4. Lokalisering og utforming av prøvetakingspunkt:
10.2 Validering av overløp/ nødoverløp
Ved Høllen renseanlegg finnes overløpsordninger som gjelder for å forhindre overbelastning eller oversvømmelser for selve renseanlegget men også
overløpsordninger som er spesielle fordi utløpsvannet pumpes ut av anlegget til utslippsledning som går ut på dypt vann utenfor Høllen som vist i Fig.3 under prosessbeskrivelsen
Hovedoverløpet blir stort sett kun brukt ved driftsproblemer som strømstans.
Skruepumpene som løfter vann inn på renseanlegget har en teoretisk kapasitet på 1080 m3/t som i praksis nok er noe lavere.. Siden 1997 har den største registrerte
vannmengden inn på anlegget vært 600 m3/t og etter utvidelsen av renseanlegget har det kjemiske rensetrinnet kapasitet på 1080 m3/t og altså alt avløpsvann som kan pumpes inn på anlegget. Det betyr at det ikke er behov for overløpet for andre tilfeller enn ved driftsproblemer eller spesielle under spesielle driftsoperasjoner. I 2009 gikk 1500 m3 likevel i overløp. Driftspersonell mener at dette skuldes en dårlig stengeluke som begrenser innløp til det kjemiske rensetrinnet. Nå er denne luke byttet ut med ny og oveløpsmengdene forventes ytterligere redusert. Det betyr at anlegget kan gi full
behandling for alt avløpsvann som kommer inn på anlegget under normale forhold.
Videre om avløpsvannet skulle gå i overløp er det installert vannmengdemåling i Parshall-renne som fungerer tilfredsstillende.
For å vurdere eventuelle problemer forbundet med overløpet, betyr 1500m3 i overløp pr år mindre enn en dags tilrenning og igjen mindre enn 0,2 % av tilrenningen. Dette er
KAPA BE_09010401: BESKRIVELSE AV HØLLEN RENSEANLEGG
Utgave 10
Gyldig fra:
23.02.17
I:\09_Organisering\0901_Stasjoneringssteder\090104_Hollen\BE_09010401_Beskrivelse_Hollen_renseanlegg_V_10_170223.docx
Godkjent av: Torleif Jacobsen. Sist gjennomgått: 27.02.2017 Side 23 av 23
meget tilfredsstillende og overløpsvannmengdene påvirker ikke nevneverdig rensegradsvurderingene for anlegget fordi det er så lavt.
Nødoverløpet i utløpsrenna etter har ikke vært i bruk siden 1997 hvor vi har undersøkt datagrunnlaget. Dette nødoverløpet også vannmengdemåling med ultralyd i et
skarpkantsoverløp. Overløpsregistreringen kan blitt kontrollert og denne fungerer.
Dersom det er fult havari av avløpsanlegget som dersom all strøm forsvinner, er det mulig å benytte nødoverløp foran renseanlegget. I kum 523 er det mulig å lede innløpet direkte til overløpsledning til Solta ved manuelt å fjerne et spjeld i kum 521. (se fig 10) Dette er en nødvendig nødløsning som ikke har vært i bruk. Skulle man bli tvunget til å bruke denne er problemene så store at kan man andre prioriteringer enn å fokusere på prøvetaking. Da kan man enkelt anslå hvor lang periode anlegget eventuelt havarerte og beregne utslipp ut fra gjennomsnittlig tilrenning over havariperioden
Overløpsordningene ved Høllen renseanlegg er tilfredsstillende for akkreditert prøvetaking.
11 SERTIFIKATER AV UTSTYR
Sertifikater for utstyr finnes på renseanlegget.
12 SISTE PUMPESTASJONER FØR RENSEANLEGGET – BESKYTTELSE AV RENSEANLEGGET
Den siste pumpestasjon før Høllen Renseanlegg hadde i 2014 136,1 timer med overløpsdrift.
Dette er overløpsdrift 1,55 % av operativ tid. Siste pumpestasjon går kontinuerlig året rundt.
1,55 % overløpsdrift er så lite at det er neglisjerbart. Det betyr at de siste pumpestasjon ikke
«beskytter» renseanlegget, men at «alt» prosessvannet behandles på renseanlegget.
