SØKAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR HØLLEN RENSEANLEGG

(1)

Søgne kommune

SØKAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR HØLLEN RENSEANLEGG

VEDLEGG

^.

Dato: xx.xx.xxxx Versjon: 01

www.asplanviak.no

(2)

VEDLEGG

1 ROS analyser

2 Ledningskart (alder) for Søgne og Songdalen

3 Pe abonnenter for Søgne og Songdalen med tilkobling til HRA 4 Anleggsbeskrivelse for Høllen Renseanlegg

5 Nøkkeltall og belastning på avløpsanlegg og resipient 6 Resipientundersøkelse for Høllefjorden

7 Driftsrapport for Høllen renseanlegg

(3)

1. ROS ANALYSER

(4)

side 2 av8

(5)

side 3 av8

(6)

side 4 av8

(7)

side 5 av8

(8)

side 6 av8

(9)

LEDNINGSKART FOR SØGNE OG SONGDALEN KOMMUNER-

Avløpsvannet fra abonnentene i Songdalen ledes ned hovedavløpsstrengen til kommunegrensa og videre til Søgne. Ved kommunegrensen ligger Storeneset pumpestasjon med installert vannmåler. Vannmengdene for 2016 var vannmengdene i gjennomsnitt 1000 m³/dag.

Songdalen har ingen ordinære overløp og kun nødoverløp i forbindelse med pumpestasjoner.

Figurene viser ledningsnettets alder og for begge kommuner kan det sies at ledningsnettet er relativt nytt. Videre er størstedelen av ledningene tette og lag i PVC eller annet tett materiale.

Nyere avløpsledninger finnes i stor utstrekkning i nye boligområder samt som sjøledinger i

kystområdene i Søgne

(10)

(11)

BEREGNINGER OVER BELASTNINGER TIL HØLLEN RENSEANLEGG FRA ABONNENTER I SØGNE OG SONGDALEN KOMMUNER

TEORETISK BEREGNET BELASTNINGER: SØGNE KOMMUNE

Figur 1 Bebyggelse i Søgne sentrum med type avløpsanlegg

Figur 1 over viser hvor de avkloakkerte områdene ligger i Søgne som har tilknytting til Høllen Renseanlegg.

Søgne kommune har registrert følgende 4172 abonnenter fordelt som følger:

Private boliger, fastboende: 3548

Næringsabonnenter: 171

Offentlige bygg/ institusjoner 33

Fritidsboliger: 420

Enkelte av abonnentene har flere boliger som borettslag, omsorgsboliger, ol. så justert for dette ligger antallet enheter nærmere ca. 4300.

I kommunen er det ca. 1070 abonnenter med private avløpsløsninger som innebærer slamtømming som følger:

Slamavskiller: 655

Tett tank: 290

MiniRenseanlegg (kl 1,2 eller3) 125

Av de 1070 boligene med private avløpsanlegg ligger 349 boliger i sentrumsområdet som primært betjenes av offentlig avløpsnett. (Område som vist i figur XX nedenfor)

(12)

I tillegg finnes ca. 90 næringsbedrifter uten VA tjenester. I overstående figur som også viser adressepunkter fra Matrikkelen som ikke har blitt merket med avløpstjenester har Søgne totalt ca.

6500 adressepunkt, hvor av ca. 414 er registrerte tomter eller ubebygde områder. Figuren viser også fritidsbebyggelse som er definert i matrikkelen (bygg) og som ikke er registrert med neon VA

tjenester. Totalt 1593 fritidsbygg er registrert hvor av 420 er tilkoblet offentlig avløpsanlegg. I tillegg lister matrikkelen 47 våningsbygg som brukes som fritidsbygg.

Folketall fra SSB i 2017: 11403

Pe beregninger:

For PE beregningene har vi sett på oversikten over alle boligene i kommunen og hvor stor det av disse som ligger nær det kommunale ledningsnettet. At totalt 3731 boliger i kommunen ligger 3279 i sentrum som vist i figur 20. Dette utgjør 88% av boligmassen i kommunen. Det tilsier at 10034 personer bor i sentrum i dreneringsområdet til Høllen renseanlegg.

Skoler, sykehjem butikker, restauranter og kafeer ligger alle i tilknytting til avløpsnettet.

Fritidsbebyggelsen på ca. 1598 hytter som vist i figur 3 ligger hovedsakelig plassert langs kysten.

Av hyttene er ca. 420 tilkoblet offentlig avløpsnett er mange hytter langs kysten som er tilkoplet offentlig avløpsnett via private avløpsledninger til

offentlig nett. I total antall hytter tilkoplet avløpsnettet er ca. 95 hyttene tilkoplet avløpsanlegget på Trysnes vest i kommunen.

Forventet vekst i belastningen til Høllen Renseanlegg:

Vi har sett på vekstfaktorene og vil presentere fremtidige behov ut fra følgende:

Økt tilkobling til offentlig nett av fastboende:

Figur 2 Senter i Søgne med utbygd avløpsnett tilknyttet HRA

Figur 3 Fritidsbebyggelse i Sogne Kommune

(13)

Vi i figur 4 har vi sett på pålegg om tilkobling av fastboende med private avløpsløsninger som ligger nærmere enn 50 meter. Av de ca. 350 boligene kan kun mellom 50 til 70 boliger pålegges tilkobling.

Utvidet

ledningsanlegg.

Det er planlagt utvidet

ledningsanlegg på Berge, Tjomsemoen, Tofteland, Stokkeland, og Klepland. Med samtlige ledningsforlengelser kan anslagsvis 100 boliger tilkobles.

Befolkningsvekst:

Befolkningsveksten som legger til grunn er i henhold til SSBs beregninger på 1,2 %.

PE beregning basert på NS 9624

Figur 4 Plassering av boliger i forhold til 50 meter fra eksisterende avløpsnett

(14)

(15)

TEORETISK BEREGNET BELASTNINGER:

SONGDALEN KOMMUNE

Som tidligere vist i søknaden er det kun

tettbebyggelsen sør i Songdalen kommune hvor avløpsvannet overføres til Søgne for a behandles i Høllen Renseanlegg (HRA). Kommunen har også et mindre renseanlegg, Vatneli, i Finsland for

tettbebyggelsen der.

Data for Songdalen kommune

Songdalen kommune har registrert 2124 adresser

tilkoblet til offentlig avløpsanlegg i hele kommunen abonnenter fordelt som følger:

Antall adressepunkt (matrikkel): 2859 Antall adresser tilkoblet off. avløp 2124 Antall adresser tilk. Avløp til HRA

i Songdalen Sør som vist i fig XX: 1848 Antall boliger med private avløps-

løsninger: 484

Antall private avløp i Songdalen Sør: 195

- Slamavskiller 175

- Tett tank + slamavskiller gråv.) 7

- Minirenseanlegg 5

- Kun tett tank 8

Fritidsboliger: 112

Ingen er tilkoblet avløpssystem Industri og næring.

På industriområdet på Mjåvann finnes næringsmiddel bedrifter med industriavløpsvann som fra følgende anlegg:

- Chipsfabrikk (Sørlandschips) - 2 vaskeri

- Sørlandskjøtt- slakteri - Fritas, ferdigmatprodusent - Ny chipsfabrikk under planlegging - Gjenvinningsstasjon, (avløpsvann??)

