1.1 Innledning
Den 20. April 1999 møtte de to elevene Eric Harris (18) og Dylan Klebold (17) opp på skolen sin Columbine High School i Colorado, og tok livet av 12 elever og 1 lærer, før de begge begikk selvmord. Hendelsen skapte en massiv debatt i USA, rundt emner som våpenkultur, mobbing, voldelige videospill, goth-kultur og tenåringers bruk av internett og anti-depressive midler (Elliott, 2009). Massakren på Columbine og skoleskytingene i USA og andre land i etterkant, har fått mye medieomtale, også i Norge. Vi har tatt dem innover oss først og fremst i form av medfølelse og støtteerklæringer, for helt fram til 22.juli 2011 har konteksten for skyting av ungdommer vært utenfor våre landegrenser. Drapene som Anders Behring Breivik utførte var riktignok politisk motiverte og i det henseende en terrorhandling. På den andre siden har hans utvelgelse av ungdommer som målgruppe likevel bidratt til at mange anser Utøya som ”vår skoleskyting”. I begge perspektivene aktualiseres imidlertid behovet for en sivil beredskap som kan håndtere slike alvorlige hendelser.
Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet arbeider nå med veileder om beredskap for alvorlige hendelser i skolen. Denne skal ut til alle barnehagene og skolene i landet innen høsten 2013. I oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet (2013) refereres det til skoleskytinger i utlandet og at dette viser at en må vurdere skyting på institusjoner der det befinner seg barn og unge, som en reell risiko. De skriver videre at hendelsene den 22.juli 2011 illustrerer behovet for at en har tenkt grundig gjennom hvordan antatte risikoer skal håndteres. Samarbeidet har som mål å gjøre norske utdanningsinstitusjoner bedre i stand til å forebygge og håndtere alvorlige hendelser (Kunnsskapsdepartementet, 2013). Samarbeidet mellom Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet er trolig det viktigste arbeidet som foregår innenfor dette emnet nå. Et raskt overblikk over de siste to årenes nyhetsoppslag viser imidlertid at det er mye som rører seg innenfor dette feltet, både fra politiet sin side, fylkene og kommunene. Dette har blitt et viktig tema, som mange er opptatt av. Formålet med mitt studie er det samme som mange av de andre som arbeider med dette nå, nemlig og sette skoleskyting inn i en norsk kontekst. Men der veilederen til Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet er opptatt av alvorlige hendelser, er jeg opptatt av én av de, skyting. Og der de involverer alle barnehager og skoler i Norge, har jeg avgrenset studiet til å gjelde for videregående skoler i Sør-Rogaland. Det at jeg som sosialarbeider har blitt kjent med både
egne og andres bekymringer for personer som kan utgjøre en trussel for samfunnet, har gjort at jeg har valgt å rette fokus på én spesiell gruppe i denne sammenhengen, nemlig lærerne.
Denne studien undersøker derfor den eksisterende beredskapen på de videregående skolene, ved hjelp av intervjuer, gruppeintervjuer, observasjon og dokumentstudier. Politiet, Rogaland fylkeskommune og ikke minst de videregående skolene har alle bidratt til at jeg også har kunnet utforske hva som fremmer og hemmer den samlede beredskapen til de videregående skolene. Det er et mål at jeg ved hjelp av teori om kriser, planlegging og beredskap skal kunne formulere noen grunnleggende prinsipper innenfor dette emnet. Jeg er opptatt av det som skjer innenfor skolenes vegger og ikke minst av de som kommer til å stå midt i krisen når det smeller, nemlig lærerne.
1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål
Problemstillingen for dette studiet lyder som følger:
Hvordan bidrar beredskapsplanlegging ved et utvalg videregående skoler i Sør-Rogaland til at lærerne føler seg i stand til å håndtere skyte-scenarioer?
Ut i fra denne har jeg formulert fire forskningsspørsmål:
