I dette delkapitlet gis en omtale av faglige undersøkelser og utredninger som er utført etter at konsesjon ble gitt, som grunnlag for MTA-planen.
Støyvurdering
Med bakgrunn i konsesjonsvilkår om støyvurdering, er det utarbeidet en støyprognose for særlig støyende aktiviteter i anleggsfasen (f.eks tunnelvifter og opplasting og deponering av tunnelstein). Det vil bli utført nye støyberegninger etter at entreprenør er valgt. Beregningene vil da være basert på aktuelt utstyr og maskiner som blir brukt av utførende entreprenør.
Beregningene er i denne fasen basert på typiske data for kildestøy fra anleggsmaskiner, utstyr og aktiviteter og beregningene er vurdert opp mot anbefalte grenseverdier for anleggsstøy i T-1442/2012, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. For beskrivelse av metode, forutsetninger og detaljerte resultater, se egen støyrapport (9). Støykotekart for de områdene som blir mest berørt av anleggsstøy finnes i vedlegg 4.
Støyende aktiviteter nær bebyggelse i anleggsfasen vil primært oppstå ved Breivik stasjon (boring, tunneldrift og mellomlagring av utsprengte masser) og i Knarrvika (boring og tunneldrift). Ved anleggsområdet i Drotningsvik vurderes eksisterende støy fra veitrafikken å ville overdøve/maskere støy fra sjaktboremaskinen. Samlet sett vil derfor tilleggsstøy fra anleggsvirksomheten ha liten påverkning på støysituasjonen i Drotningsvik.
Breivik
Det legges til grunn at arbeidene med etablering av påhugget for tunnel ved Breivik vil ha en varighet på 6-8 uker. Dominerende støykilder i dene forberedende fasen, vil være boring for etablering av påhugget og boring av hull for framføring av høyspentkablene mellom trafostasjonen og tunellen.
Andre sterke støyhendelser vil være lossing av stein i deponi for mellomlagring. Selve sprengningen av påhugg bidrar ikke til beregnet gjennomsnittsstøy da dette er enkelthendelser, se
metodebeskrivelse i støyrapport (9).
Støyberegningene viser at en bolig får overskridelse av anbefalte grenseverdier på dagtid i forbindelse med forberedende arbeider, se støykotekart i vedlegg 4. Overskridelsen er liten (1-2 dB). Dersom det legges opp til at arbeidene også utføres på kveldstid (kl. 19-22), vil flere boliger nord for deponiet få overskridelser av anbefalt støygrense. Overskridelsene vil være moderate (1-4 dB). En må uansett legge vekt på god dialog med berørte naboer i god tid før anleggsarbeidene starter.
En regner med at selve tunelldrivingen vil ta ca 33 uker. Dominerende støykilder i perioden for tunelldriving vil være lossing av stein i deponiet, støy fra anleggsmaskiner og fra vifter som skal sikre luftutskifting i tunnelen under arbeidene.
Ved tunnelldriving på dagtid (kl. 7-19) vil det være moderat overskridelse av anbefalt grenseverdi ved en bolig, se støykotekart i vedlegg 4. Det er lite trolig at det kan kjøres stein til deponi på kvelden og nattestid (fra kl. 19-22) uten vesentlige overskridelser av anbefalt grenseverdi for anleggsstøy ved de nærmeste boligene. Det må understrekes at beregningene er konservative og støybildet vil antakelig være mer positivt i deler av anleggsfasen. Tunnelviftene vil gå døgnet rundt. Viftestøy vil ikke føre til overskridelser av anbefalte grenseverdier om natta. Det er da lagt til grunn at vifta har et lydeffektnivå på maksimalt 100 dB (LWA ≤ 100 dB).
Knarrvika
Foreløpige beregninger viser at flere boliger i Knarrvika vil få støynivåer over de anbefalte
grenseverdiene som følge av arbeidet med boring for etablering av tunnelpåhugg. Dette gjelder også om en avgrenser driften til dagtid (kl. 7-19). Varigheten av disse arbeidene er imidlertid kort, 6-8 uker.
