Finley var ikke alene om å ta opp debatten om antikkens økonomi tidlig på 1970-tallet. I Frankrike lanserte M.M.
Austin og P. Vidal-Naquet lignende lesninger i Économies et sociétes en Gréce ancienne i 1972. Paul Veyne la vekt på viktigheten av privat generøsitet overfor samfunnsfelles-skapet (euergetisme) som statusbærer og sosialt lim i Le pain et le cirque fra 1976. Likevel er det rettferdig å si at Finley har lagt grunnlaget for studiet av antikkens økono-mi i perioden som fulgte. En sentral artikkelsamling som kom ut ti år etter The Ancient Economy illustrerer dette.
I Trade in the Ancient Economy (1983) tok redaktørene Keith Hopkins, Peter Garnsey og C.R. Whittaker direkte utgangspunkt i Finley. Hopkins argumenterer i intro-duksjonen sterkt for at det ikke finnes bedre modeller av antikkens økonomi enn Finleys.38 Deretter bruker han 10 sider på å fortelle hvordan de etterfølgende artiklene modifiserer nettopp Finleys syn på antikkens økonomi.
Dersom ikke Hopkins kan trekke konsekvenser av dette kan knapt leseren forventes å gjøre det. Nye 20 år senere hadde det selvsagt skjedd en del, da Walter Scheidel og Sitta von Reden trakk trådene til Finley som redaktører av en antologi fra 2002. Artikkelsamlingen tok mål av seg til å samle de viktigste bidragene fra generasjonen etter Finley og å vise veien eller veiene framover. Store deler av introduksjonen er likevel viet til Finley, omtrent alle bidragene refererer til ham, enten det er for å markere respekt, enighet eller uenighet. Hvor sterk hans innflytelse fortsatt er vises kanskje i tittelen på artikkelsamlingen, nemlig “The Ancient Economy” (2002).
I noen grad følger nye bidrag gamle skillelinjer. Peter Temin har i flere nye arbeider argumentert for eksistensen av en fullt utviklet romersk markedsøkonomi,39 slik Rostovtzeff postulerte, mens Peter F. Bang med utgangs-punkt i samme historiske materiale legger vekt på institu-sjoner og avhengighetsbånd i tradisjonen etter Weber og Finley.40 Likevel er det kanskje mulig å ane et forsknings-historisk brudd omtrent rundt årtusenskiftet. Peregrine Horden og Nicholas Purcells The Corrupting Sea (2000) er inspirert av Fernand Braudels arbeid og legger vekt på de utallige små og dagligdagse forbindelsene mellom men-nesker og steder rundt Middelhavet på tvers av geogra- fiske og politiske skillelinjer. J.G. Mannings og Ian Morris The Ancient Economy – Evidence and Models (2005) etter-lyser en antikkhistorie som betraktes som samfunnsviten-skap heller enn som kulturhistorie.41 Slike tilnærminger gjør det mulig å arbeide med antikkens økonomi ut fra forskjellige faglige tilnærminger og på grunnlag av et mangeartet og fragmentarisk kildemateriale. Disse arbeid- ene kan naturligvis heller ikke leses uavhengig av sin samtid. På den ene siden er de teoretisk farget av de siste tiårenes vitenskapelige debatter rundt globalisering.42 På den andre siden er de indirekte påvirket av Edward Saids kritikk av orientalistisk forskning, som også har gjort det vanskeligere å argumentere for oppfatningen om at gresk
og romersk historie står i en særstilling i forhold til andre typer eldre historie. Dette er strømninger dels implisitt, dels eksplisitt også har påvirket mine egne arbeider om økonomisk historie i antikken.
Et ønske om at antikkhistorie må oppfattes som sam-funnsvitenskap er i og for seg ikke noe nytt. Både Weber, Polanyi og Finley sto i denne tradisjonen. Problemet med Finleys og forgjengernes forståelse av den antikke økono-mien var imidlertid at de opererte med lukkede modeller.
