Ifølge Lundestad har USA støttet og vært en sterk på-driver av den europeiske integrasjonen. I dette forholdet har USA ført en annerledes politikk enn tidligere ”impe-rier” eller stormakter.33 USA har, for det første, i stedet for å splitte og herske, ført en politikk som støttet den europeiske integrasjonen. Dette gjorde USA på grunnlag av egne interesser, men også fordi USA trodde dette var det beste for europeerne. For det andre har USA ønsket å bevare kontrollen over det integrerte Vest-Europa. USA hadde helt enkelt ikke vært pådriver for et integrert Vest-Europa dersom det var kommunistisk. Lundestad hevder med andre ord at det ikke var et tredje maktsenter (’the third force’) USA var interessert i, men heller en sterk eu-ropeisk alliert som skulle skapes i USAs eget bilde.34 Det viktigste motivet for USAs støtte til europeisk inte-grasjon var dobbeloppdemningen av Vest-Tyskland og Sovjetunionen. Et annet motiv var, ifølge Lundestad, å skape en amerikansk modell av Europa. Det vil si, USA ønsket et mer rasjonelt og effektivt Europa, og at ame-rikansk tilstedeværelse ikke skulle være nødvendig for et fredelig Europa.35 Motivene bak USAs støtte var også del-vis økonomiske. Eisenhower mente at jo større de økono-miske fremskrittene var for Europa, desto mer tjente USA på dette.36 USA så på Europas økonomiske fremgang og politiske samling mot Sovjetunionen og satellittstatene
som to viktige målsetninger. Disse målsetningene kunne begge realiseres gjennom europeisk integrasjon.37
USAs forhold til Vest-Tyskland til og med etableringen av EEC inneholder interessante momenter for vår forstå-else av Vest-Tysklands EEC-politikk. I Den kalde krigens kontekst var USA opptatt av å integrere Vest-Tyskland i den vestlige leiren. Landet skulle ikke oppstå som en su-veren stat i den kommunistiske leiren. USA oppmuntret og presset dessuten for europeisk integrasjon innenfor det atlantiske rammeverket.38 Frankrike ble stadig presset for å finne en løsning på det tyske spørsmålet, noe som Kull- og Stålfellesskapet (ECSC) var en løsning på. Med Kore-akrigen i 1950 oppstod behovet for en remilitarisering av Vest-Tyskland. Denne remilitariseringen var å foretrekke innenfor NATO både ut fra Vest-Tyskland og USAs inter-esser. Det ideelle for Frankrike var derimot en europeisk løsning gjennom EDC. Da EDC ikke gikk gjennom i det franske parlamentet ble Vest-Tyskland med i Vesteurope-iske union WEU. Fra amerikansk ståsted var integrering av Vest-Tyskland i den vestlige leiren et middel som førte til en sterkere vestlig leir og en sterkt Europa-alliert.
Konklusjon
Etter ECSC og Vest-Tysklands WEU-medlemskap hadde landet fått suvereniteten sin tilbake, og den unge staten var i 1957 medlem av EEC. I teorien var det andre mulige alternativer, som for eksempel det britiske forslaget om et frihandelsområde, men konklusjonen i denne drøftin-gen er at FTA ikke var et reelt alternativ. Årsaken til dette var for det første at USA ikke støttet dette alternativet og heller oppmuntret til integrasjon mellom De seks. I forlengelse av dette manglet FTA den politiske rammen som EEC hadde. Adenauer prioriterte geopolitiske mål fremfor økonomiske. Forbundskanslerens prioritering var et redskap for å delta i utenrikspolitikken som en suveren aktør. Man ville orientere seg mot Vesten og slik realisere de utenrikspolitiske målene landet hadde. Denne sikker-hetspolitikken kan forklare de tyske motivene for å velge et EEC-prosjekt.
