Valg av metode

Bakgrunnen for valg av metode må en finne i hva en ønsker å undersøke. Hvilken ny innsikt ønsker en å oppnå med forskningen? Er hensikten å få fram detaljerte opplysninger om et bestemt emne eller er målet å få en oversikt over variasjonene?

Hvilken problemstilling har en valgt i forskningen og hva kjennertegner den?

En må benytte ulike metoder for å få fram ulikedata(Silverman 2005:7).Metodebeslutningen bygger på hvilken problemstilling som er reist og hvilken kunnskap en må frambringe for å gi

svar på den. Når hensikten er å forklare sosiale fenomener, å finne årsaksvariabler som skal bekrefte eller avkrefte noen hypoteser, er kvantitative metoder tjenlige. Valg av metode ligger således på det teoretiske plan.

Dokumentstudier er en vanlig forskningsmetode å benytte i tillegg til selve undersøkelsen.

Slike studier er hensiktsmessig å benytte i forbindelse med den forberedende fasen av

utarbeidelse av problemstilling og forskningsdesign (Thagaard 2003:59). I dette tilfellet er det formålstjenlig for åfåen dypere innsikt i problemområdet, historikken og hvilke utredninger som tidligere har vært foretatt. Temaet kommunestruktur har vært gjenstand for utredninger, samt satt på det politiske sakskart ved en rekke tilfeller og det var nødvendig åfåkunnskap om disse forhold. (NOU 1974:14, NOU 1992:15, NOU 1994-95:32).

I denne masteroppgave er det ønskelig å undersøke holdningen til folk i noen konkrete og avgrensede spørsmålsstillinger i et bestemt undersøkelsesområde. Men den totale gruppe av mulige informanter er relativt stor. Hele populasjonen består av alle innbyggere i de fire kommunene, om lag 22.200. Ringdal (2002:22) hevder at problemstillinger der hensikten er å finne sammenhengen mellom avgrensede variabler er godt egnet for kvantitativ forskning. For om mulig åfåsvar på de problemstillinger som er reist må en gjøre undersøkelser blant et representativt utvalg av befolkningen som bor i dette området (Skog 2004:72). Enmåbenytte et kvantitativt tverrsnittsdesign, et såkalt sannsynlighetsutvalg, slik at utvalget kan avspeile befolkningen i Lofoten og at resultatet er statistisk generaliserbart.I dette tilfellet eksisterte det sekundærkilder tilgjengelig ved at to ulike utvalgsundersøkelser allerede var foretatt, om enn litt tilbake i tid. At datakildene varfra2002 og 2003, vil ikke ha noen betydning i forhold til målingene av meningene i vår undersøkelse.

5.3. Datakilder

De datakilder som benyttes i denne oppgaven er to ulike kvantitative tverrsnittsundersøkelser, samt ulike kilder av tekstdata

5.3.1. Kvantitative tveITSnittsundersøkelser

Deviktigste empiriske kildene for denne masteroppgaven er to kvantitative undersøkelser som Polarfakta AS har utført på oppdrag for Lofotposten i juni 2002 og i desember 2003.

Dette er to tverrsnittsundersøkelser foretatt blant innbyggerne i fire av de seks

Lofot-kommunene. Disse fire kommunene samsvarer med dem som er valgt til undersøkelses-områdei denne oppgaven, som nevnte i pkt. 5.I. Utvalgeneer representativ for befolkningeni disse Lofotkommunene. Deter foretatt en enkel tilfeldig utvelging, slik at de utgjør et

sannsynlighetsutvalg fra hver kommune. Størrelsenpå utvalgene varierer av den grunn i forhold til kommunestørrelse. Det er likt antall kvinner og menn som i responsgruppeog aldersfordelingen er også representativ for den voksne befolkningen i kommunene. Disse kriteriene sannsynliggjør at utvalget avspeiler populasjonen, som er lik alle er innbyggerne over 18åri de fire Lofotkommunene.

Survey-intervjuene er gjort ved telefonhenvendelser til henholdsvis308 i 2002 og 5I6 i 2003.

Dette er entype langsgående studie, da tilsvarende spørsmål om holdning til

kommunesammenslåing ble stilt til utvalgene ved begge anledninger. Noen av spørsmålene ble kun gitt ved undersøkelsen i 2002, som holdningtil interkommunalt samarbeid og holdning til EU medlemskap. Mens spørsmål om prøveboringetter olje kun ble stilt i 2003.

Under intervjueneble det gitt klare svaralternativerpå alle spørsmål, såkalte lukkede spørsmål.