Figur 5 Oversikt over den av Songdalen med drenering til Høllen renseanlegg

Figur 6 Kartoversikt over offentlige og private avløpsløsninger sør i Songdalen Kommune

(16)

Pe beregninger:

I henhold til SSB har Songdalen kommune 6706 innbyggere i 4. kvartal 2018.

Bebyggelsen er som følger:

Eneboliger 1971

Leiligheter 312

Hytter 114

Bebyggelse pr husholdning: 2,35 For PE beregningene har vi sett på oversikten over alle boligene i kommunen og hvor stor det av disse som ligger nær det kommunale ledningsnettet. At totalt 3731 boliger i kommunen ligger 3279 i sentrum som vist. Dette utgjør 88% av boligmassen i kommunen.

Skoler, sykehjem butikker, restauranter og kafeer ligger alle i tilknytting til avløpsnettet.

I følge tall fra 2012, knutepunktsorlandet.no, er det 1332 personer som pendler inn til Songdalen og

1710 personer som pendler ut av Songdalen. 49% av arbeidstakerne i Songdalen pendler til jobb i Kristiansand

Fritidsbebyggelsen på ca . 112 hytter som vist i Figur 25. Fritidsbebyggelsen er ofte skogshytter av enkel standard eller boliger som har blitt tatt i bruk som fritidsboliger. Som vist i figur 11 er

beliggenheten til fritidsbebyggelsen så spredt at denne bebyggelsen ikke vil har nevneverdig betydning for avløpsnettet.

Økt tilkobling til offentlig nett av fastboende:

Vi i figur 13 kan vi se at nær samtlige boliger som ligger nær offentlig avløpsnett er allerede tilkoblet til nettet. Av de ca. 195 boligene sør i kommunen med private avløpsløsninger er det kun 5 -6 boligene man kan som ligger så nære (<50m) at man kan pålegge tilkobling.

Figur 7 Fritidsbebyggelse i Songdalen

Figur 8 Oversikt over boliger med private

avløpsløsninger nærmere enn 50 og 100 meter fra avløpsledning

(17)

Utvidet ledningsanlegg.

Av de ca 195 boligene med private avløpsløsninger sør i Songdanlen kommune planlegges det å legge en ny avløpsledning nordover til Stokkeland som vist i Figur 14. Der kan man tilkople rundt 100 boliger eller over 230pe. I Mebakken er det et nytt boligfelt under utvikling og når det blir ferdig forventer man å kunne tilkoble de ca. 12-14 boligene som ligger der og som i dag har private avløpsløsninger. Ved Farvanet ligger også som vist i Figur 9 ca 10-11 boliger som kan tilkobles med en ny avløpsledning og med ny pumpestasjon.

Befolkningsvekst:

Befolkningsveksten som legger til grunn er i henhold til SSBs beregninger på 1 %.

Belastning fra Næringsmiddelindustri: Mjåvann.

Figur 9 Kart med områder for tilkopling av eksisterende bebyggelse med nye ledningsstrekk.

(18)

Hva med avrenning fra gjenvinningsstasjon?

(19)

KAPA BE_09010401: BESKRIVELSE AV HØLLEN RENSEANLEGG

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

I:\09_Organisering\0901_Stasjoneringssteder\090104_Hollen\BE_09010401_Beskrivelse_Hollen_renseanlegg_V_10_170223.docx

Godkjent av: Torleif Jacobsen. Sist gjennomgått: 27.02.2017 Side 1 av 23

0. Innhold

0. Innhold ... 1

1 Prosessbeskrivelse ... 4

1.1 2.1 Flytdiagram og planskisse ... 4

1.2 2.2 Mottak av eksternslam ... 5

1.3 2.3 Overløp ... 6

2.3.1 Første nødoverløp (utenfor anlegget): ... 6

2.3.2 Andre nødoverløp: ... 6

2.3.3 Hovedoverløp ... 6

3.0 Adgangskontroll ... 7

4. Lokalisering og utforming av prøvetakingspunkt: ... 8

4.1 Innløp ... 8

4.2 Utløp ... 8

3 5. Validering av prøvetakingspunkt ... 9

3.1 5.1 Innløp ... 9

5.1.1 Plassering av sugeslange i innløpskanal for å begrense tilstopping:: ... 9

5.1.2 Vurderte og brukte løsninger: ... 9

5.2 Utløp ... 10

6 Beskrivelse av vannmengdemåler ... 11

6.1 Hovedvannføring ... 11

6.2 Overløpsvannmengdemåling ... 12

7 Validering og beskrivelse av vannmengdemåling. ... 12

7.1 Metode for validering ... 13

7.2 Validering av vannmåler VM1 og VM2 av dimensjoner for Parshall-rennene (mot standard) ... 13

7.3 Kontroll av vannmålersystem ... 15

8 Tiltak for å hindre forurensning av prøvene ... 18

9 Utstyr ... 19

9.1 Prøvetaker med utstyr. ... 19

9.2 Eksempel på annet utstyr for bruk i prøvetakingen ... 20

(20)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

10 Andre valideringer ... 22

10.1 Mottak av eksternslam ... 22

10.2 Validering av overløp/ nødoverløp. ... 22

11 Sertifikater av utstyr ... 23

12 siste pumpestasjoner før renseanlegget – beskyttelse av renseanlegget ... 23

(21)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

1.0 Anleggsdata

Høllen Renseanlegg, Søgne

Fakta om anlegget:

Beskrivelse Data

Byggeår/utvidelse 1980/1990

Beregnet anleggskapasitet Beregnet belastning i dag Hydraulisk belastning (ca)

16.000 p.e.

12 500 p.e.

2850m3/d

Renseprinsipp Kjemisk rensing/ fosforfjerning

Rensekrav. Total-P: 90%

K1 er 0.4 gP/m³ K2 er 0.8 gP/m³

Pålagt prøvetaking KOF/ BOF5 24

døgnblandeprøve Tot-P 24 ukeblandeprøver Behandlet slam fra tette tanker/ septik i 2009 1000 m3

(22)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

1 PROSESSBESKRIVELSE

Høllen renseanlegg er et mekanisk – kjemisk renseanlegg for avløpsvann. Den mekaniske delen består av to trapperister med spalteåpning 3mm, den ene risten står bare som reserve. Her vil større partikler i avløpsvannet bli fjernet og transportert til en egen container. Etter ristene har vi i den mekaniske renseprosessen et kombinert sand- og fettfang, hvor sand, kaffegrut, fett mv blir tatt hånd om. Sand og kaffegruten blir pumpet opp i sandavvanneren hvor ”fast stoff” og vann blir skilt. De faste stoffet blir overført til samme container som rist-avfallet. Containeren blir tømt på RKRs anlegg på Støleheia som restavfall. Fettet blir samlet i en fett-tank, når den er full blir den tømt av Vennesla slamservice og fraktet til Odderøya RA.

Den kjemiske delen består av kjemikalietilsetting (fellingskjemikalie

polyaluminiumkloridhydroksyd = PAX 18 og hjelpekoagulant polymer Superfloc N- 300PWG), flokkulering og sedimentering. Utformingen vises i fig.2 med to linjer med tre flokkuleringsbassenger og to sedimenteringsbassenger i hver linje.

Flokkuleringsbassengene blander inn kjemikaliene slik at de danner kjemiske forbindelser, fnokker, med fosforet i avløpsvannet. På disse fnokkene henger små partikler seg også slik at fnokkene ”vokser”. I sedimenteringsbassengene vil disse fnokkene etter hvert bli så store at de synker til bunnen som slam.

