EU medlemskap, samt holdning til leteboring utenfor Lofoten

Deter flere ulike forhold som både er relevante og interessante å vurdere betydningen av i forhold til innbyggernes holdning til kommunestruktur. Blant annet avstand til

kommunesentrum, inn- og utpendling i forbindelse med arbeid og partitilknytning, Men disse forhold er ikke kartlagt i de to undersøkelsene som er benyttet her. I dette tilfellet er det hensiktsmessig å benytte det materialet som her er tilgjengelig. I undersøkelsenfra2002 finnes spørsmålet om holdning til medlemskap i Den EuropeiskeUnion (EU) og i 2003 ble holdningtil leteboringetter olje utenfor kysten av Lofoten kartlagt. Begge disse to variablene har jeg valgt ut pågrunnav at det fins forestillinger om at ulike holdningertil disse spørsmål også påvirkerinnbyggernes oppfatningav den gjeldende kommunestruktur. Positive

holdninger til EU medlemskap kan være betegnende på graden av vilje til samhandling med eksterne aktører og derigjennom vilje til sammenslåing, mens negativekanvære grunngitt i redselen foratvår selvråderettkan bli truet. Positive holdningertil oljeletingkanindikere et

ønske om en ekspansivøkonomisk politikk. Forkjemperne for slik aktivitet bar nok også en større tilbøyelighet til å ønske sammenslåing, med den hensikt å derigjennom oppnå positiv næringsutvikling og økonomiske gevinster. Motstanderneargumentererfor de

skadevirkninger somkanbli påført fiskeriressursene og negativ påvirkning for sitt nærmiljø.

7.3.1. Europeisk samarbeid

Itabellen nedenfor angis resultatene fra undersøkelsen som viser respondentenessynpå inngåelse av medlemskapi EU,setti forhold til deres holdning til kommunesammenslåing.

Resultateneer kun fra 308 respondenter i2002, da dette spørsmål bare ble gitt i denne undersøkelsen.

Tabell 7.10. Holdningtilsammenslåing av kommuner i Lofoten, etter synspunkt på EU-medlemsskap, 2002.

(absolutte tallog %-fordeling)

EU MEDLEMSKAP

Spm. Ja til EU Nei til EU Vet ikke Totalt

Jatil 24 47 12 85

*

Datagrunnlaget viser at et flertall på 65,3%av respondentene er negativt innstilt til medlemskap i EU. De som er positive til medlemskap i et Europeisk medlemskap, har en større tendens til å være positive til kommunesammenslåing,setti forhold til de som er negativ til et slikt medlemskap. Enserdermed en klar positiv sammenheng mellom tilbøyeligheten for å si ja, til medlemskap i EU og graden av positiv innstillingtil

kommunesammenslåing (41,4 % mot 23,4 %).I den store gruppen av dem som^ernegativ til EU medlemskap,erdet også et klart flertall som ogsåernegativ til kommunesammenslåing.

En av årsakenetildisse sammenhengene kan være at de som innebar negative holdningertil begge forhold ogsåerlokalt politisk orientert, deermest opptattavdet sitt nærmiljø og selvråderetten til naturressursene. Dette i motsetningtil de som er positivt innstilt både til

medlemskap og sammenslåing, som er noe mer eksternt orientert utenfor sin egen kommune og har ulike ytre kontakter. Disse forhold beskrives i pkt. 6.4. som "locals" og "cosmopolits".

7.3.2. Leteboring etter olje utenfor Lofoten

Prøveboringetter olje utenfor kysten av Lofoten og Vesterålen har i lengre tid vært et aktuelt tema. Sakenharvært drøftet på alle politiske nivå, på folkemøter og blant fagfolk. Temaet er fortsatt like aktuelt i landsdelen, da seismikkskyting er igangsatt våren 2008. Her angis resultatenefraundersøkelsen om innbyggernes holdning til leteboring, sett i forhold til holdningtil kommunesammenslåing. Dette spørsmål ble kun benyttet i undersøkelsenfra 2003, slik at det her framlegges resultater fra 516 respondenter.

Tabell 7.11. Holdning til sammenslåing av kommuner i Lofoten, etter synspunkt på leteboring utenfor Lofoten, 2003.

(absolutte tall og %-fordeling)

LETEBORINGETTER OLJE

Spm, For leteboring Mot leteboring Vet ikke Totalt

Ja,tilsammen- 35 91 29 155

slåing 41,7 27,0 30,5 30,0

Nei, til sammen- 42 196 47 285

slåing 50,0 58,2 49,5 55,2

Vetikke 7 50 19 76

8,3 14,8 20,0 14,7

Totalt 84 337 95 516

100,0 100,0 100,0 100,0

*

Hovedtendensen i tabellen ovenfor er at et absolutt flertall av innbyggerne i Lofoten er mot leteboringetter olje (337 av 516 respondentene, noe som tilsvarer 65,3 %).

Resultatene viser at den andelen som er motstanderetil prøveboring, ogsåharen større tilbøyelighet til å være negativ til kommunesammenslåing. Det er flere ulike årsaker til innbyggernes negative holdning til leteboring i dette området. Lofotenharsårbare

kyststrekninger og alle kommunene har sterke tilknytningtil fiskerinæringen. Dette gir seg utslag i at befolkningener bekymret for endringer som kan gripe inn i de eksisterende

fiskeriressursene langs kysten. Oljeleting kan videre gi negative konsekvenser for den rene og bevarte naturen som en finner langs kysten. Denne forvaltes nå også under prosjektet"den

verdifulle kystkulturen", som nevnt i kapittel 4.3.6. Pågrunnav sårbarheten kan næringsutvikling innen kultur og turisme bli berørt i negativ forstand.

Desom er positiv til leteboring etter olje utenfor Lofoten har en større tendens til å være positive til kommunesammenslåing, enn de som er negativ til slik boring (4 1,7%mot 27%).

Tilhengerne ønsker en mer ekspansiv økonomisk politikk i regionen. De ser oljeutvinning som en mulighet for positiv utvikling i en landsdel med noe svakt næringsgrunnlag og nedgang i befolkningstallet. De som er positive har i noen grad også tro på samarbeid for å oppnå utvikling, også utover kommunens eller regionens grenser. Men oljeutvinning er en ikke-fornybare ressurs som en forbruker i et noe kortsiktig perspektiv. Slik næringsaktivitet kan gi negative ringvirkninger for miljøet og spesielt skade den sårbare kystlinjen og fiskebestandene i havområdene utenfor.

7.4. Sammenfattende analyse og oppsummering av holdning til