• No results found

132kVog420kVBreivik-Litlesotra Søknadommidlertidigutslippstillatelseforanleggsvanntilsjøogferskvann Statensvegvesen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "132kVog420kVBreivik-Litlesotra Søknadommidlertidigutslippstillatelseforanleggsvanntilsjøogferskvann Statensvegvesen"

Copied!
104
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Søknad om midlertidig utslippstillatelse for

anleggsvann til sjø og ferskvann

132 kV og 420 kV Breivik - Litlesotra

Oppdragsnr.:5161677 Dokumentnr.:RIM - 5161677 - 01 Versjon:E01 2017-05-24

(2)

Sammendrag

Staten vegvesen skal etablere ny høyspent i tunnelanlegg mellom Breivik og Litlesotra. Deler av kabelanlegget etableres i nye tunneler som bygges for fremføring av kablene. Tiltaket er lokalisert i Bergen og Fjell kommuner. Det vises til kapittel 36 i Forurensningsforskriften, som stiller krav til behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Øvrige forhold som omhandler ytre miljø i prosjektet forutsettes ivaretatt i egen miljø-, trafikk- og anleggsplan (MTA-plan), og omtales ikke i denne

søknaden.

Dette dokumentet er en søknad om utslippstillatelse for tiltakets anleggsfase for renset tunnelvann og anleggsvann. Vannet skal samles opp og renses i henhold til krav i utslippssøknad og

utslippstillatelse. Utslippet skal overvåkes.

Statens vegvesen på vegne av BKK Nett AS søker med dette fylkesmannen om tillatelse til midlertidig utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø og ferskvann:

• Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø ved Knarrvika, Fjell kommune

• Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til ferskvannet Kiplevatnet, Bergen kommune Til orientering for fylkesmannen:

Under driftsfasen vil rent grunnvann kunne infiltrere og samles i tunnelanlegg. Vannet vil enten drenere med selvfall eller pumpes til utslipp i sjøen eller til infiltrasjonsområder på land. Eget VA- arrangement er anlagt for å håndtere rent vann og nødvendige tillatelser forbundet med håndtering og utslipp av rent vann håndteres for seg. Tunnelene skal ikke føre andre væsker eller annet som kan utgjør en forurensningsfare (i forbindelse med normal drift) det er derfor ikke funnet grunn til å søke om tillatelse etter forurensningsloven for utslipp av infiltrasjonsvann i driftsfasen.

I forbindelse med prosjektering av kabeltraséen ved Drotningsvik skal tunneltraséen krysse i fjell under et nedlagt kommunalt deponi. Tunnelen skal etableres med 10 meter fjelloverdekning. Til tross for fjellmektighet kan sprekker i berggrunn medføre transport av sigevann fra deponiet inn mot et lavbrekk i tunnelanlegget. Risiko for spredning av miljøgifter med sigevann i anlegg og driftsfasen er utredet i kap. 7 og 8. Utredningen viser at utslippet inneholder en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden denne vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrerer i tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabel spredning av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lav. Se kapittel 8 for detaljene.

Om Fylkesmannen oppfatter utslippet (driftsvann fra delen av tunnelen som går under deponiet) som søknadspliktig er det ønskelig at denne fraksjonen håndteres/vurderes sammen med søknad om utslipp i anleggsfasen.

E01 2017-05-24 For gjennomgåelse hos myndigheter MAFSM IW EDFED

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

(3)

Innhold

Ordliste 5

Innledning 6

Generelt 6

Beskrivelse av tiltaket 6

Om utbygger 8

Varighet av anleggsperioden 9

Ytre miljø i prosjektet 9

Anleggsfase 10

Tunneldriving - Innlekkasje- og

produksjonsvann/tunnelvann 10

Vannmengder 10

Vannkvalitet og mulige effekter av utslipp 11

Vann fra anleggs-/riggområdet 14

Vannbehandling 15

Generelt 15

Lekkasje- og prosessvann fra tunneldriving 15

Vann fra riggområde/anleggsområde 17

Generelle krav til entreprenør 17

Oppsummering 18

Utslippspunkter 20

Resipienten 22

Kiplevatnet som resipient 22

Byfjorden/Kobbaleia som resipient 23

Oppsummering 23

Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfasen 25

Rensing 25

Utslipp av renset tunnelvann i anleggsfase 26

Fortynning i resipient (Kiplevatnet) 26

Miljørisikovurdering av utslipp av renset

tunnelvann til Kiplevatnet 26

Overvåking og oppfølging i anleggsfasen 27

Entreprenør 27

Beredskapsplan 29

Referanser 30

(4)

Driftsfase-Vann fra fremtidig kabeltunnel 31

Generell orientering 31

Vann fra fremtidig kabeltunnel 31

Utslippspunkter 31

Vannmengder fra tunnel 31

Innlekkasjevann fra omliggende fjell og deponi 31 Utslipp av sigevann fra deponi i Drotningsvik –

risikovurdering og utredning 34

Bakgrunn 34

Miljøteknisk undersøkelse i sigevann 35

Utforming av miljøbrønner 35

Metodikk og vurderingsgrunnlag 36

Analyse og resultater 37

Vurdering av sigevannskvalitet etter TA-

1995/2003 og M608 37

Total mengde utslipp av stoff per år 41

Fortynning av sigevann i tunnel før utslipp 42

Konklusjon 44

(5)

Ordliste

Innlekkasjevann/drensvann

Innlekking av vann i tunnel fra omliggende berg.

Påboret vann

Større, tilfeldige vanninntrenginger i tunnelen der tunnelen punkterer vannbærende sprekker i berg.

Tunnelvann

Samlebetegnelse for alt vann som forbrukes/samles i tunnel under driving i anleggsfase. Det vil si;

prosessvann fra borerigg + påboret vann + innlekkasjevann.

Anleggsvann

Tunnelvann, prosessvann og vann fra riggområder utenfor tunnelen.

Borkaks

Støv/slammateriale fra boring i fjell, materialet som avvirkes under en boreprosess.

Knusingssone og vannførende slepper

Svakhetssoner i fjellet der vann lett kan slippe gjennom. Områder med sprekk/gang i fjellet med løs masse overdekning. Dette er deler av fjellet der det ofte kan være fare for økt innlekkasje til tunnelen.

(6)

Innledning

Generelt

I 2012 ble kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt vegsamband Rv. 555 mellom Kolltveit på Sotra og kryssområdet ved Storavatnet i Bergen vedtatt i Bergen og Fjell kommuner. Vedtatt vegtrase mellom Knarrvikaområdet i Fjell kommune og Søre Drotningsvik i Bergen kommune går i samme trase som eksisterende dobbeltkurs luftledning 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik- Litlesotra. Dette er bakgrunnen for BKK Netts konsesjonssøknad om omlegging fra luftledning til kabel. Statens vegvesen (SVV) er ansvarlig for utbygging av kabeltrasé. SVV står derfor som ansvarlig søker for søknad om midlertidig tillatelse til utslipp av renset tunnelvann fra

anleggsvirksomhet.

Som et ledd i dette arbeidet har behovet for utslippstillatelse for driftsvann også blitt vurdert etter forurensningsloven

§11

.

Beskrivelse av tiltaket

Figur 1, Figur 2 og Figur 3 gir en oversikt over prosjektet knyttet til kabelforbindelsen mellom Breivik og Storavatnet. Tunnelpåhugg vil starte i Breivik ved Breivik transformatorstasjon i Bergen kommune.

Høyspenten vil gå i tunnel hvor kablene vil komme frem i dagen ved Drotningsvik, der hvor Sotrabruen starter. Driveretning av tunnel vil være fra Breivik mot Drotningsvik (øst til vest). Der vil den bli koblet opp på undersiden av bro før den igjen går inn i tunnel på andre siden av broen ved Knarrvika. Der vil den gå i tunnel under Storavatnet, og Arefjordpollen til Litlesotra transformatorstasjon. Driveretning av tunnel vil være fra Knarrvika mot Litlesotra (øst mot vest).

Kabeltraseen vil være ca. 4,1 km lang hvor kablene forlegges henholdsvis i tunnel og bru

(Konsesjonssøknad til NVE, 2015). For mer info om anleggsvirksomhet se «MTA-plan for 132 kV og 429 kV Breivik - Litlesotra», vedlagt.

(7)

Figur 1. Kabeltrase for nye 132 kV og 300 kV forbindelser mellom Breivik og Litlesotra stasjoner.

Figur 2 Oversikt over tunneltraséen mellom Breivik transformatorstasjon og Sotrabrua ved Drotningsvik. Tunnelen får et lavbrekk under deponiet. Dvs. vann vill drenerer fra vest og fra sør inn mot tunnelbunnen under deponiet.

Dette vann må pumpes opp og ledes til utslipp.

Deponi

(8)

Figur 3 Oversikt over tunneltraséen mellom Sotrabru ved Knarrvika og Litlesotra transformatorstasjon Etablering av ny kabeltunnel vil medføre utslipp av anleggsvann i anleggsfasen (lekkasje- og prosessvann). I tillegg vil det genereres avrening fra selve riggområdet som ligger utenfor tunnelen.

Statens vegvesen på vegne av BKK Nett AS søker med dette fylkesmannen om tillatelse til midlertidig utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø og ferskvann i medhold av kapittel 36 i

Forurensningsforskriften, se Figur 4:

• Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til sjø ved Knarrvika, Fjell kommune

• Utslipp av renset tunnel- og anleggsvann til ferskvannet Litle Kiplevatnet/Kiplevatnet, Bergen kommune.