1.1 2.1 Flytdiagram og planskisse

Fig 1

(23)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Fig 2 Planskisse

1.2 2.2 Mottak av eksternslam

Høllen renseanlegg mottar avløpsvann/ slam fra tette tanker lokalisert i Søgne og Songdalen kommuner. Avløpsvannet tømmes som vist i planskissen i pumpesumpen foran skruepumpene. Tilkjørt avløpsvann fra tette tanker blir dermed godt innblandet i øvrige avløpsvann før prøvetaking på toppen av skruepumpen.

(24)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

1.3 2.3 Overløp

I figur 3 vises ordning for overløp og nødoverløp ven Høllen renseanlegg.

2.3.1 Første nødoverløp (utenfor anlegget):

Utenfor anlegget samles to

hovedavløpsledninger i kum nr 523 og graviterer derfra inn til

pumpesump for spruepumper ved anlegget. Her er første nødoverløp hvor avløpsvann kan tillates å passere direkte fra kum 523 til kum 519 med direkte utløp til sjøresipient dersom renseanlegget havarerer.

Dette gjøres ved å åpne kum 521 for gjennomstrømning mellom kom 523 og 519 som står stengt.

2.3.2 Andre nødoverløp:

Avløpsvann som graviterer inn på renseanlegget vil normalt løftes av skruepumpene inn i anlegget. Skruepumpene som løfter avløpsvann inn på anlegget har en teoretisk samlet kapasitet på 1080 m³/t. Siden 1997 har den største registrerte vannmengden inn på anlegget vært 600 m3/t. Det betyr at kun ved et skruepumpehavari vil overløpet fra skruepumpesumpen tas i bruk. Når avløpsvannet stiger over kote 0,75m går overløpet til utløpspumpesumpen. Overløpsvann vil da bli pumpet til utslipp i

hovedutslippsledningen. Skulle utøpspumpene havarere vil overløp til overløpsledning (til Solta) tre i funksjon når vannivået i pumpesumpen overstiger kote 1,55m.

Avløpsvannet går da i en overløpskom med en rett overløpskant. Her er det ultralyd registrering av vannivå over overløpskant. Dette overløpet vil også betjene

utløpskanalen om renset avløpsvann ikke blir pumpet ut i utslippsledningen. Siden 1997 har dette overløpet ikke vært i drift.

2.3.3 Hovedoverløp

Alt avløpsvann skal normalt løftes av skruepumpene til innløpsrist og sandfang til forbehandling. Etter forbehandlingen med rist og sandfang, står hovedoverløpet, hvor avløpsvann inn til kjemisk rensetrinn kan begrenses ved å ta i bruk overløpet. (se fig. 2) Da renseanlegget sist ble utvidet ble kapasiteten på kjemisk behandling av avløpsvann økt til 1080 m3/time. Dette betyr at renseanlegget per i dag har renseanlegget kapasitet til å behandle alt avløpsvann som er like stor som den teoretiske kapasiteten på

skruepumpene.

Fig. 3: Ordning for overløp og nødoverløp

(25)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Skulle overløpet tas i bruk blir overløpsvannet registret i en 12 tommers Parshall renne I 2009 ble der registrert 1533 m3 avløpsvann i overløpet. Overløpet trer som oftest i funksjon like etter strømbrudd. En feil i en luke inn til det kjemiske rensetrinnet kan ha forårsaket at overløpet har blitt brukt. Andre forklaringer finner vi ikke så lett. Nå har denne luken blitt byttet ut med ny og det antas as overløpsmengden vil bli redusert dramatisk, kanskje helt til null. Registrering pågår.

3.0 ADGANGSKONTROLL

Besøkende personell til renseanlegget blir mottatt i resepsjonen og kontrollrom som også er driftsoperatørenes kontor.

Ingen personer vil få adgang til avløpsanlegget uten godkjennelse av ansvarlig driftsoperatør/driftspersonell. Dersom det ikke er folk på kontoret er ytterdøren til anlegget låst og besøkende må bruke ringeklokke

Det er lagt ut besøkslogg ved anlegget slik at alle besøkende signerer inn og ut ved besøk til renseanlegget.

(26)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

4. LOKALISERING OG UTFORMING AV PRØVETAKINGSPUNKT:

4.1 Innløp

Prøvetakingspunktet på innløpet er lokalisert på toppen av skruepumpene og rett før avløpsvannet passer gjennom trapperisten. (Se fig. 2.) Bilde til høyre i fig 4 er tatt under en driftsstans ved anlegget slik at vannet står stille og følgelig vises ingen turbulens i

vannet. Bilde viser hvordan den vertikale sugeslangen som frakter prøve til prøvetaker føres ned i et fastmontert lederøret ut fra sidevegg og over bunn av innløpsrenna like i forkant av risten som så vidt kan sees til venstre på bildet.

Fig.4: Prøvetakingspunkt innløp etter skruepumper foran rist.

4.2 Utløp

Prøvetakingen av renset avløpsvann hentes i utløpsrenne rett etter av avløpsvannet passerer et 90 graders bend som vist på planskissen over (fig.2). Avløpsvannet kommer inn fra høyre mot venstre og svinger 90 grader mot kameraet. Prøvetakingspunktet er hvor i bunnen av sugeslangen ledes ned i utløpsrenna i et lederør montert på kanten av

utløpsrenna som vist i fig. 5. Til høyre i bildet (fig 5) hvor utløpsvannet kommer fra, er det påmontert en gummiflapp som stanser lukt fra å passere mot vannretningen fra innløpsmottak til

sedimenteringshallen. ( se også fig. 2 over) Dette bildet er også tatt under samme driftsstans som for bilde for innløpet og derfor står vannet stille.

Fig.5: Prøvetakingspunkt i utløpsrenne

(27)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

3 5. VALIDERING AV PRØVETAKINGSPUNKT

3.1 5.1 Innløp

Prøvetakingspunktet på innløpet er like på toppen av skruepumpene og foran

trapperisten. Plasseringen er meget bra med god omblanding av avløpsvannet og stor turbulens på prøvetakingspunktet som ligger umiddelbart etter skruepumpa. Ingen returstrømmer påvirker vannkvaliteten på prøvetakingspunktet (se fig.1). Sugeslangen er plassert i god avstand fra kanalvegg og bunn og vertikalt under prøvetaker. Dette tilsier at prøvetakingspunktet kan beskrives som meget tilfredsstillende og riktig plassert.

+

5.1.1 Plassering av sugeslange i innløpskanal for å begrense tilstopping::

Den generelle plasseringen av prøvetakingspunktene har blitt validert men ikke den detaljerte plassering av

endepunktet på sugeslangen. Vi har vurdert utallige

plasseringer og utforminger av hvordan sugeslangen bør plasseres for å få mest mulig representative prøver på innløpsvannet. I tillegg har gjentatte problemer med tetting av sugeslangen resultert i mye diskusjon om slangeenden skal peke mot, rett på eller med strømretningen som vist i diagrammet til høyre.

Utfordringene har først og fremst oppstått med tetting av sugeslange i renseanlegg som mottar septikslam. For enkelte anlegg har dette resultert i at døgnblandeprøvene har blitt underkjent nesten annen hver dag i perioder med stor tilførsel av septik eller slam fra tette tanker. Dette gjelder i særdeleshet Grønvika og Odderøya og til mindre grad Høllen Ra.

