Skole-hjem-samarbeid

Altså jeg føler skolen har et visst ansvar, ikke sant. Å lære deg, men jeg føler også mange foreldre burde kunne lære ungene sine forskjell på rett og galt og hva de ikke burde legge på nettet (Tommy).

Tommy peker på at foresatte har et ansvar i å oppdra barna sine og at i det bør nettvett og lignende inngå. Men Elias tilføyer at dersom foreldrene har lav kunnskap om sosiale medier kan det være utfordrende for foreldrene å snakke om nettovergrep, og at det derfor kan være nødvendig at læreren også tar for seg emnet på skolen.

To av jentene forteller at de kunne fortalt foreldrene sine at de hadde blitt utsatt for nettovergep, men viser samtidig forståelse for at ikke alle har det samme forholdet til

foreldrene sine. Likevel påpeker de at slike samtaler ikke er blitt gjennomført hjemme, og så vidt de vet har det ikke vært noe skole-hjem-samarbeid angående slike emner.

Læreren Magny forklarer at hun har informert foreldrene via ukeplanen at dette nettvett er et tema de arbeider med på skolen, slik at foreldrene har oversikten. Hun har også delt en

artikkel fra Aftenposten junior med foreldrene via klassens facebookgruppe der det stod om ei ung jente som har vært involvert i noe angående bildedeling.

Og så har jeg fått noen litt snodige telefoner om at det er mitt ansvar, i forhold til nettvett. Så på neste foreldremøte skal dette være et eget tema om at foreldre faktisk har et kjempeansvar selv. Der kan ikke jeg redde verden og ha kontroll på hva de styrer med (Magny).

Magny trekker så frem at det fremstår som at flere av foreldrene ikke har gjennomført

samtaler om nettvett og nettovergrep med barna sine, men at dette heldigvis ikke gjelder alle.

Noen av elevenes hennes har sett videoene fra Reddbarna om nettvett hjemme på oppfordring fra foreldrene.

55

Man kan si at vi foreldrene har ansvaret, ja. Vi har ansvaret sammen med skolen, men for at barn skal få en lik kunnskap så er skolen nødt til å ta et ansvar de også. For det er ikke alle som kommer fra hjem der temaet blir tatt opp (Anne).

Slik jeg tolker Anne har skolen og foreldrene sammen ansvaret om å gi barna den nødvendige kunnskapen om nettvett, grenser og lovverk. Samtidig påpeker hun at ikke alle barn

nødvendigvis får den informasjonen hjemmefra, av ulike grunner, og at læreren derfor skal gi elevene de kunnskapene de trenger. Likevel bør foreldrene aktiveres og det kan utvikles et godt samarbeid om emnet. Hun forklarer at man gjerne kan ta det opp på foreldremøter og under utviklingssamtaler, at dette er et emne som arbeides med på skolen. På foreldremøter kan man også kalle inn eksterne instanser, som eksempelvis politi som kan gi ekstra

informasjon og tydeliggjøre problematikken for foreldrene:

Slik at det jeg tenker at det å ha fokus på det, det er det viktigste, og at man da drar med foreldrene inn på samme måte som man gjør ellers i skolen, ikke sant. Foreldremøter har det som tematikk og undervisning, kjempeviktig. Slik at man har en felles forståelse og tilnærming (Anne).

Anne forklarer videre at lærerne må tørre å ha fokus på det og snakke åpent om det. Dette er fordi det er viktig at foreldrene har kunnskap om emnet og de bør vite hva barna lærer om på skolen. Foreldrene må også bli bevisstgjort på ansvaret deres og de kan gjerne vise interesse for barnas internettvaner. Til tross for eventuelle risiko skal ikke barna bli nektet

internettilgang, men de bør gis kunnskapen til å kunne håndtere teknologien fornuftig:

Vi kan ikke nekte barna våre å bruke mobiler, iPader og PC med nettilgang, vi kan ikke kontrollere de, men vi bør gi de kunnskap. Vi sender ikke barna våre inn i ei mørk bakgate en lørdagskveld heller (Anne).

Samtlige av informantene i denne studien er samsvarende i at foreldrene har et visst ansvar i å gi barna sine kunnskap om nettvett og grensesetting. Anne forklarer at noen foreldre har behov for å bli bevisstgjort på deres ansvar og da er det nødvendig med et godt skole-hjem-samarbeid.

Disse funnene som har kommet frem viser at det er variasjoner i elevens erfaringer noe som ikke er overraskende ettersom de har gått på ulike barne- og ungdomsskoler. Det er også ulikheter i elevenes ønsker, hvordan veilederen Anne foreslår det arbeides med dette og hvordan lærerne faktisk gjennomfører undervisningen. Selv mellom kjønnene er det betydelige forskjeller, eksempelvis med ønsker av hvilket materiale som skal benyttes i

56

undervisningen. Lærerne Magny og Vegard arbeider noe ulikt med temaet noe som kan være naturlig ettersom de arbeider på ulike klassetrinn og undervisningen skal være alderstilpasset.

Både Anne, Vegard og Magny har fremmet konkrete tips til hvordan det kan arbeids med emnet, så lærere har flere muligheter å velge om. I tillegg er det kommet frem at det er ønskelig av flere at det er et sterkere samarbeid med eksterne ressurser slik at elevene kan få dypere kunnskaper og flere personer de opplever de har mulighet til å betro seg til.

Hovedtrekkene fra disse funnene skal nå drøftes i kommende kapittel opp mot relevant teori og forskning.

57