Forskningsspørsmål
1. Hvordan organiseres beredskapsplanlegging i den videregående skolen?
2. Hvordan inkluderes lærerne i planleggingsprosessen?
3. Hva slags forventninger har politiet, fylkeskommunen og skolene til hverandre i beredskapsarbeidet?
4. Hvordan øves beredskapsplanen for skyte-scenarioer, i skolene?
1.3 Avgrensning
Jeg har valgt å fokusere på én av mange alvorlige hendelser som kan skje i skolen, nemlig skyting. Andre hendelser har likevel i noen grad blitt beskrevet og drøftet, for å kunne danne et sammenligningsgrunnlag. Jeg har valgt å fokusere på lærerne og toner dermed ned både leder- og elevperspektivet. For at jeg skal kunne beskrive og drøfte lærerne sin rolle så blir det likevel nødvendig å redegjøre for hvordan ledelsen utfører beredskapsarbeidet. Jeg vil også kort trekke inn elevmedvirkning. Jeg har avgrenset utvalget til offentlige videregående skoler
i Sør-Rogaland, noe som betyr at barne- og ungdomsskoler, utdanning ved høyere institusjoner og private skoler ikke inkluderes i dette studiet. Jeg har ikke inkludert risikovurderinger eller risiko-og sårbarhetsanalyser i oppgaven, men inkluderer ”risikobildet”
i intervjuene med politiet. Det er fordi det vurderes at dette danner et viktig bakteppe i forhold til dette tema. Det kunne også vært naturlig å trekke inn risikobegrepet og drøftet de impliserte aktørene sin risikoforståelse, men jeg har valgt å utelukke dette. I tillegg til politiet representerer Rogaland fylkeskommune rammen rundt beredskap for skoleskyting. De vil representere en naturlig del av oppgaven, men vil bare bli trukket inn der det er hensiktsmessig for å forklare problemstillingen.
1.4 Tidligere forskning
Det finnes mye forskning på terror, både internasjonalt og til dels også nasjonalt. Selv om jeg trekker paralleller til terror, så er likevel ikke denne forskningen den mest relevante i dette studiet. Jeg finner mye amerikansk (og delvis britisk) forskning i forhold til skoleskyting.
Mangfoldet i denne forskningen har fokus på gjerningspersonene og sosialt arbeid (Ferguson, Coulson, og Barnett (2011), Mongang, Hatcher, og Machi (2009), og Pittaro (2007)) eller våpenbruk (Watkins (2008), Kleck, (2009) og Mawson, Lapsley, Hoffman, og Guignard, 2002)). Begge deler er interessant, men dessverre ikke så relevant for min problemstilling.
I en norsk sammenheng finner jeg lite forskning på skoleskyting. De mest relevante bøkene er skrevet av Erika Fatland. Den første heter ”Englebyen – historier fra Beslan” (2011) og handler om de etterlevende fra terroren på den russiske skolen i Beslan i 2004. Den andre heter ”Året uten sommer” (2012) og handler om terroren på Utøya. Selv om førstnevnte bok handler om både terror og skoleskyting, så har Fatland i begge bøkene fokus på selve terrorhandlingene og sorgen til de etterlatte. Bøkene har derfor ikke så stor relevans for min problemstilling. I kapittel 4.1 ”Trusselbildet internasjonalt og nasjonalt”, presenteres det tidligere og pågående arbeidet med beredskap for skoleskyting, i Norge. Samarbeidet mellom Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet (POD), gitt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet, blir ikke ferdigstilt før til høsten 2013, men utgjør trolig det mest sentrale arbeidet i denne sammenheng. Parallelt med mitt prosjekt jobbes det dessuten med en annen masteroppgave som har skoleskyting som tema. Prosjektgruppen består av politibetjentene Krister Sæther og Stig Brodahl. Problemstillingen deres er ”Har norsk politi
den kompetansen som skal til for å håndtere hendelser som “skyting pågår”?1 De har altså et politiperspektiv, men som jeg vil komme inn på i dette prosjektet så kan politiets arbeid være til stor nytte for skolene, og visa versa. Denne masteroppgaven blir ikke ferdigstilt før november 2013.
1.5 Studiens oppbygning
Dette studiet blir presentert i 6 deler. I første del blir innledning og problemstilling presentert, i tillegg til avgrensning, tidligere forskning og studiens oppbygning. Hensikten med denne delen er å introdusere leseren for studiet og gi et bakteppe før teori, metode, empiri, drøfting og konklusjoner og anbefalinger kommer. I det teoretiske perspektivet (del 2) presenteres de helt sentrale teoriene som sammen med empirien skal besvare problemstillingen. Jeg har valgt flere forfattere som hver presenterer teorier innen kriser, krisehåndtering, hvordan mennesker reagerer i kriser, beredskap og planlegging. I metodedelen (del 3) redegjør jeg for de sentrale metodiske valgene jeg har tatt. I presentasjon av empiri (del 4) presenteres alle funnene, både fra intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter og observasjon. Disse drøftes opp mot teorien i del 5. Hvert kapittel i drøftedelen blir kort oppsummert i slutten. Til sist trekkes hovedfunnene sammen og danner del 6, som er konklusjoner og anbefalinger. Oppgaven blir avrundet med forslag til videre forskning.
1Krister Sæther i prosjektgruppen har informert meg om at det er mulig at ordlyden i problemstillingen endres noe.