Undersøkelsens karakter og undersøkelsesmaterialet

7.2.1 Undersøkelsens karakter.

Man skiller mellom to typer bygningsundersøkelser, nemlig primær og sekundær undersøkelse. Primærundersøkelser er en form for bygningsundersøkelse som innebærer at bygningsarkeologen undersøker bygningen grundig og har mulighet til å gjøre ulike inngrep hvis det er ønskelig. Eksempel på inngrep som ofte er aktuelle er: fjerning av kalkmørtel på murverket og utgravning i grunnen under kirka. Primærundersøkelser er ressurskrevende, og denne sorten undersøkelser har bare blitt gjort i forbindelse med restaureringer. Den andre sorten bygningsundersøkelse er sekundærundersøkelse. Når det blir gjort en sekundærundersøkelse, undersøker bygningsarkeologen selve bygningen og eventuell dokumentasjon fra tidligere undersøkelser. Det er viktig å påpeke at bygningsarkeologen her ikke har mulighet til å gjøre inngrep i bygningen.

Det ligger mange begrensninger i en sekundærundersøkelse, rett og slett fordi tilgangen på informasjon kan bli kraftig redusert. Denne bygningsundersøkelsen er en sekundærundersøkelse. Hvilke konsekvenser det får for mulighetene til å kartlegge bygningshistorien til koret skal jeg se nærmere på her.

Fordi det ikke har vært mulig å fjerne murpuss, er det mye av murverket som det ikke har vært mulig å undersøke nærmere, og dette medfører at noe informasjon ikke har vært tilgjengelig for meg. Det er først og fremst veggene innvendig og sørveggen i koret utvendig det har vært vanskelig å se nærmere på, fordi nevnte veggflater er dekket av tykk puss. Videre har det vært vanskelig å se nærmere på enkelte partier av murverket utvendig, for eksempel rundt østvinduet, for der er det rester av puss enkelte steder.

Mye informasjon blir også utilgjengelig ettersom det ikke har vært mulig å grave i grunnen under kirka. En sentral problemstilling i denne bygningsanalysen er å finne ut om det var koret eller skipet som ble bygd først, og da hadde det vært av stor interesse å grave på utsiden av kirka, nærmere bestemt langs nordveggen i overgangen mellom kor og skip. Dette fordi det er sannsynlig at et studium av fundamentet og murverket der kunne gi verdifull informasjon om bygningshistorien. Det ble riktignok gravd i grunnen under hele koret og deler av skipet på 1950-tallet, og det ble i liten grad funnet intakte kulturlag fra middelalderen (Gjone 1954:1). Nevnte forhold umuliggjør på ingen måte nye utgravninger, for det er helt klart informasjon å hente andre steder enn der det har blitt gravd tidligere.

Videre blir mulighetene til å datere bygningen noe redusert, for det har ikke vært mulig å datere det opprinnelige takverket ved hjelp av dendrokronologi. Tidligere har det blitt påpekt at det opprinnelige takverket ikke befinner seg i kirka, men i en låve på nabogården Sundnes, for alt trevirke i kirka ble solgt på auksjon i 1873. Det har ikke vært mulig å datere takverket, for dendrokronologi er en kostbar dateringsmetode. Av den grunn går man glipp av en kilde som kanskje kunne ha gitt en absolutt datering som hadde vært til hjelp i arbeidet med å datere byggearbeidene. Årsaken til at jeg presiserer at takverket kanskje kunne ha gitt en absolutt datering som ville være til god hjelp, er at det er uklart hvor mye man kan få ut av takverket når det faktisk er ombygd og flyttet til en annen bygning. For eksempel er det uklart om det er takverket fra både kor og skip som er benyttet i låven, og det vites heller ikke hvor

Dessuten er det viktig å være klar over at det ligger begrensninger i å benytte dendrokronologi for å datere bygningskroppen, for det kan ha gått noe tid mellom byggingen av veggene og til takverket ble satt opp. Tidligere har det blitt påpekt at når man daterer en bygning ved hjelp av takverket så gir dette bare en øvre avgrensning.

7.2.2 Undersøkelsesmaterialet.

Undersøkelsesmaterialet, altså Sakshaug kirke, er stort og omfattende. Det er derfor ikke nødvendig å undersøke hele bygningen for å kartlegge korets bygningshistorie. Her vil det bli nærmere redegjort for hva som har blitt undersøkt og hvorfor.

Først vil det bli utarbeidet en relativ kronologi for byggearbeidene. Ettersom det er korets bygningshistorie som skal kartlegges, er det klart at hele koret må undersøkes skikkelig, og alle veggene både ut- og innvendig blir derfor tatt med i undersøkelsen. Skipet må også med i undersøkelsen, siden det er viktig å finne ut om det var koret eller skipet som ble bygd først.

Hele skipet blir ikke tatt med, faktisk bare nordveggen og østveggen på nordsiden av skipet.

Dette henger sammen med at det er overgangen mellom kor og skip som det er viktig å undersøke når man skal finne ut hvilken bygningsdel som kom til først, og at det er veldig vanskelig å undersøke overgangen mellom kor og skip på sørsiden. Årsaken til det, er at murverket på utsiden av koret er kalket, og at mye av murverket i skipet ligger skjult bak støttepilarene.

Undersøkelsesmaterialet bærer sterkt preg av at det er restaurert, og det medfører en del begrensninger som det er viktig å være klar over. Øvre deler av sørportalen i koret er så restaurert at det er uklart hvilken form den har hatt opprinnelig. Nordvinduet har ny innfatningsstein på utsiden, mens østvinduet har en blanding av ny og gammel innfatningsstein utvendig, og dette medfører at spor etter eventuelle vindusutvidelser fra middelalderen vil være forsvunnet. Murverket utvendig har blitt reparert flere steder, og noen steder er det vanskelig å få oversikt over skadens omfang, for det er klint på mye murpuss i forbindelse med reparasjoner i nyere tid.

Analysen blir utført etter stratigrafiske prinsipper, og for å få oversikt over byggearbeidene vil det bli utarbeidet en relativ kronologi i form av en Harris-matrise. I denne matrisen vil altså alle hendelser og handlinger som kan gi informasjon om korets bygningshistorie bli ført inn.

Byggearbeider og reparasjoner fra nyere tid vil ikke bli tatt med i matrisen.

Dette henger sammen med at det ble gitt en oversikt over dette i kapittel 2, og at hensikten med analysen er å kartlegge byggearbeider som ble gjort i løpet av middelalderen. Etter å ha utarbeidet en relativ kronologi for byggearbeidene, vil den relative kronologien bli datert nærmere. Først vil det bli undersøkt om innskriften som Schøning oppdaget faktisk kan anvendes til å datere byggearbeidene i koret. Videre er dekorative detaljer og steinhuggermerkene sentrale i diskusjonen om bygningshistorien. Ettersom steinhuggermerkene ble gjennomgått grundig i kapittel 6, er det bare de dekorative detaljene som vil bli undersøkt nærmere her. Runeinnskriftene i koret blir ikke trukket med i dateringsdiskusjonen, for det er vanskelig å si noe mer enn at de kan dateres til middelalder.

Hvis det hadde vært mulig å datere runeinnskriftene nærmere, er det lite sannsynlig at de hadde blitt anvendt til å datere kirka. Dette henger sammen med at det er uklart om runeinnskriftene ble risset inn når kirka sto ferdig eller først på et senere tidspunkt. Det er heller ikke mulig å anvende tegningen på terskelsteinen til å datere byggearbeidene i koret, for det er ikke er mulig å finne ut når den ble risset inn.