Det ble utført utdanningsforskning for 1,83 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU Norge i 2017. Dette er en betydelig vekst fra 1,38 millioner kroner i 2015. I overkant av halvparten av utdanningsforskningen ble i 2017 utført ved landets daværende åtte universiteter. Samtlige statlige høgskoler oppga at de hadde utdanningsforskning, og de stod til sammen for nær 35 prosent av utdanningsforskningen dette året. 14 øvrige høgskoler, både statlige og private, stod for til sammen 7 prosent av utdannings-forskningen, mens miljøer i instituttsektoren stod for 8 prosent.
Tabell 12.1 Institusjoner med utdanningsforskning i 2017. Mill. kr og andel av total.
Institusjon/-type Mill. kr Andel av
total
Universitetet i Oslo 260 14 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 202 11 %
Høgskolen i Oslo og Akershus 194 11 %
Universitetet i Stavanger 138 8 %
Høgskulen på Vestlandet 133 7 %
Høgskolen i Sørøst-Norge 116 6 %
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 103 6 %
Nord universitet 85 5 %
Høgskolen i Innlandet 76 4 %
Universitetet i Agder 67 4 %
Øvrige statlige høgskoler1 107 6 %
Øvrige universiteter og høgskoler2 210 11 %
Instituttsektoren 145 8 %
Totalt 1 835 100 %
1Omfatter Høgskolen i Østfold, Høgskulen i Volda og Samisk høgskole.
2Omfatter Universitetet i Bergen, NMBU, Norges Handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde, MF vitenskapelig høgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Politihøgskolen, NLA høgskolen, Dronning Mauds minne høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Westerdals Oslo ACT og Høyskolen Kristiania.
Kilde: NIFU
De fem største aktørene innenfor utdanningsforskning stod for halvparten av ressursomfanget på feltet i 2017, og de 10 største aktørene stod for 75 prosent (tabell 12.1). Universitetet i Oslo, med Utdanningsvitenskapelig fakultet, var det største enkeltlærestedet innenfor utdanningsforskning dette året, og stod for 14 prosent av ressursinnsatsen på området. Dernest fulgte NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslo Met), begge med 11 prosent. Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Norge (nå Universitetet i Sørøst-Norge) og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet stod alle for mer enn 5 prosent av den totale utdanningsforskningen i 2017. I instituttsektoren var NIFU den største aktøren, fulgt av Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling.
I 2017 ble 55 prosent av utdanningsforskningen utført ved miljøer innenfor pedagogiske fag, det vil si lærerutdanninger og universitetsinstitutter med pedagogikk som hovedfelt. I underkant av en fjerdedel ble utført ved enheter med hovedtyngden innenfor andre samfunnsvitenskapelige fag. Her inngår miljøer innenfor samfunnsøkonomi, sosiologi og psykologi. Humaniora-miljøer, herunder en stor andel språkvitenskapelige fag, stod for 8 prosent, MNT-fag for 7 prosent og medisin og helsefag for 8 prosent. Innenfor MNT-fagene er fagdidaktikk sentralt, og her utgjør utdanningsforskningen gjerne en liten andel av instituttenes totale FoU-aktivitet. Hovedtyngden av utdanningsforskningen innenfor medisin og helsefag foregikk i 2017 ved helsefaglige miljøer.
Figur 12.1 Driftsutgifter til utdanningsforskning etter utførende enhets fagområde.
2009–2017. Mill. kr. Løpende priser.
Kilde: NIFU
2009 2011 2013 2015 2017
Mill. kr
Figur 12.1 viser at det har vært stor vekst i driftsutgifter til utdanningsforskning ved de pedagogiske miljøene mellom 2009 og 2017. Disse miljøene har stått for om lag halvparten av utdanningsforskningen i hele perioden, og har økt sin andel mot slutten av perioden. Øvrige samfunnsvitenskapelige fag har stått for om lag en fjerdedel av FoU-utgiftene på feltet i hele perioden, mens andelen utdanningsforskning ved humanistiske miljøer stod for en betydelig lavere andel i 2017 enn i 2011 og 2013. Innenfor medisin og helsefag har utdannings-forskningen økt noe mot slutten av perioden. Andelen utdanningsforskning utført ved MNT-miljøer har vært relativt stabil, med unntak av i 2011, da disse fagmiljøene rapporterte om en høyere FoU-innsats på området.
Utdanningsforskning utgjorde i 2017 om lag 21 prosent av FoU-innsatsen ved høgskolene, og det er spesielt ved de statlige høgskolene at utdanningsforskningen står sterkt, se figur 12.2. Utdanningsforskningens andel av total FoU-innsats ved høgskolene har økt jevnt og fordoblet seg siste tiårsperiode. Også ved universitetene har andelen utdanningsforskning økt i perioden, fra 4 prosent i 2007 til 7 prosent i 2017. I instituttsektoren er imidlertid utdanningsforskning en marginal virksomhet, med kun 1 prosent av total FoU-innsats.
Figur 12.2 Driftsutgifter til utdanningsforskning etter institusjonstype. 2007–2017.
Mill. kr og prosent. Faste 2010-priser.
Kilde: NIFU
Driftsutgiftene til FoU innenfor utdanningsforskning er nær tredoblet mellom 2007 og 2017, målt i faste 2010-priser, se figur 12.2. Ved universitetene har den gjennomsnittlige årlige realveksten i perioden vært på 8,4 prosent, tilsvarende har
0%
2007 2009 2011 2013 2015 2017
Prosent
den vært 8,9 prosent ved høgskolene. Veksten i høgskolene skjer til tross for til dels store strukturelle endringer i sektoren, med fusjoner av læresteder som har ført til at flere lærerutdanninger ved tidligere høgskoler nå er en del av et universitet.
Den siste tidsbruksundersøkelsen blant vitenskapelig og faglig tilsatte ved norske universiteter og høgskoler ble gjennomført i 2016 (Gunnes, 2018).
Undersøkelsen viste at andelen av arbeidstiden som brukes til FoU har økt noe de siste ti årene, og spesielt ved de statlige høgskolene. Flere av de statlige høgskolene med store lærerutdanninger har satset for å oppnå universitetsstatus, noe både Oslo Met og Universitetet i Sørøst-Norge klarte i 2018, mens Høgskolen i Innlandet har søkt og Høgskulen på Vestlandet planlegger å søke. For å oppnå universitetsstatus må høgskolene ha «tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse (…) innenfor institusjonens faglige virksomhet»8, og institusjonene har satset på å øke antall ansatte med førstestillingskompetanse. I tidligere kartlegginger av forskerpersonalet innenfor utdanningsforskning ser vi at forskerkompetansen i form av høyere andel tilsatte med doktorgrad har økt, og det er flere ansatte i førstestillinger. Det er også flere stipendiater på feltet.
Personale i førstestilling og forskerstilling bruker en større andel av sin arbeidstid til FoU enn hva universitets- og høgskolelektorer gjør, og FoU-innsatsen på feltet har dermed økt.9
For mer informasjon om størrelsen på, og innretningen av, utdanningsforskning i tidligere år, se tidligere års kartlegginger (Gunnes, 2009;
Gunnes og Vabø, 2011; Gunnes et al. 2013; Gunnes og Rørstad, 2015 og Gunnes et al., 2017).