Milwards tese om den vesteuropeiske nasjonalstatens red-ning kan muligens også gjelde for Vest-Tyskland. Moti-vene for Vest-Tyskland var likevel delvis annerledes enn for de andre fem. Vest-Tyskland reetablerte seg som en selvstendig stat gjennom EEC. Til tross for økonomiske gevinster som tollunionen, var EEC ikke i Vest-Tysklands økonomiske interesse, sammenliknet med Frankrikes po-sisjon. EEC var dog i aller høyeste grad i Vest-Tysklands sikkerhetspolitiske interesser. Vest-Tyskland behøver slik sett ikke å være et unntak i Milwards tese.
Gehler og Kaisers analyse av transnasjonale partisamar-beid mellom kristendemokratene er et viktig aspekt av in-tegrasjonen, spesielt for Vest-Tyskland. Et slikt perspektiv
Noter
1 Dinan, Desmond: Europe Recast. A history of European Union, Basingstoke 2004: s. 58.
2 Dinan, 2004: s. 65 og 66.
3 Dinan, 2004: s. 65
4 Bührer, Werner og Hans-Jürgen Schröder:
‘Germany’s Economic Rrevival in the 1950’s. The Foreign Policy Perspective’ i Power in Europe? II Great Britain, France, Germany and Italy and the Origins of the EEC, 1952–1957 Red. Ennio Di Nolfo New York 1992: s. 174.
5 Küsters, Hans Jürgen: ‘West Germany’s foreign Policy in Western Europe, 1949–1958: The Art of the Possible’ s. 55. 1995 Oxford
6 Küsters, 1995: s. 69.
7 Good, Todd Alan: H-DIPLO Book Review:
Anmeldelse av Moravcsiks bok: The Choice for Europe. Publisert av H-Diplo September 2000.
Hentet fra internett: 15.11.2007
8 Moravcsik, Andrew: The Choice For Europe. Social purpose & state power from Messina to Maastricht.
New York 1998: s. 102.
9 Milward, Alan. The European rescue of the state. London, 2000: s. 5.
10 Milward, 2000: s. 2 og 3.
11 Milward, 2000: s. 18.
12 Milward, 2000: s. 167.
13 Milward 2000: s. 196 og 197.
14 Hendriks, Gisela: ’Germany and the CAP: National Interests and the European Community’ i tional Affairs (Royal Institute of International Affairs 1944–) Vol. 65, No. 1. 1988–89: s.75.
15 Dinan, 2004: s.94.
16 Hendriks, 1988–89: s.76.
17 Milward, 2000: s. 44.
18 Milward, 2000: s. 45.
19 Good, 2000.
20 Moravcsik, 1998: s. 88.
21 Moravcsik, 1998: s. 88.
22 Milward, 2000: s. 208. Min kursiv.
23 Gehler Michael og Wolfram Kaiser:
‘Transnationalism and Early European Integration:
The Nouvelles Equipes Internationales and the Geneva Circle 1947–1957’ i The Historical Journal, Vol. 44, No. 3. 2001.
24 Representert for eksempel ved Moravcsik 25 Gehler og Kaiser, 2001: s. 774
26 Gehler og Kaiser, 2001: s. 775
27 European Navigator: ‘The Nouvelles équipes internationales (NEI)’ Translated by the CVCE.
URL: http://www.ena.lu?lang=2&doc=281 28 Gehler og Kaiser, 2001: s. 776
29 NEI ble omdøpt til ’European Union of Christian Democrats’ i 1965.
30 Gehler og kaiser, 2001: s. 777 31 Gehler og kaiser, 2001: s. 780.
32 Gehler og Kaiser, 2001: s. 798.
33 Lundestad, Geir: “Empire” by Integration.
The United States and the European Integration, 1945–1997. Oxford 1998.
34 Lundestad, 1998: s. 1–4 35 Lundestad, 1998: s. 13.
36 Lundestad, 1998: s. 51.
37 Winand, Pascaline: Eisenhower, Kennedy, and the United States of Europe. New York: 1996. s. 79 og 80.
38 Lundestad, 1998: s. 33.
på EEC er et alternativ til mellomstatlige økonomiske el-ler sikkerhetspolitiske forklaringstyper. I forbindelse med Vest-Tyskland har et slikt perspektiv god forklaringskraft fordi beslutninger og diskusjoner her ikke var på et mel-lomstatlig nivå. Dermed hadde Vest-Tyskland mer makt her enn i andre fora. Det transnasjonale forklaringsaspek-tet er riktignok ment som et tillegg til de mellomstatlige forklaringene, og ikke som en selvstendig teori for etable-ringen av EEC.