Selve tunelldrivinga i Knarrvika med anslått varighet på vel 40 uker, kan ut fra foreløpige støyberegninger gjennomføres uten overskridelser av anbefalte grenseverdier dersom
ventilasjonsvifta har en lydeffekt på 100 dBA eller lavere og vifta plasseres et stykke inn i tunnelen (ca 75 m), se støykotekart i vedlegg 4.
Entreprenøren skal gjøre nye beregninger av støynivåer basert på aktuelle anleggsmaskiner og utstyr og vil ha ansvar for å utforme konkrete avbøtende tiltak.
Tunnelpåhugg - utforming og istandsetting
Gjennom detaljprosjektering har det vært fokus på utforming av tunnelpåhuggene. Dette er et tema som også Hordaland fylkeskommune la vekt på i sin uttalelse til planene (2). Utforming av
tunnelpåhuggene/-portalene beskrives nærmere i kap.2.1. Områdene rundt tunnelpåhuggene skal settes i stand etter endt arbeid i tråd med krav om tilbakeføring av anleggsområder, se tegninger i vedlegg 3.
Bygninger – tilstandsvurdering
NVE har i konsesjonsvilkårene stilt krav om at det skal gjøres rede for metode for kartlegging av tilstanden til bebyggelsen over tunneltraséen før anleggsarbeidene starter. Statens Vegvesens prosedyrer for tilstandsvurdering av bygninger før og etter sprengningsarbeider vil bli fulgt.
SVVs prosedyrer innebærer at det i god tid før oppstart av anleggsarbeidene (tunnel sprengning) vil bli foretatt bygningsbesiktigelse (inne og ute) av alle hus og utvendige konstruksjoner på eiendommer som ligger nærmere enn 100 meter fra tunneltraseens senterlinje. Formålet med besiktigelsen er å fremskaffe en objektiv beskrivelse av bygningsmassens nåværende tilstand. Eiere vil bli kontaktet i god tid før besiktigelse og vil få tilsendt kopi av rapport fra besiktigelse, samt en dvd-kopi av det som er registrert på film.
Det legges opp til å følge myndighetenes grenseverdier for vibrasjoner ved sprengningsarbeider, og installere vibrasjonsmålere for å kontrollere rystelsene. Vibrasjonsmålere (rystelsesmåler) vil bli utplassert på de til enhver tid nærmeste hus evt. konstruksjon i forhold til tunnelstuff (tunnel
sprengning-sted). Dette gjøres etter avtale med huseier. Målerne plasseres normalt på grunnmur og vil bli flyttet parallelt med framdriften. Det vil normalt bli sprenging én til to ganger per dag, og beboere nær de planlagte tunnelene vil kunne merke støy, rystelser, støv og anleggstrafikk i anleggsperioden.
Det vil også tilbys SMS-varsling av sprengning-tidspunkt for de nærmeste naboene.
Etter at sprengningsarbeidene er ferdige, vil det bli foretatt etter-befaring på de eiendommer, hvor det er meldt inn skader. Etter-befaring blir utført av sakkyndig personell. Eventuelle skader meldes så raskt som mulig til Statens Vegvesen og til eget forsikringsselskap. Det tas sikte på å løse eventuelle saker i minnelighet.
Trafikksikkerhet
Anleggsarbeidene vil i hovedsak foregå innenfor tett bebygde områder og i tilknytning til et trafikkert veinett. På bakgrunn av dette er det vurdert forhold til trafikkavvikling og –sikkerhet. De viktigste utfordringene i forhold til trafikksikkerhet er knyttet til tunneldriving ved Breivik og Knarrvika og transport av utsprengte masser.
Breivik tunneldriving
Det er begrenset avstand mellom tunnelportalen og offentlig vei. Det vil være nødvendig å ta i bruk gangveien som atkomst til tunnelportalen i anleggsfasen. Gangveien mellom avkjøring til idrettsanlegg og Breivik transformatorstasjon vil stenges for allmenn ferdsel og erstattes av eksisterende
grusgangvei på østsida av Alvøveien. For å sikre bilistene og myke trafikanter, vil det også tas i bruk trafikkdirigenter ved inn-/utkjøring fra tunnelportalen og midlertidig deponi. Trafikkdirigenter vil benyttes i perioder med vesentlig anleggsrelatert trafikk, bl.a. ved utkjøring av steinmasse. Det planlegges også to nye fartshumper på strekningen forbi anleggsområdet.
