Norges Fiskarlag
B) UMODEN SILD
l. Det ble høsten 1987 registrert to typer O-gruppe sild.
Det var en type O-gruppe med hurtig vekst
(gjennomsnittslengde 13 cm i november 1987) i de yttre deler av fjorden (Rissa-Rødberg), og en mindre O-gruppe i området ved Ytterøya (gjennomsnittslengde 7 cm) • Den
førstnevnte type har nå utvandret fra Trondheimsfjord~n
(norsk vårgytende sild) • Det er noe usikkert hvor mye yngelen fra 1987 fra området ved Ytterøya vil bidra med til rekruttering til gytebestanden i 1990. Antagelig vil dette bidraget bli beskjedent, selv om en registrerte en del individer av denne årsklassen i Stjørdalsfjorden høsten 1989.
2. 1988-årsklassen er svar.
SAX6RO.TB 2
3. Høsten 1989 ble det registrert svært gode forekomster av O-gruppe sild (gjennomsnittslengde ca. 10 cm) fra Tautra og innover i fjorden, og disse forekomstene ble også registrert i disse områdene i mars 1990. Prøver av denne yngelen tilsier at dette er yngel av norsk vårgytende sild. Denne vil sannsynligvis utvandre fra
Trondheimsfjorden om 1-2 år. Det er ikke registrert yngel av 1989-årsklassen av Trondheimsfjordsild, og en må
derfor regne med at denne årsklassen er svak.
En forventer at årsklassene 1987-1989 vil kun gi et
beskjedent tilskudd til gytebestanden av Trondheimsfjordsild i de nærmeste år. Det vil sannsynligvis føre til at
gytebestanden, selv med et høyst begrenset fiske, vil avta.
På bakgrunn av dette vil Havforskningsinstituttet anbefale at et fiske i 1990 på denne bestanden ikke må overstige det nåværende nivå på 20.000 hl. Skulle det vise seg at det blir begrenset yngelproduksjon også i 1990, bør en ta sikte på en viss reduksjon av dette fisket fra og med'1991.
Generelt pleier silda å trekke nærmere land (Åsenfjorden) utover høsten. En utsettelse av åpningsdatoen på fisket vil derfor, i tillegg til å være gunstig med hensyn til
vekstoptimalisering av fisket, også kunne forhindre uønsket fiskedødelighet (ved sleping for låssetting) ."
2.2. Kvoten.
Fiskeridirektøren foreslår:
Det settes en gruppekvote for notfisket på 20.000 hl.
Det settes ikke noe tak på garnfisket.
SAlt6RO.TH 3
j ; ;
2.3 Konsumanvendelse.
Fiskeridirektøren foreslår at silden i år som foregående år går til tradisjonell konsumanvendelse. Dersom silden av
kvalitetsmessige grunner ikke kan gå til slik anvendelse, kan Fiskeridirektøren gi dispensasjon til oppmaling.
2.4. Apningsdato.
Fisket har tidligere år vært åpnet så snart kvalitetsmessige og omsetningsmessige forhold var tilfredsstillende.
Etter fisket i 1989 er det fremkommet opplysninger om at en tidlig åpning kan gi uønsket fiskedødelighet.
Med den rekruttering en kjenner i dag må det forventes en viss reduksjon av fisket etter sild i Trondheimsfjorden de kommende år.
Det er ikke avsatt noe kvantum for uregistrert fiskedødelighet som fisket medfører, men for å sikre en forsvarlig utøvelse av notfisket vil en før åpning fastsettes, foreta nærmere
undersøkelser og eventuelt avvente om silda vil trekke nærmere land i 1990, slik den har gjort tidligere år.
Fiskeridirektøren foreslår at fisket åpnes så snart kvalitetsmessige/omsetningsmessige forhold er
tilfredsstillende. og risikoen for uregistrert dødelighet må forventes å være liten.
2.5 Minstemål.
Dette settes som tidligere til 23 cm.
SAK6RO.TB 4
2.6 Vilkår for deltagelse.
Notfisket.
Fiskeridirektøren foreslår at en har samme deltakelseskriterier for 1990 som for 1989.
