Barn med spesifikke språkvansker er ikke en ensartet gruppe. Både vanskegrad og
symptombilde vil variere fra individ til individ og vanskene vil endres med hensyn til alder og utvikling (Rygvold, 2012, s. 328; Bele, 2017, s. 219). Dette gjør det vanskelig å kategorisere språkvanskene, også fordi barnet gjerne har vansker på flere områder samtidig. Det eksisterer ingen nasjonal enighet rundt inndeling av spesifikke språkvansker i undergrupper. Klinisk erfaring tilsier at det finnes undergrupper og dette får støtte hos flere forskere (Lian & Ottem, 2008, s. 38). Tradisjonelt har det vært vanlig å dele vansken inn i to til tre undergrupper, men i forskningslitteraturen kan vi også se flere undergrupper beskrevet (Conti-Ramsden,
Crutchely & Botting, 1997, s. 765-777). Mest vanlig er det å dele vansken inn i ekspressive vansker, ekspressive/reseptive vansker, mens også impressive fonologiske vansker kan opptre som en egen undergruppe, men dette er omdiskutert i teorien (Leonard, 2014, s. 19; Lian &
Ottem, 2008, s. 43-58).
2.5.1 Ekspressive og impressive vansker
Ved ekspressive vansker er språkforståelsen intakt, men barnet har vansker med å uttrykke seg på en aldersadekvat måte. En fase barnet går i gjennom er vokabularspurt hvor barnet oppdager at alle ting har et navn (Høigård, 2013, s. 136). Barnet produserer mange ord ved å navngi, som er en viktig språkhandling for barnet. Helland (2012, s. 64-65) skriver at barn med SSV har vanskeligheter med vokabularutviklingen. Ordforrådet er begrenset og barnet har utfordringer i forhold til grammatikk. Ordbøyninger og gjenkalling av ord er ofte
utfordrende og barnet strever med å produsere setninger. Barna kan også ha utfordringer med å formulere tanker og ideer som er aldersadekvate med hensyn til både lengde og vanskegrad (Espenakk et al., 2007, s. 25).
Ekspressive og impressive vansker har samme symptombilde som beskrevet ovenfor, men i tillegg har de vansker med forståelsen av ord og setninger. De kan også ha utfordringer med språklydsystemet. Her varierer vansken stort fra individ til individ. Noen barn kan kun ha utfordringer med å observere enkelte språklige aspekter som grammatikk, mens andre barn kan ha større og mer omfattende vansker som å oppfatte grunnleggende vokabular og/eller
enkle setninger. Barn med impressive og ekspressive vansker kan ha utfordringer med presis ordlagring, å skille språklyder fra hverandre i ord og gjenkalle ord i spontantalen (Espenakk et al., 2007, s. 25).
Semantiske og innholdsmessige forvekslinger er vanlig ved impressive vansker (Leonard, 2014, s. 61-62). Selv om de etterhvert får etablert et funksjonelt dagligspråk, vil
språkproblemene ofte oppfattes som generelle lærevansker i skolen (Leonard, 2014, s.13).
Ifølge Bishop (1997, s. 62) kan skillet mellom ekspressive og impressive vansker ha
begrenset verdi. Hun mener at alle barn med SSV har forståelsesvansker (reseptive vansker) i varierende grad dersom kartleggingsmaterialet er fintfølende nok. Dette støttes av Leonard (1998, s. 29) som også skriver at barna kan ha større forståelsesvansker enn hva omgivelsene oppfatter, da omgivelsene ofte er mer oppmerksomme på hva barnet sier, enn hva barnet forstår. Dette gir seg utslag i at ekspressive vansker er lettere å oppfatte for omgivelsene (Rygvold, 2012, s. 330).
2.5.2 Fonologiske vansker
Barn med fonologiske vansker har ofte en god språkforståelse og godt ordforråd, men har vansker med å tilegne seg lydsystemet i språket og bruke det på en aldersadekvat måte (Leonard, 2014, s. 62-63; Espenakk et al., 2007, s. 31). De bruker språket aktivt og godt i kommunikasjon med omgivelsene, men de sliter med å få uttalen på plass. De forenkler, utelater og erstatter lyder med hverandre. Disse barna følger ikke et forventet
utviklingsmønster med hensyn til tilegnelse av språklyder. Barn med fonologiske vansker har vanligvis normale kognitive ferdigheter og har evne til å imitere de fleste språklydene. Så dette er ikke på grunn av svak munnmotorikk, men de har vansker med å oppfatte kontrastene mellom lyder. Diskriminering og evnen til å identifisere ett og samme fenomen i ulike
fonologiske kontekster vil være utfordrende (Leonard, 2014, s. 63; Bishop, 1997, s. 59).
