Videre tjeneste – har noe endret seg etter rekruttperioden?

Det andre spørsmålet har vært viktig for å forstå hvordan de ulike delene av prosessen kan virke. Hvis opplevelsen ikke står til forventningene, vil det da påvirke tidligere motivasjon for videre utdanning og karriere i Forsvaret? Svarene fra informantene i oppfølgingsdelen varierer.

Likevel er det flere som uttrykker en viss uoverensstemmelse mellom forventninger og hva de opplever i førstegangstjenesten. Denne informanten hadde tidligere sett for seg å studere sivilt, men hadde ikke utelukket muligheten for å ta befalsskole. Etter flere måneder i tjenesten hadde hen derimot bestemt seg for at en fremtid i Forsvaret er utelukket:

Det som endret seg var embarkeringen på fartøyet mitt. Jeg hadde ikke fått noe informasjon, annet enn en kort tjenestebeskrivelse i en PDF-fil, om hvordan tjenesten min ville være. Jeg ante ikke hva jeg kom til, eller hvordan hverdagen min ville se ut.

Det var spennende å komme ombord, men også totalt annerledes fra rekrutten, som jeg hadde trivdes svært godt i. Det å gå fra å være en del av en stortropp på nærmere 90 stykker, til å være en del av en besetning på 12–15 stykker, hvorav 5–8 vernepliktige var ganske demotiverende i starten. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer informasjon før jeg valgte stillinger å søke på. Jeg fikk tross alt førstevalget mitt, men tror jeg hadde trivdes enda bedre på et større fartøy, eller eventuelt i en landstilling med mange andre

mennesker rundt meg.

Det er selvsagt umulig å vite eksakt hva man går til før man er oppe i det. Denne informanten ønsket seg mer utfyllende informasjon om hva hen kunne forvente seg før hen søkte stilling.

Som flere andre er denne informanten ressurssterk og har mange muligheter. Om vedkommende hadde vært mer motivert for videre utdanning og karriere i Forsvaret med mer informasjon og en annen type tjeneste, vet vi ikke. Men selv mener hen at hen hadde trivdes mer i en annen type stilling og ville søkt på det med kunnskap om hva de ulike stillingene innebærer.

En annen informant sa under intervjuene i august og september at vedkommende ikke var motivert for videre tjeneste. I april sier hen likevel dette:

Jeg var ganske bestemt på at jeg ikke skulle gå videre i Forsvaret da jeg først kom inn, men ettersom jeg trivdes så godt i stillingen min begynte jeg å revurdere det. Uheldigvis er det ikke mulig å forlenge min stilling, og jeg måtte da ha funnet en annen mulighet utenom min nåværende stilling, noe jeg synes var dumt. Dermed har jeg vel egentlig innstilt meg på å studere etter førstegangstjenesten.

Motivasjon for videre tjeneste ser ut til å kunne endre seg i løpet av tjenesten. Særlig er det mangel på informasjon som medfører at enkelte soldater mister motivasjonen da deres forventninger om tjenesten ikke blir møtt. Forsvaret kan ikke endre innholdet i de ulike tjenestene, men bør forsikre seg om at alle har fått presis, grundig og tilstrekkelig informasjon til å ta hensiktsmessige valg.

8.3 Reservist

Ett av spørsmålene jeg stilte på intervjuet var om vedkommende kunne tenke seg å være del av en reserve etter endt førstegangstjeneste.³⁸ En reservist kan være en som bruker det som er igjen av vernepliktstiden sin i for eksempel Heimevernet (HV) eller reserven, men kan også være en som tegner en frivillig kontrakt med Forsvaret om deltakelse i HV eller reserve

(innsatsstyrkene). I Stortingsproposisjon 62 S (2019–2020) understrekes behovet for økt anvendelse av reservister (St.prop. 62 S, 2020: s. 56). Kunnskapen om mulighetene som reservist var derimot lav blant informantene. Dette samsvarer med resultatene fra

Reservistundersøkelsen fra 2019 der flesteparten av respondentene svarte at de hadde begrenset eller ingen kjennskap til tjeneste som reservist i Forsvaret (Veien 2019: s. 9). Få av

informantene i min studie visste hva det innebærer, men nærmere halvparten svarte positivt, mens litt over halvparten var negative til å være reservist etter å ha fått en kort forklaring. Dette ser ikke ut til å ha endret seg i særlig grad utover i førstegangstjenesten.

