5. Oppsummerende konklusjoner og videre forskning
5.4. Videre forskning
Denne studien kan være med på å gi et bilde av hvor mye lærere i skolen vet om sosial kompetanse, og på hvilken måte man kan hjelpe barn som har en manglende sosial
kompetanse. I forhold til denne studien viser det at lærerne som er blitt intervjuet har god kjennskap til begrepet sosial kompetanse og viktigheten av denne. Dette kan vise at lærere generelt i skolen har en viss kunnskap om dette emnet, og at kunnskapen dermed kan videreutvikles. Lærere forstår viktigheten av sosial kompetanse, men kan gjerne lære mer i forhold til akkurat hva som kan hjelpe de barna som mangler sosial kompetanse. Det er ingen tvil om at lærere spiller en stor rolle i forhold til barn med manglende sosial kompetanse.
Lærerens oppgave i skolen er å tilrettelegge opplæringen i forhold til de forutsetninger hver enkelt barn besitter. Det har derfor stor betydning at også de barna med manglende sosial kompetanse får en fullgod oppfølging. Det er flere ganger blitt vist at de barna som mangler sosial kompetanse, også i mange tilfeller ligger etter faglig i forhold til sine medelever, og at den faglige kompetansen ofte øker i forhold til den sosiale kompetansen (Gresham et al., 2006). De som mangler sosial kompetanse er også mer utsatt for avvisning fra jevnaldrende, senere depresjon, frafall i videregående skole og kriminalitet (Gresham et al., 2006). Det er derfor svært viktig at barn med manglende sosial kompetanse får bedret denne, for å kunne få den opplæringen han eller hun har krav på og for å kunne ha en god kvalitet på livet senere.
5.4. Videre forskning
Det er mye innenfor dette emnet som er verdt å forske videre på. Resultatet av min studie kan åpne interessen for andre forskningsspørsmål innenfor emnet. Det hadde for eksempel vært svært interessant å forske mer på forholdet mellom årsaken og tiltak. Hvorfor mangler barn sosial kompetanse, og kan denne årsaken ha betydning for hvilke tiltak det er mulig å iverksette? Det hadde også vært nyttig å forske på hvor mye læreren kan kompensere for en manglende sosial kompetanse, og når lærerens rolle slutter? Hvor mye skal lærerne gjøre i forhold til barn med manglende sosial kompetanse, og når burde andre instanser og
spesialister ta seg av disse problemene? En studie som gikk på hvilke tiltak som fungerte best, hadde også vært svært nyttig. Hva kan fungere best av for eksempel å bygge gode relasjoner eller konkrete aktiviteter med elevene? Hva kan virke best på klassenivå? Kan eksempelvis Elliott og Greshams (2011) Social Skills Improvement System være et alternativ for norske skoler?
Sosial kompetanse er et svært interessant og komplekst tema i skolen, da man ser hvor stor betydning sosial kompetanse har for en normal videreutvikling, så mer forskning på dette området kan være svært hensiktsmessig.
Referanser
Aronson, E., & Aronson, J. M. (2007). The social animal. New York: Worth Publ.
Bandura, A., Ross, D., & Ross, S. A. (1961). Transmission of aggression through imitation of aggressive models. The Journal of Abnormal and Social Psychology, 63(3), 575-‐
582. doi: 10.1037/h0045925
Barber, B. K. (2002). Intrusive parenting: how psychological control affects children and adolescents. Washington, D.C.: American Psychological Association.
Baumrind, D. (2005). Patterns of parental authority and adolescent autonomy. New Directions for Child and Adolescent Development, 2005(108), 61-‐69. doi:
10.1002/cd.128
Bowlby, J. (1969). Attachment and loss. New York: Basic Books.
Bowlby, J. (1994). En sikker base: tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. Fredriksberg:
Det lille forlag.
Bowlby, J. (1997). Attachment and loss. London: Pimlico.