4. NØKKELTALL OG BELASTNING PÅ AVLØPSANLEGGET OG RESIPIENT 4.1 TILFØRSEL TIL ANLEGGET
4.1.1 Prøvetaking og KAPA
Får å måle belastning og rensegraden på Høllen renseanlegg blir det tatt ukeblandeprøver av nitrogen og fosfor, samt døgnprøver av BOF og KOF. Det blir tatt 24 årlige prøver, bortsett fra for nitrogen der det blir kun tatt 4 per år. Prøvetakingen er akkreditert og blir tatt i henhold til KAPA (Kristiansand akkreditert prøvetaking for avløp) sine prosedyrer.
4.1.2 Tilførsel til Høllen renseanlegg de siste 9 år
Vannmengder og prøveresultater har blitt gjennomgått for både HRA og Storneset. Gjennomsnittlig belastning målt i pe har blitt beregnet ved å multiplisere konsentrasjon av BOF/fosfor med målt volumstrømning, slik at en får gram BOF og gram fosfor for hver enkelt prøve. Deretter har årsgjennomsnittet blitt beregnet og konvertert til pe ved å dividere med 60 g/pers for BOF og 1,8 g/pers for fosfor (kilde). Resultatet vises i tabellen under.
( PE beregninger for fosfor justert til 1.6 g/p/d i rapporten)
Tabell 1: Tabellen viser tilførsel til Høllen renseanlegg samt bidraget til hver kommune.
4.1.3 Tilførsel i nærmeste fremtid
Hvis en beregner gjennomsnittet av BOF- og fosfor pe, kan man ekstrapolere og få et greit estimat for
belastning på anlegget de neste få årene, hvis en forutsetter at fremtidig vekst fortsetter i samme takt som nå.
Dette er vist i figuren under.
Figur 1: Figuren viser at gjennomsnittlig årlig belastning i pe (x-aksen) for de siste 9 år (y-aksen) og et estimat for fremtiden.
Fra en lineær trendlinje ser det ut som om utslippstillatelsen blir overskredet våren 2019, men som det fremkommer av figuren så varierer dette slik at nøyaktig tidspunkt blir veldig vanskelig å fastslå. Det viktigste å ta med seg er likevel at det ikke er lenge igjen til noe må gjøres med dagens renseanlegg, enten oppgradering eller nybygg.
4.2 RENSEGRAD OG TILFØRSEL TIL RESIPIENT
Enda viktigere enn tilførsel til renseanlegget er tilførsel til resipient, siden det er hovedårsaken til at anlegget eksisterer. I tabellen under er det samlet data fra målinger som sier noe om rensegraden til renseanlegget og utslippet til sjø.
y = 576,79x - 1E+06 8 000
9 000 10 000 11 000 12 000 13 000 14 000 15 000 16 000 17 000 18 000 19 000 20 000
2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024
Snitt belastning målt i BOF- og P-pe til Høllen RA
Snitt BOF og P-pe Tillat i henhold til utslippstillatelse Lineær (Snitt BOF og P-pe)
Tabell 2: Tabellen viser utslapp fra Høllen Renseanlegg til Høllefjorden. Utslippene inkluderer alle form for omløp og nødoverløp på anlegget, og rensegraden er beregnet ut ifra hva som faktisk havner i sjøen.
Resultatene i tabellen over kan også visualiseres i en graf, dette er vist i grafen under.
Figur 2: Figuren visualiserer en svakt økende tilførsel av både BOF og fosfor til resipient fra HRA til resipient.
Tabellen og figuren over viser en varierende men svakt økende belastning fra rensealegget til resipient. Her er ikke urensede direkteutslipp som nødoverløp tatt med i betraktningen.
4.2.1 Renseanlegg med pumpestasjoner i Søgne inkludert
For å få et helhetlig bilde av utslipp til resipient må også nødoverløp til elv og sjø inkluderes. Dessverre har ikke mengdemåling på nødoverløp blitt vanlig før i de aller siste årene, og i Søgne er det kun KP31 som har dette.
Som et første og veldig konservativt estimat har derfor driftsdata for pumpestasjonene blitt brukt der antall 0
200 400 600 800 1000 1200
55,0 % 60,0 % 65,0 % 70,0 % 75,0 % 80,0 % 85,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Rensegrad og utslipp siste 9 år
Rensegrad fosfor Rensegrad BOF kg fosfor ut kg BOF ut/100
timer nødoverløp har blitt sammenliknet med antall timer total drift. For at dette skal bli riktig har
nødoverløpstimene blitt «vasket», de har altså blitt gjennomgått sammen med loggen for pumpestasjonen og feilregistrerte timer (falske alarmer) har blitt fjernet. Eksempler på slike falske alarmer er trykkfølere som gir utslag under spyling, og selvsagt under flomhendelser der elven renner inn i avløpsnettet, fyller opp
pumpesumpa og står over nivået til nødoverløpet.