Om utbygger

Tabell 1. Informasjon om utbygger

Organisasjon Statens vegvesen

Org. Nummer 971032081

Besøksadresse (Bergen) Nygårdsgaten 112

Kontaktperson Bente Johnsen Aase / John Ove Bjørge

Telefon 95099596 / 90693376

Epost Firmapost-vest@vegvesenet.no

Storavatnet Ca. 90 m Arefjordpollen

Ca. 140 m

(9)

Varighet av anleggsperioden

Statens vegvesen planlegger oppstart av byggearbeider for det nye vegprosjektet (Sotrasambandet) ved årsskiftet 2017/2018. Innen oppstart på veiutbygging må omlegging av høyspent ledningen være fullført.

Ytre miljø i prosjektet

Det utarbeides en egen miljø- transport- og anleggsplan (MTA-plan) for anlegg som har

anleggskonsesjon etter energiloven. MTA-planen skal godkjennes av NVE før anleggsarbeidet starter.

Den skal ivareta alle forhold knyttet til ytre miljø samt kravene etter energiloven.

Gjeldende miljømål er beskrevet i MTA-planen kap. 5.4.

(10)

Anleggsfase

Tunneldriving - Innlekkasje- og produksjonsvann/tunnelvann

Vannmengder

2.1.1.1 Tunneltrasé Breivik – Drotningsvik og tunneltrasé Knarrvika - Litlesotra

Vannmengdene som må håndteres i forbindelse med tunneldrivingen avhenger først og fremst av;

• Innlekking av vann fra omliggende berg

• Prosessvann fra boremaskiner

• Påboret vann

Innlekking av vann til tunnelen vil avhenge av geologiske forhold i området. Knusingssoner og vannførende sprekker kan være vanskelig å anslå. For å sikre at innlekkasjene ikke blir for store benyttes injeksjon av sementmasse for tetting av bergen, slik at innlekkasje holdes til et minimum.

Innlekkasje fra omkringliggende fjell er estimert ut i fra erfaringstall fra andre anlegg. Ca. 20 l/min pr.

100 meter er dimensjonerende for tunneler med 10 m fjelloverdekning. På traseen mellom Knarrvika og Litlesotra skal tunnelen gå under del av Storavatnet og Arefjordpollen. På den delen av

tunnelstrekning som ligger under et vannmagasin kan man forvente større innlekkasje.

For å drive tunnelarbeid må boreriggene tilføres vann (prosessvann) som kjøler utstyr og fjerner borkaks. Erfaringsmessig er vannforbruk på borerigg omtrent 200-350 l/min (NFF, 2009). Eventuelle tettekrav for ferdig tunnel og løsninger med hensyn på anleggsgjennomføringen er ikke klare enda.

Foreløpig planlegges det bruk av 1 borerigg. På tunnelanlegg er det vanlig å bruke fra 1-3 rigger i arbeid samtidig med maks vannmengde på 350 l/min pr. rigg.

Entreprenøren må ta stilling til om det er aktuelt å resirkulere prosessvannet. Dette anbefales da det vil kunne redusere vannmengder og dimensjoneringsvolum betydelig. Bakgrunnen for denne søknaden er derimot basert på at prosessvann ikke resirkuleres.

For å dempe problemene med støv inne i tunnelen må utsprengte masser (røys) spyles med vann.

Det er ikke avklart om entreprenør vil tiltransportere rent vann til dette formål, eller gjenbruke innlekkasjevann. Vann til spyling er ikke medregnet som egen fraksjon/mengde, men skal være ivaretatt av rammene i søknaden.

Vannmengden som må pumpes ut og behandles før utslipp, vil øke etter hvert som tunnellengde øker og bidraget fra innlekkasjevann etter hvert blir dominerende. Utviklingen i vannmengder avhenger av parameterne vist under:

• Maks vannmengde (l/s): beregnet for periodene i døgnet hvor det er drift på borerigg (dimensjonerende for utforming av sedimenteringsanlegg) avhenger av antall rigg i bruk samtidig = ca. 26 l/s for 3 rigg i bruk, ca. 20 l/s for 2 rigg i bruk,ca. 14 l/s for 1 rigg i bruk (mest sannsynlig for dette anlegget).

• Påboret vann er anslått til 200 l/min.

• Prosessvann (l/min): vannforbruk på rigger i de periodene hvor de er drift ca. 350 l/min (evt.

ganger 3 stk. rigg)

• Innlekkasje (l/min): anslagsvis 20 l/min pr. 100 meter (0,2 l/min pr. meter) og noe høyere under Storavatnet og Arefjordpollen. Men tunnellengden under disse vannforekomster er

(11)

• Anslått ca. 1500 m kabeltunnel x 2 (Trasé Breivik – Drotningsvik og Trasé Knarrvika – Litlesotra)

Tabell 2: Anslåtte vannmengder ved driving av 1500 m kabeltunnel. Anslaget gjelder for Breivik – Drotningsvik (ca. 1500 m) og Knarrvika – Litlesotra (ca. 1500 m).

Vannmengder tunneldriving Utslippsmengde maks (avrundet)-per 1500 m

Antall rigg i drift samtidig 3-rigg 2-rigg 1-rigg

Tunneldriving – vannmengde med 1-3 borerigger Ca. 18 l/s Ca. 12 l/s Ca. 6 l/s Innlekkasje fra berg (diffuse) Ca. 5 l/s

Påboret vann Ca. 3 l/s

Total Ca. 26 l/s Ca. 20 l/s Ca. 14 l/s

Vannkvalitet og mulige effekter av utslipp

Lekkasjevann fra fjellet er i utgangspunktet rent vann. Dette blandes med prosessvann før utslipp.

Mengde av lekkasjevann i tunnelvannet øker etter hvert som tunnelen drives, og kan være stor dersom man passerer svakhetssoner. Kvaliteten på tunnelvannet vil variere noe i anleggsperioden på grunn av varierende mengder av innlekkasjevann som fortynner prosessvannet.

Ved det kommunale deponiet i Drotningsvik er det blitt utført en miljørisikovurdering av sigevannet som vil kunne lekke inn mot tunnelen og samle seg med øvrige vann i lavpunktet under deponiet.

Utredningen viser at det samlede utslippet vil kunne inneholde en mindre andel sigevann som i seg selv er forurenset. Siden den vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrerer i tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabel spredning av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lavt. Se kapittel 7 og 8.

Tunnelvannet kan bli påvirket av ulike forurensninger fra;

• Sprengstoff

• Betong

• Injeksjonsmasser

• Ulike forurensninger fra uhellsutslipp

• Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.)

I drivefasen av en tunnel anses følgende parametere å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann:

• Suspendert stoff (SS) fra tunnelmasser

• Tot-N (NH4og NO3) fra uomsatt sprengstoff

• pH (høy) fra sementbaserte injeksjonsmasser og sprøytebetong

• Tungmetaller fra bergarter

• Organiske forbindelser og alifater fra uhellutslipp/lekkasjer på maskiner

Suspendert stoff

Driving av tunnelene vil kunne generere store mengder partikler og tunnelvannet vil i perioder ha høyt innhold av suspendert materiale i form av blant annet steinstøv fra boring og sprengning.

(12)

Skarpe partikler fra sprengsteinstøv kan gi mekaniske skader på blant annet fiskegjeller. Partikler fra bløte bergarter er generelt sett mer skadelig for fisk enn partikler fra hardere bergarter.

Betydelige mengder suspendert materiale vil kunne gi nedslamming av resipienten og også påvirke ledningsnett og renseanlegg på en uheldig måte ved påslipp hit. I vannresipienten kan suspendert materiale medføre forandring i yngelforholdene, oksygenmangel i vannmassene og endring i næringstilgang til bunndyrene.

Det er vist effekter på fisk av partikler fra tunnelvann ned til 25 mg/l, men dette gjelder for sprenging av steder med spesiell geologi. Ved høye konsentrasjoner av partikler i vannmassene vil voksen fisk sannsynligvis prøve å unngå utslippsområdet, og komme seg raskt unna påvirkningen.

Tabell 3. Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC, hentet fra NFF (2009)).

Suspendert stoff (mg/l)

Effekt

< 25 mg/l Ingen skadelig effekt.

25-80 mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning.

80-400 mg/l Betydelig redusert fiske.

> 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.

Nitrogenforbindelser

Forurensningen fra sprengningsarbeider er i stor grad knyttet til andelen uomsatt sprengstoff som blir igjen i massene etter detonering. Her finnes nitrogenforbindelser som kan være uheldige for miljøet.

Andelen uomsatt sprengstoff avhenger av mange faktorer, blant annet lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere og generelt søl under lading. Gode rutiner i anleggsfasen kan bidra til å redusere

nitrogeninnholdet i vann som slippes ut fra tunneldrivingen.

Emulsjonssprengstoffene, som i hovedsak består av ammoniumnitrat, inneholder i overkant av 25 % nitrogenforbindelser. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag like deler ammonium- og

nitratforbindelser. Ammoniumnitrat er lett løselig i vann. Andel uomsatt sprengstoff varierer, men mengden ligger ofte mellom 10 og 15 %. Denne prosentandelen er målt ved sprengninger i normalt fjell og med erfaren operatør. Av uomsatt nitrogen etter sprengning vil ca. halvparten kunne vaskes ut av tunnelmassene og gå videre til resipienten. Erfaringer og teoretiske beregninger viser at 2-5 % av total nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet ut i resipient. Nitrogeninnholdet i tunnelvann kan dermed være svært høyt.

