger dermed på en underliggende antagelse om at realiteten er slik individer opplever den (Kvale, 1997).
Dermed baserer den seg på at empirisk sannhet finnes i hvert enkelt individs subjektive livsverden.
Kvalitativ metode
«Kvalitative metoder fremhæves ikke som noget, der i alle tilfælde skal foretrækkes, men i stedet som noget, der i visse tilfælde, afhengig af hvad der studeres, giver en bredere indsigt.»
(Broch m.fl., 1979, sitert i Holme & Solvang, 1996. s.87)
Ifølge Marshall og Rossmann (1999) er kvalitativ metode hensiktsmessig dersom forskningen er av eksplorerende natur og sentrert rundt prosesser som oppstår mellom individer eller grupper av mennesker. Kvalitativ metode vektlegger forståelse fremfor forklaring og bringer en nærhet til de som forskes på ved å ha en åpen interaksjon mellom forsker og utvalg (Tjora, 2017). Ettersom dette forskningsarbeidet søker å få forståelse for destruktiv ledelse gjennom utøvernes perspektiver, og dermed få deres opplevelser rundt temaet, vurderes kvalitativ metode som den tilnærmingen som best samsvarer med kunnskapen jeg ønsker å få frem.
Kvalitativ forskning kjennetegnes gjennom å ha relativt få respondenter, og heller vektlegge stor involvering fra forsker (Tjora, 2017). Lofland (1971, sitert i Holme & Solvang, 1996.
s.88) peker ut fire hovedelementer av metodologisk karakter som han mener bør prege kvalitativ tilnærming. Disse har som hensikt å gjennom analysen kunne opprettholde en mest mulig autentisk gjengivelse av de strukturer, handlingsmønstre og den sosiale orden som har blitt funnet hos deltakerne i undersøkelsen. De lyder som følger:
22 1. Nærhet til undersøkelsesenhetene. Det innebærer først og fremst sosial nærhet og grunnlag for gjensidig tillit, slik at forskeren får tilgang på de ulike aktivitetene undesøkelsesenheten er med på.
2. En sann gjengivelse av hendelsene. Det innebærer at rapporten skal beskrive hva forskeren ut fra god vilje mente faktisk skjedde.
3. Rapporten bør inneholde rent beskrivende stoff, om eksempelvis handlinger, mennesker og aktiviteter i den grad det er viktig for forståelsen av forholdene en undersøker.
4. Rapporten bør inneholde direkte sitat som viser undersøkelsesenhetenes måte å uttrykke seg på, enten skriftlig eller muntlig. (Lofland, 1971, sitert i Holme &
Solvang, 1996. s.88)
Gjennom kvalitative intervju vil jeg få muligheten til å forstå utøvernes opplevelser gjennom skildringer som ikke er mulig ved en kvantitativ tilnærming. Den kvalitative metoden egner seg derfor godt i arbeidet med å belyse destruktiv ledelse i idrett.
Dybdeintervju som metode
Dybdeintervju er valgt da det har som mål å tilrettelegge for en setting med åpen og relativt fri dialog, som kretser rundt noen spesifikke temaer (Tjora, 2017). Hensikten er at det skal gi informanten tid og rom til å reflektere over egne erfaringer og meninger tilknyttet destruktiv ledelse, ved å ha en avslappet stemning og romslig tidsramme på intervjuene. Dybdeintervjuet preges av en semistrukturert natur, med spørsmål som åpner for digresjoner (Tjora, 2017). Det er valgt med en hensikt om å få frem temaer og momenter jeg som forsker ikke har tenkt på i forkant, men som informanten likevel anser som viktig, og som kan vise seg relevant for studien. Det bør likevel, ifølge Tjora (2017) struktureres innenfor visse rammer. Ofte kan informantene forvente å svare på spørsmål fremfor å snakke fritt over en lengre periode. Noen konkrete spørsmål kan derfor være hensiktsmessig for å strukturere retningen, sørge for at de spørsmålene som ønskes besvart blir besvart, samt ha noe å falle tilbake på dersom den frie samtalen ikke utfolder seg (Tjora, 2017).
Dybdeintervju som datainnsamlingsmetode kan være hensiktsmessig ettersom studien tar sikte på å få innsyn i informantenes nyanserte meninger, holdninger og erfaringer, og generelt verden sett fra informantenes ståsted (Kvale, 1997). Det gir særlig mulighet for at jeg som forsker kan få innblikk i hvordan informantene knytter spesifikke følelser til erfaringer og
23 opplevelser (Spradley, 1979). Det utgjør dermed en intervjuform som tar hensyn til studiens ontologiske og epistemologiske tanke. Informanten får frie rammer til å snakke åpent, som tar hensyn til en flerfoldig konstruksjon av virkeligheten, samtidig som at jeg som forsker i rollen som intervjuer og ordstyrer sikrer en interaktiv kunnskapsdannelse ved å legge noen føringer.