Det er et uttalt mål både fra politiske myndigheter og utdanningsinstitusjonene selv at dok-torgradsutdanningene i Norge skal være internasjonalt rettet (St.meld. nr. 36 (1992-93), Thune mfl. 2012). I denne undersøkelsen finner vi at 35 prosent av det totale antallet dokto-rer svadokto-rer at de har vært på minst ett utenlandsopphold i løpet av stipendiatperioden. Tabell 3.4 viser andelen med utenlandsopphold etter om man har sin hovedstilling i Norge eller i utlandet, og etter antall utenlandsopphold. Her ser vi at det er vanligst med ett utenlandsopp-hold. Andelen doktorer som har vært på minst ett utenlandsopphold, er langt høyere blant dem som får seg jobb i utlandet etter doktorgradsutdanning enn blant dem som fortsetter sin karriere i Norge. Dette skyldes at andelen som har vært på flere enn ett utenlandsopphold, er høyere blant dem som jobber i utlandet.
Tabell 3.4 Utenlandsopphold i løpet av doktorgraden. Prosentandeler.
Arbeid i Norge Arbeid i utlandet
Utenlandsopphold 33* 57*
Ett utenlandsopphold 25 25
To utenlandsopphold 5* 13*
Tre utenlandsopphold 2* 5*
Fire eller flere utenlandsopphold 1* 13*
Totalt 1 930 224
Note: Signifikante forskjeller (p < 0,05) er markert med *.
Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.
I Kyvik og Olsen (2007) ble det, etter sammenlikninger med tidligere undersøkelser, pekt på at det kunne se ut til at andelen doktorgradskandidater med minst ett utenlandsopphold i løpet av doktorgradsperioden var gått noe ned. Denne var da 40 prosent for de to årskullene fra 2002 og 2005. I en spørreundersøkelse blant doktorgradskandidater fra 2010, gjennom-ført av Senter for internasjonalisering i høyere utdanning, fant man at et sted mellom 35 og 40 prosent av respondentene hadde hatt ett eller flere utenlandsopphold på minst én måned i løpet av sin doktorgradsperiode (Pettersen og Haugen 2011). I denne undersøkelsen finner vi altså at andelen med minst ett utenlandsopphold er på 35 prosent, noe som kan bety at andelen har gått ytterligere ned siden undersøkelsen til Kyvik og Olsen (2007). Det er imid-lertid store forskjeller mellom fagområdene. Av respondentene som har avlagt doktorgrad
innenfor fagområdet humaniora, har halvparten vært på utenlandsopphold, mens denne an-delen er kun én av fem innenfor medisin og helsefag. Innenfor fagområdet teknologi er det også relativt få som har vært på utenlandsopphold, kun 34 prosent.
I undersøkelsen i forbindelse med evalueringen av norsk forskerutdanning fra 2002 fant man at blant annet manglede tid og finansiering og familieforpliktelser kunne virke som hindre for utenlandsopphold (Norges forskningsråd 2002). Tabell 3.5 viser andelen av res-pondentene med minst ett utenlandsopphold innenfor de ulike fagområdene, etter kjønn og om respondenten har barn, og hadde det før avhandlingen ble levert inn, eller ikke. Høyre kolonne viser andelen for alle respondenter. Vi finner ingen forskjeller i om man har vært på utenlandsopphold etter kjønn. Dette skiller seg fra funn i Kyvik og Olsen (2007) der man så at kvinner innenfor fagområdene humaniora, teknologi og landbruksfag og veterinærmedisin var på utenlandsopphold i større grad enn menn.
Når det gjelder det å ha barn, ser vi at de som fikk barn før de leverte inn avhandlingen, i mindre grad var på utenlandsoppsopphold enn de som ikke hadde barn før de leverte inn avhandlingen. Forskjellen er relativt stor; 41 prosent av respondentene uten barn var på utenlandsopphold, mens kun 29 prosent av dem med barn var det samme. Videre finner vi denne forskjellen mellom dem med og uten barn innenfor alle fagområder bortsett fra huma-niora og landbruksfag og veterinærmedisin. Vi finner ingen forskjeller i om man har vært på utenlandsopphold når vi sammenlikner enslige respondenter med respondenter med partner (ikke vist). Når det gjelder sivilstatus, kjenner vi imidlertid kun denne på tidspunktet for spør-reundersøkelsen, og ikke hva status var underveis i doktorgradsutdanningen.
