Utvalg

For å få en oversikt over informantene har jeg laget en tabelloversikt. Nedenfor presenteres en kort karakteristikk av de 3 informantgruppene⁵. I resten av kapittelet vil de beskrives

5Ledelsen, lærerne og elevene blir plassert under én informantgruppe, nemlig de videregående skolene.

3.2.1 Utvalgskriterier

Informantene har blitt valgt ut i fra utvalgskriteriene ”informasjon” og ”det typiske”, som Jacobsen (2005) beskriver. Førstnevnte innebærer at en velger informanter som en mener kan gi mye og god informasjon. Det kan være personer som har mye kunnskap eller som er villige til å gi fra seg informasjon. Etter at jeg hadde valgt tema og problemstilling innenfor skolesektoren forstod jeg at det også var andre etater med relevant informasjon. Politiet ble valgt fordi jeg vurderte at det var de som hadde mest kunnskaper om risikobildet for skoleskyting. Jeg var også interessert i hvilke forventninger de har til skolene i et skoleskyting-scenario, i tillegg til at jeg antok at de hadde bred kompetanse innen planlegging og beredskap. Noen av de samme kriteriene lå til grunn for at jeg valgte å kontakte Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunen er helt opplagt de som kan si mest om kravene som foreligger til de videregående skolene. De ble også valgt fordi det ble vurdert at de var en viktig kilde til kunnskaper og kompetanse om beredskap. Selv om jeg visste at de videregående skolene både hadde mye informasjon og var villig til å dele, så hadde jeg ingen garantier for jeg skulle klare å framskaffe denne informasjonen. Jeg holdt derfor muligheten for å utvide antall informanter åpen, lignende hva Jacobsen (2005) kaller ”snøballmetoden”.

Den innebærer at en i løpet av eller etter intervjuene blir tipset om andre som kan være interessante kilder til informasjon. Det var på en slik måte jeg ble tipset om at det skulle være en storøvelse på gamle Stavanger Tekniske fagskole. Både beredskapskoordinator i fylkeskommunen og en lærer fortalte meg om denne. Videre kom jeg i kontakt med 6 elever som deltok som markører og fikk foreta et gruppeintervju med 3 som hadde deltatt dagen før og 3 like etter deltakelsen. Navnet på beredskapskoordinator kom også opp under et intervju med en beredskapsleder. Beredskapslederen mente at beredskapskoordinator hadde mye kompetanse i forhold til skoler og beredskap. Da jeg kontaktet fylkeskommunen spurte jeg derfor etter vedkommende. Kanskje hadde fylkeskommunen henvist meg videre til henne i alle tilfeller, men anbefalingen fra beredskapslederen gjorde at jeg vurderte beredskapskoordinatoren som en nøkkelinformant, hvor jeg kunne få tilgang på mye informasjon.

Da jeg startet studien hadde jeg valget mellom barneskole, ungdomsskole eller videregående skole. En stor fordel med å velge den offentlige videregående skolen er at kravene til beredskap er like, da de bare har en oppdragsgiver, Fylkeskommunen. Dette gav et godt utgangspunkt for både innsamling og analyse av empiri. Den avgjørende faktoren var likevel at gjerningsmennene historisk sett, oftest er ungdom i denne aldersgruppen eller eldre, noe jeg

syns var interessant. Jeg har valgt 3 videregående skoler i Sør-Rogaland. Alle har en elev-masse på cirka 1000 elever. Slik sett har jeg også valgt skolene ut fra ”det typiske”, et utvalg som gir et godt bilde av den typiske enheten (Jacobsen, 2005).

3.2.1.1 Framgangsmåten for utvelgelse

Alle politiinformantene og fylkeskommunen takker umiddelbart ja til deltakelse i studiet da de ble kontaktet per telefon. Tilsammen 5 skoler ble kontaktet per mail, med forespørsel om å delta i forskningsprosjektet. Ingen svarte på mailhenvendelsen, så 4 ble kontaktet per telefon.

Både VGS1 og VGS2 gav begge et positivt svar da jeg ringte. Den tredje skolen ba om betenkningstid, og da jeg ikke ble kontaktet som lovet tok jeg kontakt igjen og fikk beskjed om at de ikke hadde ferdigstilt planen enda. Jeg svarte at dette var ikke en forutsetning, men heller interessant. Da svarte de at de på grunn av omorganisering ikke hadde tid til å delta. På grunn av at ledelsen viste så stor motstand mot å delta, valgte jeg og ta nei for et svar.

Uheldigvis for dette studiet er dette en skole som tidligere har frontet sitt beredskapsarbeid.