Chen, K. (2006). Social Skills Intervention for Students with Emotional/Behavioral Disorders: A Literature Review from the American Perspective. Educational Research and Reviews, 1(4), 143-‐149.
Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode. Oslo: Universitetsforl.
Deci, E. L., Vallerand, R. J., Pelletier, L. G., & Ryan, R. M. (1991). Motivation and Education:
The Self-‐Determination Perspective. [Article]. Educational Psychologist, 26(3/4), 325.
Dodge, K. A., Pettit, G. S., McClaskey, C. L., & Brown, M. M. (1986). Social Competence in Children (Vol. Vol.51, No. 2). Chicago: The University of Chicago Press.
Driscoll, K. C., & Pianta, R. C. (2010). Banking Time in Head Start: Early Efficacy of an Intervention Designed to Promote Supportive Teacher–Child Relationships. Early Education & Development, 21:1, 38-‐64.
Drugli, M. B. (2008a). Atferdsvansker hos barn: evidensbasert kunnskap og praksis. [Oslo]:
Cappelen akademisk forl.
Drugli, M. B. (2008b). Barn som vekker bekymring. [Oslo]: Cappelen akademisk forl.
Elliott, S. N., & Gresham, F. M. (1993). Social Skills Interventions for Children. Behavior Modification 17(3), 287-‐313.
Elliott, S. N., & Gresham, F. M. (2002). Undervisning i sosiale ferdigheter: en håndbok.
Oslo: Kommuneforl.
Garbarino, J. (1985). Adolescent Development: an Ecological Perspective. Westerville, Ohio: Merrill.
Gresham, F. M. (1997). Social competence and students with behavior disorders: Where.
[Article]. Education & Treatment of Children (ETC), 20(3), 233.
Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (1987). The Relationship Between Adaptive Behavior an Social Skills: Issues in Definitoin and Assessment. The Journal of Special
Education, 21(1), 167-‐181.
Gresham, F. M., Elliott, S. N., Cook, C. R., Vance, M. J., & Kettler, R. (2010). Cross-‐informant agreement for ratings for social skill and problem behavior ratings: An
investigation of the Social Skills Improvement System—Rating Scales.
Psychological Assessment, 22(1), 157-‐166. doi: 10.1037/a0018124
Gresham, F. M., Elliott, S. N., Vance, M. J., & Cook, C. R. (2011). Comparability of the Social Skills Rating System to the Social Skills Improvement System: Content and
psychometric comparisons across elementary and secondary age levels. School Psychology Quarterly, 26(1), 27-‐44. doi: 10.1037/a0022662
Gresham, F. M., Van, M. B., & Cook, C. R. (2006). Social Skills Training for Teaching Replacement Behaviors: Remediating Acquisition Deficits in At-‐Risk Students.
Behavioral Disorders, 31(4), 363-‐377.
Hart, S., & Schwartz, R. (2009). Fra interaksjon til relasjon: tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore og Fonagy. Oslo: Gyldendal akademisk.
Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Jahnsen, H., Ertesvåg, S., & Westrheim, K. T. (2009). Utvikling av Sosial Kompetanse -‐
Veilieder for skolen. Utdanningsdirektoratet.
Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt.
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.
Larsen, L. E. (2012). Ser kommende NAV-‐klienter tidlig. Retrieved from
http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17985644&a=1.7985644&f=/nyheter/di strikt/sorlandet/&h=www.nrk.no Lest: 20.02.2012
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. (1996). [Oslo]: Nasjonalt læremiddelsenter.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (2006). [Oslo]: Kunnskapsdepartementet ; Utdanningsdirektoratet.
Mathiesen, K. S., Kjeldsen, A., Skipstein, A., Karevold, E., Torgersen, L., & Helgeland, H.
(2007). Trivsel og oppvekst -‐ barndom og ungdomstid. In N. folkehelseinstitutt (Ed.), (pp. 1-‐113). Nydalen.
Matson, J. L. (2009). Social behavior and skills in children. New York: Springer.