De tok mål av seg til å beskrive en historisk virkelighet som kildematerialet må tolkes inn i. Dersom materialet ikke passer inn må en enten ty til vikarierende forklarin-ger, som da Bücher ville forklare spredningen av luksus-keramikk rundt Middelhavet som resultat av gevinster fra idrettsleker heller enn som resultat av handel,43 eller man må tolke materiale som ikke passer inn i det overordnede bildet som utypisk eller unntak fra regelen, slik Finley ut-viklet til noe nær en kunstart i The Ancient Economy.44 Det er her jeg mistenker at debatten i kjølvannet av The Ancient Economy har vært mer til skade enn til gagn for antikkforskningen. Ikke fordi boka ikke representerer et verdifullt bidrag i seg selv, men fordi den fikk en slik do-minerende plass innenfor forskning og undervisning på antikkens økonomi. Det at de fleste arbeider om antik-kens økonomi 35 år etter The Ancient Economy fortsatt starter med å posisjonere seg i forhold til verket er symp-tomatisk. Finleys bruk av ideologien til en tallmessig li-ten, landeiende overklasse som kvalitativt mål på den økonomiske organiseringen til samfunn rundt Middel-havet gjennom en periode på omtrent 1200 år, skaper et bilde av den antikke økonomien som statisk, frem-medartet og av underordnet betydning. Dette forsterkes av at Finleys påvirkning utenfor antikkfagene har vært svært begrenset. De parallelle debattene som har gått i nabodisipliner som bronsealderstudier, økonomisk antro-pologi, middelalderstudier har nok ført til mer nyansert behandling av økonomiske spørsmål, men ikke til dan-ningen av lignende meningshegemoni. Økonomiske his-torikere med utgangspunkt i andre perioder har vanskelig for å nærme seg antikken, fordi mange antikkhistorikere hevder at perioden har en egenart som gjør at redskapene og modellene deres ikke er egnet. I sum har dette gjort at studiet av antikkens økonomi har stått i fare for å bli en spesialdisiplin med begrenset potensial for flerfaglighet, metodemangfold og sammenligning med andre regioner, perioder og forskningstradisjoner. Over tid har dette vært skadelig både for den antikke periodens plass innenfor historiefaget og for økonomisk historie som en del av an-tikkhistorien.
14 Meyer 1979, s. 86f. (fortsettelse av note 4 s. 85) 15 Meyer 1979, s. 88.
16 Blant de mer kjente eksemplene er Xenofon, Økonomien: 4.2; Aristoteles, Økonomien: 1.2.2;
Platon, Staten: 371 og Sveton, Augustus: 2.6, 4.2.
17 Meyer 1979, s. 125f.
27 Rostovtzeff 1932, note 1 s. 334 og 336ff.
28 Polanyi, Arensberg og Pearson 1957, s. 241f.
29 Polanyi, Arensberg og Pearson 1957, s. 250ff.
30 Se Adams 1974 for en balansert kritikk av Polanyis arbeid med hensyn til Mesopotamia og Cook 1966;
Dalton 1969 og Firth 1972 for henholdsvis rasende angrep på, forsiktig kritikk av og flammende forsvar for Polanyis teorier i forhold til moderne antropo- logi.
31 Polanyi, Arensberg og Pearson 1957, s. 83ff.
32 Saller og Shaw 1981
38 Hopkins 1983, s. xiv ff.
39 Temin 2001; 2006 40 Bang 2007, s. 4
41 Morris og Manning 2005, s. 25ff.
42 Morris 2003 43 Bücher 1979b, s. 88ff.
44 Se for eksempel Finley 1992, s. 40, 59, 131.
25 fortid 1-2009 Litteratur
Adams, R. McC. (1974): “Anthropological
Perspectives on Ancient Trade”, i Current Anthropology 15 (3): 239–258
Bang, P.F. (2007): “Trade and Empire – in Search of Organizing Concepts for the Roman Economy”, i Past and Present 195: 3–54.
