Den norske fagbevegelsen står i likhet med fagbevegelsen i andre europeiske land overfor prinsipielle utfordringer knyttet til det å inkludere innvandrere i organi-sasjonen og fremme deres interesser på arbeidsmarkedet. Mens man i enkelte land har gått langt i å opprette særordninger og tiltak rettet spesielt mot innvandrere, har man i andre land holdt seg til prinsippet om likebehandling. Vi har i denne rapporten diskutert noen tiltak som til dels kan karakteriseres som moderate sær-tiltak. Disse er hovedsakelig knyttet til språk, yrkeskompetanse og kunnskap om fagorganisering og rettigheter, og de har som mål å styrke innvandreres posisjon på arbeidsmarkedet, rekruttere flere medlemmer og få opp aktiviteten på lokalt nivå.
Bedriftsintern kvalifisering vil kunne heve innvandreres språkkompetanse og konkurransedyktighet på arbeidsmarkedet og bidra til mindre yrkessegregering og lavere turnover. Mer informasjonsmateriell på ulike språk, annonser i
minoritets-språklige aviser, språkfora og systematisk arbeid overfor nøkkelpersoner i innvan-drermiljøer bør være nyttige verktøy i arbeidet med å nå ut med informasjon til innvandrere. Begge forbundene har et stort behov for en person – helst med inn-vandrerbakgrunn – som kan drive oppsøkende virksomhet på arbeidsplassene. I rengjøringsbransjen vil en slik person mest sannsynlig fungere som et substitutt for manglende lokalledd. Fadderordning og tillitsvalgtringer vil kunne senke ter-skelen for å ta på seg tillitsverv der det ikke finnes en lokal klubb. Registrering av innvandrere blant medlemmer og tillitsvalgte kan være nyttig dersom man ønsker å jobbe systematisk med innvandrerrepresentasjon innad i organisasjonene. Egne innvandrerråd og kvotering av innvandrere i sentrale organer kan bidra til å syn-liggjøre innvandrere og sette «innvandrersaker» på dagsordenen, men kan også virke mot sin hensikt, og det forutsetter dessuten at det allerede finnes mange aktive og motiverte innvandrere som kunne tenke seg denne typen verv. Eventuelle til-tak bør evalueres nøye for å kunne sette inn ressursene der de gir best resultater.
Vår studie har hatt et begrenset omfang med tanke på antall respondenter, bedrifter og bransjer, og det er behov for større og mer representative studier på tvers av flere ulike bransjer. For det videre arbeidet med å inkludere innvandrere i fagbevegelsen vil det også være behov for å rette blikket mot selve organisasjone-ne og analysere hvordan organisatoriske forhold setter rammer for hva som kan gjøres i arbeidet med å inkludere innvandrere, og hvilke faktorer som påvirker disse rammene.
Litteratur
Brox, Ottar (2003): «’Norge trenger mer arbeidskraft’: Dårlig argument for en god sak» i Brox, Ottar, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk (red.) (2003): Gode formål – gale følger? Kritisk lys på norsk innvandringspolitikk. Oslo: Cap-pelen.
Byrkjeland, Martin og Anne Britt Djuve (2003): «Ja, vi får mye kjeft» Ansatte ved ISS Norge med etnisk minoritetsbakgrunn. Fafo-notat 2003:12. Oslo: Fafo Djuve, A.B., H.C. Kavli, M. Lund og T. Østberg (2001), Fra sosialhjelp til lønnet kvalifisering. Resultater fra forsøk med heldags introduksjonsprogram for flyktninger. Fafo-rapport 364, Oslo: Fafo
Doeringer, P.B. og M. Piore (1971): Internal Labour Markets and Manpower Policy.
Lexington: Mass Heath..
Elster, Jon (1989): Nuts and bolts for the social sciences. Cambridge University Press.
Engelstad, Fredrik m.fl. (2003): Makt og demokrati i arbeidslivet, Makt- og demokratiutredningen 1998-2003, Oslo: Gyldendal.
Gjelsvik, Martin (1998): «Bruken av ansettelsesformer: tilfeldighetenes spill eller bevisste valg?» i Søkelys på arbeidsmarkedet, årg. 18, 197-207
Kahmann, Marcus (2002): Trade unions and migrant workers: Examples from the United States, South Africa and Spain. DWP 2002.02.03
Kjeldstadli, Knut (red.) (2003): Norsk innvandrings historie – Bind 3 I globali-seringens tid 1940-2000. Oslo: Pax Forlag.
Olberg, Dag (1998): Kompetanse og kontroll. Sammendrag. Fafo-rapport 252.
Oslo: Fafo
Penninx, R. Og J. Roosblad (red.) (2000): Trade Unions, Immigration, and Immigrants in Europe 1960-1993. Oxford: Berghahn.
Rogstad, Jon (2001): Sist blant likemenn? Synlige minoriteter på arbeidsmarke-det. Thesis-serien, Institutt for samfunnsforskning, Oslo: Unipax.
Rogstad, Jon (2002): «Makt i det flerkulturelle arbeidslivet» I: Brochmann, Grete, Tordis Borchgrevink og Jon Rogstad: Sand i maskineriet. Makt og demo-krati i det flerkulturelle Norge. Makt og demodemo-kratiutredningen 1998-2003.
Oslo: Gyldendal.
Skilbrei, May-Len (2002): «Modernisering, makt og mening i renholdsbransjen»
i Anne Lise Ellingsæter og Jorunn Solheim (red.): Den usynlige hånd? – Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv, Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. Oslo: Gyldendal.
Seip, Åsmund Arup (1997): Medlemsendringer i Hotell- og Restaurantarbeider-forbundet under streiken 1996 – Analyse av medlemsstatistikk. Fafo-rapport 229 Oslo: Fafo.
Stokke, Torgeir Aarvaag (1998): Utmeldinger i LO-forbundene på 90-tallet. Fafo-rapport 256 Oslo: Fafo.
Svensen, Elin og Barbro Svensson (2002): Innvandrere i fagbevegelsen. Fafo-rapport 392 Oslo: Fafo.
Torvatn, Hans (2001): Arbeidsmiljø I Norge omkring år 2000. Temahefte, Ide-banken for sykefraværsarbeidet. http://www.ideIde-banken.org/ressurser/
binaryfile.asp?filID=175
Wrench, John (2004): Breakthroughs and Blind Spots – Trade Union responses to immigrants and ethnic minorities in Denmark and the UK. (University of Southern Denmark (Draft 2 – April 2003)) Vil bli utgitt som Fafo-rapport 2004.
En inkluderende fagbevegelse?
Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen N-0608 Oslo
www.fafo.no
Fafo-rapport 446 ISBN 82-7422-446-9 ISSN 0801-6143
Denne rapporten ser nærmere på innvandreres forhold til fagorganisering innenfor renholds- og hotell/restaurantbransjen. Det har gjennom forskning og i media blitt reist spørsmål ved hvorvidt fagbevegelsen er åpen og tilgjengelig for alle grupper arbeidstakere i Norge. Med denne studien forsøker vi å frembringe mer kunnskap om etniske minoriteters forhold til og opplevelse av norske fagorganisasjoner.
Spørsmål som belyses er blant annet:
· Hvilke forskjeller er det mellom innvandrere og nordmenns arbeidssituasjon?
· Har innvandrere andre motiver for å fagorganisere seg eller la være enn hva nordmenn har?
· Er innvandrere mer opptatt av individuelle fordeler ved medlemskapet?
· Har innvandrere andre interesser på arbeidsplassene enn øvrige arbeidstakere?
· Opplever innvandrere i like stor grad som norske arbeidstakere at fagforeningene fremmer deres interesser på arbeidsplassen?
· Når organisasjonene ut med informasjon til alle grupper av arbeidstakere?
· Blir innvandrere spurt om å ta på seg tillitsverv?
· Er noen grupper mer aktive i fagforeningenes virksomhet enn andre?
· Hva gjør klubber og forbund for å inkludere innvandrere i organisasjonene?
Analysen knyttes opp mot kjønn, etnisitet og strukturelle forhold i de to bransjene. Undersøkelsen er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse blant vestlige og ikke-vestlige arbeidstakere ved sju Oslo-bedrifter og kvalitative intervjuer med forbund, tillitsvalgte og bedriftsledelse.