Validitet og reliabilitet

Både Ringdal (2015, s. 248) og Peräkylä (2016, s. 415) trekker frem at det er omdiskutert om begrepene reliabilitet og validitet er relevante for kvalitative data. Grunnen til dette er at disse begrepene lettere kan knyttes til kvantitativ måling. Ringdal forklarer videre at hun selv mener begrepene kan være nyttige når det arbeides med kvalitative studier (2015, s. 248), noe også Peräkylä (2016, s. 415) er samsvarende i.

Ifølge Befring er det et grunnleggende etisk krav at forskerne er hederlige og redelige.

Forskeren skal være personlig og metodisk kvalifisert til å gjennomføre forskningsarbeidet med den nødvendige validiteten og kvaliteten. Både utilsiktede og tilsiktede feil skal begrenes til et minimum, og det forutsetter at forskeren gjennomfører arbeidet grundig (2015). Kvale og Brinkmann forklarer at reliabilitet omhandler forskingsresultatets troverdighet, mens validiteten knyttes til resultatas riktighet (2012, s. 250). Videre tilføyer Thagaard at validitet går ut på hvor gyldige tolkningene av resultatene er, og at forskeren derfor bør ha et kritisk blikk på sine egne tolkninger (2013, s. 23). Jeg er bevisst på at jeg skal prøve å tolke funnene på ulike måter, og ikke komme med bastante konklusjoner dersom det kommer frem

motstridende informasjon i studien.

Kleven skiller mellom tre typer validitet: begrepsvaliditet, indre validitet og ytre validitet (2014b, s. 23). Kleven forklarer at begrepsvaliditet går ut på i hvor stor grad det er samsvar mellom hvordan begrepet er definert teoretisk og hvordan vi har lykkes i å operasjonalisere det. De som deltar i en studie kan forstå et begrep ulikt og det er derfor nødvendig at begrepet blir operasjonalisert for å ha en god begrepsvaliditet (2014c, s. 86). I denne studien fikk samtlige av informantene spørsmål om hva de legger i begrepet nettovergrep, slik at vi fikk dannet et felles forståelsesgrunnlag. I fokusgruppeintervjuet med de mannlige informantene regnes det som særlig nyttig ettersom de forstod begrepet annerledes enn meg. Indre validitet knyttes ifølge Thagaard til hvordan årsakssammenhengene innenfor en studie støttes, mens ytre validitet kobles til om forståelsen som er opprettet innenfor den studien, er gyldige i andre sammenhenger utenfor studien (2013, s. 205). Ettersom det er 10 informanter i denne studien og begge kjønn er representert i like stor grad, bidrar dette til å øke validiteten. Det

35

forholdet at informantene også har ulik bakgrunn i skolegang og arbeidserfaring, vil også fungere positivt for den ytre validiteten ettersom resultatene også kan være gjeldende for flere skoler/arbeidsplasser.

Kvalitative data foreligger gjerne i en verbal form, og de kan eksempelvis være basert på forskerens nedtegninger fra en observasjonssituasjon, eller lydbåndopptak av intervju (Kleven, 2014a, 33). I denne forskningsoppgaven ble lydbåndopptak benyttet under intervjuene, og samtlige av informantene har godkjente bruken av dette. En fordel med det som Thagaard trekker frem, er at det som informantene sier blir bevart og forskeren kan dermed konsentrere seg om intervjupersonene. Dersom forskeren skal notere underveis vil datamengden naturlig nok bli redusert ettersom det byr på store utfordringer å klare å skrive ned alt som blir sagt. Forholdet ved å ha intervjuene på lydopptak gjør det også mulig å sitere ordrett fra informantenes utsagn. Det å notere underveis vil i tillegg redusere interaksjonen med informantene (2015, s. 111). Nilssen forklarer at forskeren ikke er en nøytral person som mestrer å se på forskningskonteksten med fullstendig objektivitet. Ettersom forskeren er i en interaksjon med informantene, kan vedkommende påvirke datamateriale (2012, s. 141). Jeg som forsker er innforstått med den mulige effekten av dette, og at mine synspunkter og/eller tolkninger kan påvirke datamaterialet. Derfor benyttes det lydopptak av intervjuene, slik at jeg i ettertid kan transkribere hva som faktisk blir sagt, i stedet for en tolkning av det som blir sagt. I tillegg vil dette åpne opp for å være mer aktiv lytter under intervjuet, og gi større rom for å komme med eventuelle oppfølgingsspørsmål. Til tross for dette ble det gjennomført mindre mengder med notater, der oppfølgingsspørsmål ble notert slik at de enkelt kunne stilles når informanten var ferdig med å prate.