Tiltak er vurdert i samråd med Statens vegvesen og oppsummeres på kart i vedlegg 3-1.
Sotrabrua
Det vil være behov for atkomst fra veibanen/Rv555 i forbindelse med kabellegging over Sotrabrua. Det kan under dette anleggsarbeidet være aktuelt med trafikkontroll/-restriksjoner, iallefall i visse perioder.
Eventuelle behov for slike tiltak vil avtales med vei-/brueieren, Statens vegvesen.
Knarrvika tunneldriving
Steinmasse planlegges kjørt direkte fra tunnelpåhugg til Mustadvatnet hvor steinen skal deponeres.
Det er gitt konsesjon for et midlertidig deponi på Langebakken ved fotballbanen. Bruk av dette arealet er vurdert nærmere, og av hensyn til omgivelsene er det konkludert med at det vil være fordelaktig å unngå mellomlagring i dette området. Ettersom avstanden til Mustadvatnet der steinmassene skal deponeres permanent er kort, vurderes det som akseptabelt å gi avkall på mellomdeponi.
Det vil gjennomføres manuell trafikkdirigering ved inn-/utkjøring av steinmasse til tunnelportalen for å sikre trafikken og myke trafikanter. Tiltak er vurdert i samråd med Statens vegvesen og oppsummeres på kart i vedlegg 3-2.
Litlesotra transformatorstasjon
Atkomst til Litlesotra transformatorstasjon er direkte fra Fv555. Krysset vurderes som utfordrende med tanke på trafikkavvikling og –sikkerhet i anleggsfasen. Det vil derfor være restriksjoner på
av-/påkjøring fra Rv555 til/fra Litlesotra transformatorstasjon. Avkjøring til og påkjøring fra
transformatorstasjon fra Fv500 skal kun skje i en vestlig retning og benytte neste kryss for å kjøre østover. Kjørerestriksjoner skal skiltes tydelig, og det skal evt. vurderes behov for fysiske hinder.
Unntak er spesialtransport hvor av-/påkjøring skal vurderes som egne søknader til myndighetene.
Naturmangfold
Kabelprosjektet Breivik – Litlesotra berører i svært liten grad naturområder. Kun ved Breivik stasjon vil midlertidige og permanente tiltak berøre skog og myrområder i noen grad. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om naturmangfold i disse områdene, ble det gjennomført en befaring av
riggområde for mellomlagring av masser og rigg øst for Alvøveien, samt område for muffeanlegg ved Breivik stasjon (3).
Området for rigg og mellomlager av steinmasse øst for Alvøveien berører et intakt myrsystem. Intakte myrer er blitt sjeldne langs kysten, og særlig i lavlandet med høyt utbyggingspress. I henhold til nye forslag til faktaark for naturtyper, får myra lokalt viktig verdi (C) som naturtypen kystmyr, utforming annen kystmyr. I den sørvestlige delen av myra ble det også funnet eikelav på ei bjørk. Dette er en art som stod på rødlista som nær truet (NT) fram til 2015.
Basert på disse funnene er det lagt vekt på å begrense inngrepet i myra og kun benytte de sørligste delene som delvis er skogkledd. Den justerte avgrensningen vises på vedlagt MTA-kart (vedlegg 1).
Forurenset grunn
Det er et eldre avfallsdeponi i Drotningsvik mellom Drotningsvikveien og Nedre Drotningsvik. Deponiet ble benyttet av Laksevåg kommune i perioden 1966-1977. Tunnelen fra Breivik vil krysse under deponiet over en strekning på ca 70 m og vil ha en fjelloverdekning på ca 10 m. Sprekker i
berggrunnen kan medføre transport av sigevann fra deponiet ned i tunnelen. Det er derfor gjennomført en miljørisikovurdering av innlekkasjevann fra deponiområdet (6). Miljørisikovurderingen er bl.a. basert på vannprøver tatt i løsmassebrønner i deponiet og anslag over volum innlekkasje som ledes til lavbrekk i tunnelen. Risikovurderingen konkluderer med at sigevannet fra deponiet inneholder
forurensende stoffer, men at fortynningen vil være så stor at det ikke er fare for vesentlig forurensning ved utslipp til sjø.