Ved tunnelbygging for jernbanetrasè Jong-Asker viste målinger at konsentrasjonen av total nitrogen varierte med vannmengdene og var lavest ved høye vannmengder. Ved en vannmengde på 140 m3/døgn lå nitrogenkonsentrasjonen på ca. 50 mgN/l.

(13)

Når nitrogenforbindelsene lekker videre fra sprengstein til vannresipient vil dette kunne gi en uønsket eutrofiering i resipienten. Fosfor som kommer fra berggrunnen antas å være lite tilgjengelig for organismene, da dette vil være partikulært bundet.

Utslippet vil gi forhøyede verdier av nitrogen nær utslippspunktet, men det vil være lokalt.

Mengden ammonium som omdannes til ammoniakk øker med temperaturen dersom pH holdes konstant. Ammoniakk har en giftvirkning på mange vannlevende organismer. Giftigheten av utslipp vil være en kombinert funksjon av totalt nitrogenutslipp, pH og temperatur. Dersom man har høy pH på avløpsvannet vil en stor andel av ammoniumet omdannes til ammoniakk. Ammoniakk er giftig i lave konsentrasjoner, men har ikke langtidseffekt i resipienten. Resultatet av en slik påvirkning kan for eksempel være noen svake årsklasser av fisk. Alabaster og Loyd (1982 anbefaler å unngå ammoniakk-konsentrasjoner over 25 µg/l i elver og innsjøer).

Det må påregnes at anleggsvannet i perioder kan ha et forhøyet innhold av nitrogen. Utslippet vil være tidsbegrenset. Da eutrofiering ikke oppstår umiddelbart, kan en forhøyet konsentrasjon nær utslippet aksepteres. I marine miljøer er nitrogen ofte vekstbegrensende og tilførsel av nitrat kan føre til eutrofiering.

Ved pH 8,2 og temperatur 20 °C vil ca. 3,6 % av ammoniumnitrogen foreligge som ammoniakk. Det er vanskelig å forutsi konsentrasjonen av nitrogenforbindelser i utslippsvannet ettersom erfaringstall varierer i stor grad. Det forventes økninger av nitrogenforbindelser som kan gi noe økt algeblomstring i sommerhalvåret. Det er derfor viktig å legge utslippene slik at man får god og rask innblanding i vannmassene.

pH

Dersom alkaliske sementprodukter benyttes under tunnelsprengning for sikring, vil det kunne føre til at avrenningsvannet får en høy pH-verdi, noe som gjør at større deler ammonium omdannes til

ammoniakk. Det er ikke uvanlig at pH kommer opp i 10-12,5 rett etter bruk av sprøytebetong. Høy pH og store variasjoner i pH vil også i seg selv kunne påvirke plante- og dyreliv på en negativ måte.

Sjøvann har god bufferkapasitet sammenlignet med ferskvann. Utslipp med høy pH vil derfor ikke ha de samme konsekvensene i sjøvann som i elver og innsjøer.

Det er forventet at utslippet kun vil ha påvirkning på pH like ved selve utslippspunktet. For utslipp i ferskvann må pH-regulering av anleggsvannet justeres med CO2før utslipp, slik at det holder pH mellom 6 og 9.

Tabell 4 Mulige effekter av pH på fisk (Alabaster og Lloyd, 1982)

pH Effekt på fisk

5-9 Normalt ingen skadelige effekter.

9,0-9,5 Sannsynligvis skadelig for laksefisk og abbor over lengre tids eksponering.

9,5-10,0 Dødelig for laksefisk over lengre tids eksponering. Fisken er motstandsdyktig overfor slike pH-verdier i korte periode. Kan være skadelig ovenfor enkelte fiskearters utviklingsstadier.

(14)

10,0-10,5 Laksefisk og mort kan være motstandsdyktige mot slike pH-verdier i korte perioder, men fisken dør ved lengre tids eksponering.

10,5-11,0 Laksefisk dør i løpet av kort tid. Forlenget eksponering gjør at også karpe, gjedde, gullfisk og suter dør.

11,0-11,5 Alle fiskearter dør i løpet av kort tid.

Tungmetaller

Berggrunnen i området vil kunne påvirke tungmetallinnholdet i vann fra drivefasen. Metallene er i stor grad partikkelbundet og i vann med høyt innhold av suspendert materiale vil konsentrasjonen av tungmetaller kunne være betydelig. Tilgjengelighet for biologisk opptak vil derimot ikke være høyt.

Olje

Jord- og vannresipienter vil kunne bli påvirket av diesel- og oljesøl, samt eventuelle løsemidler, fra anleggsmaskiner. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vann- og jordresipienter. Forbrenningsmotorer slipper ut ulike miljøgifter som også kan spres videre via

tunnelvannet.

Generelt kan utslipp av olje forårsake negative effekter i resipienten dersom konsentrasjonene er høye. Oljeforurensninger vil kunne gjøre stor skade på alle levende organismer i vannresipienter. Selv ved lave konsentrasjoner vil det kunne legge seg oljefilm på vannoverflaten og gi en visuell

forurensning. Fjerning av partikler fra utslippsvannet vil føre til reduksjon av konsentrasjonen av organiske forurensninger som bindes til selve partiklene.

Oljeforbindelser i utslippet vil i all hovedsak være løst i vannmassene. Fisk kan ta opp stoffer gjennom huden og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen. De kan også få i seg olje gjennom

mattilgang eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet. Gyteprodukter som egg og larver, samt ung fisk, er mest sårbar. Fisk i tidlige stadier vil også ha mindre evne til å bevege seg vekk fra forurensede områder enn voksne individer.

Vann fra anleggs-/riggområdet

I tillegg til vann fra selve tunneldrivingen genereres vann på riggområdet ved nedbør eller i forbindelse med vaskestasjoner for verktøy og kjøretøy. Det forventes ikke store vannmengder fra riggområdene.

Spylevann fra verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje.Betongbiler skal ikke vaskes på disse stasjonene. Det skal ikke skje direkte avrenning fra riggområde til vassdrag (bekk/vatn/sjø).

Vannkvalitet i anleggsvannet vil være avhengig av hvilke aktiviteter som foregår på området til enhver tid. Vannet vil i hovedsak kunne inneholde partikler og oljer.

Håndtering av sanitært avløp fra rigg skjer i lukket system, som tømmes og leveres ved behov til mottakssted som er godkjent for denne type avfall, evt. om det skal til kommunalt avløpsnett.

For å unngå store vannmengder ved sterk nedbør skal det vurderes etablering av avskjærende grøfter ved riggområde. Entreprenøren skal, gjennom god planlegging, iverksette tiltak for å redusere faren for forurensninger i overvannet fra riggområdet. Dette innebærer eksempelvis tydelig instrukser og

(15)

materialer for håndtering av oljesøl, utforming av påfyllingsstasjoner som bidrar til å forhindre overfylling, søl og spredning ved flytting av slike installasjoner rundt på anleggsområdet.

Vann fra anleggsarealer samles ikke opp og blir ikke renset og derfor skal det utøves større aktsomhet ved bruk og håndtering av vann og kjemikalier på dette området. Verkstedsområder/ vaskestasjoner og områder som anvendes til påfylling/lagring av drivstoff skal ha oppsamling og rensing av

anleggsvann før utslipp.

Vannbehandling

Generelt

Ved utslipp av vann til sjø settes det som regel mindre strenge krav til kvalitet på utslippsvannet sammenlignet med utslipp til ferskvannsresipienter, da sjøresipienter generelt sett er mer robuste enn ferskvannsresipienter.

Sjøvann har god bufferevne og tåler utslipp av vann med høy pH godt. Det er derfor ikke vanlig å sette strenge krav til pH på renset tunnelvann ved utslipp til slike resipienter.

God innblanding i vannmassene i resipient skal tilsrebes og partikkel innhold i utslippet skal ikke være til skade/ulempe for bunnlevende organismer/planter eller fisk.

Lekkasje- og prosessvann fra tunneldriving

Vann fra tunneldrivingen må samles opp og renses før det slippes videre til sjø (Fjell kommune) eller ferskvann (Bergen kommune). Utslippet skal tilfredsstille krav til kvalitet gitt i kapittel 4.

2.3.2.1 Renseanlegg for tunnel-, og anleggsvann

Før tunneldriving starter, skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for tunnelvann og vann fra verkstedsrigg (og evt. vaskeplasser). Anlegget må til enhver tid være dimensjonert for maksimal belastning fra tunnelen. Tradisjonelle renseanlegget består av sedimentasjonsanlegg

(kontainerløsning eller liknende, gjerne kombinert med grøfter og terskeldammer der hvor dette er mulig) og oljeutskiller, samt med enhet som åpner for evt. pH-justering av utløpsvann. En slik løsning er nærmere beskrevet under, men endelig utforming/valg av rensemetode gjøres imidlertid av

entreprenør. Det blir uansett opp til entreprenøren å dimensjonere renseanlegget slik at renseeffekten blir tilstrekkelig for å overholde krav (gitt i kapittel 4). Det blir stilt krav om at arbeidet skal gjøres av personell med dokumenterbar kompetanse på dimensjonering og utforming av

renseanlegg.