Kvale og Brinkmann, på sin side, trekker frem at for å kvalitetssikre arbeidet, kan noen sekvenser at lydopptaket og den tilhørende transkriberingen velges ut slik at en uavhengig person kan lytte og se over om transkriberingen er korrekt (2015, s. 211). Dette kan være gunstig å gjøre for å sikre at jeg ikke har «sett meg blindt» på transkripsjonene, og eventuelle feil kan enkelt oppdages. Personen som skal høre på lydopptakene og se over transkripsjonen, skal ikke få tildelt sekvenser der det fremkommer noen identifiserbar informasjon om

informanten, og vedkommende skal ikke ha noen mulighet til å kunne finne frem til hvem informanten er. Krumsvik foreslår også å gjennomføre dette for å øke reliabiliteten. Dette utføres ved å velge ut utdrag fra intervjumaterialet der personen i tillegg til forskeren selv, skal transkribere utdraget. Disse blir så sammenlignet for å undersøke om de er samsvarende (2014, s. 132). Den andre personen som skulle transkribere fikk selvfølgelig ingen

36

informasjon om informantene, og det var kun utdrag uten navngiving som ble gitt tilgang til, slik at deres anonymitet er fullstendig ivaretatt.

I tillegg til dette ble det benyttet «member check», ettersom det ifølge Nilssen øker troverdigheten til studien (2012, s. 143). Dette går ut på at jeg tok funnene med tilbake til informanten for å undersøke om denne tolkningen stemmer overens med det som informanten prøvde å formidle. Her bør jeg likevel huske på at informanten kan si seg enig i min forståelse av funnene uten å egentlig mene det, fordi vedkommende kan være redd for å si noe annet enn det jeg som intervjuer ønsker å høre. Et positivt utfall av member checking er at informanten fikk mulighet til å kommentere tolkningene mine og korrigere eventuelle faktafeil ettersom det i noen tilfeller var utfordrende å forstå hva vedkommende faktisk mente. I tillegg kan det ha medført at vedkommende har fått mer betekningstid på spørsmålene og kan gi mer

utfyllende svar, slik at jeg fikk dypere innsikt i vedkommende refleksjoner. Dette var kun nødvendig å gjennomføre hos den ene informanten da jeg etter at transkripsjonen var ferdig, opplevde at det var noen spørsmål jeg ønsket dypere innsikt i. Det var i tillegg ett par steder der dialekten var utfordrende å forstå og vi som transkriberte ikke var samsvarende i hva utsagnet betydde. Member checking gjorde at misoppfatningen ble rettet opp og sitatet ble redigert til det korrekte.

For å overholde de etiske retningslinjene når intervjuet ble transkribert, ble det tatt foretatt fortløpende vurdering av om informantenes identitet skulle anonymiseres allerede under transkripsjonen. Dette støttes av Krumsvik som forklarer at dette er med på å beskytte informantens rett til personvern (2014, s. 135). I noen tilfeller sa informantene i

fokusgruppeintervjuet navnene til hverandre og det var et bevisst valg å utelate dette fra transkripsjonen. I tillegg var det et spørsmål som ble stilt til elevene angående hvilke skoler de tidligere hadde gått på, der svarene ikke ble transkribert. Spørsmålet kom til tross for at jeg visste at dette kunne risikere deres anonymitet, fordi det var ønskelig å undersøke om de hadde gått på ulike skoler ettersom dette ville ha betydning for drøftingen. I samtlige av intervjuene kom det ikke frem informasjon om en tredjepart og det ble derfor ikke et anonymiseringsspørsmål som det var nødvendig å ta stilling til.

For å sikre at intervjuvaliditeten og intervjureliabiliteten er god, ble det gjennomført et pilotintervju. Fordelen med dette er at eventuelle misoppfatninger kan oppdages tidlig slik at intervjuguiden kan redigeres før de egentlige intervjuene gjennomføres. En annen fordel er at intervjueren får undersøkt om vedkommende holder et passende tempo. Det kan også oppstå