Videre er driftstimer og nødoverløpstimer likestilt med tanke på avløpsmengde, slik at det antas at en time med nødoverløp fører like mange m3 avløp i elva som en time med pumpedrift fører videre i avløpsnettet.
Dette er en konservativ antakelse siden en pumpe bruker strøm til å flytte større mengder avløpsvann på liten tid, mens ved nødoverløp er det kun tyngdekraften som får avløpsvannet til renne videre. Pumpestasjoner har alltid to pumper og hver pumpe er dimensjonert for å klare maksimal tilrenning alene. Denne antakelsen er en feilkilde som fører til at beregnet avløpsmengde i nødoverløp overestimerers. Det finnes også en feilkilde med motsatt fortegn, nemlig at mellom to pumpestasjoner er det ofte flere tilkoblede hus eller til og med hele byggefelt. Denne avløpsmengden renner ned til pumpestasjon som går i overløp uten å bli registrert som driftstimer i en pumpe, og vil dermed bidra til økt mengde nødoverløp. Til sammen vil disse feilkildene balanseres litt ut, men det er vanskelig å si hva resultatet blir. Det er selvsagt mulig å undersøke dette mer og finne mer nøyaktige tall, men det vil trolig kreve veldig mye arbeid og er derfor ikke prioritert enda.
Likevel bør antakelsen være akseptabel for nødoverløp ved lengre varighet der nivået i sumpen har stabilisert seg og det er oppnådd stasjonær tilstand, fordi mengden avløpsvann som renner ut av nødoverløpet er lik mengden som pumpene på oppstrøms pumpestasjon gir + eventuelt hus som er koblet på mellom pumpestasjonene. Et annet viktig poeng er at mange nødoverløp blir forårsaket av fremmedvann som overbelaster avløpsnettet under kraftig regn, og vil avløpet som havner i nødoverløp være fortynnet. Beregnet mengde med BOF og fosfor blir derfor overestimert ved disse tilfellene. I tabellen under vises resultatene for Søgne
Tabell 3: Tabellen viser hvilken innvirkning nødoverløp (urenset P/BOF) har på det totale utslippsbildet.
4.2.2 Renseanlegg med både Søgne og Songdalens pumpestasjoner inkludert For Songdalen sin del ser nødoverløpstatistikken ut som vist i tabellen under:
Tabell 4: Songdalens nødoverløp. Merk at driftstimer er estimert og ikke målt. MÅ OPPDATERE MED EKTE DRIFTSTIMER
Fra tabellen over er det lett å se virkningen av flommen i 2017, siden nødoverløpstimene nesten er tidoblet.
Når data fra Songdalen tas med, får man et komplett bilde av hele avløpsonen til Høllen renseanlegg.
Totalbildet er vist i tabellen under:
Tabell 5: Tabellen viser utslipp av fosfor og organisk materiale (BOF) til resipient, samt hvilken grad nødoverløp bidrar til denne forurensingen.
Fra tabellen over kommer det frem at effektiv rensegrad for både fosfor og BOF blir lite påvirket (<1%) av urenset nødoverløp som går rett til elva og videre til sjøen. Når det gjelder forbedringspotensial med tanke på nødoverløp så kommer det frem at fosforutslippet og BOF-utslippet til sjøen kan reduseres med henholdsvis ca 20% og 4% ved «perfekt drift» der ikke noe avløp renner til elva fra nødoverløp.
For å lettere vurdere hvor eventuelle tiltak bør settes inn, bør en sammenlikne bidragene av forurensing fra avløpsnettet med pumpestasjoner mot utslippet av renset avløp fra Høllen renseanlegg.
For få en god oversikt over hvordan totalutslippet kan fordeles mellom transportnettet og renseanlegget, er det laget et kakediagram som kan sees i figuren under.