Garnfisket.
Fiskeridirektøren foreslår at en har samme deltakelseskriterier for 1990 som for 1989.
2.7 Fordeling av kvoten på de deltagende notfartøy.
I 1989 regulerte en fisket med følgende maksimalkvoter:
Fartøy under 45 fot og landnot: 250 hl Fartøy 456 - 60 fot: 400 hl Fartøy over 60 fot: 650 hl.
Fiskeridirektøren vil foreslå samme reguleringsopplegg for 1990 som for 1989."
Bakkevik stilte tvil ved hvor god bestandsoversikt
Havforskningsinstituttet hadde for Trondhiemsfjordsilden og opprettholdt forslaget fra Norges Fiskarlag om en avsetning til notfiske på 25.000 hl.
Forslag om en avsetning til notfiske på 25.000 hl fikk 7
stemmer (Johansen, Leine, Bakkevik, Arctander, Wold, Fladmark og Bolstad) . De øvrige 6 representantene (Olsen, Rasmussen, Nakken, Biørklund, Andersen og Eggereidet stemte for
Fiskeridirektørens forslag om en avsetning på 20.000 hl.
SAK6RO.TB 5
For øvrig var det enighet om Fiskeridirektørens forslag til regulering med korreksjon av forslaget til åpningstidspunkt under pkt. 2.4 som ble endret til at fisket åpnes så snart kvalitetsmessige/omsetningsmessige forhold er
tilfredsstillende.
SAK6RO.TB 6
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Deres referanse: \'år referanse: Bergen.
ES/TBR 90/1162/1 ON/jp 11.05.1990
REGULERING AV FISKET ETTER TRONDHEIMSFJORDSILD I 1990.
/. Vedlagt et notat av forsker Ingolf RØttingen. Som det framgår av notatet synes rekrutteringen til gytebestanden å være mindre enn tidligere slik at bestanden vil avta i de nærmeste år. Hav-forskningsinstituttet anbefaler at fisket i 1990 ikke overstiger 20000 hl.
\'E\'\:LIGST O. DRESSER DERES BRE\' TIL H O.\'FORSK\'1\'GSI'\ST!Tt'TIET 1JKH TIL E\'KELTPERSO"\ERi
. .
NOTAT
R~GULERING AV FISKET ETTER SILD I TRONDHEIMSFJORDEN 1990
Havforskningsinstituttet har siden siste kvotetilrådning i mai 1989 foretatt følgende undersøkelser av sild i Trondheimsfjorden:
F/F "Michael Sars": 12.11
biologiske prøver av kommersielle fangster Status for bestanden av Trondheimsfjordsild:
A) VOKSEN SILD
1. Det er fremdeles en del sild igjen av årsklassene eldre enn 1979 (for det meste 1975-årsklassen).
2. 1979/1980-årsklassene utgjør over 407. av bestanden i følge prøvene
Den førstnevnte typen har nå utvandret fra Trondheimsfjorden (norsk vårgytende sild). Det er noe usikkert hvor mye yngelen fra 1987 fra
. .
En forventer at årsklassene 1987-1989 vil kun gi et beskjedent tilskudd til gytebestanden av Trondheimsfjordsild i de nærmeste år.
Det vil sannsynligvis føre til at gytebestanden, selv med et høyst begrenset fiske, vil avta. På bakgrunn av dette vil Havforsknings-instituttet anbefale at et fiske i 1990 på denne bestanden ikke må overstige det nåværende nivå på 20000 hl. Skulle det vise seg at det blir begrenset yngelproduksjon også i 1990, bør en ta sikte på en viss redukjon av dette fisket fra og med 1991.
Generelt pleier silda å trekke nærmere land (Åsenfjorden) utover
høsten. En utsettelse av åpningsdatoen på fisket vil derfor, i tillegg tilå være gunstig med hensyn til vekstoptimalisering av fisket, også kunne forhindre uønsket fiskedødelighet (ved sleping for låsseting) .
2
~ ... \.~;
RINGNOTREGULERINGENE 2. HALVAR 1990
'~. /
.
SAK 7/90
EVENTUELT.