5.2.1 Før den minoritetsspråklige eleven ankommer majoritetsklassen
I materialet ser jeg at det er stor variasjon med tanke på eventuelle ”forberedelser” læreren går gjennom før en minoritetsspråklig elev ankommer majoritetsklassen. Det var derimot stor enighet om at forberedelser var nødvendig. Som forsker var jeg interessert i om skolene hadde noen faste rutiner rundt dette. I forkant av intervjuene hadde jeg selvsagt dannet meg noen tanker angående hva som fungerer og hva som ikke fungerer i lengden når det gjelder minoritetsspråklige elever. Her tenkte jeg at god organisering og faste rutiner ville legge til rette for at vedkomne elever skulle oppleve en best mulig opplæring når det gjaldt norskfaget og den andre leseopplæringen. Om læreren er oppdatert på elevens tidligere skolegang, opphav, religion/kultur, og så videre, tenkte jeg at forutsetningene ville se lysere ut både for lærer og elev.
Det er tydelig at de fem informantene har klare meninger angående å forberede seg best mulig før en minoritetsspråklig elev ankommer ordinærklassen sin. Dette blir sett på som viktig. En informant forklarte at det ble avholdt ulike kurs i kommunen som lærerne kunne delta på: ”..
vi har jo en del kurs som kommunen tilbyr, og vi prøver å få inn lærere fra de landene som elevene kommer fra slik at de kan si litt om hvordan syntaksen er og hvordan grammatikken er sånn at vi får bakgrunnskunnskaper”. Med denne informasjonen ville det bli mer gunstig for eksempelvis norsklærer å forstå eventuelle utfordringer tilknyttet norsk
setningsoppbygging og andre utfordringer.
Resultatene viser også at samarbeid mellom alle parter er viktig i sitasjoner som dette. På bakgrunn av dette er det viktig at både ledelse, kontaktlærer, SNO-lærer, foreldre og eleven selv har en god dialog. Kontaktlærer har ansvar for å informere foreldrene så godt som mulig.
Dette kan fint gjøres via såkalte startsamtaler der også tolk inkluderes om nødvendig. Noen av informantene var klare på at kommunikasjonen med disse elevenes foreldre var særdeles viktig, blant annet for å unngå misforståelser, samt legge til rette for god opplæring. Foreldre har krav på å vite hva som skjer i skolen, og jo bedre informasjonen er, dess bedre blir opplæringen.
Den ene informanten forklarte hvor mye hun satte pris på godt samarbeid med foreldrene, og at de ofte hadde mye positivt å bidra med til skolen. Et eksempel er knyttet til en far: ”Vi har en far fra Island. Han forstod ganske godt norsk og lærte seg språket. Han sa at det er mye forskjellig fra islandsk til norsk skole. Han har vært til god hjelp for oss og sagt i fra på ulike ting”. Her hadde elevens far også flere tanker angående elevens sterke og svake sider når det gjaldt elevens lesing på morsmålet. Dette tok både SNO-lærer og kontaktlærer stor nytte av når eleven videre skulle lære seg å lese på et andrespråk. SNO-læreren sin oppgave blir hovedsakelig å oppdatere seg på hvor eleven står faglig. Videre kommuniserer han/hun med elevens kontaktlærer slik at også denne parten får den nødvendige kunnskapen og at
samarbeidet blir opprettholdt.
En informant forklarte hvor utfordrende det kunne være å ha flere minoritetsspråklige elever å forholde seg til: Selv hadde læreren flere minoritetsspråklige elever i klassen. Utfordringen oppstod når hun måtte forholde seg til seks ulike språk som alle var vidt forskjellige, og som hadde få likheter med den norske språket. For en lærer med norsk som morsmål og null kompetanse i eksempelvis arabisk, polsk, og så videre, blir dette mye å holde styr på. Igjen ser
vi viktigheten av å ha et godt samarbeid med SNO-lærer og foreldre når det kommer til forberedelser og bakgrunnskunnskap.
5.2.2 Faktorer som avgjør elevenes møte med den andre leseopplæringen
I dette tilfellet er det noen hovedfaktorer som tyder på å være avgjørende når det kommer til den minoritetsspråklige elevens møte med lesing i den norske skolen. De fem informantene forklarer at elevenes forkunnskaper er viktige. Har eleven noe skolegang fra før eller ikke?
Hvilket nivå er eleven på når det gjelder lesing på morsmålet? Disse spørsmålene er viktige for læreren og nærmest avgjørende i det videre arbeidet med den andre leseopplæringen på elevens andrespråk. Store utfordringer oppstår vanligvis dersom eleven har opplevd brudd i skolegangen, eller dersom eleven ikke har noe som helst skolegang fra før – dette henger ofte sammen med krig eller andre traumatiske hendelser. Én av informantene som jobber på
mellomtrinnet, sa følgende: ”..det er jo den grunnutdannelsen som de har fra før som er viktig.
Husker vi hadde ei fra Syria-området. Hun var veldig usikker eller redd for hun hadde vært i kontakt med bombing og slike ting. Hun ville nesten ikke snakke. Hun mestret den første leseopplæringen da, men det oppstod store utfordringer i den videre opplæringen hennes”.
I noen tilfellet hender det at barnet/ungdommen er analfabet, og her blir utfordringen svært stor for alle parter, spesielt lærer og elev. Én av informantene forklarer en hendelse tilknyttet en elev som ankom Norge som analfabet. Denne eleven opplevde store utfordringer både før og etter han ankom majoritetsklassen. Eleven viste usikkerhet i klassen, og dette førte videre til sosiale og faglige utfordringer i lang tid.
I materialet ser jeg at elevens tidligere skolegang er en avgjørende faktor i forbindelse med den videre opplæringen. Det handler mye om det tidligere skolesystemet eleven har erfaring med (dersom eleven hadde erfaring i det hele tatt). I tilfeller hvor eleven kom fra et autoritært skolesystem der han/hun var vant til å jobbe hardt, opplevde informantene at elevene stort sett ble raskt integrert i det norske skolesystemet. Disse elevene var motiverte for læring i
utgangspunktet, og dette gjorde utfordringene tilknyttet den andre leseopplæringen mindre problematisk. I disse tilfellene viste også foreldrene stor interesse i barnets opplæring – noe som er positivt i seg selv. På den andre siden var det elever som ikke hadde erfaring med skolegang fra før. Her ble utfordringene større med tanke på integrering i skolen, og elevene i seg selv krevde et større arbeid fra skolens side.