Lyster (2008, s. 153) skriver at fonembevissthet er å oppdage de enkelte fenomenene i ord og at barn med fonologiske vansker trenger hjelp til å oppdage ordenes lydmessige struktur. Barn med fonologiske vansker har ofte mer fokus på språkets innholdsside enn språkets formside.
Fonologiske vansker kan forekomme som en isolert vanske, men også som en mer omfattende vanske der barnet også har problemer med å uttrykke og forstå språk (Espenakk et al., 2007, s.
31).
2.5.3 Grammatiske vansker
Grammatiske vansker komme til uttrykk ved at barnet har utfordringer med å tilegne seg morfologien og syntaksen i språket (Leonard, 2014, s. 80; Espenakk et al., 2007, s. 31).
Morfologiske vansker hos barn med SSV vises ved at utviklingen er forsinket og barna bruker lang tid på å tilegne seg ordbøyningene. De uregelmessige bøyningene er spesielt utfordrende og bøying av verb oppleves ofte vanskeligere enn bøying av substantiv (Espenakk et al., 2007, s. 31). Disse barna vil ofte også ha utfordringer med gradbøying av adjektiv og korrekt bruk av pronomen og preposisjoner.
Det første tegnet på at barnet har syntaktiske vansker er at flerordsytringer tilegnes sent i språkutviklingen. Også vansker med ordrekkefølgen og utelatelse av funksjonsord som og, eller, men er vanlige kjennetegn ved en slik vanske. Ordforrådet er en forutsetning for god grammatisk tilegnelse. Dersom ordforrådet er begrenset vil det som regel gi utfordringer i forhold til barnets morfologiske og syntaktiske utvikling (Bylander & Krogh, 2016, s. 178).
2.5.4 Semantiske vansker
Spesifikke språkvansker gir seg gjerne uttrykk i semantiske vansker hos barn (Leonard, 2014, s. 53-62). Semantisk mestring blir beskrevet som barnets evne til ordlæring, begreps
oppbygging og ordforråd. En semantisk vanske vil dermed gi barnet utfordringer med å tilegne seg begrepers innhold og lagre dem godt nok i sitt semantiske leksikon. Barn med SSV har derfor ofte utfordringer i forhold til både ordlæring og ordgjenkalling (Leonard, 2014, s. 55-57). Forskning viser at tilegnelsen av verb ofte byr på vanskeligheter (Hulme &
Snowling, 2009; Conti-Ramsden, 2003, referert i Rygvold, 2012, s.330) skriver at barn med semantiske vansker trenger to til tre ganger så mange eksponeringer som barn i normal utvikling for å tilegne seg og bruke verb. Utfordringer i forhold til ordlæring fortsetter ofte også i skolealder. Da vil lavfrekvente ord, akademiske ord og ord med overført betydning være spesielt utfordrende (Lyster, 2008, s. 151-162). En semantisk vanske vil derfor berøre både barnets forståelse og produksjon av ord og ytringer.
2.5.5 Pragmatiske vansker
Barn med spesifikke språkvansker kan ha vansker med å ta språk i bruk på en aldersadekvat måte (Bishop, 1997, s. 195). I følge Bishop (1997, s. 195) er bakgrunnen for de pragmatiske
vanskene en manglende forståelse for sosiale kontekster og utfordringer med å sette seg inn i og ha en forståelse for andres menneskers tanker, følelser og meninger. Leonard (1998, s. 79) skriver at å delta i samtaler kan bli utfordrende fordi de har vanskeligheter med å holde den røde tråden i samtalen og forstår det overordnede temaet for samtalen. Turtaking kan være vanskelig på grunn av utfordringer med å lytte aktivt til samtalen. Barn og unge med SSV kan dermed fort avbryte samtalen og gi uegnede svar som ikke passer i konteksten. Når barnet har vanskeligheter med å bruke språket vil det også få færre gode språklige og sosiale erfaringer, noe som er helt nødvendig for at de skal kunne utvikle sine kommunikative ferdigheter (Beitchman & Brownlie, 2014, s. 34-35). Dette kan føre til utfordringer med å danne og opprettholde gode relasjoner til jevnaldrende, noe som kan resultere i frustrasjon, ensomhet og manglende selvtillit (Lian & Ottem, 2008, s. 41; Bele, 2017, s. 224 & s. 241). Forskning viser til at elever med SSV har en større risiko enn andre elever for å utvikle et lavt selvverd (Skaalvik, 1989, s. 40), de blir mindre likt av sine klassekamerater (Coster,
Goorhuis-Brouwer, Nakken & Lutje Spelberg, 1999, s. 99-107), og for å bli utsatt for mobbing (Conti-Ramsden & Botting, 2004, s. 145-172).