5.1.2 Vurderte og brukte løsninger:

1. Plassering av sugeslange/ inntaksrør som peker medstrøms av vannstrøm.

Dette reduserer problemer med at filler setter seg fast på sugerøret/slangen.

1. Enden av sugeslangen er et fleksibelt plastrør som vannstrømmen presser til å peke medstrøms. Turbulens i vannet gjør også at slangen er i konstant bevegelse slik at eventuelle filler eller partikler som skulle fester seg glir lettere av. (se fig B under)

2. Montering slisser i sugeslangen slik muligheten for at større partikler eller filler setter seg fast på sugeslangen reduseres. (se fig A under)

3. Omprogrammering av automatisk prøvetaker program slik at prøvetaker starter prøvetaker frekvens opp til 5 ganger før prøvetakingen stanses. Det gir økt mulighet for at eventuell blokkering av sugeslangen blir rensket automatisk uten døgnblandeprøven må forkastes.

(28)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Vi har testet mange løsninger og testing pågår men vi vet at om vi ikke bruker en av alternativene vist ovenfor blir det svært mye avvik for forkastede døgnblandeprøver på grunn av tett sugeslange og for lite prøvevolum i prøvetakingsdunken. Vi bruker alle nevnte løsninger over og dette har gitt forbedringer slik at det har vært mulig å

gjennomføre samtlige prøvetakingsserier i henhold til tilfredsstillende prøvetakingsserier.

Vi er også av den mening at det er bedre å gjøre overnevnte tilpasninger enn å plassere prøvetakingspunktet bak risten som NA nå åpner mulighet for i siste utgave av NA 30a.

Problemer som beskrevet for tetting av sugeslange gjelder absolutt først og fremst prøvetaking av innløpsvann

5.2 Utløp

Prøvetakingspunktet på utløpet er i utløpsrenna hvor avløpsvann fra de ulike

sedimenteringstankene blandes i god turbulens forårsaket av en 90 graders bend ved prøvetakingspunktet. Sugeslangen for prøvetakeren står fast i lederøret som vist i bilde fig. 5 over. Prøvetakingspunktet er i god avstand fra vegg og andre mulige lokale forhold som kunne gi uheldig påvirkning for prøvetakingen. (bildet tatt under driftsstans for å vise mest mulig av anordning). Også her er prøvetakingspunktet vertikalt under prøvetakeren som gir kortest mulig sugeledning. Sugeledningen kan lett tas opp og rengjøres eller erstattes om det skulle være nødvendig.

Vi kan konkludere med at prøvetakingspunktet og er gunstig og tilfredsstillende for prøvetakingen.

(29)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

6 BESKRIVELSE AV VANNMENGDEMÅLER

Vannmengde blir registrert ved følgende steder i anlegget (se flytdiagram fig 1):

- Hovedvannmengdemåler (9” Parshall- renne)

- Vannmengdemåler på overløp (12” (1 ft) Parshall-renne) - Vann i nødoverløp (overløpskant med tidsregistrering)

6.1 Hovedvannføring

Målingen for normal vannføring foretas i 9 tommers Parshall renne plassert i utløpskanalen etter sedimenteringsbasseng. Bilde i figur 6 viser Parshall renne for hovedløpet med plassering av ekkolodd for måling av vanndybde i renna. Det er montert en skumskjerm oppstrøms ekkoloddet for å unngå feilregistrering av

vannstandsmålingen forårsaket av skum.

Vannstandsmålingen og vannmengdemålingen utføres av Danfoss måleinstrument som angir høyden i vannføringen. Denne høyden gis som signal til driftskontrollanlegget som beregner vannføringen (se kap 7).

ved k

Fig. 6: Parshall-renne , 9 tommer for hovedavløpsvann

Fig. 7: Parshall-renne, 12 tommer for overløpsrenne

(30)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering.

6.2 Overløpsvannmengdemåling

I fig. 7 vises 12 tommers Parshall renne for overløp. Renna er fotografert tørr. Det er også montert vanndusj her nedstrøms ekkoloddet. Vannmengden gjennom renna beregnes etter samme metode som for hovedvannmåler (se kap 7).

Det er installert et nytt måleinstrument av typen Vegason 61. Dette ble installert i oktober 2010. (www.vega.com/en/Level_measurement_ultrasonic_VEGASON61.htm)

Nødoverløp.

Nødoverløp registreres ved rett- kant overløp. Det er plassert ultralyd for vannstandsmåling for nødoverløpet

7 VALIDERING OG BESKRIVELSE AV VANNMENGDEMÅLING.

Vannmengden gjennom Parshall-rennen beregnes etter standarden ASTM D1941- 91(2013) (Standard Test Method for Open Channel Flow Measurement of Water with the Parshall Flume). Vannflødet, Q, i renna gis i denne standarden etter formelen:

Q = C * (Ha)ⁿ (1) hvor

C = konstantledd oppgitt i tabell i ASTM D1941-91(2013) H_a=vanndybde ved målepunkt (målt i cm)

n = konstantledd oppgitt i tabell i ASTM D1941-91(2013)

For 9 tommers Parshall-renne blir formelen etter ASTM D1941-91(2013):

Q = 0,393 H_a^1,53

H_a oppgis i cm og gir da Q i l/s.

For 12 tommers (1 ft) Parshall-renne blir formelen etter ASTM D1941-91(2013):

Q = 0,624 H_a^1,522

(31)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

H_a oppgis i cm og gir da Q i l/s.

Konstruksjonen er oppmålt som beskrevet nedenfor under validering av

vannmengdemåler. Vannstandsmålingen blir gjort med ekkolodd som montert ifølge anvisning og som vist på bildene nedenfor.

Ekkoloddet i Parshall-renna gir vanndybde ved målepunkt (H_a) som signal til

driftskontrollsystemet på renseanlegget. Driftskontrollsystemet beregner vannføringen Q, ut ifra verdien H_a og etter formel (1).

Det er et eget bilde i driftskontrollsystemet som viser H_a, formel og Q. Ved oppstart av hver prøveserie sjekkes at ekkolodd måler rett Ha.Ved teknisk kontroll sjekkes at ekkolodd måler rett h_a, det sjekkes videre at h_agår som signal til driftskontrollanlegget og at rett Q beregnes, dvs at rett formel benyttes og at den gir rett Q.

7.1 Metode for validering

Parshall rennene blir årlig validert/kontrollert i henhold til prosedyre:

PR_030204 PROSEDYRE FOR ÅRLIG KONTROLL AV PARSHALLRENNE Dette gjennomføres i forbindelse med teknisk kontroll.

7.2 Validering av vannmåler VM1 og VM2 av dimensjoner for Parshall-rennene (mot standard)

Som kontroll av vannmengdemålingen er der foretatt kontrollmåling av fysiske mål for Parshall rennene. Målingene ble foretatt av B. Fugledal og M. Lorentzen, 31.3.2010 og utført med tommestokk, vater, rettvinkel og laser distansemåler. For 9 og 12 tommers Parshall renner er spesifikasjonene om vist i fig. 8. Målingene av disse dimensjonene er sammenliknet med kravene i standard ASTM D1941-91(2013).

Kontrollmålingen er vist i tabell 1.