Erfaringsmessig har sedimenteringsbasseng en god effekt siden en del av de forurensede stoffene foreligger knyttet til partiklene. Slike bassenger skal kombineres med oljeutskillere. Bruk av fler-trinns sedimentasjon med ulike forkammer vil holde tilbake de tyngste partiklene og mye av

sementpartiklene, mens etterfølgende sedimentasjon vil sedimentere de finere partiklene. Generelt vil større volum og overflate på bassenget gi bedre kvalitet på det rensede vannet. Vannet må strømme rolig gjennom bassenget. Sedimentasjonsbassenget bør utformes slik at volumet kan økes, eller slik at det er mulig å filtrere vannet i sandfilter eller gjøre andre tilpasninger, dersom det skulle bli

vanskelig å oppnå/overholde krav stilt til partikulært utslipp. Slambasseng skal ha plass til nødvendig slamvolum og renseanlegget skal utformes slik at det har god oljeavskilling. Det finnes imidlertid løsninger som baserer seg på sentrifugerings-/syklingløsninger eller flokkulering, som også kan

(16)

komme til å bli benyttet. Som tidligere nevnt skal renseløsning velges av entreprenør, som uansett valg av metodeskal oppfylle de krav som stilles til utslippet. Dersom det ikke vil være plass til et sedimenteringsbasseng på riggområde, vil sedimentering i en kontainerløsning eller lignende være alternativet.

Uavhengig av valgt løsning, skal vannet fra tunnelen føres gjennom oljeutskiller før utslipp i resipient.

Rensing av vannet med hensyn på nitrogen anses ikke som hensiktsmessig. I rensebasseng for overvann ved Skullerudkrysset i Oslo er det rapportert om renseeffekter på 38% for Tot-N, men generelt sett har rensemetodikk med hensyn på nitrogen i slikt vann ikke vært i bruk.

Det er et krav til entreprenør at anlegg for rensing av anleggsvann blir bygget så tidlig at

vannet blir renset fra starten av anleggsperioden. Anlegget må være tilstrekkelig dimensjonert fra oppstarten.

Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner som fremlegges byggherre.

På bakgrunn av erfaringer fra andre tunnelanlegg kreves det generelt at sedimenteringsenheten dimensjoneres slik at oppholdstiden blir minst 2 timer. Overflatebelastningen holdes under 0,5 m3/m2t.

Det anbefales på generell basis at vannet på borerigg resirkuleres i størst mulig grad. Dette vil kunne redusere vannmengder og dimensjoneringsvolum betydelig.

Entreprenøren skal sørge for at anlegget konstrueres og utrustes slik at følgende forutsetninger tilfredsstilles:

• Bassenget skal være tett, overbygget og sikret mot frost. Det skal være god atkomst for drift og kontroll av anlegget

• Vannet inn i bassenget skal fordeles jevnt over hele bredden

• Bassenget skal ha nødvendige dykkere og skjermer for å holde slam tilbake og for å få oljen til å flyte opp

• Det skal være mulig å måle slamnivået i bassenget. Kritisk slamnivå som sikrer anleggets funksjon, skal merkes og være synlig for byggherre. Merkingen vil også fungere som indikator på at tømming er nødvendig.

• Utstyr for å fjerne olje fra renseanlegg, samt grøfter og dammer inne i tunnelen, må til enhver tid finnes på anlegget.

Drift av renseanlegg i anleggsperioden:

• Renseanlegget krever daglig drift og tilsyn.

• Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for renseanleggenes drift i denne perioden. Entreprenøren er ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen.

• Før anlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks, også for den daglige oppfølgingen av anlegget, samt navn og telefonnummer til personell som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av renseanlegget.

• Dersom anlegget ikke tilfredsstiller rensekrav, er entreprenøren ansvarlig for eventuelle forurensningsgebyrer dette medfører.

• Renseanlegget overvåkes med måling av vannføring og vannkjemi.

• Slam fra renseanlegg skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon).

(17)

Dersom et mobilt renseanlegg velges, må de samme hensynene tas.

Vann fra riggområde/anleggsområde

Dersom verkstedsriggen/vaskeplass etableres på en lokalitet som ikke gir rom for å utnytte renseanlegg for tunnelvann, må det etableres egen renseenhet for dette vannet. Overvann fra riggområdet inngår som en del av riggområde/anleggsområde. Se kapittel 2.2. Rensekravene og kravene til overvåking og prøvetaking vil være de samme som for tunnelvann.

Generelle krav til entreprenør

Det skal iverksettes rutiner som reduserer faren for utslipp fra anleggsområdet:

• Regelmessig vedlikehold og ettersyn av maskinparken. Preventivt vedlikehold av alle lekkasjeutsatte deler som hydraulikkslanger med koblinger.

• Sikring av arealene der det foregår vedlikehold og ettersyn av maskiner.

• Påfylling av drivstoff og oljer samt vedlikehold av maskiner skjer på område med tett dekke og med oppsamlingskar. Dette skal ikke skje ved sjøkant.

• Det skal etableres tak over område der påfylling og lagring av drivstoff skjer for å redusere vannmengder.

• Plassering og bruk av adsorpsjonsmidler skal være kjent for alle maskinførere. Ved spill/uhell skal det reageres umiddelbart. Brukte adsorpsjonsmidler skal samles i tett container før levering til godkjent mottak.

• Brukt olje og rester at kjemikalier skal samles opp og dokumenteres at er levert godkjent mottak.

• Entreprenør skal utarbeide plan for oversikt over oppbevaring av kjemikalier og drivstoff. Planen skal godkjennes av byggherre før oppstart.

• Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt.

Oversikten skal være ajourført og sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet.

• Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk. Søl ved sprengningsarbeidene skal begrenses til et minimum.

• Entreprenøren skal utarbeide en avfallsplan som skal godkjennes av utbygger. Planen skal blant annet angi at avfall og søppel skal leveres til godkjent mottak.

• Anleggsområdet skal holdes ryddig og oversiktlig.

• Entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø (uhell, utslipp til vann, funn av kulturminner, funn av ukjent grunnforurensning, osv.). Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre. Beredskapsplan skal legges frem for byggherre før oppstart.

(18)

• Entreprenøren er ansvarlig for å sikre nødvendig beredskap i driftsorganisasjonen med hensyn på teknisk svikt av utstyr, alle sentrale pumper, ventiler og andre sentrale komponenter må ha nødvendige reservedeler. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc. i tilfelle uforutsette utslipp skulle skje. Beredskapen må beskrive avbøtende tiltak knyttet til de ulike hendelsene. Det skal legges opp til en beredskap som sikrer god vinterdrift.

• Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet.

Testing skal utføres av laboratorier som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. NS-EN/IEC 17025:1999. Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).

• Entreprenør skal vurdere tiltak for å redusere mengde plast (rester av skyteledninger/armering i sprøytebetong) som følger med sprengsteinsmassene videre. Tiltak kan være:

o Bruk av elektroniske tennere

o Reduksjon av overskytende lengde skyteledning o Bruk av stålfiber som armering i sprøytebetong

Oppsummering

Vannmengder • Maks vannmengde (l/s): beregnet for

periodene i døgnet hvor det er drift (dimensjonerende for utforming av sedimenteringsanlegg) = ca. 26 l/s

• Påboret vann er anslått til 200 l/min.

• Driftsvann (l/min): vannforbruk på rigger i de periodene hvor de er drift ca. 350 l/min

• Innlekkasje (l/min): 20 l/min pr. 100 meter (0,2 l/min pr. meter)

• Anslått ca. 1500 m kabeltunnel x 2 (Trasé Breivik – Drotningsvik og Trasé Knarrvika – Litlesotra)

Vannkvalitet og mulige konsekvenser av utslipp Tunnelvannet kan bli påvirket av ulike forurensninger fra;

• Sprengstoff

• Betong

• injeksjonsmasser

• Ulike forurensninger fra uhellsutslipp

• Utslipp/lekkasjer (av drivstoff, hydraulikkolje, bremsevæske osv.) I drivefasen av en tunnel anses følgende

parametere å være mest sentrale når det gjelder utslipp av vann:

• Suspendert stoff (SS) fra tunnelmasser

• Tot-N (NH4og NO3) fra uomsatt sprengstoff

• pH (høy) fra sementbaserte

injeksjonsmasser og sprøytebetong

• Tungmetaller fra bergarter

(19)

• Organiske forbindelser og alifater fra uhellutslipp/lekkasjer på maskiner Vann fra anleggs-/riggområdet Det forventes ikke store vannmengder fra

riggområdene. Spylevann fra

verksted/vaskeplass kan inneholde noe olje. Det skal ikke skje direkte avrenning fra riggområde til vassdrag og vann fra vaskestasjonen,

verkstedsdrift og drivstoff anlegg skal samles og handteres i renseanlegg.

Vannbehandling Ved utslipp av vann til sjø settes det mindre

strenge krav til kvalitet på utslippsvannet sammenlignet med utslipp til

ferskvannsresipienter, da sjøresipienter generelt sett er mer robuste enn ferskvannsresipienter.

Sjøvann har god bufferevne og tåler utslipp av vann med høy pH godt. Det er derfor ikke vanlig å sette strenge krav til pH på renset tunnelvann ved utslipp til slike resipienter.

