• No results found

26

generalisere svar på grunn av snevert utvalg, vanskelig å tolke svarene og vanskeligere for informantene å være ærlige. Resultatene fra denne studien kan ikke generaliseres utover utvalget. Det er jeg som forsker som skal tolke datamaterialet, dette skal jeg komme tilbake til senere der jeg skriver om forskerrollen.

27 og slett at vi trekker ut de som det er lettest å få tak i» (s. 302). Jeg ville gjennomføre

datainnsamlingen før jul, derfor ble det på grunn av tidsbegrensning ikke stilt noe krav til sjanger. Jeg har hele tiden hatt et ønske om å finne ut hvor godt lærerne kjenner den enkelte eleven ved å studere om de tilpasser tilbakemeldingene til den enkelte elev og derfor spørre om temaet relasjon i intervjuet. Det er sannsynligvis noen sjangre som i større grad legger opp til relasjonelle kommentarer enn andre. Som påpekt, på grunn av tid, stilte jeg ikke krav til hvilken sjanger tekstene skulle være.

Tiden man har til rådighet legger begrensninger for hva man rekker å gjøre, og har derfor betydning for størrelsen på utvalget. Planen var som nevnt å ha tre lærere og en av deres norskklasser som deltakere. Samarbeidet med den tredje læreren ble etter hvert avsluttet.

Hovedgrunnen var at læreren ikke hadde gitt skriftlige tilbakemeldinger til førsteutkastet av elevtekstene, de fleste tilbakemeldingene ble gitt muntlig underveis i prosessen, så

sluttproduktet inneholdt få skriftlige tilbakemeldinger. Elevtekstene med skriftlige

tilbakemeldinger passet ikke inn i denne studien fordi datamaterialet som allerede var samlet inn er skriftlige tilbakemeldinger på elevtekster i prosess. Det hadde vært krevende å

sammenligne «Siv» og «Turid» sine skriftlige tilbakemeldinger med den tredje læreren sine skriftlige tilbakemeldinger fordi de er skrevet på sluttproduktene. En annen grunn til at jeg ikke samlet inn elevtekster fra elevene i klassen til den tredje læreren var tidsbegrensning. Det er tidskrevende å lese gjennom elevtekstene, forberede og gjennomføre intervju og samtidig kode, kategorisere intervjutranskripsjonene og elevtekstene. Jeg fant derfor ut at det ikke var relevant for denne studien å inkludere elevtekstene til lærer tre på grunn av ulike skriftlige vurderingspraksiser. Samtidig hadde jeg allerede et datamateriale på 50 elevtekster med skriftlige tilbakemeldinger og intervjutranskripsjoner på til sammen 89 sider. Samlet sett er det et rikt datamateriale, som viser ulike tilbakemeldingspraksiser og tanker om skriftlig tilbakemeldinger.

3.2.2 Rekruttering

Rekruttering av deltakere til studien ble gjort etter jeg fikk prosjektet godkjent av NSD. I faget DIFO4015 (didaktisk forskningsmetode med praksis: analyse og fremstilling av data) ble jeg tildelt en mentor, som rådet og veiledet meg i planlegging av datainnsamlingen.

Mentoren hjalpmed rekrutteringen av deltakere ved å spørre kollegaer på den videregående skolen hun er ansatt. Hun hadde snakket med to lærere ved den aktuelle videregående skolen,

28

jeg fikk lærernes navn tilsendt på mail og tok kontakt med dem for å gi informasjon om prosjektet og spørre om de ville delta i prosjektet. Læreren «Siv» svarte at hun og klassen var interessert i å bli med på studien. Jeg skrev at jeg kunne komme og informere klassen om prosjektet og at de kunne skrive under på informasjons- og samtykkeskjema eller at Siv kunne informere klassen selv. Der Siv foretrakk det sistnevnte. Den andre læreren, «Turid», avtalte jeg med over en telefonsamtale at jeg skulle komme og informere henne og klassen om prosjektet. Jeg besøkte Turid og klassen som går på vg2 for å informere dem om prosjektet, og samlet inn informasjon- og samtykkeskjema. Det ble gjennomført i henhold til det Kvale og Brinkmann (2010) sier om at deltakerne skal være informert og deltakelsen er frivillig.

Etter muntlig samtykke fra læreren og elevene observerte jeg resten av dobbeltøkten etter at jeg hadde informert om prosjektet. Det var for å få et inntrykk av klasseromskonteksten. Det å observere de to klassene i en dobbeltime valgte jeg å gjøre for å nærme meg det Fangen (2010) kaller tykke beskrivelser.

3.2.3 Presentasjon av lærerne

Tabell 1: Presentasjon av de to lærerne

Siv er utdannet lektor med hovedfag i nordisk, og har i tillegg undervisningskompetanse i engelsk og samfunnsøkonomi. Det er niende året hun jobber som lærer, der de fem første var på en ungdomsskole. Siv og Turid underviser på yrkesfag og studiespesialisering på den videregående skolen de jobber på. Elevtekstene Siv har gitt skriftlige tilbakemeldinger på er fra en vg3 klasse (klasse A) som går studiespesialisering. Det er første året Siv er kontaktlærer for klasse A, forrige skoleår var hun faglærer for elevene.

Turid har hovedutdanning innenfor kunst. Hun har også studert språkvitenskap, film- og tv-produksjon og jobbet andre steder før hun ble lærer. Turid tok praktisk-pedagogisk utdannelse som formgivningslærer og begynte lærerkarrieren som medielærer. Senere tok hun

videreutdanning, en årsenhet i nordisk. Hun har til sammen jobbet som lærer i 17 år, de fire

29 siste årene som norsklærer. Turid er kontaktlærer for en klasse på vg2 (klasse B) som

elevtekstene er hentet fra.

Deltakerne i studien er fra en videregående skole på Østlandet. Skolen har cirka 900 elever og tilbyr studiespesialiserende og yrkesfaglige studieprogram. Deltakerne i denne studien jobber eller er elever på den samme videregående skole. Det er tidligere forsket på skriftlige

lærertilbakemeldinger til elevtekster på videregående (Eriksen, 2017a, 2017b). Jeg valgte å rekruttere deltakere fra videregående skole fordi min studien vil svekke eller styrke tidligere funn fra Eriksen som har forsket på skriftlige tilbakemeldinger på videregående (Eriksen, 2017b). I tillegg til å få innsikt i lærernes begrunnelser for skriftlig tilbakemeldingspraksis.

Valget av deltakere fra videregående skole er også personlig fordi på lektorprogrammet har hovedtyngden av praksis vært gjennomført på ungdomsskolen, derfor ønsket jeg å få en dypere forståelse av den skriftlige tilbakemeldingspraksisen på et skoleslag jeg ikke har god kjennskap til.