Visse endringer i sted

Betydningen av endring av sted, i den provokative etterforskningen, avhenger av hvor langt man har kommet i gjennomføringen av den straffbare handlingen. Her, som ovenfor, er det

naturlig å skille mellom en provokativ etterforskning for å sikre bevis for allerede begåtte straffbare handlinger og bevis for handlinger som begås eller skal begås i fremtiden.

For straffbare handlinger som begås eller som skal begås i fremtiden vil politiet, gjennom den provokative etterforskningen, ha større anledning til å påvirke gjerningsstedet. I disse tilfellene vil ikke forbrytelsen være begått, og etterforskningen vil ligge i forkant av den straffbare handlingen.

I RT. 1984.1076 tok etterforskningen sikte på å skaffe til veie bevis for en straffbar handling – innførsel av narkotika – som skulle skje i fremtiden. B skulle på vegne av C innføre 3 kilo amfetamin fra Amstedam til København. Etter politiets ønske ble

overleveringsstedet endret fra København til Oslo. Følgen var at B skaffet seg en kurer A.

Kureren ble således trukket inn i en straffbar handling som følge av politiets påvirkning av leveringssted.

Førstevoterende sier: ”I forhold til A oppstår det imidlertid et særskilt spørsmål. Det var politiet som holdt på at levering av narkotikapartiet måtte skje i Norge. A hevder at politiet dermed foranlediget at B måtte treffe avtale med en kurer, og at A således ble trukket inn i saken gjennom politiets forhold”. Videre sier han: ”Men under enhver omstendighet finner jeg, i likhet med lagmannsretten, at politiets mulige bidrag til at A ble trukket inn i saken, er for fjernt og indirekte til at det kan sies at politiet har fremkalt det straffbare forhold fra hans side”. Førstevoterende peker på at det måtte foreligge et distribusjonsapparat med egen kurertjeneste, og at hvordan stoffet gjennom dette ditribusjonsapparatet skulle bringes til Norge, var et spørsmål som lå utenfor politiets innflytelse og kontroll.

Som et utgangspunkt kan man si at rene endringer i stedet for den straffbare handlingen ikke skal kunne sies å føre til at grunnvilkåret anses krenket. I så måte ligner endringene på de som tillates gjennomført i gjerningstidspunktet for den straffbare handlingen. Spørsmålet man må stille er om ikke endringer i sted med det formål at man ønsker å tilskynde gjerningsmannen i å begå den straffbare handlingen begynner å nærme seg hva som kan aksepteres i forhold til grunnvilkåret. Inneholder endringen av gjerningssted også elementer av overtalelser begynner såvel kriminaliseringshensynet som

misbrukshensynet for at man begynner å anse grunnvilkåret for krenket.

Ved etterforskning av straffbare handlinger som allerede er begått, vil det som

utgangspunkt være vanskelig for politiet, gjennom etterfølgende etterforskning, å påvirke det opprinnelige stedet for den straffbare handlingen. I den grad politiet kunne endre stedet for gjerningen, ville man ikke stått ovenfor en allerede begått straffbar handling.

Det avgjørende for provokativ etterforskning vil i dette henseende være, å få bevis til å manifistere seg. Noe som igjen kan underbygge gjerningsmannens skyld i forhold til det opprinnelige straffbare forholdet. Slike manifestasjoner vil knytte seg til at nye straffbare handlinger begås eller fremprovoseres gjennom etterforskningen. Stedet for gjennomføringen av disse straffbare handlingene kan dermed påvirkes gjennom en etterforskning. Hvilken relevans i forhold til om grunnvilkåret er krenket, vil en slik endring i sted kunne ha?

Et eksempel illustrerer dette. Politiet har gjennom flere ulike troverdige kilder fått vite at en tidligere kjent narkotikaselger har innført 12 kilo amfetamin til Norge. Politiet ønsker, gjennom etterforskningen å sikre bevis for innførselen og oppbevaringen av stoffet. Stoffet er gjemt i et depot som hverken kildene eller politiet vet hvor er. Gjennom en av kildene

introduseres en dansk politiagent for den mistenkte narkotikaselgeren, under påskudd av å være medlem av en kjent MC-klubb. Han fremstår som potensiell kjøper. Etter at kontakt med politiagenten og narkotikaselgeren er etablert, gjøres det avtale om at salg skal finne sted.