For å sikre en god innblanding i vannmassene i resipient skal renset tunnelvann og renset anleggsvann slippes ut på et dyp som er tilstrekkelig for å sikre god fortynnning (vanligvis ca. -10)

Lekkasje og produksjonsvann fra tunneldriving Før tunneldriving starter, skal det etableres et renseanlegg som skal benyttes for tunnelvann og vann fra

verkstedsrigg/vaskeplass/drivstoffanlegg.

Anlegget må til enhver tid være dimensjonert for maksimal belastning fra tunnelen.

Se kapittel 2.3.2

Generelle krav til entreprenør Det skal iverksettes rutiner som reduserer faren for utslipp fra anleggsområdet

Se kapittel 2.3.4.

(20)

Utslippspunkter

Utslipp av renset tunnelvann og anleggsvann skal ledes til sjø under anleggsarbeid i Fjell kommune og i Kiplevatnet/Litle Kiplevatnet under anleggsarbeid i Bergen kommune.

Renset anleggsvann skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene i sjøen og i ferskvannet.

• Utslipp til sjø ved Knarrvika (Fjell kommune)

• Utslipp til Kiplevatnet (Bergen kommune)

Ved midlertidig anleggsarbeid på vestsiden av Sotrabru i Fjell kommune, skal utslippsledning legges med utløp ved Knarrvika, øst for Klubbaneset like nord for Sotrabru i Byfjorden som vist på Figur 4.

Utslippsledningen legges på minimum kote -10 m.

Ved midlertidig anleggsarbeid på østsiden av Sotrabru i Bergen kommune, skal utslippsledning legges med utløp til ferskvannet Litle Kiplevatnet 500 m fra tunnelportal og anleggsområde som vist på Figur 4.

(21)

Figur 4. Utslippspunkt i sjø i Kobbaleia, sør for Sotrabrua, i byfjorden, nord for Sotrabru og i ferskvann Kiplevatnet.

Litle Kiplevatnet Stølavatnet

Kiplevatnet

(22)

Resipienten

Kiplevatnet som resipient Litle Kiplevatnet er lokalisert ca. 500 meter fra tunnelportal i Breivik og ligger på 42,2 m.o.h.

Litle Kiplevatnet har videre utløp til Kiplevatnet (42,2 m.o.h.). Sjøresipienten nedstrøms er lokalisert i Godvik, Nord for Kiplevatnet. Se Figur 5. Bekken ut av Kiplevatnet går stort sett i rør frem til sjøen 800 m mot nordvest.

I følge vassdragsatlaset

(vassdragsatlas.miljodirektoratet.no) er vannforekomsten betegnet med navn

«Kjøkkelvik – Nordre Drotningsvik bekker til sjø». En risikovurdering ble utført av Fylkesmannen i 2013. Vurderingen viser at

«Nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand». Den økologiske tilstanden er klassifisert som «moderat». Vannforekomsten er kalkfattig (Ca = 1-4 mg/l, klar (TOC = 2-5 mg/l) med en turbiditet på under < 30 mg/l (uorganisk andel minst 80 %).

Middelvannføringen i Kiplevatnet regnes til å være 62,2 l/s*km2, – data beregnet fra nevina.nve.no. Kiplevatnet drenerer et ca. 1.5 km2stort nedslagsfelt, noe som gir en

vannføring på ca. 2 millioner m3årlig. Det må tas høyder for variasjoner i vannføring etter årstid (nedbør og tørke).

Biologisk utredning

En skrivebordsvurdering er gjennomført uten feltundersøkelser. Et midlertidig utslipp av renset vann er forbundet med begrenset miljørisiko. Risikoen som gjenstår ved at man ikke har gjennomført

kartlegging/undersøkelser på lokaliteten håndteres ved bruk av føre-var prinsippet ved grensesetting av krav til vannkvalitet i utslippspunktet. I henhold til Vannforskriften og prosjektets miljømål, skal ikke økologisk tilstand i vannresipienter forringes utover eksisterende nivå. Det skal derfor settes krav til utslipp som reduserer miljøulempene slik at disse hverken ervarig eller vesentligunder eller etter anleggstiden.

Skrivebordsanalyse ga ingen relevant informasjon om biologisk mangfold for Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet. Resipientene er å finne som lokaliteter i offentlige kartdatabase både i Vann-nett, Naturbase og Artskart, men ingen videre informasjon om arter og økologisk status er registrert. Det har ikke vært mulig å finne beskrivelser på fisk, funn av amfibier eller fugleobservasjoner, knyttet til noen av resipientene.

Figur 5. Kiplevatnet som resipient for midlertidig utløp av renset tunnelvann/anleggsvann i anleggsfase.

(23)

Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet er lokalisert nærliggende Alvøenvassdraget, med Storavatnet som nærmeste innsjø. Storavatnet har en registrert bestand av røye, og har funksjon som hekkeområde for andefugl og sjøfugl (lokalitet type B). Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet er ikke en del av dette

vassdraget, på tross av nærheten. Resipientene er vurdert til stillestående næringsfattige tjern, men dette er ikke nødvendigvis en god indikasjon på tilstand for biologisk mangfold. Slike resipienter med relativt store vannspeil, og som ligger tett på nærliggende bebyggelse, har en lokal verdi som økologisk funksjonsområde for en rekke arter som amfibier, insekter, og fugl. En mindre bekk renner mellom Litle Kiplevatnet og Kiplevatnet, som dermed utvider dens potensial som lokalitet for f.eks.

amfibier. Man kan altså anta at resipientene med kantsoner er et lokalt viktig funksjonsområde med hensyn på næringssøk og oppvekst for mange ulike typer arter.

Byfjorden/Kobbaleia som resipient Generelt

På vestsiden av Sotrabrua er resipienten lokalisert ca. 350 meter fra tunnelportal. Utslippsområdet er en del av Byfjorden nord for Sotrabrua. Vannforekomsten i Kobbaleia (sør for Sotrabru) er antatt påvirket av forurensning fra industri ved Knarrvika i Fjell kommune. Økologisk tilstand er vurdert som

«moderat». For kjemisk tilstand er det angitt «udefinert». Det er risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021.

Området nord for Sotrabru karakteriseres som «Byfjorden» og oppnår for kjemisk tilstand av prioriterte miljøgifter og andre stoffer «ikke god» (vann-nett.no).

Naturverdier

Byfjorden/Kobbaleia er registrert som område hvor norsk vårgytende sild har beiteområde og

nordsjøsei har oppvekstområde (1-3 år). Feltet er stort, og en svært liten del ligger innenfor sannsynlig influensområde. Det er lite sannsynlig at utslippet vil påvirke resipients egnethet til beiteområde og oppvekstområde. Andre fiskearter som nordsjøsild, nordsjøtorsk, lange o.l. har utbredelsesområde i Byfjorden/Kobbaleia også, men det gjelder mer generelt langs hele den norske kysten (miljostatus.no).

Omfanget av sannsynlig skade på naturverdier er generelt vurdert som lite i alle faser, med unntak av i tang- og tare områder innen og i nær tilgrensning til utslippsområdet, som forventes å påvirkes

negativt i middels omfang i anleggsfasen.

På bakgrunn av dette vurderes gjennomføringen av tiltaket å kunne ha moderat negativ konsekvens for marint naturmiljø i anleggsfasen.

Oppsummering

Utslipp til ferskvann i anleggsperioden Ved midlertidig anleggsarbeid på østsiden av Sotrabru i Bergen kommune, skal

utslippsledning legges med utløp til ferskvannet Litle Kiplevatnet 500 m fra tunnelportal og anleggsområde som vist på Figur 4.

Det vil bli drevet tunnel fra Breivik mot Drotningsvik og Sotrabru og det er tatt i betraktning at maks opptil tre rigger vil kunne være i drift. Vann fra driving av ca. 1,5 km tunnel vil samles her. Ut fra dette anslås utslipp av vann fra driving av tunnelen til i underkant av 26 l/s.

Vannet skal samles opp og renses i sedimenteringsenhet (opp til entreprenør å

(24)

bestemme renseanlegg) og oljeutskiller før utslipp til Litle Kiplevatnet. God rensing skal sikres i forhold til resipienten. Det må etableres et system for regulering av pH på anlegget.

Vann fra verkstedsrigg og vaskeplass må renses i samme renseanlegg før utslipp til resipient.

Vannet skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene. Helst i rennende elveløp fra Litle Kiplevatnet til Kiplevatnet. Dette for å få en naturlig lufting og god blanding.

Dersom tunnelmassene skal spyles før deponering skal vaskevannet behandles i samme renseanlegg som tunnelvannet.

Det er foreløpig ikke stilt krav om vasking av stein før utfylling i tidligere Mustadvatnet.

Utslipp til sjø i anleggsperioden Ved midlertidig anleggsarbeid på vestsiden av Sotrabru i Fjell kommune, skal utslippsledning legges med utløp ved Knarrvika, øst for Klubbaneset like nord for Sotrabru i Byfjorden som vist på Figur 4. Utslippsledningen legges på minimum -10 m.

Det vil bli drevet tunnel fra Knarrvika til Litlesotra med samme tunneldimensjon som øvrig

tunneltrasé. Det er tatt i betraktning at maks opptil tre rigger vil kunne være i drift samtidig.

