Avsluttende spørsmål

Kjenner du ofte at sosial kompetanse/manglende sosial kompetanse er en problemstilling i ditt arbeid?

Alle informantene er enige i at manglende sosial kompetanse er en problemstilling i arbeidet sitt, men de nevner ulike problemstillinger i forholdt til det. Noen nevner det i forhold til tidspress, andre synes det kommer mange utfordringer i forhold til selve

problematikken, mens andre sliter med å få nok ressurser til å hanske med slike problemer. En av informantene etterlyser råd og veiledning i forhold til det, men føler likevel at skolen hansker fint med problemene i forhold til omfanget.

”Det blir en del avbrudd på grunn av det (…). Dette kommer jo i tillegg til alt vi gjør, og det avbryter den undervisningen vi skal gjøre. Men jeg syns jo det er kjempeviktig. Jeg syns jo for mange barn er det viktigere enn å lære dem mer matematikk eller mer norsk, for kan du ikke sosial kompetanse så kan du få det slitsomt i livet” (informant 1).

Dette sitatet kan fortelle at en problematikk med manglende sosial kompetanse kan være krevende i en skolehverdag. Som informanten selv sier, kommer dette i tillegg til andre arbeidsoppgaver en lærer har. Informanten synes også at emnet er utrolig viktig, og spesielt da for fremtiden til elevene.

”(…) så kan det på en måte påvirke en hel klasse, det kan påvirke de voksne, lærerne.

Så er det ofte når det er problemer i en klasse, så kan det ha sin årsak i at det er noen med manglende sosial kompetanse” (informant 3).

Fra dette sitatet kan man forstå viktigheten av å fokusere og å arbeide med sosial kompetanse. Informanten forteller at problemer i en klasse ofte kan skyldes en eller flere elever med manglende sosial kompetanse. Dette fordi en elev med dårlig sosial kompetanse kan forstyrre undervisningen, og gjerne får med seg andre klassekamerater på dette. Eleven mangler gjerne respekt og empati for andre, og det kan dermed være vanskelig å danne et godt klassemiljø (Ogden, 2009).

”Så vi har mange utfordringer (…). Men vi har en flink sjef som hører på oss, som gir oss masse positivt. Med et kollegiet som er positive og støtter hverandre. Du får alltid god støtte og hjelp” (informant 2)

Informant nevner her hva som kom frem tidligere, at en god ledelse har stor betydning for arbeidet med ulike saker i skolen (Jahnsen et al., 2009). Dette gjelder også i forhold til samarbeid i kollegiet. Et godt samarbeid med personalet ellers, kan gjøre at vanskelige

oppgaver blir mye mer overkommelig. Informanten forteller her om et kollegiet som spiller på lag med hverandre, og som kan hjelpe hverandre ved behov. Et godt samarbeid i kollegiet kan også ha påvirkning på elevene, ved at de opplever en mer forutsigbar skolehverdag, med et godt sosialt klima rundt seg (Pape, 2001).

Ut fra sitatene og svarene ellers kan man se at manglende sosial kompetanse ofte er en problemstilling for lærere.

Har du noen andre tanker rundt temaet sosial kompetanse som du vil tilføye?

De fleste informantene nevner at de synes problemstillingen rundt sosial kompetanse er veldig viktig, og at fokus på dette området kan ha stor betydning.

”Jeg synes det er veldig interessant at du har tatt opp dette temaet, for det er jo

utrolig viktig. For vi ser at de barna som har dette innebygd i seg, hvor det går av seg selv, så er det jo ikke vanskelig å lære nye ting, lære faglige ting og sånt. Men har en det ikke på

plass, så vil du hele tiden bli, jeg vet ikke, du vil avbryte, du vil får negativ oppmerksomhet fra barn og voksne og lærerne, SFO, altså i det hele tatt. (…) det tar mye ressurser fra skolen når ting ikke er i boks, så det er nyttig å begynne ganske fort” (informant 1).

En informant kunne tenkt seg mer opplæring i forhold til hvordan du kan øve på de sosiale ferdighetene en til en. En annen informant forteller om frustrasjon i forhold til barn med manglende sosial kompetanse som man kan trene mye med, men likevel skjer det ingen forbedring, og at det nesten fungerer som et handikap for barna. En av informantene utdyper også viktigheten av tidlig innsats i forhold til manglende sosial kompetanse, da dette kan ha svært mye å si for den videre utviklingen til barnet. Informanten nevner videre at de i den aktuelle kommunen har et satsingsområde som heter ”tidlig sett”, hvor tiltak skal iverksettes allerede i barnehagen.

Det er svært interessant at alle informantene svarer bekreftende på at sosial

kompetanse er en problemstilling i arbeidet deres. Dette viser at det finnes mange tilfeller på hver skole av barn som mangler sosial kompetanse. En av informantene kunne ønske seg mer opplæring i hvordan det er mulig å trene på de sosiale ferdighetene en til en, noe læreren sikkert ikke er alene om å ønske i skolen. Arbeidet med sosial kompetanse er viktig, og ikke minst det å sette inn tiltak på dette området tidlig, noe det virker som alle informantene er enige i.

Ut fra svarene informantene har gitt meg, viser det at de alle sitter inne med mye kunnskap angående sosial kompetanse hos barn. De har god oversikt over hva en sosial kompetanse innebærer og hva det vil si å ha manglende sosial kompetanse. De har også en kunnskap om hva de kan gjøre av tiltak for å utvikle en bedre kompetanse, og hvordan skolen kan sette inn tiltak. Det har vært utrolig interessant å utføre disse intervjuene, og jeg har samtidig lært mye av informantenes innspill.