Tabell 3.5 Utenlandsopphold i løpet av doktorgraden, etter kjønn, om man har barn og etter fagområde. Prosentandeler.
Menn Kvinner Uten barn Har barn Alle
Utenlandsopphold 36 34 41* 29* 35
Humaniora 57 46 55 46 50
Samfunnsvitenskap 42 45 53* 36* 44
Matematikk og naturvitenskap 42 39 45* 35* 41
Teknologi 35 31 41* 21* 34
Medisin og helsefag 20 20 25* 15* 20
Landbruksfag og veterinærmedisin 44 51 43 51 48
Totalt 1 045 1 194 1 189 1 045 2 239
Note: Kvinner og menn er sammenliknet med hverandre, samt de med og uten barn. Signifikante forskjeller (p < 0,05) er markert med *.
Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.
I tabell 3.6 ser vi på andelene med utenlandsopphold etter type finansiering. I kolonne to og tre sammenlikner vi respondenter uten finansiering fra eget universitet eller egen høgskole med dem som har denne typen finansiering. I de to siste kolonnene sammenlikner vi respon-denter uten og med finansiering fra Norges forskningsråd. Tabell 3.6 viser at de med finan-siering fra eget universitet/høgskole i større grad var på utenlandsopphold enn de uten denne typen finansiering. Vi finner ingen forskjeller i sannsynligheten for utenlandsopphold for dem med og uten finansiering fra Forskningsrådet.
Tabell 3.6 Utenlandsopphold i løpet av doktorgraden, etter type finansiering. Prosentandeler.
Utenom eget
universitet/høgskole Eget universitet/
høgskole Utenom Norges
forskningsråd Norges
forskningsråd
Utenlandsopphold 29* 41* 34 38
Totalt 1 097 1 110 1 621 586
Note: De med finansiering fra eget universitet/høgskole er sammenliknet med dem uten, og de med finansiering fra Forskningsrådet er sammenliknet med dem uten. Signifikante forskjeller (p < 0,05) er markert med *.
Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.
72 prosent av dem som dro på utenlandsopphold, mottok ekstra midler for å finansiere uten-landsoppholdet. Hva slags type midler disse mottok er vist i tabell 3.7. Det vanligste var å motta ekstra midler fra egen institusjon, deretter fra Forskningsrådet eller nasjonale stiftel-ser. 10 prosent av dem med arbeid i Norge etter endt doktorgradsutdanning mottok interna-sjonale midler i forbindelse med sitt lengste utenlandsopphold. For dem med arbeid i utlandet etter endt doktorgradsutdanning er denne andelen 15 prosent.
Tabell 3.7 Mottok du ekstra støtte- eller stipendmidler for å finansiere ditt lengste utenlands-opphold? Prosentandeler av dem som har vært på utenlandsopphold.
Arbeid i Norge Arbeid i utlandet
Ekstra finansiering utenlandsopphold:
Nei 27 34
Ja, fra nasjonale stiftelser 17 13
Ja, fra internasjonale stiftelser 7 10
Ja, fra institusjonen hvor jeg tok doktorgrad 32 25
Ja, fra andre internasjonale kilder 3 5
Ja, fra Forskningsrådet 17 14
Vet ikke 2 2
Annet 6 6
Totalt 634 127
Note: Signifikante forskjeller (p < 0,05) er markert med *.
Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.
I figur 3.3 ser vi nærmere på resultatene og utbyttet av utenlandsoppholdet. Hovedbildet er at respondentene er fornøyde med det utenlandsoppholdet ga. De svarer at de i stor grad bi-dro til å utvikle fagkompetanse og ga et større nettverk. De som senere fikk arbeid i utlandet, oppgir at de i større grad fikk etablert forskningssamarbeid, men i mindre grad fikk forbedret språkkunnskaper. Begge gruppene er imidlertid i snitt fornøyde med begge disse aspektene ved utenlandsoppholdet, og de svarer at doktorgradsarbeidet ikke ble forsinket som følge av utenlandsoppholdet.
Figur 3.3 Resultater av det lengste utenlandsoppholdet, etter hvor doktorene har sin hoved-stilling. Gjennomsnitt på en skala fra 1 (veldig uenig) til 5 (veldig enig).
Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.