Vann fra driving av ca. 1,5 km tunnel vil samles her. Ut fra dette anslås utslipp av vann fra driving av tunnelen til i underkant av 26 l/s.

Vannet skal samles opp og renses i

sedimentasjonsbasseng (opptil entreprenør å bestemme renseanlegg) og oljeutskiller før utslipp til sjø. Vann fra verkstedsrigg og

vaskeplass må renses i samme renseanlegg før utslipp i resipient.

Vannet skal slippes ut slik at man får best mulig innblanding i vannmassene.

Dersom tunnelmassene skal spyles før

deponering skal dette vaskevannet behandles i samme renseanlegg som tunnelvannet

(25)

Utslippskrav, overvåking og rapportering i anleggsfasen

Forslag til rensekrav

Det blir stilt krav om at entreprenøren rense tunnelvann/prosessvann samt vann fra verkstedområder og vaskeplasser før utslipp. Tunnelvannet skal samles opp og renses i sedimentasjonsbasseng (kontainer dersom best egnet pga. plass på riggområdet) og oljeutskiller før utslipp til sjø og ferskvann. Vann fra verkstedsrigg og vaskeplass skal renses i samme renseanlegg før utslipp til resipient.

Litle Kiplevatnet:

Utslippet skal overholde følgende grenser:

• Suspendert stoff <50 mg/l

• pH under 8

• Olje <5 mg/l

• <0,3 mg/l ammoniakk

Tallene er fra sammenlignbare prosjekter med tunneldriving og utslipp til ferskvann bl.a. fra krav satt av fylkesmannen i Hordaland ved utslipp av renset vann for veg- og tunnelprosjektet E39 mellom Bergen og Os (med skjerpet krav til SS).

Utslipp til sjø ved Knarrvika:

• Utslipp ved kote -10 eller dypere

• suspendert stoff (ukesmiddel, 400 mg/l)

• total olje (THC) (ukesmiddel, 20 mg/l))

Utslippet vil være midlertidig og går til en god sjøresipient.

Rensing

Entreprenøren skal rense/behandle tunnelvann før utslipp. Dette gjelder både for utslipp til sjø og for utslipp til ferskvann. Vann fra riggområdet skal renses tilsvarende tunnelvannet. Tunnelvannet skal samles opp og renses i sedimentasjonsbasseng (kontainer dersom best egnet pga. plass på riggområdet) og oljeutskiller før utslipp til sjø og ferskvann. Vann fra verkstedsrigg og anleggsplass skal renses i samme/tilsvarende renseanlegg før utslipp til gjeldende resipient. Evt. krav til

vannkvalitet ved utslipp fra renseanlegg gitt av Fylkesmannen skal overholdes. Det presiseres at Fylkesmannen kan, på bakgrunn av erfaringer fra andre anlegg, stille ytterliggere krav.

(26)

Utslipp av renset tunnelvann i anleggsfase

Fortynning i resipient (Kiplevatnet)

Middelvannføringen i Kiplevatnet er ut i fra beregninger estimert til å være 62,2 l/s. Denne vannføringen er benyttet for å beregne fortynning av utslippsvannet. Det er gjort beregninger av forventede konsentrasjoner i resipienten på bakgrunn av forventet konsentrasjon i tunnelvannet.

Resultatene av beregningene er vist i Tabell 5.

Miljørisikovurdering av utslipp av renset tunnelvann til Kiplevatnet

I anleggsfase er det regnet med et nitrogeninnhold på 50 mg/l. Dette ble målt i vann fra tunneldriving av jernbanetrasé Jong-Asker. Evt. justering av pH vil kunne sikre at ammoniakkinnholdet ikke blir for høyt i utløpsvannet. Forutsetningen for øvrige konsentrasjonene vist i Tabell 5 er at vannet renses før utslipp. Krav til konsentrasjoner/egenskaper i renset vann stilles av Fylkesmannen som vilkår i en tillatelse. Forslag til et forsvarlig rensenivå fremgår av den øverste delen av tabell 5.

Tabell 5. Maksimale konsentrasjoner i tunnelvann etter rensing og økning i resipient

Stoff Konsentrasjon

Vann ut av renseanlegg

Susp. Stoff (mg/l) 50

Nitrogen (mg/l) 50

pH 8

Olje (mg/l) 5

Stoff Konsentrasjonsøkning i

resipient Vannkvalitet ved utløp fra Kiplevatnet

Fortynningsfaktor 0,4

Nitrogen (mg/l) 20

Ammoniakk (mg/l) 0,12

Susp. Stoff (mg/l) 20

Olje (mg/l) 2

Suspendert stoff:

Utslipp av vann med 50 mgSS/l vil sannsynligvis ha liten effekt i resipienten, men vil kunne gi synlig blakking av vannet. På bakgrunn av dette anbefales det ikke å slippe ut vann med høyere innhold av suspendert stoff enn 50 mg/l.

Nitrogen

Naturtilstanden for fri ammoniakk anslås til å være nær null for norske vann og vassdrag (NIVA, 2008).

(27)

Selv om det per dags dato ikke er observert viktig fiskebestand eller andre naturverdier i denne delen av vassdraget, er det forbudt å forårsake varige forringelser av tilstanden i vassdraget. Ved en pH på 8 er det ikke forventet høye konsentrasjoner av ammoniakk i utslippet.

Det må påregnes at tunnelvannet i perioder kan ha et høyt innhold av nitrogen. Utslippet er tidsbegrenset og den økte tilførselen av nitrogen forventes således ikke å føre til markant økt eutrofiering av vassdraget. Nitrogen er normalt ikke regnet som begrensende næringsstoff for algevekst i ferskvann, men vil kunne ha effekt i fjorden nedstrøms i sommerhalvåret.

pH

pH i vassdraget er ukjent. TOC er målt til å være mellom 2-5 mg/l. Ferskvann har normalt liten bufferkapasitet for pH-økning.

Olje

Utslipp av vann med en oljekonsentrasjon på 5 mg/l forventes ikke å gi kritiske konsentrasjoner i Resipienten over lang tid. Men til sammenligning er PNEC-verdi for fisk 1000 μg/l og forventet økning i resipienten kan være på 2000 μg/l i perioder med maks utslipp.

Konklusjon

Det er pr. dags dato ikke kjent om det er viktige fiskebestand eller andre viktige naturressurser i Kiplevatnet. Den økologiske tilstanden er klassifisert til å være «moderat» (2013) og forbedrende tiltak må påregnes for å oppnå god miljøstand. Det er viktig at den tidsbegrenset utslippet som omsøkes her ikke fører til varige forringelser av tilstanden i resipienten eller er til hinder for oppnåelse av «god tilstand» på sikt. Utslippet må planlegges slik at vannet fra renseanlegget får god innblanding i vannmassene, i et område med god turbulens, f.eks. i bekken fra Litle Kiplevatnet ned mot

Kiplevatnet. Vann fra Kiplevatnet rener ut i sjøen i en vik med nærliggende boligområde. Det er ikke ønskelig med forringelser av vannkvalitet (hverken dens fysiske eller kjemiske karakter) i dette punktet. Selv relativt lave utslippskonsentrasjoner vil kunne gi visuell forurensning av området og således reaksjoner knyttet til dette. Utslippet skal kun skje i en begrenset tidsperiode for å redusere den lokale belastningen.

Overvåking og oppfølging i anleggsfasen

Entreprenør

Entreprenøren skal overvåke utslipp fra anleggsaktiviteter. Dette kan innebære målinger med håndholdt utstyr, uttak og analyse av vannprøver, dokumentasjon og måling av vannmengder ført til utslipp. Dokumentasjonen innarbeides i miljørapporter som forelegges i byggemøter.

Overvåkingsresultatene skal vurderes opp mot og overholde eventuelle krav satt av Fylkesmannen (vilkår i tillatelsen som omsøkes her).

Kontrollrutiner for drift av anlegget, samt måling av slamnivå (som sikrer at kritisk vannivå opprettholdes) og vannmengder skal innarbeides i entreprenørens kontrollplaner.

Entreprenør skal:

• Ta ut ukeblandprøver av renset anleggsvann før utslipp til sjø/ferskvann, med

vannmengdeproporsjonal vannprøvetaker. Vannprøvetakeren settes opp med uttak av ca. 4-6 delprøver per døgn til en samledunk for ukeprøve. Ukeblandprøvene skal analyseres for olje og

(28)

pH. Daglige vannprøver mtp. suspendert stoff oppbevares i fryser og analyseres som ukentlig blandprøve.

Gjøre daglig kontroll (med håndholdt utstyr) av pH, ledningsevne og turbiditet

• Måle turbiditet, pH og ledningsevne i renset anleggsvann før utslipp til sjø/ferskvann ved hjelp av kontinuerlige loggere

• Måle vannmengder som føres til utslipp ved hjelp av automatisk vannmengdemålinger

• Utføre avbøtende tiltak dersom måleresultatene overskrider gjeldende utslippskrav

• Resultater skal foreligge senes 10 dager etter prøven er levert.

• Innsamlede registreringer skal samles i miljøperm.

Det bemerkes at overvåkning av pH og ledningsevne ved utslipp til sjø kun er for dokumentasjon av utslippets tilstand/sammensetning over tid. Sammen med turbiditet og vannmengder kan kunnskapen benyttes til å vurdere utslippsvannets faktiske tetthet og spredning i resipienten.