Figur 3: Figuren viser hvor utslippet til resipient kommer fra. (FIKS , BYTT TIL SJØ)
Fra Figur 3 kommer det tydelig frem at det er rensanlegget som dominerer når det gjelder utslipp av både fosfor og organisk til sjøen. Det er likevel en forskjell i fordelingen og dette skyldes forskjellig rensegrad av fosfor og organisk på renseanlegget. Denne informasjonen vil sammen resultatene fra resipientovervåkningen (kapX) danne et godt grunnlag for å bestemme hvor eventuelle forbedringstiltak bør settes inn.
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 1 av 9
Resultater av vannovervåkning 2018
1 Bakgrunn
Vannet er den viktigste ressursen i Søgne. Sjøen har til alle tider vært brukt til fiske og ferdsel og vært grunnlaget for den første bosetningen. I Søgne kommune ønsker man at skjærgården skal være kjent som den reneste delen av Sørlandskysten. Dette skal gi økt trivsel for beboere og besøkende, samt at kommunen vil fremstå attraktivt for næringsetablering og videre utvikling. Det er også en klar
målsetning at alle tilrettelagte badestrender i fjorder og elver skal ha tilfredsstillende badevannskvalitet.
Sjøresipientene rundt Søgne er påvirket fra landtilførsler, avløp og langtransportert forurensning og det har siden 2016 blitt gjennomført resipientundersøkelser av Søgne kommune. Hovedfokus har ligget på resipientene til avløpene fra Høllen, Trysnes og Ålo renseanlegg.
Tidligere har det blitt gjennomført noen resipientundersøkelser i perioden frem til 1996, men de siste årene har det stor sett vært fokus på bakterieprøvetaking.
En undersøkelse gjennomført av Multiconsult i 1996 viser at sedimentene i noen områder i sjøområdene rundt Søgne er forurenset av benzo(a)pyren, TBT, PCB og kadmium. Det er også beskrevet H2S-lukt fra noen av prøvestasjonene, noe som indikerer stor tilførsel av organisk materiale og oksygenbegrensning.
Vannforekomstene i de indre områdene er Hundsøyfjorden, Torvefjorden, Høllefjorden,
Hellesundsfjorden og Herøyfjorden (Figur 1). For vannforekomstene Torvefjorden og Høllefjorden er den økologiske tilstanden vurdert som «dårlig tilstand», mens de andre vannforekomstene er klassifiserte som «god tilstand» (info hentet fra vann-nett.no 22.10.2018). Det er stor mangel på biologiske data for den økologiske tilstanden i vannforekomstene i Søgne, og det er kun en undersøkelse av den kjemiske tilstanden.
Figur 1: Kystvannforekomster i Søgne kommune (vann-nett.no).
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 2 av 9
2 Undersøkelsene 2018
2.1 Metodikk
Søgne kommune har sommeren 2018 gjennomført prøvetaking ved kontrollpunktene til
utslippspunktene fra Høllen, Trysnes og Ålo renseanlegg. Som anbefalt i overvåkingsrapporten for 2017, ble det gjort justeringer av måleprogrammet i 2018. Utslippspunktene selv ble ikke inkludert i 2018, istedenfor ble det prioritert å supplere med prøver for analyse av klorofyll a i planteplanktonets vekstperiode i mars/april. Prøvepunktene fra 2018 er vist i Figur 2 og rådata fra alle undersøkelser er gjengitt i vedlegg 1.
Figur 2 Prøvepunkter i 2018 undersøkelsen.
Norconsult har fått oversendt data fra vannundersøkelsene og gjort faglige vurderinger i henhold til Veiledning 97:03; «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann» (TA-1467/1997) for bakterier og Veileder 02:2018 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» for resten av parameterne. Veileder 02:2018 er en oppdatert versjon av veilederen 02:2013_rev 2015 som ble publisert september 2018.
Databehandling for næringsstoffene er i denne rapporten er gjort etter gammel versjon siden feltarbeidet var planlagt og gjennomført etter den gamle versjonen. For klorofyll a er den oppdaterte veilederen benyttet. Tilstandsklasser benyttet i vurderinger av resultater er tatt fra den nye veilederen.