(32)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Standard VM1 9 tommer hovedrenne

Standard 12 tommer

VM2 12 tommer overløpsrenne

Parameter ASTM [cm]

Målt [cm]

Feil

%

ASTM [cm]

Målt [cm]

Feil %

W_T 22,9 22,7 0,87 30,5 30,7 0,66

C 87,8 88,0 0,23 137,25 137,0 0,18

2/3 C 58,6 59,0 0,68 91,5 90,5 1,09

LC 86,3 86,5 0,23 134,5 134,7 0,15

W_D 38,1 38,0 0,26 61,0 61,2 0,33

WC 57,3 57,3 0 84,5 84,5 0

D 76,3 76,3 0 91,5 91,5 0

L_T 30,5 30,5 0 61,0 60,9 0,16

L_D 45,8 45,5 0,66 91,5 91,5 0

K 7,6 7,2 5,26 7,6 8,0 5,26

Tabell 1: Fysisk kontrollmåling av Parshall-rennene VM1 og VM2

Ifølge standarden ASTM D1941-91(2013) er det akseptabelt med inntil 2 % feilmargin på de ulike dimensjoner. Tabell 1 viser at begge Parshall-rennene er godt innenfor dette.

Unntaket er parameter K, men vi antar at denne parameteren på grunn av lengden (7,6 cm i kravet) ikke utgjør noen vesentlig feilmargin på Q.

Bunnen av begge parshallrennene ble også kontrollert med Water i sideretning og lengderetning, og ble funnet å være tilfredsstillende.

I henhold til norsk standard 2926 skal det i tilrenningskanalen være et rett strekk på mellom 5 til 10 ganger vannbredde ved maks vannføring. Dette er kontrollert for begge Parshall-rennene og dette er klart tilfredsstilt.

Rennene VM1 og VM2 på Høllen renseanlegg tilfredsstiller kravene etter ASTM D1941- 91(2013) og Norsk Standard 2926.

(33)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

7.3 Kontroll av vannmålersystem

For kontroll av vannivå med lasermåler måles avstand fra et referansepunkt (rist) ned til vannflate. Det er utarbeidet en kontrolltabell som viser vanndybde i parshallrennen, med tilsvarende avstand fra rist ned til vannflate. Prøvetaker kontrollerer vanndybden i tabellen med den vanndybden som driftskontrollanlegget gir. Kontrolltabellen for VM1 og VM2 er vist

nedenfor.

(34)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

(35)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

(36)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

8 TILTAK FOR Å HINDRE FORURENSNING AV PRØVENE

Mange tiltak følges for å forhindre forurensning av prøvene. Dette innbefatter prosedyrer som direkte knytter seg til standard metoder inkludert:

• Samtlige prøveflasker som sendes til akkreditert vannlaboratorium for analyse blir levert og klargjort med nødvendig konserveringsmiddel i henhold til standard prosedyrer

• Der eller når det også er behov for prøvetaking for analyse av miljøgifter vil eksternt vannlaboratorium supplere samtlige prøveflasker for innsending av prøver pluss flasker som kreves for mellomlagring av døgnblandeprøver for oppslutning til ukeblandeprøver.

• Alt utstyr brukt i prøvetakingen blir rengjort i henhold til definerte prosedyrer

• Alle prøveflasker som skal brukes i prøvetakingen blir lagret i eget skap med inndeling slik at ulike typer flasker eller flasker med ulik tilsetning av

konserveringskjemikalier ikke blandes sammen.

• Alt prøvetakingsutstyr som ikke krever syrevasking, vil bli skylt i vannet hvor prøven skal tas fra for å forhindre kontaminering.

• Alt prøvetakingsutstyr blir kun brukt i akkreditert prøvetaking av opplært personell.

(37)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

9 UTSTYR

9.1 Prøvetaker med utstyr.

Det er installert automatiske prøvetakere på innløp og utløp. Begge prøvetakerne tar mengdevolumproporsjonale prøver og følger sekvensene som vist i fig.14 under.

Slangen blåses først tom for vann, så suges prøve i beholder til nesten full. Så slippes vakuumet og med hevert renner uønsket prøve tilbake mens ønsket delprøve holdes tilbake og slippes deretter ned i prøveflasken. Begge prøvetakerne styres av PLS signaler fra kontrollrommet for å gi vannmengde proporsjonale prøver.

Fig. 14: Diagram av prøvetaker funksjon (Purge:utblåsing, Suction:

suge, Dose: tilmåling av prøvevolum (dosere) Drain:

drenere prøve i prøveflaske,)

Fig. 15: Diagram av prøvetakeropplegg

Prøvetakeren er plassert ved veggen like ved innløpsrist som vist i bildet til venstre

Prøvetaker: Type: BM, 1027, fra Prosess- Styring AS

Prøven samles opp i en 25 25 liters beholder som står i kjøleskap under prøvetakeren. Den ca 3 meter polypropylen sugeslangen går fra prøvetaker med godt fall ned til prøvetakings-punktet i

innløpskanalen hvor slangen koples på et 16 mm syrefast rør (Sugeledningen). Inntaket på

sugeledningen peker i samme retning som vannmassene og er

plassert 10 cm fra sidevegg og 30 cm over bunnen av

innløpskummen

Fig. 16: Nærbilde av prøvetaker

(38)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

9.2 Eksempel på annet utstyr for bruk i prøvetakingen

For å se på hvilket utstyr som er i bruk se: REG_09010401_Utstyrsregistrering_Hollen

Lasermåler, kontroll vannstand i Parshall renne

1 Type BOSCH DLE 70 Professional

Nøyaktighet ± 1.5 millimeter

Utstyr Illustrasjon Antall Beskrivelse

Termometer 5 Frio-Temp Digitalt termometer

Sertifisert nøyaktighet +- 0,5 grader C i måleområdet -20 til 70 grader C. H-B Company, Production manager, H-B Instrumentation Company

Vekt, kontroll prøvetakingsd unk

2 Type KERN NDE. 30K101P Veieområde: Maks: 60 kg

Min vekt, 40 g, nøyaktighet: +-60 g To stk, en plassert ved prøvetaker innløp og en ved prøvetaker utløp

Levert med sertifisering:

Kjøleskap Ved prøvetaker innløp 1 Liebherr/Hach-Lange GmbH. Type BN 1029. No BN1029F0125P. . Ved prøvetaker utløp 1 Kjøleskap utløp: Liebherr/Hach-Lange

GmbH. Type BN 1029.

No BN1029F0125P I lab for mellomlagring

av døgn og ukeblandeprøver

Zanussi ZFL 162T eller ZFL 165T

Frys For mellomlager av BOF/KOF prøver

Zanussi ZB 9502 VR Type BO5411 Pipetter 5 ml, 10 ml

Type

Engangspipetter for oppslutning av prøver, og for tilsetning av

konserveringskjemikalie. ( H2SO4)

50 ml Type Simax ”B kvalitet” 50mL

500 ml målesylindere

2 1000 ml

målesylinder

Type Simax ”B kvalitet” 1000ml.

500 ml prøveflaske

Plast, polypropylen 60 For BOF/ KOF prøver, for Tot-p / tot N- prøver.