Det foreslås at prøvetakingsprogrammet revideres etter en periode i anleggsvirksomhet, slik at det kan gjøres justeringer av for eksempel hyppighet, dersom utslippskonsentrasjonene viser seg å være stabile/ustabile og akseptable/uakseptable. Dette gjøres i samarbeid med byggherre og

forurensningsmyndighet.

Ved utslipp som overstiger angitte rensekrav eller mistanke om svikt i renseløsning skal det utføres miljøbefaring med målinger og evt. uttak av vannprøve i resipient utenfor anleggsområdet. Byggherre skal informeres og bistå.

Renseanlegget skal være i drift så lenge rensing er påkrevet. Entreprenøren er ansvarlig for renseanleggenes drift i denne perioden. Entreprenøren er også ansvarlig for oppsamling og avhending av alt slam fra renseprosessen. Slam er avfall og skal levers på et godkjent deponi.

Før renseanlegget settes i drift skal det foreligge en detaljert driftsinstruks samt navn og telefonnummer til de som er ansvarlige for drift, kontroll og vedlikehold av renseanlegget.

Renseløsninger for anleggsvann fra tunneldriving skal tømmes for slam før kritisk nivå (som sikrer renseløsningens funksjon) overskrides. Inspeksjon og tømming skal noteres i miljøperm. Før tømming skal det utføres en vurdering av slamkvaliteten for å bestemme disponering. Slam fra renseanlegget skal håndteres som forurenset avfall dersom ikke annet kan dokumenteres (slammet skal analyseres for miljøgifter som dokumentasjon).

Generelt

Det skal utarbeides rapporter til Fylkesmannen i henhold til evt. krav som Fylkesmannen stiller.

Rapporter vil inneholde beskrivelse av gjennomførte arbeider og overvåkingsresultater. I tillegg skal det utføres avviksrapportering ved vesentlige avvik.

(29)

Beredskapsplan

Entreprenøren skal utarbeide egen beredskapsplan for ytre miljø (uhell, utslipp til vann, funn av ukjent grunnforurensning, osv.). Beredskapsplanen skal inkludere varslingsrutiner til forurensningsmyndighet og byggherre.

Beredskapsplan skal legges frem for byggherre før oppstart.

I driftsorganisasjonen må det bygges inn nødvendig beredskap med hensyn på teknisk svikt av utstyr, alle sentrale pumper, ventiler og andre sentrale komponenter må ha nødvendige reservedeler. Det skal være organisert beredskap med varslingsrutiner etc. i tilfelle uforutsette utslipp skulle skje.

Beredskapen må beskrive avbøtende tiltak knyttet til de ulike hendelsene. Det skal legges opp til en beredskap som sikrer god vinterdrift.

Det blir stilt krav til entreprenør om at kjemikalier som blir benyttet på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning skal være testet for nedbrytbarhet, toksisitet og akkumulerbarhet (dette skal fremgå av databladet). Virksomheten plikter å ha et system for substitusjon av kjemikalier (Substitusjonsplikten).

(30)

Referanser

Alabaster og Lloyd (1982). Water quality criteria for freshwater fish. 2nded. Butterworths, London.

BKK Nett AS (2015) Søknad om anleggskonsesjon for omlegging av 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra.

Fylkesmannen. (2015).Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hentet fra Midlertidig anleggsarbeid https://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Akershus/Miljo-og-klima/Forurensning/Tema-fra-A- A/Midlertidig-anleggsarbeid/

Karttjeneste Miljøstatushttp://www.miljostatus.no/

Karttjeneste Naturbasehttp://kart.naturbase.no/

Karttjeneste Vannmiljøhttp://vannmiljo.miljodirektoratet.no/

NIVA (2008). Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametre i innsjøer og elver. Rapport L.Nr 5708-2008.

Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09, august 2009.

Weideborg, M (2006) Tunneldrift og ytre miljø. Aquateam, 2006

Wist, Ingunn, (2012) Søknad om midlertidig utslipp av tunnelvann. Ulriken tunnel.

Wist, Ingunn, (2013) Søknad om tillatelse til utslipp fra anleggsdrift og fra drifsfase. Enterprise E05 Håndvågtunnelen med dagsone Buøy

(31)

Driftsfase-Vann fra fremtidig kabeltunnel

Generell orientering

Høyspenttraséen strekker seg ca. 3 km i tunnel med driving av tunnel fra påhugget i Breivika til Drotningsvik og videre med driving av tunnel fra påhugget i Knarrvika ved sotrabrua til Litle Sotra.

Vann fra fremtidig kabeltunnel

I driftsfasen vil fremtidig kabeltrasé kreve håndtering og bortledning av innlekkasjevann fra tunnelen.

Under vedlikeholdsarbeid kan vannet bli påvirket av ulike forurensninger;

• Uhellsutslipp

• Utslipp/lekkasjer (drivstoff, bremsevæske e.l. fra kjøretøy som brukes under vedlikeholdsabeid i tunnel)

• Brann i tunnelen (vann fra slukkingsarbeid)

Utover disse særtilfeller hvor forurensninger kan forekomme finnes det ikke forurensende utslipp forbundet med ordinære forhold for alminnelig drift og vedlikehold i tunnelanlegg. Derfor betraktes driftsvann fra tunnel som «rent» vann og unntatt søknadsplikt etter forurensingsloven.

Utslippspunkter

Rent innlekkasjevann som samles i ferdig tunnelanlegg langs trasé Breivik-Drotningsvik er vist i Figur 6. Utslippet skal gå til kum i terreng. Kummen er konstruert slik at det vil være muligheter til

prøvetaking fra kum.

Utslippspunktet for rent innlekkasjevann på tunneltrasé Knarrvika-Litle Sotra er ikke ferdig prosjektert, men prinsippet vil være det samme som trasé Breivik-Drotningsvik.

Vannmengder fra tunnel

Innlekkasjevann fra omliggende fjell ogdeponi

Vannmengder for drensvann avhenger av innlekkasjen. Det er estimert en innlekkasje fra omliggende fjell på 20 l/min pr. 100 meter. Dette er et erfaringstall som benyttes under dimensjonering av

nødvendig VA-infrastruktur i tunnelanlegget.

Tunnelen krysser under et deponi i Drotningsvik. Risikovurdering for spredning av sigevann ble utført på bakgrunn av en miljøteknisk karakterisering av sigevannskvalitet på deponi. Det må presiseres at tunnelen etableres med 10 m fjelloverdekning og ca. 3 m med jord/leirmasser mellom avfall og fjell.

Vanntransport er derfor trolig mer begrenset enn modellen som er lagt til grunn for risikovurderingen

(32)

er forurenset. Siden den vannfraksjonen ikke kan skilles fra rent vann som også infiltrer i

tunnelanlegget må disse vannfraksjonene vurderes samlet. Med bakgrunn i vurderingen er risiko for uakseptabelspredning1av miljøgifter til resipienten via planlagt utslipp lavt. Se kapittel 8 for mer detaljert informasjon rundt denne vurderingen.

Vannmengder fra tunnel på trasé Knarrvika-Litle Sotra er noe usikkert pr. dags dato. Tunnelanlegget går under Storavatnet og Arefjordpollen noe som kan medføre mer innlekkasje enn øvrig trasé, men tunnelanlegg kommer ikke i konflikt med kjent forurensningskilder ved overflaten og driftsrutiner vil være like for begge tunnelstrekninger.

1Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper kan finne sted uten tillatelse etter § 11 i forurensningsloven.

(33)

Figur 6. Tegning av borehull fra kabeltunnel ut til kum med mulighet for prøvetaking.

Lavbrekk i tunnel under deponiet (pumpestasjon)

Pumpeledning til et borehull Vann drenerer via selvfall ledning

Innlekkasje renner mot lavbrekk

Innlekkasje renner mot lavbrekk

(34)

Utslipp av sigevann fra deponi i Drotningsvik – risikovurdering og utredning

Bakgrunn

I forbindelse med prosjektering av kabeltrasé ved Drotningsvik skal tunneltraseen krysse i fjell under et nedlagt kommunalt deponi (se avgrensning på Figur 7).

Figur 7. Viser omtrentlig tunneltrase, markert i svart, gjennom Drotningsvik og opp i Sotrabro. Deponiet sin utstrekning er markert i rødt.

Tunnelen skal etableres med 10 meter fjelloverdekning. Til tross for fjellmektighet kan sprekker i berggrunn medføre transport av sigevann fra deponiet inn mot tunnelanlegget. Resultatene etter en miljøteknisk risikovurdering presenteres her. Innlekkasje (rent) og sigevann fra overliggende deponi (forurenset) drenerer mot et oppsamlingsarrangement for rent vann i et lavbrekk i tunnel og kan ikke separeres.

Deponi

viadukt

Deponi

tunneltras e

Sigevann/grunnvannsdrenering

Sigevann/grunnvannsdrenering

(35)

Miljøteknisk undersøkelse i sigevann

En vurdering av sigevann fra deponiet er blitt utført på bakgrunn av 4 vannprøver tatt i

løsmassebrønner etablert på deponiet vår 2017. Undersøkelsene er utført på bakgrunn av «Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier» (TA-2077/2005) og resultatene er blitt vurdert på bakgrunn av terskelverdier i Miljødirektoratets «Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier» (TA-1995/2003), "Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016), Aquateam sitt «Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn (2007) og Bioforsk sitt «Forslag til terskelverdier for forurensende stoffer i norsk grunnvann» (2010).