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 3 av 9
2.2 Klassifisering av næringssalter, siktedyp, oksygen, klorofyll a og bakterier
Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. I henhold til Veileder 02:2018 skal klorofyll a
analyseres i vannprøver fra 0, 5 og 10 meters dyp. I veileder 02:2013 var anbefalingen kun å ta prøver på 5 m dyp. I Høllen og Ålo kontrollpunkt ble klorofyll a bare målt ved 0 m dyp i 2018, mens i Trysnes kontrollpunkt ble klorofyll a målt fra både 0 og 5 m dyp. For klassifisering er det brukt data fra 0 og 5 m dyp der dette finnes og 0 m dyp der det er det eneste som er tilgjengelig. Beregning av tilstandsklasse for klorofyll a gjennomføres på grunnlag av 90-persentilen og baseres på data fra minimum 3 år.
Tilstandsklassegrensene varierer mellom de ulike økoregionene og med ulike vanntypene.
Vannforekomstene som er vurdert i denne rapporten tilhører økoregion Skagerrak og vanntype
«beskyttet». Tilstandsklassegrensene er vist i Tabell 1.
Tabell 1. Tilstandsklasser for klorofyll a i økoregion Skagerak (Veileder 02:2018, tilstandsklasser har vært oppdatert fra 02:2013).
Mengden av næringsstoffer er avgjørende for vekst av planteplankton. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Om sommeren er forbruket av
næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Målinger i vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjoner (mer enn naturlig konsentrasjon) av næringsstoffer i en vannforekomst.
Sommerperioden fanger bedre opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp (Veileder 02:2018).
Tilstandsklassifisering med hensyn på næringsstoffer gjøres med prøver fra overflatelaget og helst basert på minimum 3 års data (Veileder 02:2018). I veileder 02:2013 ble 0-15 m regnet som
overflatelaget. I den nye veilederen 02:2018 er det anbefalt å benytte data fra 0-10 m dyp. Ettersom tidligere undersøkelser i 2016 og 2017, og nåværende i 2018 ble planlagt og gjennomført ifølge gammel veilederen er det hensiktsmessig å fortsatt benytte data fra 0-15 m for klassifisering av næringsstoffer. Gjennomsnittskonsentrasjoner benyttes for klassifisering av næringsstoffer.
Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Mye planteplankton/partikler gir dårlig siktedyp.
Siktedyp klassifiseres kun om sommeren og baseres på gjennomsnitt av målte verdier.
Reduserte konsentrasjoner av oksygen i bunnvannet skyldes at forbruket er høyere enn tilførselen av oksygen. En årsak til dette kan være høy organisk belastning. Ved for lave konsentrasjoner av oksygen vil ikke organismer leve i de dype vannmassene eller sedimentet. Oksygen klassifiseres basert på laveste målte konsentrasjoner. I terskelfjorder inntreffer vanligvis de laveste
konsentrasjonene i perioden september-april (Veileder 02:2018).
Total fosfor, siktedyp og oksygen fungerer som støtteparametere til biologiske kvalitetselementer når økologisk tilstand skal bestemmes. Alle disse parameterne er sensitive for samme påvirkning (næringstilførsel) og et gjennomsnitt benyttes derfor ved samlet klassifisering.
Grenseverdiene for kystvann er vist i Tabell 2.
Vanntype Vanntype
nr. Salinitet Referanse-tilstand
I Svært god
II God
III Moderat
IV Dårlig
V Svært Dårlig
Eksponert 1 >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5,26-11 11-20 >20
Moderat eksponert 2 >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5,53-9 9-18 >18
Beskyttet 3 >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 5,9-9 9-18 >18
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 4 av 9 Tabell 2. Tilstandsklasser for næringsstoffer, siktedyp og oksygen i kystvann (Veileder 02:2018).
Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er en indikator på at vannet inneholder ekskrementer fra mennesker eller varmblodige dyr. TKB klassifiseres basert på 90-persentil og det skal helst tas prøver ukentlig i badesesongen. Grenseverdiene er vist i Tabell 3.
Tabell 3. Tilstandsklasser for TKB (TA-1467).
I EUs nye badevannsdirektiv (Directive 2006/7/EC) finnes det også grenseverdier for intestinale enterokokker. Noen kommuner har begynt å benytte dette direktivet. Grenseverdiene er vist i Tabell 4
Tabell 4.Grenseverdier for Intestinale enterokokkeri badevann i henhold til EUs badevannsdirektiv (Directive 2006/7/EC (Folkehelseinstituttet, 2015).