Tilgangentil undersøkelsene fikk jeg i noengradi papirutgavefra lokalavisenLofotposten, Svolvær.Detøvrige datamaterialet fikk jeg tilsendt digitalt fra Polarfakta, Mo i Rana.

Datamaterialet ble videre tattut og bearbeidet ytterligere i statistikkprogrammet Stata ved Høgskolen i Bodø. Slik ble deler av materialet analysert og overført til i krysstabeller.

5.3.2. Dokumenter

Det var tjenlig med ulike dokumentstudier foråha bredest mulig bakgrunn for å utvikle designet og som bakgrunnføranalysen. Ringdal(2007:98) sier at dokumenterkan benyttes i innledningsfasen til oppgaver og som bakteppe for framstillingen. Dette for å dokumentere fakta eller synspunkterogsom grunnlag for dataanalysen.

For å fåendypest mulig innsiktiproblemstillingen og som en del av denne eksplorerende undersøkelsen ble det foretatt en rekke ulike studier av tekstdata (Baldersheim, Offerdal og Strand 1979, Baldersheim et.al. 1995, Baldersheim et.al. 2003, Hovland 1987, Juvkam 1999, KADIKS 2005, NOU 1992:15, NOU 1994-95:32).

Dette bar vært nødvendig for åflinnblikk i den historiskeutviklingen av kommunestrukturen og for å skaffe fram en bred innsikt og forståelse for hvordan gjeldende kommunestrukturer er i dag.

Den mest effektive metodenharvært å foreta søk i ulike datakilder, for å skaffe den

nødvendige oversikten over aktuell og presis faglitteratur til den aktuelle problemstillingen.

Her bar litteraturlister i fagbøker og biblioteketsnettsidervært særlig nyttige. Videre bar søk blitt foretatt i annen dokumentasjon, som artikler i tidsskrifter, ulike offentligeutredninger, og -høringer. I betydeliggrad bar offentlige nettsteder som for eksempel www.regjeringen.no vært hensiktsmessig.

For å framskaffe informasjon om de lokale politiske prosessene, oppbyggingen og utvikling av kommunene i Lofoten bar en rekke kilder blitt brukt. Kommunenes nettsider,

kommuneplaner, budsjetter, årsmeldinger, årbøker, og statistisk sentralbyråhar alle vært relevantekilder i dette arbeidet. Viderehar søk i litterære kilder som fagbøker og i

lokalavisen Lofotposten i Svolværvært særligrelevant. Det vistesegatlokalavisen hadde meget aktuell informasjon om temaet, både i form av artikler, leserinnlegg og lederartikler.

Jeg skaffet meg tilgangtil avisens databasefor åflen fullstendig oversikt over aktuelt stoff og være forholdsvis trygg på at ikke aktuelt stoff ble oversett, samt fåangitt korrekt

utgivelsestidspunkt. Avisen gav velvilligtilgang til basen og stilte kontor til disposisjon ved Lofotpostens hovedkontor i Svolvær. Slikt søk og utskrift ble foretatt en dag i begynnelsen av desember måned i 2007.

Jeg foretok også tekststudierav Lofotrådets protokoller, styringsdokumenter og utredninger.

Disse ble studert da dette rådet er sentralt i forhold til interkommunal samhandling kommunene imellom i Lofoten.

I den forberedende og utviklendefasen av denne masteroppgave ble en primærdatakilde benyttet. Thagaard (2003:63) sier at observasjon er særlig egnet for å studere relasjoner mellomulike aktører.

Observasjon ble benyttet som metode for åflinnblikk i saksbehandlingen, samhandlingen, rollefordelingen og maktforholdene i Lofotrådet. Av den grunn valgte jeg å være tilstede som

observatøri Lofotrådets møte 14. desember 2007 i Svolvær. Jegfikktillatelse til dette av sekretariatslederen, ble ønsket velkommen og min rolle ble presentertfor rådsmedlemmene.

Da medlemmene var forberedt og informert om min rolle, haddejeg ikke inntrykkav at de lot seg påvirke av observatør. På samme møte var også en lokaljournalist tilstede, noe som også er alminnelig.

Jeg gjorde observasjoner av hvilke saker som var oppe til behandling og hvordan de ble behandlet. Videre hvem som tok ordet, hvordan dialogen forløp og vekslet mellom de ulike aktørene og styrkeforholdet mellomdem. Møtet gav meg noe begrenset innblikkda både lengden av det og antall saker var noe begrenset.