Tidspunktet og stedet for overlevering av stoff og penger avtales. På bakgunn av at politiet ønsker å forberede seg noe bedre, ber politiagenten om at de flytter overleveringen til en annen by, hvor det er lettere for politiet å kunne sikre bevis i forbindelse med overleveringen.

Narkotikaselgeren går med på dette. Under overleveringen pågripes gjerningsmannen og stoffet sikres. I et slikt tilfeller kan man ikke si at grunnvilkåret er krenket. Den opprinnelige handlingen som det ønskes å reise tiltale for er allerede begått. Og siden det ikke skal reises tiltale for den handlingen hvor beviset kommer til uttrykk, trenger man i dette henseende ikke å tilfredsstille det krav grunnvilkåret oppstiller. Misbruksfaren og faren for å kriminalisere vil ikke knyttes til denne handlingen, og dermed vil de heller ikke utgjøre noen begrensende hensyn.

I RT. 2000.1482 har vi et tilfelle hvor høyesterett har uttalt seg om et beslektet tilfelle.

En engelsk lastebilsjåfør ble stanset rett innenfor grensen til Norge med ca. 200 kilo hasj i lastebilen. Politiet fikk lastebilsjåføren til å samarbeide for å finne bakmennene til den

mislykkede innførselen av hasjen. Kassen skulle ifølge lastebilsjåføren overleveres til D, ved, et på forhånd avtalt sted, på veikroa ved bommen på E-18 ved X i Y kommune. Politiet fulgte traileren til dette stedet. Dagen etter møtte D opp på veikroa, men han fattet kort tid etter mistanke til at politiet var på sporet av ham, og opplegget ble avblåst ved at han stakk av fra stedet. Politiet ba så lastebilsjåføren om å ringe sin oppdragsgiver F i Nederland. Neste morgen ringte F til lastebilsjåføren, etter at denne hadde avventet nye ordrer ved kroa, og fortalte at han nå skulle kjøre til kjøpesenteret på Y-toppen som skulle være et nytt

leveringssted. Der skulle han bli kontaktet. E ble her pågrepet idet han var i ferd med å lesse

over kassen med hasj i sin egen bil. Også E sa seg villig til å samarbeide, noe som igjen førte til at også A ble pågrepet for forholdet.

Fra forsvareren til A ble det hevdet at det var politiets mislykkede etterforskning ved veikroa som førte til at et nytt overleveringssted ble plukket ut av F, og at A til syvende og sist ble trukket inn i opplegget. Førstevoterende sier: ”Dersom dette legges til grunn, er det etter min mening likevel ikke tilstrekkelig til å konstatere at politiet har fremkalt A’s

overtagelse to dager senere av de 199 kilo med hasjis i Æ. Det var ikke politiets opptreden i Y som var den umiddelbare foranledningen til at A valgte å overta narkotikaen. Avgjørende for A’s valg var et opplegg i regi av den nederlandske oppdragsgiveren etter at D trakk seg.

Politiets inngripen besto i at politiet fikk B til å ringe F, og at F ikke fikk opplyst at politiet var inne i biledet. [...] Det var F’s handling som var styrende for hendelsesforløpet og avgjørende for at A ble bragt inn i saken og overtok de 199 kilo med hasjis, og ikke politiets handlemåte”.

Høyesterett anså ikke bytte av overleveringssted fra veikroa til kjøpesenteret som noen årsaksrelevant endring i forhold til grunnvilkåret. Førstevoterende viste til tilfellet i RT.

1984.1076 hvor et bytte av sted ble avvist for å ha påvirket grunnvilkåret , ved at

påvirkningen ble ansett for å være for ”fjernt og indirekte til at det kan sies at politiet har fremkalt det straffbare forhold”.