Røreanordning for

delprøvetaking

Plastårer med hull 2

(39)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

Vaskebørste Plast 2 For vasking av prøvetakingsdunk (30 l) Prøvetakings-

dunk

Plast, 30 l med 150mm hals og lokk

4 Plaiz – 30 l 500mm

prøvetakings- beger med håndtak

2 For prøvetaking av kvalifiserte stikkprøver.

H2SO4 Konserveringskjemikalie 2l Kvalitet: Ultraren, Konsentrasjon, 4 N

Vernetøy Vernetøy: Normalt arbeidstøy.

Engangshansker av typen ”Nitrile examination gloves” Produsent: Cranberry.

Vernebriller. Type NCH safety

(40)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

10 ANDRE VALIDERINGER

10.1 Mottak av eksternslam

Høllen renseanlegg mottar avløpsvann/ slam fra tette tanker lokalisert i Søgne og

Songdalen kommuner. I 2009 ble det mottatt ca 1000 m3. Tømming av tette tanker skjer vanligvis over en 4-5 måneders periode. Dette tilsvarer ca 250 m3/mnd eller mellom 10 til 20 m3 pr arbeidsdag eller 2 – 3 septiktankbiler per dag i gjennomsnitt. Tatt i

betraktning at gjennomsnittlig tilrenning er rundt 2850 m³/dag utgjør gjennomsnittlig tilkjørt ekstermslam mindre enn 0,5 % av hydraulisk belastning og dette er

uproblematisk. Videre blir tilkjørt slam godt inkludert i prøvetakingsordningen siden slammet tømmes i pumpesump foran skruepumpene og godt blandet med øvrig avløpsvann for avløpsvannet passerer prøvetakeren på innløpet.

Mottaksordningen for eksternslam må derfor sies å være tilfredsstillende for akkreditert prøvetaking.

10.2 Validering av overløp/ nødoverløp.

Ved Høllen renseanlegg finnes overløpsordninger som gjelder for å forhindre overbelastning eller oversvømmelser for selve renseanlegget men også

overløpsordninger som er spesielle fordi utløpsvannet pumpes ut av anlegget til utslippsledning som går ut på dypt vann utenfor Høllen som vist i Fig.3 under prosessbeskrivelsen

Hovedoverløpet blir stort sett kun brukt ved driftsproblemer som strømstans.

Skruepumpene som løfter vann inn på renseanlegget har en teoretisk kapasitet på 1080 m3/t som i praksis nok er noe lavere.. Siden 1997 har den største registrerte

vannmengden inn på anlegget vært 600 m3/t og etter utvidelsen av renseanlegget har det kjemiske rensetrinnet kapasitet på 1080 m3/t og altså alt avløpsvann som kan pumpes inn på anlegget. Det betyr at det ikke er behov for overløpet for andre tilfeller enn ved driftsproblemer eller spesielle under spesielle driftsoperasjoner. I 2009 gikk 1500 m³ likevel i overløp. Driftspersonell mener at dette skuldes en dårlig stengeluke som begrenser innløp til det kjemiske rensetrinnet. Nå er denne luke byttet ut med ny og oveløpsmengdene forventes ytterligere redusert. Det betyr at anlegget kan gi full

behandling for alt avløpsvann som kommer inn på anlegget under normale forhold.

Videre om avløpsvannet skulle gå i overløp er det installert vannmengdemåling i Parshall-renne som fungerer tilfredsstillende.

For å vurdere eventuelle problemer forbundet med overløpet, betyr 1500m3 i overløp pr år mindre enn en dags tilrenning og igjen mindre enn 0,2 % av tilrenningen. Dette er

(41)

Utgave 10

Gyldig fra:

23.02.17

meget tilfredsstillende og overløpsvannmengdene påvirker ikke nevneverdig rensegradsvurderingene for anlegget fordi det er så lavt.

Nødoverløpet i utløpsrenna etter har ikke vært i bruk siden 1997 hvor vi har undersøkt datagrunnlaget. Dette nødoverløpet også vannmengdemåling med ultralyd i et

skarpkantsoverløp. Overløpsregistreringen kan blitt kontrollert og denne fungerer.

Dersom det er fult havari av avløpsanlegget som dersom all strøm forsvinner, er det mulig å benytte nødoverløp foran renseanlegget. I kum 523 er det mulig å lede innløpet direkte til overløpsledning til Solta ved manuelt å fjerne et spjeld i kum 521. (se fig 10) Dette er en nødvendig nødløsning som ikke har vært i bruk. Skulle man bli tvunget til å bruke denne er problemene så store at kan man andre prioriteringer enn å fokusere på prøvetaking. Da kan man enkelt anslå hvor lang periode anlegget eventuelt havarerte og beregne utslipp ut fra gjennomsnittlig tilrenning over havariperioden

Overløpsordningene ved Høllen renseanlegg er tilfredsstillende for akkreditert prøvetaking.

11 SERTIFIKATER AV UTSTYR

Sertifikater for utstyr finnes på renseanlegget.

12 SISTE PUMPESTASJONER FØR RENSEANLEGGET – BESKYTTELSE AV RENSEANLEGGET

Den siste pumpestasjon før Høllen Renseanlegg hadde i 2014 136,1 timer med overløpsdrift.

Dette er overløpsdrift 1,55 % av operativ tid. Siste pumpestasjon går kontinuerlig året rundt.

1,55 % overløpsdrift er så lite at det er neglisjerbart. Det betyr at de siste pumpestasjon ikke

«beskytter» renseanlegget, men at «alt» prosessvannet behandles på renseanlegget.

(42)

4. NØKKELTALL OG BELASTNING PÅ AVLØPSANLEGGET OG RESIPIENT 4.1 TILFØRSEL TIL ANLEGGET

4.1.1 Prøvetaking og KAPA

Får å måle belastning og rensegraden på Høllen renseanlegg blir det tatt ukeblandeprøver av nitrogen og fosfor, samt døgnprøver av BOF og KOF. Det blir tatt 24 årlige prøver, bortsett fra for nitrogen der det blir kun tatt 4 per år. Prøvetakingen er akkreditert og blir tatt i henhold til KAPA (Kristiansand akkreditert prøvetaking for avløp) sine prosedyrer.

4.1.2 Tilførsel til Høllen renseanlegg de siste 9 år

Vannmengder og prøveresultater har blitt gjennomgått for både HRA og Storneset. Gjennomsnittlig belastning målt i pe har blitt beregnet ved å multiplisere konsentrasjon av BOF/fosfor med målt volumstrømning, slik at en får gram BOF og gram fosfor for hver enkelt prøve. Deretter har årsgjennomsnittet blitt beregnet og konvertert til pe ved å dividere med 60 g/pers for BOF og 1,8 g/pers for fosfor (kilde). Resultatet vises i tabellen under.

( PE beregninger for fosfor justert til 1.6 g/p/d i rapporten)

Tabell 1: Tabellen viser tilførsel til Høllen renseanlegg samt bidraget til hver kommune.

(43)

4.1.3 Tilførsel i nærmeste fremtid

Hvis en beregner gjennomsnittet av BOF- og fosfor pe, kan man ekstrapolere og få et greit estimat for

belastning på anlegget de neste få årene, hvis en forutsetter at fremtidig vekst fortsetter i samme takt som nå.

Dette er vist i figuren under.

Figur 1: Figuren viser at gjennomsnittlig årlig belastning i pe (x-aksen) for de siste 9 år (y-aksen) og et estimat for fremtiden.