Bücher, K. (1979a): “Die Entstehung der Volkswirt-schaft”, i M.I. Finley (red.), The Bücher-Meyer Contro-versy. Arno Press, New York
–––––––– (1979b): “Zur Griechischen Wirtschafts-geschichte”, i I M.I. Finley (red.), The Bücher-Meyer Controversy. Arno Press, New York
Cook, S. (1966): “The Obsolete “Anti-Market”
Mentality: A Critique of the Substantive Approach to Economic Anthropology”, i American Anthropologist, New Series 68 (2): 323–345
Dalton, G. (1969): “Theoretical Issues in Economic Anthropology”, i Current Anthropology 10 (1): 63–102 Finley, M.I. (1981): “The Ancient City”, i P. Saller, D. Shaw (red.) og M.I. Finley, Economy and Society in Ancient Greece. Penguin, Harmondsworth
Finley, M.I. (1992): The Ancient Economy. Penguin Books, London
Firth, R. (1972): “Methodological Issues in Economic Anthropology”, i Man 7 (3): 467–475
Fredriksen, M. (1975): “Theory, Evidence and the Ancient Economy. Review of Finley: The Ancient Economy”, i Journal of Roman Studies 65:164–171 Hopkins, K. (1983): “Introduction”, i Garnsey, P., K. Hopkins og C.R. Whittaker: Trade in the Ancient Economy. Chatto & Windus, London
Hasebroek, J. (1966): Staat und Handel im alten Griechenland, Georg Olms, Hildesheim
Humphreys, S.C. (1969): “History, Economics and Anthropology: The Work of Karl Polanyi”, i History and Theory 8 (2)
Meyer, E. (1979): “Die Wirtschaftliche Entwicklung des Altertums”, i M.I. Finley, The Bücher-Meyer Controversy. Arno Press, New York.
Meyer, J.C (2002): Antikkens Historie. Cappelen, Oslo Morris, I. og G. Manning (2005): Ancient Economy:
Evidence and Models. Stanford University Press, Stan-ford
Morris, I. (2003): “Mediterraneanization”, i Mediter-ranean Historical Review 18: 30–55
Qviller, B. (1999): Romersk politisk kultur og sosiologisk historie. Cappelen, Oslo
Polanyi, K., C.M. Arensberg, H.W. Pearson (red.) (1957): Trade and Markets in Early Empires, Free Press, New York
Rodbertus, K. (1865): “Zur Geschichte der Römischen Tributsteuern” i Jahrbücher zur Nationalökonomie und Statistik IV
Rostovtzeff, M. (1932): “Literatur: Hasebroek, Johannes: Griechische Wirtschafts- und Gesellschafts-geschichte”, i Zeitschrift für die gesamte Staatswissens-chaft 92: 334–341.
Saller, P. og B.D. Shaw (1981): “Editors’ Introduction”, i P. Saller, D. Shaw (red.) og M.I. Finley, Economy and Society in Ancient Greece. Penguin, Harmondsworth Schreiner, J.H. (1992): Antikkens Historie. Eget forlag, Oslo
Schneider, H (1990): “Die Bücher-Meyer Kontroverse”, i W.M Calder og A. Demant, Eduard Meyer – Leben und Leistung eines Universalhistorikers.
Leiden, Brill
Temin P. (2001): “A Market Economy in the Roman Empire”, i Journal of Roman Studies 91: 169–181 ––––––– (2006): “The Economy of the Early Roman Empire”, i Journal of Economic Perspectives 20 (1):
133–151.
Watson, G. (2004): “The Man from Syracuse, Moses Finley 1912–1986” , Sewanee Review 2004, 112 (1) Weber, M. (1924): Die Sozialen Gründe des Untergangs der Antiken Kultur, i M. Weber, Gesam-melte Aufsätze zur Sozial- und Wirtschaftsgeschichte.
J.C.B. Mohr, Tübingen
–––––––– (1964): Wirtschaft Und Gesellschaft. J.C.B.
Mohr, Tübingen
Den europeiske integrasjonsprosessens historie er fra den enkeltstatens ståsted et interessant fenomen. Vest-Tysk-land fra 1954–1957 er et unikt eksempel på grunn av lan-dets nye selvstendige status etter krigen. Den nye vesttys-ke staten hadde så vidt fått tilbavesttys-ke sin formelle suverenitet og var kvitt okkupasjonsstatusen. Vest-Tysklands politikk for europeisk integrasjon etter 1950 kan muligens opp-summeres med en kombinasjon av landets egeninteresse og kompromisser for å oppnå sikkerhetspolitiske, økono-miske og sosiale mål. Hvordan var EEC i Vest-Tysklands interesse, og hvilke faktorer var avgjørende i prosessen frem mot det europeiske prosjektet?