Jeg sendte derfor forespørsel på mail til 2 andre videregående skoler, deriblant VGS3.

Ettersom jeg fikk positiv respons hos VGS3, tok jeg ikke kontakt med den andre skolen, men holdt muligheten åpen dersom det skulle bli behov for det. Etter at alle intervjuene var gjennomført vurderte jeg at jeg hadde nok empiri til å kunne svare på problemstillingen, så

”VGS4” ble derfor ikke en del av dette studiet. Det at en skole takket nei kan ses på som en svakhet, da jeg aldri vil finne ut hvordan empiri fra denne skolen kunne hatt påvirket resultatene. På den andre siden kan det også betraktes som et funn, da dette avslaget representerer en motstand. Dette har jeg dekning for å si på grunn av at jeg tar for gitt at enhver skole kan avse til sammen tre timer fra tre ansatte. Dette vil bli diskutert nærmere i avsnitt 5.1.2. En annen kritikk kan være at utvalget mitt på tre skoler er for lite til å kunne si noen tendenser. På den andre siden har jeg, som antydet tidligere, i svært liten grad vært opptatt av skolene som en enhet. Jeg har vært interessert i personene og prosessene innenfor skolen, samt det øvrige rammeverket som de forholder seg til. Den valgte konteksten er de videregående skolene, noe som betyr at mitt utvalg består av de til sammen 19 informantene, og i mindre grad de tre skolene.

3.2.2 Beskrivelse av informantene 3.2.2.1 Politiet

Jeg valgte derfor to informanter som jobber og har jobbet mye med beredskap i politiet. Den første er politioverbetjent ved Felles operativ enhet (FOE) seksjon sokkel, samfunnssikkerhet

og beredskap i Rogaland politidistrikt. Han er ansvarlig for alt planverk innenfor skarpe hendelser. Den andre er en politioverbetjent med 38 års erfaring fra politiet. Han var tidligere leder samme avdeling som førstnevnte politioverbetjent. På grunn av et ønske om informasjon fra et annet politidistrikt valgte jeg en politibetjent fra Hordaland i tillegg. Han har jobbet 6 år i politiet, både på lensmannskontor og nå i Bergen sentrum politistasjon.

3.2.2.2 Fylkeskommunen og de videregående skolene

Kravene jeg hadde i forhold til informanten fra Rogaland fylkeskommune var at de kunne gi meg mer informasjon om fylkeskommunen sin beredskapsplanmal og hvilke forventninger de har til skolene i beredskapsarbeidet. Beredskapskoordinator hos fylkeskommunen har flere års erfaring både som rektor og lærer. Hun har også tidligere vært fylkesrådmann. Jeg stilte noen krav til hvem jeg ville intervjue på de videregående skolene. Det første var at jeg ville intervjue én som jobbet med beredskap på hver av de tre skolene. Det andre var at jeg ville intervjue to ”gjennomsnittslærere”. På alle skolene fikk jeg intervjue beredskapsleder. Alle beredskapslederne jobber i administrasjonen. Da jeg ble forespeilet to lærere som underviser i sikkerhetsfaget ble jeg først skeptisk, da jeg ble usikker på hvorvidt de på grunn av sine kunnskaper kunne representere en gjennomsnittlig lærer. Jeg valgte likevel å takke ja og bestemte meg om å ta en kritisk refleksjonsrunde rundt dette, i etterkant av intervjuene. Jeg tenkte da gjennom hvorfor jeg ønsket intervjuer med en gjennomsnittslærer. Jeg kom fram til at det var fordi de er en svært viktig kilde til kunnskaper om problemstillingen min, da det er de studiet handler om. Jeg tenkte også over at de to lærerne hadde svært interessante refleksjoner og betraktninger i forhold til problemstillingen og i tillegg viste en særlig ydmykhet i forhold til sitt sikkerhetsfokus. Pålitelighet ble derfor et åpent tema under intervjuene, da de begge påpekte flere tilfeller der de trodde kollegaer hadde andre meninger eller kunnskaper. Den samlede konklusjonen fra refleksjonsrunden ble derfor at disse to intervjuene også var svært viktige for mitt studie. Det faktum at studien ikke stiller andre kriterier enn at du er en lærer på den valgte skolen, gjør alle informantene er typiske. De 3 første elevene ble plukket ut av en lærer etter et intervju på skolen. De hadde deltatt på den ene øvelsen. De 3 neste elevene ble plukket ut ved at jeg kontaktet læreren deres som også deltok på øvelsen. Hun gav meg et navn. Jeg bestemte meg likevel for å foreta en gruppesamtale med vedkommende og to elever etter øvelsen.