Mange av de som kunne tenke seg å være reservist uttrykte at de likte militærtjenesten og gjerne kunne fortsette å ha en slags militær tilknytning uten å ha en full karriere i Forsvaret. Stort sett var dette et tema som interesserte informantene lite, inntrykket var at svært få hadde kjent til eller tenkt noe rundt dette før jeg stilte dem spørsmålet. Informantene fikk det samme spørsmålet i oppfølgingsstudien, og få hadde blitt mer positive til dette i løpet av førstegangstjenesten. En av informantene som utrykker skepsis til å bidra etter endt

førstegangstjeneste nevner også et nytt element, koronakrisen, som paradoksalt nok kan virke positivt inn på tanken om å bidra i samfunnsnyttig forstand.

Dersom det skulle hende at jeg ender min militære karriere med førstegangstjenesten så er jeg ikke helt sikker på om jeg kunne tenkt meg å bli med i Heimevernet. Har per i dag ikke tenkt noe særlig over det, men jeg har jo ila de siste ukene sett hvor viktig

Heimevernet er for samfunnet i disse koronatider. Skal ikke si at jeg ikke har lyst i det hele tatt, men skal heller ikke si at jeg er så kjempe entusiastisk for Heimevernet.

Det er mulig det som skjer i Norge i 2020 også kan endre noe når det gjelder holdninger til sikkerhet og beredskap blant unge. Det er tema som vil være interessant å følge opp i videre studier når vi vet mer om utviklingen av ulike aspekter i samfunnet etter krisen. Imidlertid vil det være hensiktsmessig med grundigere informasjon til soldatene om hva slags muligheter som finnes med hensyn til videre engasjement i Forsvaret. Det var tydelig at temaet med reservister

38 For de fleste som er rulleført i HV er dette en pliktig overføring, ikke valgfritt. Det å tegne beredskapskontrakt med Forsvaret er frivillig og det er det det blir spurt om her.

var ukjent eller diffust for mange. Men når de fikk litt informasjon, var det flere som ble litt mer positive. Som denne menige sier i oppfølgingsstudien:

Dette er en av de første gangene jeg har hørt om det å være reservist³⁹. Jeg har antatt at det betyr at man kunne reservere seg mot ytterligere tjenestegjøring i Forsvaret på grunn av f.eks. skader eller lignende. Nå har jeg lest på Forsvarets nettsider og ser at det ikke stemmer, men egentlig høres spennende ut. Jeg kommer absolutt til å spørre befalet og offiserene på basen min mer om dette. Enn så lenge frister det ikke å ha en ytterligere rolle i Heimevernet enn det jeg er pålagt. Det å være reservist virker mer spennende og er noe jeg skal finne mer informasjon om.

Det er umulig å vite hvordan begreper kan misforstås, slik som i eksempelet ovenfor.

Informasjon om muligheter og hva de innebærer er avgjørende for de beslutninger og valg informantene tar. Hvis denne er presis og klar vil det være lettere å velge «riktig». Det er mulig det ikke kan sies for enkelt. For en som kjenner til organisasjonen, systemet og alle muligheter virker det kanskje enkelt, men hvis man ikke vet hvilken kunnskap man mangler, er det

vanskeligere å finne riktig vei. Derfor kan det være hensiktsmessig for Forsvaret å være bevisst at all informasjon som gis sannsynlig er helt ny informasjon for dem som får den. Funnene i denne studien viser også at personlig oppfølging betyr noe for informantene. Det er ofte gjennom samtaler med annet personell at de finner ut av mulighetene.

Siden Stortingsproposisjon 62 anbefaler økt bruk av reservister, vil det være hensiktsmessig med en styrking av informasjon rundt temaet også. Dette kan være nyttig kunnskap både for de som allerede er i systemet, men også unge som er aktuelle for førstegangstjeneste bør få informasjon om denne muligheten.

Figur 8.1 Under halvparten ser for seg dette ved siden av en sivil hverdag.

39 Informanten fikk spørsmål om dette i første intervjurunde i august/september.