Den amerikanske faktoren kunne med fordel ha styrket Milward og Moravcsiks argumentasjon. Disse legger ikke så stor vekt på de sikkerhetspolitiske utfordringene som vesteuropeiske stater og USA var nødt til å finne en løs-ning på. Økonomiske- og kommersielle årsaksforklarin-ger som er sentrale hos henholdsvis Milward og Moravc-sik er ikke en sentral del av forklaringen til Lundestad.
Det samme gjelder det transnasjonale perspektivet som er representert ved Gehler og Kaiser. Alle perspektivene som er blitt drøftet i denne artikkelen viser at de er viktige aspekter i forklaringen til den europeiske integrasjonen generelt, og Vest-Tyskland og EEC spesielt. En kombi-nasjon av den amerikanske faktoren, transkombi-nasjonale par-tinettverk og det mellomstatlige perspektivet kan bidra til å forstå den helhetlige realiteten bak den europeiske integrasjonsprosessen.
31 fortid 1-2009 Litteraturliste
Bührer, Werner og Hans-Jürgen Schröder: ‘Germany’s Economic Revival in the 1950’s. The Foreign Po-licy Perspective’ i Power in Europe? II Great Britain, France, Germany and Italy and the Origins of the EEC, 1952–1957 Red. Ennio Di Nolfo. Walter de Gruyter, New York 1992.
Dinan, Desmond: Europe Recast. A history of European Union. Palgrave Macmillan: Basingstoke 2004.
Gehler Michael og Wolfram Kaiser: ‘Transnationalism and Early European Integration: The Nouvelles Equi-pes Internationales and the Geneva Circle 1947–1957’
i The Historical Journal, Vol 44, No. 3. 2001. Lastet ned 01.10.2007: http://www.jstor.org/stable/3133583 Good, Todd Alan: H-DIPLO Book Review: An-meldelse av Moravcsiks bok: The Choice for Europe.
Publisert av H-Diplo September 2000. Lastet ned:
15.11.2007: http://www.h-net.org/reviews/showrev.
cgi?path=3846970089654
Hendriks, Gisela: ’Germany and the CAP: National Interests and the European Community’ i International Affairs (Royal Institute of International Affairs 1944–) Vol. 65, No. 1. 1988–89: s.75. Lastet ned 10.09.2007:
http://www.jstor.org/stable/2620983
Küsters, Hans Jürgen: ‘West Germany’s foreign Policy in Western Europe, 1949–1958: The Art of the Possible’, i Clemens Wurm (red.) Western Europe And Germany. The beginnings of European Integration 1945–1960. Berg Publishers: Oxford 1995.
Ludlow Piers N.: ‘Constancy and Flirtation. Germany, Britain, and the EEC, 1956–1972’ i Noakes, Jeremy, Peter Wende og Jonathan Wright (red.): Britain and Germany in Europe 1949–1990. Oxford University Press: Oxford 2002
Lundestad, Geir. ”Empire” by Integration. The United States and the European Integration, 1945–1997. Ox-ford University Press: OxOx-ford 1998.
Moravcsik, Andrew: The Choice for Europe. Social pur-pose & state power from Messina to Maastricht, Cornell University Press: New York 1998.
Milward, Alan. The European rescue of nation-state.
Routledge: London 2000 (2.utgave).
Winand, Pascaline: Eisenhower, Kennedy, and the United States of Europe. St. Martin’s Press, New York: 1996.
URL
European Navigator: ‘The Nouvelles équipes interna-tionales (NEI)’ Translated by the CVCE.
URL: http://www.ena.lu?lang=2&doc=281 Lastet ned 15.10.2007.