Utforming av miljøbrønner

Miljøbrønner ble anlagt i fire punkt (S1-S4) med odex, se Figur 8 for plassering. Hvert borehull ble minimum Ø145 mm og brønnene ble etablert etter standard oppsett med 63 mm PE rør, filtersand og bentonittplugg. Brønnene S1, S3 og S4 ble etablert i overgang mellom løsmasser og fjell med et total dyp på 12,5-13 m under terreng. Brønn S2 ble etablert i selve avfallsslaget i overgang mellom det mettet og umettet sonen. S2 er følgelig kun 6,5 m dyp. Hver brønn ble etablert med 4 m filter fra brønnspiss. Grunnvann ble registrert ca. 2,5-3,5 m under terreng. For ytterliggere brønn

spesifikasjoner vises det til borelogg fra Vest Norsk Brønnboring som er tilgjengelig i oppdrag på forespørsel.

(36)

Figur 8. Figuren viser brønnplassering på deponiet, Drotningsvik.

Metodikk og vurderingsgrunnlag

En forutsetning for vurderinger forbundet med vannkvalitet er at estimert innlekkasje til tunnel er på ca.

20 l/min pr. 100 meter. Dette er et erfaringstall som er benyttet gjennomgående i søknadsdelen av dokumentet. Det presiseres at større vannførende sprekker vil bli tettet før anlegget tas i drift og således vil vanninntrenging idriftsfasenvære lavere enn vanninntrengingunder tunneldriving (anleggsfasen).

Tunnelen på begge sider av deponiet faller mot et lavbrekk under deponiet. Lengden på tunnel på hver side av deponiet som drenerer mot lavbrekk under deponiet er ca. 360 m mens omtrent 70 m med tunnel ligger under deponiet. Forutsatt at innlekkasje er jevnfordelt over hele trasé betyr dette at 84% av vannet som samles i lavbrekk er rent vann fra sideterreng og 16 % er sigevann fra deponiet.

Disse vannfraksjoner kan ikke skilles uten betydelig anleggsteknisk inngrep og kostnad. I lavbrekket skal det etableres en pumpestasjon som pumper oppsamlet vann – en blanding av rent vann og sigevann, opp til et borehull hvor det vil renne ut til en infiltrasjonskum på land ved Søre Drotningsvik.

Se Figur 9 som illustrerer et tverrsnitt gjennom tunneltrasé over deponiet. Det er den situasjonen som risikovurderes i følgende delkapitler.

(37)

Figur 9 Skisse som illustrerer vannmengder ved lavpunkt i tunnel.

Analyse og resultater

Tre av prøvene, S1, S3 og S4, ble analysert iht. den 1-årig analyseplan for sigevann på deponier (TA2077) og en utvidet analyse, 5-årige analyseplan, er utført på sigevann i prøven S2.

Følgende underkapitlene viser relevant tilnærminger og vurderinger av analyseresultatene med hensyn til håndtering av utslipp av driftsvann. Med driftsvann menes alt vann som samles i lavbrekk på tunnel under Drotningsvik grunnet innlekkasje. Komplett analyseresultater er vedlagt.

Vurdering av sigevannskvalitet etter TA-1995/2003 og M608

Tunnellengden under deponiet er 70 meter lang. På den strekning er innlekkasje estimert til 14 l/minuttet. Disse 14 l er definert som sigevann.

En vurdering av risiko er utført ved å se på hvilke stoffer som er funnet i sigevannet og i hvilke konsentrasjoner.

Analyseresultatene er bl.a. sammenliknet med terskelverdier i vedlegg IV i TA-1995/2003, vist i

Tabell 6. Mens dette er ikke en konvensjonell bruk av TA-1995/2003 er det likevel et nyttig utgangspunkt for å vurdere sigevannskvalitet.

(38)

Tabell 7 viser en tilsvarende vurdering der M608 er lagt til grunn for vurderingen.Vannprøvene er ikke filtrert, men det er rimelig å forvente at sigevann som drenerer gjennom 3 m med jord og leire samt gjennom sprekker over 10 m ikke vil ha den samme partikkelinnhold som opprinnelig sigevann prøvetatt i brønn.

Tabell 6. Tabellen viser snittkonsentrasjonen for flere stoff og er representativt for sigevannets sammensetning.

Vurderingen er gjort ut ifra metodikk og terskelverdier angitt i TA-1995/2003

Element Enhet Snittverdi

brønn 1-4

Overskridelse (%) TA-1995/2003

Terskelverdi TA1995/2003

TOC mg/l 7,58 52 5

N-total mg/l 15,96 3092 0,5

P-total mg/l 1,20 648 0,16

Metaller

Fe (Jern) mg/l 32,63 16213 0,2

As (Arsen) µg/l 13,93 597 2

Cd (Kadmium) µg/l 1,17 483 0,2

Cr (Krom) µg/l 29,10 362 6,3

Cu (Kopper) µg/l 39,75 1628 2,3

Hg (Kvikksølv) µg/l 0,89 8800 0,01

Mn (Mangan) mg/l 1,13 1033 0,1

Ni (Nikkel) µg/l 27,93 459 5

Pb (Bly) µg/l 47,80 2416 1,9

Zn (Sink) µg/l 620,28 1672 35

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Sum PAH-16 µg/l 3,46 73 2

Sigevannet ble klassifisert i henhold til tilstandsklasser for ferskvann i veileder M-608 – Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, vist i

(39)

Tabell 7. Men det presiseres at sigevann utgjør kun 16% av vannet som skal risikovurderes mtp.

utslipp til sjø fra denne delen av tunnelen.

(40)

Tabell 7. Tabellen viser snittkonsentrasjon for flere stoff og er representativt for sigevannets sammensetning.

Vurderingen er gjort på bakgrunn av tilstandsklasse II -M608.

Element Enhet Snittverdi

brønn 1-4

Overskridelse (%) M608

Terskelverdi tilstandsklasse II - M608 Ferskvann Metaller

As (Arsen) µg/l 13,9 2687 0,5

Cd (Kadmium) µg/l 1,2 1358 0,08*

Cr (Krom) µg/l 29,1 756 3,4

Cu (Kopper) µg/l 39,8 410 7,8

Hg (Kvikksølv) µg/l 0,89 1794 0,047

Ni (Nikkel) µg/l 28 598 4

Pb (Bly) µg/l 47,8 3883 1,2

Zn (Sink) µg/l 620 5539 11

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Naftalen µg/l 5 170 2

Acenaftylen µg/l 0,017 1,3

Acenaften µg/l 0,06 3,8

Fluoren µg/l 0,1 1,5

Fenantren µg/l 0,74 45 0,51

Antracen µg/l 0,05 0,1

Fluoranten µg/l 0,224 3456 0,0063

Pyren µg/l 0,23 863 0,023

Benso(a)antracen^ µg/l 0,066 446 0,012

Krysen^ µg/l 0,067 0,07

Benso(b)fluoranten^ µg/l 0,046 171 0,017

Benso(k)fluoranten^ µg/l 0,029 68 0,017

Benso(a)pyren^ µg/l 0,08 46959 0,00017

Dibenso(ah)antracen^ µg/l <0,01 1539 0,00061

Benso(ghi)perylen µg/l 0,0375 357 0,0082

Indeno(123cd)pyren^ µg/l 0,039 1344 0,0027

*Avhenger av hardhet på vannet

Resultatene viser flere vesentlige overskridelser av terskelverdiene som brukes til risikovurdering av sigevann og vannkvalitet er ikke tilfredsstillende når det vurderes etter tilstandsklassene for ferskvann.

På bakgrunn av observerte overskridelser av terskelverdiene ble sigevannsmengder kvantifisert og beskrevet i en transportkarakterisering. Den modellen tar for seg utslippets totalbelastning (kg/år eller gram/år) samt forventet konsentrasjoner av miljøgifter/indikatorparametere i utslippspunktet etter at sigevannet fortynnes med øvrige innlekkasje i tunnelen. Det presiseres det at dette utslippet går til terreng og ikke direkte ut i en vannforekomst.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ansvarlig vertskap er med andre ord bygget på en teori om at kursing av de ansatte skal forbedre deres kunnskaper om lovverket, konfliktløsning og forholdet mellom alkohol og

Næss reiser viktige spørsmål i si innlegg, men forfa erens påstand om at ”minimal effekt og negativ bivirkningsprofil leder til den konklusjon at jeg som lege ikke bør

”Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir. mishandlet i hjemmet

• Skilt 136 ”Avstandsskilt” skal benyttes sammen med skilt 134 dersom avstanden fra skilt 134 fram til planovergangen er over 100 m, og fartsgrensen er over 50 km/t eller sikten

Nasjonal institusjon skal blant annet overvåke og rapportere om menneske- rettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges

• Retningslinjer har allikevel stor rettslig betydning, og er bindende for helse- og omsorgstjenesten gjennom kravet om faglig forsvarlighet.. • Dersom man ønsker å

Når det nå planlegges et biogassanlegg for slam i Krogstad Miljøpark, med eget renseanlegg for rejektvann, må det vurderes om og hvordan Biovac-anlegget skal benyttes videre eller

I årene som kommer vil vi trolig se at myndighetene vil finne det påkrevet å legge fram langsiktige perspektiver for norsk økonomi hyppigere enn det som hittil har vært tilfellet