* Basert på at 95 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi
** Basert på at 90 % av prøvene skal være bedre enn angitt verdi
3 Resultater 2018
Det er gjennomført prøvetaking av vann på tre stasjoner. Vannprøvene er tatt i overflaten og nær utslippsdypet, samt et punkt i mellom disse. Resultater for 2018 er vist i Tabell 5 med indikasjon på tilhørende tilstandsklasser. Tabellen gir gjennomsnitt for næringsstoffer og siktedyp og laveste målte konsentrasjon av oksygen i bunnvannet. Rapportert verdi for klorofyll a og TKB er basert på 90-persentil og for intestinale enterokokker basert på 95-90-persentil.
Årstid Parameter
I Svært god
II God
III Moderat
IV Dårlig
V Svært Dårlig Total fosfor (µg P/L) <11,5 11,5-16 16-29 29-60 >60
Fosfat (µg P/L) <3,5 3,5-7 7-16 16-50 >50
Total nitrogen (µg N/L) <250 250-330 330-500 500-800 >800
Nitrat (µg N/L) <12 12-23 23-65 65-250 >250
Ammonium (µg N/L <19 19-50 50-200 200-325 >325
Siktedyp (m) >7,5 7,5-6 6-4,5 4,5-2,5 <2,5
Oksygen (mg O2/L) >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 Oksygen metning (%)* >65 65-50 50-35 35-20 <20 Overflatelag
Sommer (jun.-aug.)
Dypvann
Parameter I
Meget god
II God
III Moderat
IV Dårlig
V Meget Dårlig Termotolerante
koliforme bakterier (TKB/100 ml)
<10 10-100 100-300 300-1000 >1000
Parameter Utmerket God Tilstrekkelig
100* 200* 185**
Intestinale enterokokker/100 ml
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 5 av 9 Tabell 5. Klassifiserte resultater fra undersøkelse av tre områder ved Søgne i 2018. Skraveringen markerer usikker klassifisering som følge av kun ett års data.
Det ble i perioden mars-september 2018 sjelden målt klorofyllverdier over rapporteringsgrensene i de øverste 5 m av vannsøylen. I løpet av hele prøvetakingsperioden har det vært 3 målinger i overflaten over rapporteringsgrensen. Det er viktig å poengtere at rapporteringsgrensen for klorofyll a varierer mellom analysene ut fra hvor mye vann som er filtrert. Det betyr at for å nå den teoretiske
rapporteringsgrensen på 1 µg/l i prøver hvor det er veldig lite klorofyll må det filtreres betydelig mer enn 1-2 liter vann. For de prøvene hvor resultater var under rapporteringsgrensen ble
rapporteringsgrensen selv brukt i 90-persentilberegninger. For en mer korrekt klassifisering av klorofyll a ble det i 2018 også tatt prøver under våroppblomstringssesongen i mars-april, men prøver ble kun tatt en gang per måned og kan derfor ha havnet utenfor den reelle oppblomstringsperioden.
Konsentrasjonene av næringssalter som fosfor og nitrogen ligger lavt i alle kontrollstasjonene og har gjennomsnittskonsentrasjoner innenfor tilstandsklasse I. I rådataene ser vi også at det ble målt næringsstoffer i tilstandsklasse III i uke 25. Dette ble målt i Trysnes og Ålo kontrollpunkt. Høllen kontrollpunkt hadde ingen målinger over tilstandsklasse I. Ellers samsvarer resultatene med data samlet inn i nærliggende områder i 2015-2017 for det nasjonale overvåkningsprogrammet «Økokyst»
(Havforskningsinstituttet, 2016 og 2017 og NIVA, 2018).
Figur 3 viser et snitt av målte konsentrasjoner av nitrogen og fosfor på de tre kontrollstasjonene og dyp som er tatt prøver fra. Legg merke til at næringsstoffer klassifiseres kun for overflatelaget, ned til 15 m (10 m etter ny veileder). De dypeste punktene fra Ålo og Høllen er ikke inkludert i vurderinger av økologisk tilstand. Alt i alt er det generelt lave nivåer ved alle prøvetakingsdyp.
Figur 3. Gjennomsnitt av total fosfor og total nitrogen målt sommeren 2018. Blå stiplet linje viser klassegrense mellom «svært god» og «god» økologisk tilstand for total fosfor (11,5 µg/L), for total-nitrogen ligger grensen utenfor figuren (250 µg/L).