Midthassel, U. V. (2011). Tidlig intervensjon. [Oslo]: Universitetsforl.
Moffitt, T. E. (1993). Adolescence-‐limited and life-‐course-‐persistent antisocial behavior:
A developmental taxonomy. Psychological Review, 100(4), 674-‐701. doi:
10.1037/0033-‐295x.100.4.674
Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B., & Rørnes, K. (2006).
Forebyggende innsatser i skolen: Utdanningsdirektoratet.
Nordahl, T., & Manger, T. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Bergen:
Fagbokforl.
Ogden, T. (2003). The Validity of Teacher Ratings of Adolescents' Social Skills. [Article].
Scandinavian Journal of Educational Research, 47(1), 63.
Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk.
Ogden, T. (2011). Sosial ferdighetsopplæring for barn og ungdom. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 48(1), 64-‐68.
Overland, T., & Nielsen, B. (2009). Skolen og de udfordrende elever: om forebyggelse og reduktion af problemadfærd. Frederikshavn: Dafolo.
Pape, K. (2000). "Æ trur dem søv": om aktive voksne og sosial kompetanse i barnehagen.
Oslo: Kommuneforl.
Pape, K. (2001). Læreren - pedagog eller omsorgsarbeider?: sosial kompetanse i skolen.
Oslo: Kommuneforl.
Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC: American Psychological Association.
Pianta, R. C., & Walsh, D. J. (1996). High-risk children in schools: constructing sustaining relationships. New York: Routledge.
Plumley, K. (2009a). Conversation Skills for Students with Autism. Retrieved from http://karenplumley.suite101.com/conversation-‐skills-‐for-‐students-‐with-‐
autism-‐a120930 Lest: 10.04.2012
Plumley, K. (2009b). Conversation Starters for Kids With Asperger's. Retrieved from http://karenplumley.suite101.com/conversation-‐starters-‐for-‐kids-‐with-‐
aspergers-‐a181768 Lest: 10.04.2012
Plumley, K. (2009c). How to Make a Social Story. Retrieved from
http://karenplumley.suite101.com/conversation-‐skills-‐for-‐students-‐with-‐
autism-‐a120930 Lest: 10.04.2012
Plumley, K. (2009d). Social Skills Activities in the Classroom. Retrieved from
http://karenplumley.suite101.com/social-‐skills-‐activities-‐in-‐the-‐classroom-‐
a161209 Lest: 10.04.2012
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforl.
Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. (2007). Oslo: Sosial-‐ og helsdirektoratet.
Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforl.
Roland, E., Vaaland, G. S., & Størksen, S. (2007). Respekt: grunnbok i
skoleutviklingsprogrammet Respekt. Stavanger: Universitetet i Stavanger, Senter for atferdsforskning.
Roland, P. (2011). Problematferd i skolen: hvordan kan pedagoger håndtere aggressiv atferd? Stavanger: Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-‐determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-‐being. American Psychologist;American Psychologist, 55(1), 68-‐78. doi: 10.1037/0003-‐
066x.55.1.68
Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuet: fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen:
Fagbokforl.
Sameroff, A. J. (2009). The transactional model of development: how children and contexts shape each other, Washington, D.C.
Schneider, B. (1993). Children´s Social Competence in Context. Oxford: Pergamon Press.
Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforl.
Svartberg, M., & Thorsen, O. (2005). Personlighetsforstyrrelser. Retrieved 31.01, 2012, from http://legehandboka.no/psykiatri/tilstander-‐og-‐sykdommer/ulike-‐
sykdommer/personlighetsforstyrrelser-‐3125.html
Sørlie, M.-‐A., Hagen, K. A., & Ogden, T. (2008). Social Competence and Antisocial Behavior: Continuity and Distinctiveness Across Early Adolescence. [Article].
Journal of Research on Adolescence (Blackwell Publishing Limited), 18(1), 121-‐144.
doi: 10.1111/j.1532-‐7795.2008.00553.x
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforl.