Kort sagt innebærer kvalitative metoder nær kontakt mellom forsker og det mangfoldet som blir studert. Tilnærmingene skjer vanligvis via intervju eller observasjon der forskeren selv har en deltakende rolle. I tilnærminger som dette er man avhengig av å ta hensyn til
metodologiske og etiske utfordringer underveis. Det som kjennetegner metodologiske utfordringer er at forskeren må foreta analyser av det som blir studert, samt fortolke det som fanges opp, enten ved hjelp av intervjuet eller observasjon (Thagaard, 2013, s. 11).
Noe som skiller seg ut i kvalitativ forskning, er at man får muligheten til å gå i dybden av noe i en bestemt kontekst. Det gir også forskeren et godt grunnlag når det gjelder forståelse rundt det sosiale fenomenet som studeres (Thagaard, 2013, s. 11).
4.1.1 Fenomenologisk metode
I år 1900 begynte fenomenologien som en type filosofi. Her handler det om bevissthet og opplevelse. Gjennom flere år har fenomenologien utviklet seg til å handle om menneskets livsverden. Spørsmålet blir om dette, som filosofi, kan knyttes til kvalitativ forskning. Når det kommer til kvalitativ forskning fremstår fenomenologien som ”ikke-filosofisk”. På 60-tallet var Alfred Schütz en av dem som snakket om fenomenologien i et sosiologisk perspektiv tilknyttet en sosial verden (Kvale og Brinkmann, 2017, s. 44).
Thagaard (2013) beskriver fenomenologi som en subjektiv opplevelse der målet er at forskeren skal oppnå en forståelse rundt individers tankesett og erfaringer. Innenfor
fenomenologi rettes interessen mot de enkeltindividene som studeres, samt deres erfaringer.
Oppmerksomheten rettes altså ikke mot den ytre verdenen og de generelle erfaringene (Thagaard, 2013, s. 40). Videre blir fokuset å trekke sammen de erfaringene som individene har til felles – noe som legger til rette for en generell helhetsforståelse for forskeren med tanke på det fenomenet det forskes på (Creswell, 2013, s. 76-83).
Fenomenologisk orientert forskning bidrar positivt på flere måter. Fokuset ligger i den subjektive opplevelsen hos individet. For eksempel, ved å bruke det kvalitative
forskningsintervjuet, vil forskeren sørge for en detaljert forståelse rundt det fenomenet som blir forsket på. Likevel eksisterer det også kritikk mot metoden: Den har blitt kritisert angående det å utvikle en essensialistisk og individualistisk tilnærming når det gjelder forskning (Kvale og Brinkmann, 2017, s. 50).
Begrepet essens blir flere ganger knyttet til begrepet eksistens, og Store Norske Leksikon formulerer begrepet slik, basert på Aristoteles: ”En tings vesenskjennetegn, det som gjør det til den er, i motsetning til dens eksistens. Når en mulig ting blir til en eksisterende, er det tingens essens som virkeliggjøres eller aktualiseres (Aristoteles)” (Store Norske Leksikon, 2011). Knut Erik Tranøy, som er forfatter ved universitetet i Bergen, definerer individualisme slik: ”Individualisme er etiske teorier som tillegger enkeltmennesket morals verdi fremfor
staten eller det kollektive” (Tranøy, 2014). Her blir det naturlig å stille seg kritisk til
fenomenologisk orientert forskning og grunnlaget for validitet. Individualismen peker på at den moralske verdien til enkeltmennesket er fremfor det kollektive. Forskningen er altså tilknyttet en mindre gruppe menneskers erfaring. På 1900-tallet ble fenomenologiens
beskrivelse av ”det gitte” kritisert i betydningen av at ingenting var gitt. Det ble fremhevet at forståelse baserer seg på tolkning (Kvale og Brinkmann, 2017, s. 50).
I forrige avsnitt ble det delvis nevnt kritikk mot fenomenologisk metode og validiteten den representerer. Likevel er det viktig å tenke over dette i sin helhet. Dersom en forsker velger en problemstilling som på best mulig måte vil bli belyst ved bruk av fenomenologisk orientert forskning, vil dette fremstå som valid med tanke på den konteksten forskningen utføres i. Det er viktig å huske på at kvalitativ forskning ikke handler om å generalisere på noe vis, men å gå i dybden av noe i en bestemt kontekst.
Er forskeren interessert i individers tanker og erfaringer tilknyttet et bestemt fenomen, vil fenomenologisk orientert forskning absolutt være lønnsomt. Som Cresswell (2013) nevner, denne type forskning vil være med på å skape en generell forståelse for forskeren innenfor et bestemt felt. Hva den ytre verden sier har ingen betydning – forskerens interesse er basert på enkeltindividene innenfor et bestemt område.
4.1.2 Intervju som strategi
Når det kommer å bruke intervju som strategi for innsamling av data innen fenomenologien, brukes vanligvis det semistrukturerte intervjuet. Dette betyr at samtalen som foregår mellom forsker og informant hverken er åpen eller lukket (i form av en spørreskjemasamtale).
Forskeren lager som oftest en intervjuguide på forhånd. Denne intervjuguiden fungerer som utgangspunkt for samtalen. Underveis er det mulig for forskeren å endre spørsmålene, og praten om relevante temaer oppstår ofte helt naturlig idet samtalen foregår. Dette avhenger av hvilke temaer forskeren sirkler samtalen inn på. Når forskeren er ferdig med utførelsen av intervjuene, starter transkriberingen. Lydopptakene samt resultatet av transkriberingen blir da materialet det skal jobbes med i den videre analyseprosessen (Kvale og Brinkmann, 2017, s.
46).
Kvale og Brinkmann (2017) taler om det kvalitative forskningsintervjuet og det asymmetriske maktforhold:
• Intervjuet inneholder en asymmetrisk maktrelasjon. Dette handler ikke om en normal og hverdagslig samtale mellom to mennesker. I dette tilfellet har
forskeren/intervjueren kompetanse på det vitenskapelige området det forskes på. I tillegg er det blitt laget en type intervjuguide på forhånd som skal sørge for at samtalen holder seg til det tematiske.
• Det kvalitative intervjuet fungerer som en enveis dialog: Den som intervjuer skal stille spørsmål, og informanten svarer på spørsmålene.
• Intervjuet opptrer som et middel for forskeren. Målet for forskeren er at samtalen skal få frem tanker, erfaringer, beskrivelser og så videre, slik at dette kan tolkes i etterkant.
Det skjer en instrumentalisering av samtalen.
• Noen ganger følger intervjuet en ”skjult dagsorden” i form av at intervjueren oppnår informasjonen han/hun i utgangspunktet er ute etter – uten at informanten er klar over dette.
• Fortolkning skjer fra intervjueren sin side når han/hun skal tolke hva informanten virkelig mente (basert på Kvale og Brinkmann, 2014, s. 52).