Stasjoner
Klorofyll a ug/l
Total Nitrogen
µg N/l
Nitrat+N itritt N
ug/l
Total fosfor
µg P/l
Fosfat ug/l
Oksygen mg O2/L
Siktedyp m
TKB /100ml
Int.entero/1 00ml
Ålo kontroll <2,8 103 5,6 7,4 2,0 7,9 10,3 10 1,8
Trysnes kontroll 2,1 113 5,0 7,3 2,1 4,2 10,0 10 4,8
Høllen kontroll 4,0 132 4,0 6,9 1,3 5,5 10,2 35 17,3
Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04
2018-11-27 | Side 6 av 9 Termotolerante koliforme bakterier (TKB) hadde sjelden konsentrasjoner over rapporteringsgrensen.
TKB ligger i tilstandsklasse II ved Trysnes og Høllen kontrollstasjoner. Høyest konsentrasjon ble observert i Høllen kontrollpunkt i august (01.08.). Konsentrasjon var fremdeles midt i tilstandsklasse II (50 TKB/100ml). Intestinale enterokokker hadde lave konsentrasjoner gjennom hele
prøvetakingsperioden. Høyest konsentrasjon, 22 enterokokker per 100ml, ble registrert i Høllen, også i august. Alle prøvepunkter hadde utmerket tilstand gjennom sommeren 2018.
Konsentrasjoner av oksygen i bunnvannet er «svært god» til «moderat». Det ble gjort én måling i tilstandsklasse III, dette var uke 27 ved 12 m dyp ved Trysnes kontrollpunkt i begynnelsen av juli (04.07.). Det er viktig å merke seg at måling av oksygen er gjennomført kun i perioden juni til
september. I terskelfjorder måles de laveste konsentrasjonene vanligvis i perioden september til april (Veileder 02:2018).
4 Samlet klassifisering 2016-2018
Samlet klassifisering for hver parameter fra 2016 til 2018 er vist i Tabell 6. For næringsstoffene og siktedyp er det beregnet et gjennomsnitt av de tre årene. For oksygen er minimum benyttet. For intestinale enterokokker er det beregnet 95-persentil og for TKB og klorofyll a er det beregnet 90-persentil av data fra de tre årene samlet. Klassifisering av klorofyll a er litt usikker fordi det kun er i 2018 at det ble tatt prøver tidlig i vekstsesongen (mars-april) og prøvetakingsdypene ikke er helt i henhold til veilederen.
Tabell 6. Samlet klassifisering fra 2016 til 2018. For utslippspunktene er vist samlet resultater fra 2016-2017.
Klorofyll a-konsentrasjonene som er målt i 2016-2018 tilsvarer «svært god» økologisk tilstand ved alle stasjoner. Klorofyllverdiene er lave og dette indikerer at næringssalttilførselene er på et nivå som ikke bidrar til forhøyet algevekst.
For en samlet beregning av næringspåvirkning beregnes et gjennomsnitt av tilstandsklassene for totalfosfor, oksygen og siktedyp (uten å ta hensyn til hvor nær tilstandsklassegrensene resultatene er).
Dette gir samlet økologisk tilstandsklasse «svært god» på Ålo og Høllen kontrollpunkter, og «god» på Trysnes kontrollpunkt, der samlet tilstandsklasse II for de fysisk-kjemiske støtteparameterne (total fosfor, oksygen og siktedyp) trekker den økologiske tilstanden ned en tilstandsklasse. Samlet økologisk klassifisering for de ulike stasjonene basert på klorofyll a og fysisk-kjemiske støtteparametere fra 2016-2018 er vist i kart i Figur 4.
Samlet 2016-18
Klorofyll a (µg/l)
Total Nitrogen
(µg N/l)
Nitrat+
Nitritt N (µg N/l)
Total fosfor (µg P/l)
Fosfat (µg/l)
Oksygen (mg O2/l)
Siktedyp (m)
TKB (/100ml)
Int.entero (/100ml)
Ålo kontroll 1,9 127 8,1 7,0 2,3 7,6 9,6 10 10
Trysnes kontroll 1,9 143 7,3 7,3 2,0 4,2 9,3 12 10
Høllen kontroll 2,4 147 10,7 6,0 1,5 5,5 9,1 12 12
Ålo utslipp 1,9 146 12,1 11,7 3,6 1,3 9,1 10 10
Trysnes utslipp 1,9 153 10,9 7,1 2,3 7,3 8,8 10 10
Høllen utslipp 2,8 215 33,5 6,2 1,2 7,3 9,2 20 10