Fra en lineær trendlinje ser det ut som om utslippstillatelsen blir overskredet våren 2019, men som det fremkommer av figuren så varierer dette slik at nøyaktig tidspunkt blir veldig vanskelig å fastslå. Det viktigste å ta med seg er likevel at det ikke er lenge igjen til noe må gjøres med dagens renseanlegg, enten oppgradering eller nybygg.

4.2 RENSEGRAD OG TILFØRSEL TIL RESIPIENT

Enda viktigere enn tilførsel til renseanlegget er tilførsel til resipient, siden det er hovedårsaken til at anlegget eksisterer. I tabellen under er det samlet data fra målinger som sier noe om rensegraden til renseanlegget og utslippet til sjø.

y = 576,79x - 1E+06 8 000

9 000 10 000 11 000 12 000 13 000 14 000 15 000 16 000 17 000 18 000 19 000 20 000

2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024

Snitt belastning målt i BOF- og P-pe til Høllen RA

Snitt BOF og P-pe Tillat i henhold til utslippstillatelse Lineær (Snitt BOF og P- pe)

(44)

Tabell 2: Tabellen viser utslapp fra Høllen Renseanlegg til Høllefjorden. Utslippene inkluderer alle form for omløp og nødoverløp på anlegget, og rensegraden er beregnet ut ifra hva som faktisk havner i sjøen.

Resultatene i tabellen over kan også visualiseres i en graf, dette er vist i grafen under.

Figur 2: Figuren visualiserer en svakt økende tilførsel av både BOF og fosfor til resipient fra HRA til resipient.

Tabellen og figuren over viser en varierende men svakt økende belastning fra rensealegget til resipient. Her er ikke urensede direkteutslipp som nødoverløp tatt med i betraktningen.

4.2.1 Renseanlegg med pumpestasjoner i Søgne inkludert

For å få et helhetlig bilde av utslipp til resipient må også nødoverløp til elv og sjø inkluderes. Dessverre har ikke mengdemåling på nødoverløp blitt vanlig før i de aller siste årene, og i Søgne er det kun KP31 som har dette.

Som et første og veldig konservativt estimat har derfor driftsdata for pumpestasjonene blitt brukt der antall 0

200 400 600 800 1000 1200

55,0 % 60,0 % 65,0 % 70,0 % 75,0 % 80,0 % 85,0 % 90,0 % 95,0 % 100,0 %

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Rensegrad og utslipp siste 9 år

Rensegrad fosfor Rensegrad BOF kg fosfor ut kg BOF ut/100

(45)

timer nødoverløp har blitt sammenliknet med antall timer total drift. For at dette skal bli riktig har

nødoverløpstimene blitt «vasket», de har altså blitt gjennomgått sammen med loggen for pumpestasjonen og feilregistrerte timer (falske alarmer) har blitt fjernet. Eksempler på slike falske alarmer er trykkfølere som gir utslag under spyling, og selvsagt under flomhendelser der elven renner inn i avløpsnettet, fyller opp

pumpesumpa og står over nivået til nødoverløpet.

Videre er driftstimer og nødoverløpstimer likestilt med tanke på avløpsmengde, slik at det antas at en time med nødoverløp fører like mange m³ avløp i elva som en time med pumpedrift fører videre i avløpsnettet.

Dette er en konservativ antakelse siden en pumpe bruker strøm til å flytte større mengder avløpsvann på liten tid, mens ved nødoverløp er det kun tyngdekraften som får avløpsvannet til renne videre. Pumpestasjoner har alltid to pumper og hver pumpe er dimensjonert for å klare maksimal tilrenning alene. Denne antakelsen er en feilkilde som fører til at beregnet avløpsmengde i nødoverløp overestimerers. Det finnes også en feilkilde med motsatt fortegn, nemlig at mellom to pumpestasjoner er det ofte flere tilkoblede hus eller til og med hele byggefelt. Denne avløpsmengden renner ned til pumpestasjon som går i overløp uten å bli registrert som driftstimer i en pumpe, og vil dermed bidra til økt mengde nødoverløp. Til sammen vil disse feilkildene balanseres litt ut, men det er vanskelig å si hva resultatet blir. Det er selvsagt mulig å undersøke dette mer og finne mer nøyaktige tall, men det vil trolig kreve veldig mye arbeid og er derfor ikke prioritert enda.

Likevel bør antakelsen være akseptabel for nødoverløp ved lengre varighet der nivået i sumpen har stabilisert seg og det er oppnådd stasjonær tilstand, fordi mengden avløpsvann som renner ut av nødoverløpet er lik mengden som pumpene på oppstrøms pumpestasjon gir + eventuelt hus som er koblet på mellom pumpestasjonene. Et annet viktig poeng er at mange nødoverløp blir forårsaket av fremmedvann som overbelaster avløpsnettet under kraftig regn, og vil avløpet som havner i nødoverløp være fortynnet. Beregnet mengde med BOF og fosfor blir derfor overestimert ved disse tilfellene. I tabellen under vises resultatene for Søgne

Tabell 3: Tabellen viser hvilken innvirkning nødoverløp (urenset P/BOF) har på det totale utslippsbildet.

(46)

4.2.2 Renseanlegg med både Søgne og Songdalens pumpestasjoner inkludert For Songdalen sin del ser nødoverløpstatistikken ut som vist i tabellen under:

Tabell 4: Songdalens nødoverløp. Merk at driftstimer er estimert og ikke målt. MÅ OPPDATERE MED EKTE DRIFTSTIMER

Fra tabellen over er det lett å se virkningen av flommen i 2017, siden nødoverløpstimene nesten er tidoblet.

(47)

Når data fra Songdalen tas med, får man et komplett bilde av hele avløpsonen til Høllen renseanlegg.

Totalbildet er vist i tabellen under:

Tabell 5: Tabellen viser utslipp av fosfor og organisk materiale (BOF) til resipient, samt hvilken grad nødoverløp bidrar til denne forurensingen.

Fra tabellen over kommer det frem at effektiv rensegrad for både fosfor og BOF blir lite påvirket (<1%) av urenset nødoverløp som går rett til elva og videre til sjøen. Når det gjelder forbedringspotensial med tanke på nødoverløp så kommer det frem at fosforutslippet og BOF-utslippet til sjøen kan reduseres med henholdsvis ca 20% og 4% ved «perfekt drift» der ikke noe avløp renner til elva fra nødoverløp.

For å lettere vurdere hvor eventuelle tiltak bør settes inn, bør en sammenlikne bidragene av forurensing fra avløpsnettet med pumpestasjoner mot utslippet av renset avløp fra Høllen renseanlegg.

For få en god oversikt over hvordan totalutslippet kan fordeles mellom transportnettet og renseanlegget, er det laget et kakediagram som kan sees i figuren under.

Figur 3: Figuren viser hvor utslippet til resipient kommer fra. (FIKS , BYTT TIL SJØ)

Fra Figur 3 kommer det tydelig frem at det er rensanlegget som dominerer når det gjelder utslipp av både fosfor og organisk til sjøen. Det er likevel en forskjell i fordelingen og dette skyldes forskjellig rensegrad av fosfor og organisk på renseanlegget. Denne informasjonen vil sammen resultatene fra resipientovervåkningen (kapX) danne et godt grunnlag for å bestemme hvor eventuelle forbedringstiltak bør settes inn.

(48)

(49)

Oppdragsgiver: Søgne kommune Oppdragsnr.: 5186982 Dokumentnr.: 01 Versjon: J04

2018-11-27 | Side 1 av 9

Resultater av vannovervåkning 2018

1 Bakgrunn

Vannet er den viktigste ressursen i Søgne. Sjøen har til alle tider vært brukt til fiske og ferdsel og vært grunnlaget for den første bosetningen. I Søgne kommune ønsker man at skjærgården skal være kjent som den reneste delen av Sørlandskysten. Dette skal gi økt trivsel for beboere og besøkende, samt at kommunen vil fremstå attraktivt for næringsetablering og videre utvikling. Det er også en klar

målsetning at alle tilrettelagte badestrender i fjorder og elver skal ha tilfredsstillende badevannskvalitet.

Sjøresipientene rundt Søgne er påvirket fra landtilførsler, avløp og langtransportert forurensning og det har siden 2016 blitt gjennomført resipientundersøkelser av Søgne kommune. Hovedfokus har ligget på resipientene til avløpene fra Høllen, Trysnes og Ålo renseanlegg.

Tidligere har det blitt gjennomført noen resipientundersøkelser i perioden frem til 1996, men de siste årene har det stor sett vært fokus på bakterieprøvetaking.

En undersøkelse gjennomført av Multiconsult i 1996 viser at sedimentene i noen områder i sjøområdene rundt Søgne er forurenset av benzo(a)pyren, TBT, PCB og kadmium. Det er også beskrevet H2S-lukt fra noen av prøvestasjonene, noe som indikerer stor tilførsel av organisk materiale og oksygenbegrensning.

Vannforekomstene i de indre områdene er Hundsøyfjorden, Torvefjorden, Høllefjorden,

Hellesundsfjorden og Herøyfjorden (Figur 1). For vannforekomstene Torvefjorden og Høllefjorden er den økologiske tilstanden vurdert som «dårlig tilstand», mens de andre vannforekomstene er klassifiserte som «god tilstand» (info hentet fra vann-nett.no 22.10.2018). Det er stor mangel på biologiske data for den økologiske tilstanden i vannforekomstene i Søgne, og det er kun en undersøkelse av den kjemiske tilstanden.

Figur 1: Kystvannforekomster i Søgne kommune (vann-nett.no).

(50)

2018-11-27 | Side 2 av 9

2 Undersøkelsene 2018

2.1 Metodikk

Søgne kommune har sommeren 2018 gjennomført prøvetaking ved kontrollpunktene til

utslippspunktene fra Høllen, Trysnes og Ålo renseanlegg. Som anbefalt i overvåkingsrapporten for 2017, ble det gjort justeringer av måleprogrammet i 2018. Utslippspunktene selv ble ikke inkludert i 2018, istedenfor ble det prioritert å supplere med prøver for analyse av klorofyll a i planteplanktonets vekstperiode i mars/april. Prøvepunktene fra 2018 er vist i Figur 2 og rådata fra alle undersøkelser er gjengitt i vedlegg 1.

Figur 2 Prøvepunkter i 2018 undersøkelsen.

Norconsult har fått oversendt data fra vannundersøkelsene og gjort faglige vurderinger i henhold til Veiledning 97:03; «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann» (TA-1467/1997) for bakterier og Veileder 02:2018 «Klassifisering av miljøtilstand i vann» for resten av parameterne. Veileder 02:2018 er en oppdatert versjon av veilederen 02:2013_rev 2015 som ble publisert september 2018.

Databehandling for næringsstoffene er i denne rapporten er gjort etter gammel versjon siden feltarbeidet var planlagt og gjennomført etter den gamle versjonen. For klorofyll a er den oppdaterte veilederen benyttet. Tilstandsklasser benyttet i vurderinger av resultater er tatt fra den nye veilederen.

(51)

2018-11-27 | Side 3 av 9

2.2 Klassifisering av næringssalter, siktedyp, oksygen, klorofyll a og bakterier

Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. I henhold til Veileder 02:2018 skal klorofyll a

analyseres i vannprøver fra 0, 5 og 10 meters dyp. I veileder 02:2013 var anbefalingen kun å ta prøver på 5 m dyp. I Høllen og Ålo kontrollpunkt ble klorofyll a bare målt ved 0 m dyp i 2018, mens i Trysnes kontrollpunkt ble klorofyll a målt fra både 0 og 5 m dyp. For klassifisering er det brukt data fra 0 og 5 m dyp der dette finnes og 0 m dyp der det er det eneste som er tilgjengelig. Beregning av tilstandsklasse for klorofyll a gjennomføres på grunnlag av 90-persentilen og baseres på data fra minimum 3 år.

Tilstandsklassegrensene varierer mellom de ulike økoregionene og med ulike vanntypene.

Vannforekomstene som er vurdert i denne rapporten tilhører økoregion Skagerrak og vanntype

«beskyttet». Tilstandsklassegrensene er vist i Tabell 1.

Tabell 1. Tilstandsklasser for klorofyll a i økoregion Skagerak (Veileder 02:2018, tilstandsklasser har vært oppdatert fra 02:2013).

Mengden av næringsstoffer er avgjørende for vekst av planteplankton. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Om sommeren er forbruket av

næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Målinger i vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjoner (mer enn naturlig konsentrasjon) av næringsstoffer i en vannforekomst.

Sommerperioden fanger bedre opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp (Veileder 02:2018).

Tilstandsklassifisering med hensyn på næringsstoffer gjøres med prøver fra overflatelaget og helst basert på minimum 3 års data (Veileder 02:2018). I veileder 02:2013 ble 0-15 m regnet som

overflatelaget. I den nye veilederen 02:2018 er det anbefalt å benytte data fra 0-10 m dyp. Ettersom tidligere undersøkelser i 2016 og 2017, og nåværende i 2018 ble planlagt og gjennomført ifølge gammel veilederen er det hensiktsmessig å fortsatt benytte data fra 0-15 m for klassifisering av næringsstoffer. Gjennomsnittskonsentrasjoner benyttes for klassifisering av næringsstoffer.

Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Siktedypet i fjorden varierer gjennom året med hvor mye planteplankton og partikler som finnes i vannmassene. Mye planteplankton/partikler gir dårlig siktedyp.

Siktedyp klassifiseres kun om sommeren og baseres på gjennomsnitt av målte verdier.

Reduserte konsentrasjoner av oksygen i bunnvannet skyldes at forbruket er høyere enn tilførselen av oksygen. En årsak til dette kan være høy organisk belastning. Ved for lave konsentrasjoner av oksygen vil ikke organismer leve i de dype vannmassene eller sedimentet. Oksygen klassifiseres basert på laveste målte konsentrasjoner. I terskelfjorder inntreffer vanligvis de laveste

konsentrasjonene i perioden september-april (Veileder 02:2018).

Total fosfor, siktedyp og oksygen fungerer som støtteparametere til biologiske kvalitetselementer når økologisk tilstand skal bestemmes. Alle disse parameterne er sensitive for samme påvirkning (næringstilførsel) og et gjennomsnitt benyttes derfor ved samlet klassifisering.

Grenseverdiene for kystvann er vist i Tabell 2.

Vanntype Vanntype

nr. Salinitet Referanse- tilstand

I Svært god

II God

III Moderat

IV Dårlig

V Svært Dårlig

Eksponert 1 >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5,26-11 11-20 >20

Moderat eksponert 2 >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5,53-9 9-18 >18

Beskyttet 3 >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 5,9-9 9-18 >18